Ingrid Heggø (A) [13:13:52]: Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til fiskeriministeren:
«Våre største og viktigaste naturressursar finn me i kyst- og havområda. Dette er ressursar me må sikra at fellesskapet kan ha kontroll med også i framtida. Dei som kom føre oss sikra eigarskap til vannkrafta, og det same vart gjort med petroleumsressursane. Me må ikkje sette oss i ein situasjon der me ikkje lenger har herredøme over våre fiskeressursar. I regjeringsplattforma vert det tatt til orde for evigvarande fiskekvoter.
Er dette noko statsråden har planer om å følgje opp?»
Statsråd Per Sandberg [13:14:29]: Først må jeg få lov til å si at spørsmålet, det temaet som representanten Heggø tar opp, er veldig viktig. Jeg tror ikke det er noen politisk uenighet heller om at vi skal sikre eierskap til ressursene våre. Det er viktig i alle sammenhenger.
La meg også slå fast i kjølvannet av det – og det tror jeg vi er politisk enige om også – at fiskeressursene tilhører fellesskapet, fellesskapet i Norge. Dette er uomtvistelig slått fast i havressursloven, og det kunne enkelt formuleres slik, det er ikke vanskeligere, at fisken som svømmer rundt i havet, er ikke i privat eie, og det utgangspunktet tror jeg vi alle har. Private aktører, slik som i dag, kan derimot få rett til å drive ervervsmessig høsting av disse fellesskapsressursene gjennom tildeling av ulike tillatelser og ulike konsesjoner. Hvor mye hver aktør kan fiske, avgjøres av de årlige kvotefastsettelsene. Drift av moderne fiskefartøy krever store investeringer. Det er derfor av helt avgjørende betydning at rammevilkårene for drift av fiskefartøy er både forutsigbare og langsiktige. Jeg håper at vi i Stortinget greier å få på plass vedtak som er langsiktige og forutsigbare for hele næringen.
En side av denne debatten er spørsmålet om varighet – det er slik jeg tolker spørsmålsstilleren – i strukturkvoteordningene. I Volstad-saken slo Høyesterett fast at Stoltenberg II-regjeringens gjeninnføring av en forhåndsfastsatt tidsbegrensning for hvor mange år det kan tildeles strukturkvote, ikke var i strid med Grunnlovens forbud mot å gi en lov tilbakevirkende kraft. Da er i hvert fall det på det rene.
Regjeringens primærsyn på det med tidsavgrensning er nedfelt i Sundvolden-plattformen. Der sier regjeringen at «strukturerte kvoter skal være tidsubegrenset». Dette ville likestilt tildeling av strukturkvoter med tildeling av grunnkvoter, altså den kvoten som tildeles i kraft av at det er tildelt en tillatelse for å eie fiskefartøy og drive dette i visse fiskerier.
Men nå er det slik at Eidesen-utvalget sitter og jobber, og de er sannsynligvis ferdig i løpet av dette året. Så får vi komme tilbake til de store spørsmålene når det arbeidet foreligger.
Ingrid Heggø (A) [13:17:36]: Eg forstår svaret ditt slik at viss ein har fleirtal i Stortinget for det når Eidesen-utvalet legg fram innstillinga si, så ønskjer regjeringa å innføra evigvarande kvotar. Til det har eg berre éin ting å seia: Arbeidarpartiet kjem til å reversera det med ein gong vi kjem i regjering.
Denne regjeringa har lagt stein på stein og gjort endringar bort frå det som var utgangspunktet i spørsmålet mitt – fellesskapsressursane som tilhøyrer det norske folk, endringar som gjer at fiskekvotane vert samla på stadig færre hender. Når vil ministeren lytta til det norske folk og setja i verk tiltak for å stoppa nettopp det at kvotane vert samla på stadig færre hender?
Statsråd Per Sandberg [13:18:31]: Jeg synes det er veldig interessant at representanten Heggø i en rekke sammenhenger har sagt til statsråden at nå er alt fryst, nå skal en ikke ta noen avgjørelser – en skal ikke ta noen beslutninger nå. Det er fullt mulig at representanten Heggø og Arbeiderpartiet har en agenda der man ikke ønsker å ta de beslutningene nå, fordi man ønsker å ta dem selv når man eventuelt måtte komme i regjering igjen. Det er fullt mulig.
Nå er det altså nedsatt et kvoteutvalg, men jeg hører at Arbeiderpartiet har tatt sine beslutninger i forkant av hva dette kvoteutvalget måtte komme med. Da er det altså sånn at Arbeiderpartiet og representanten Heggø mener at alle andre politiske partier og politikere ikke bør foreta seg noe som helst før innstillingen fra kvoteutvalget ligger der, men at Arbeiderpartiet kan gjøre det. Det er interessant i seg selv. Men: Jeg har registrert at det er stor politisk uenighet også her, men jeg vil avvente kvoteutvalget.
Ingrid Heggø (A) [13:19:39]: For Arbeidarpartiet har det alltid vore viktig å slå fast at fiskeressursane tilhøyrer det norske folket i fellesskap og skal medverka til å sikra sysselsetjinga og busetjinga i kystsamfunna våre. Det vik vi ikkje på.
Og det er ikkje vi i Arbeidarpartiet som har skapt usikkerheit rundt deltakarlova. Det er ikkje vi i Arbeidarpartiet som har skapt usikkerheit kring evigvarande kvotar.
Vil Sandberg stå saman med Arbeidarpartiet og lytta til det norske folket, sikra fellesskapen kontroll med fiskeressursane og sikra sysselsetjing og verdiskaping langs heile kysten når vi får innstillinga frå Eidesen-utvalet? Det er godt mogleg å stilla visse vilkår.
Statsråd Per Sandberg [13:20:27]: I mitt første svar slo jeg fast at fiskeressursene tilhører fellesskapet i Norge, at dette er uomtvistelig slått fast i havressursloven, og at fisken som svømmer i havet, ikke er i privat eie.
Mer tydelig kan man ikke være. Men jeg skjønner at Arbeiderpartiet har en egen forvirring internt, for det er ulike signaler å få fra Arbeiderpartiet. I dag har jeg hatt et omfattende, stort møte med sju–åtte ordførere fra Arbeiderpartiet, og det var ulikt syn der også, når det gjaldt både deltakerloven, kvote, strukturering osv. Men, som jeg sier, disse store politiske spørsmålene har jo Arbeiderpartiet og Stortinget sagt at jeg skal avvente til Eidesen-utvalget kommer med sin innstilling, og det har jeg til hensikt å gjøre.