Karianne O. Tung (A) [12:58:45]: «Det er et viktig prinsipp at utdanning i Norge er gratis og at unge skal ha et like godt tilbud, uavhengig av inntekt. De siste årene har antallet elever på private videregående skoler steget og stadig flere betaler for profesjonell leksehjelp. Mange foreldre har ikke råd til å betale for dette. Statsråden har i denne perioden åpnet for flere privatskoler og mer privatundervisning.
Hvilke konkrete grep vil statsråden gjøre for å stoppe denne utviklingen og sikre alle barn reelt sett like muligheter til en god utdanning?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:59:18]: De aller fleste elever i Norge går i den offentlige skolen. I dag er det rundt 3 pst. av grunnskoleelevene og vel 7 pst. av elevene på videregående skole som går på private skoler – friskoler, som loven kaller dem når de får offentlig støtte. Også i fremtiden vil det store flertallet av de norske elevene gå i offentlige skoler, og regjeringens viktigste jobb er derfor å styrke den offentlige skolen.
Spørsmålsstilleren sier at det i de siste årene har blitt flere elever i de private skolene. Jeg vil bare understreke at det har vært en stigning også under forrige regjering i de årene der.
Samtidig som den offentlige skolen er det viktigste, for der er det flest elever som går, så er vi opptatt av at man skal ha en mulighet til å kunne velge mellom forskjellige typer skoler. Den nye friskoleloven som trådte i kraft for rundt et år siden, har som utgangspunkt at flere offentlig finansierte friskoler kan bidra til økt mangfold, utvikling og læring mellom skoler. Vi mener at flest mulig av de private aktørene bør være godkjente friskoler med offentlig støtte, nettopp for at det også gir lave skolepenger og lovfestede krav til innhold og kvalitet. De begrensningene i adgangen til å ta elevbetaling som følger av friskoleloven, bidrar dermed til å gi reelle muligheter til å velge friskole for flere. Den nye friskoleloven innebærer på ingen måte noe frislipp. Godkjenningsordningen er skjønnsmessig, og det er ingen rett til godkjenning.
Men tilbake til den offentlige skolen hvor de aller fleste elevene går og kommer til å gå: Mitt klare utgangspunkt er at alle elever, uavhengig av bakgrunn og økonomi, skal få en opplæring av høy kvalitet i den offentlige skolen. For at det skal bli en realitet, må vi hele tiden jobbe med å gjøre skolen bedre. Grunnmuren er sterk. Veldig mye er veldig bra, men vi kan og må bli enda bedre. Vi satser f.eks. stort på videreutdanning av lærere, på en egen realfagsstrategi for å løfte matematikk og naturfag, på Språkløyper, altså forsterket lese- og skriveopplæring, program for bedre gjennomføring for å få ned frafallet, tidlig innsats og, sammen med våre samarbeidspartnere, flere lærere også på første og fjerde trinn. Det er bare noen eksempler.
Jeg tror at den typen styrking av den offentlige skolen er viktig for ikke å skape økt etterspørsel etter privatlærere til leksehjelp mv. Samtidig er utviklingen i leksehjelpmarkedet en utfordring, særlig hvis det tyder på at flere foreldre føler at de må betale seg til private tilleggstjenester fordi de ikke mener skolen er god nok, eller for å få den undervisningen barna trenger. Det er også et paradoks at markedet øker mest i Oslo. Dette har vi ikke nøyaktig kunnskap om, men kanskje sannsynligvis gjør det det, samtidig som Osloskolen på de fleste måleparametere vi har, kommer ut som en av de aller beste i landet.
Vi kan ikke forby privatlærere, så mitt svar vil være at vi må fortsette å jobbe for å gjøre den offentlige skolen enda bedre.
Karianne O. Tung (A) [13:02:25]: Jeg legger merke til at kunnskapsministeren på den ene siden forfekter et utdanningssystem som skal ha like muligheter for alle, samtidig som han på den andre siden ikke kan gi et konkret svar på hvordan han vil stanse den utviklingen som reproduserer sosiale forskjeller fra generasjon til generasjon.
Det er slik at på kunnskapsministerens vakt har privatmarkedet for leksehjelp økt betraktelig, med over 100 nye private timelærervirksomheter hvert eneste år siden 2013. Og dette har skjedd uten at ministeren, som faktisk har ansvaret for skolen, har gjort så veldig mye mer enn å være bekymret over denne utviklingen.
Så mitt spørsmål er: Når skal kunnskapsministeren slutte å være bekymret for utviklingen innen privat leksehjelp og komme med konkrete tiltak som faktisk sikrer utdanningsmuligheter for alle?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:03:17]: Nettopp fordi vi gjør mer enn å være bekymret, så er de tiltakene jeg nevnte, de viktigste. Altså: Vi løser ikke problemstillingen rundt privat leksehjelp ved å gå etter private leksetilbydere. Hvis Arbeiderpartiet mener at løsningen er å forby folk å kjøpe privat leksehjelp, eller å opprette den type firmaer, så må de gjerne mene det – jeg har ikke hørt det før, men hvis de mener det, så er det greit. Det mener ikke jeg er løsningen. Løsningen er jo nettopp å gjøre det vi vet fungerer for å styrke de elevene som trenger skolen mest: begynneropplæring, forsterket innsats på videreutdanning, faglig påfyll, enda større oppmerksomhet rundt – og flere krav til – at de elevene som henger etter, allerede tidlig i skoleløpet blir fanget opp og får ekstra oppfølging. Det mener jeg er de aller viktigste tiltakene.
Hvis det er slik at Arbeiderpartiet har konkrete forslag til hvordan man skal gjøre noe med et privat marked for leksehjelp, så hører jeg gjerne dem – jeg har ikke hørt det til nå – men jeg mener altså at de tiltakene for å styrke skolen, er de viktigste.
Karianne O. Tung (A) [13:04:18]: Kunnskapsministeren var også i sitt svar inne på friskoleloven. Det er et velkjent standpunkt fra både ministeren og regjeringspartiet Høyre – og man har fremhevet ved flere anledninger – at konkurranse er det viktigste tiltaket for å gjøre den offentlige skolen bedre. Det er slik at innføringen av den nye friskoleloven var et av de første tiltakene som regjeringen og kunnskapsministeren satte i gang etter stortingsvalget i 2013.
Mener ærlig talt kunnskapsministeren at konkurranse mellom offentlige og private skoler faktisk er det viktigste virkemiddelet for å gjøre den offentlige skolen bedre?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:04:54]: Nei, det mener jeg ikke. Det har jeg aldri ment, og jeg tror aldri jeg har sagt at det er det viktigste tiltaket for å gjøre offentlig skole bedre. Nei! Da Høyre gikk til valg, var det ikke slik at vi gikk til valg på at det største løftet i skolen var konkurranse mellom skolene. Nei, vi sa at det viktigste tiltaket for å gjøre offentlig skole bedre er å ruste opp kunnskapen og kvaliteten i skolen, f.eks. gjennom et stort lærerløft, gjennom å øke satsingen på videreutdanning, at en må ha klare krav til elevene, og sørge for at man følger opp de elevene som henger etter.
Og så er det en diskusjon: Kan det også være slik at det at man har mangfold innenfor det offentlige Skole-Norge, kan bidra til noen nye ideer og også være sunt? Ja, det tror jeg. Jeg tror i hvert fall ikke den offentlige skolen tar skade av at man også har mulighet til å opprette friskolealternativer. Etter hva jeg vet, så mener heller ikke Arbeiderpartiet det, all den tid det var en kraftig vekst i antallet friskoleelever også under de rød-grønnes periode.