Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Erlend Wiborg (FrP) [18:56:19]: (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for at vi har fått lost denne saken veldig raskt igjennom, noe som også var forslagsstillerens ønske. Saken vi behandler i dag, er representantforslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kirsti Bergstø om behandlingen av trygdeoppgjøret. Jeg tror det er viktig, når vi behandler denne saken, at vi har historien med oss. Det startet med pensjonsforliket som samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, sto bak. Pensjonsforliket medførte at trygdeoppgjøret ble – kort forklart – en mer teknisk beregning basert på lønns- og prisvekst, fratrukket 0,75 pst.

Etter pensjonsforliket har Stortinget fått saken til behandling i samme tidsrom som revidert nasjonalbudsjett. Når det er en teknisk beregning, foreslo regjeringen at dette kunne behandles sammen med revidert nasjonalbudsjett. Det sto tydelig omtalt i statsbudsjettet for Arbeids- og sosialdepartementet som vi behandlet i fjor høst, på side 15 i proposisjonen under delkapittel Ny rutine for budsjettering.

I etterkant ser vi at dette har skapt relativt stor debatt og engasjement blant mange av landets pensjonister, i tillegg til forslagsstiller. Samarbeidspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har alltid vært lyttende når det kommer innspill fra mange av landets pensjonister. Det har ikke vært noen prestisje for oss i denne saken, og vi er helt enig i at selve trygdeoppgjøret og behandlingen av pensjoner er en stor og viktig sak som fortjener en grundig debatt. Derfor er jeg glad for at de fire partiene i dag, i merknads form, ber regjeringen om hver høst å komme tilbake til Stortinget med en melding der bl.a. bakgrunnsdokumentene for trygdeoppgjøret legges fram for å få en god og grundig debatt her i denne sal.

Det er viktig, for utfordringen med oppgjøret er at det i stor grad bygger på antakelser. Lønnsoppgjøret, som trygdeoppgjøret legger til grunn, er ikke nødvendigvis alltid ferdig på det tidspunktet trygdeoppgjøret fastsettes. Samtidig vet ingen hva inflasjonen, prisstigningen, kommer til å være. Da er vi glade for at vi hver høst får en melding og kan følge opp situasjonen etter flere måneder. Samtidig står Stortinget alltid fritt til å kunne foreta eventuelle justeringer. Det vil ikke være helt i tråd med pensjonsforliket, men Stortinget er selvfølgelig alltid suveren til å gjøre det, og man kan komme med signaler til framtidig oppgjør. Jeg er glad for at vi får det.

Jeg ser at forslagsstilleren sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer forslag om at dette i stedet skal behandles på våren, og jeg vil anta at de selv kommer til å argumentere for det utover i debatten i dag.

La det være helt klart at alle partier i denne sal anser at en god og grundig debatt er viktig. Diskusjonen i dag handler om hvorvidt dette skal være på våren eller på høsten. Pensjon er et område som det er forskjellige synspunkter på i denne sal. Fremskrittspartiets holdning til pensjon er vel kjent: Mens mange andre partier ser på pensjon som en ytelse man får av staten, anser Fremskrittspartiet at pensjon er noe man har opptjent og betalt inn til gjennom et langt liv.

Jeg er glad for at vi har en regjering som ved flere anledninger har styrket pensjonistenes økonomiske situasjon, noe vi også skal behandle her i salen på fredag i en sak om å styrke enslige minstepensjonister. Regjeringen har tidligere redusert avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Vi har heldigvis en regjering som tar pensjonistene på største alvor.

Lise Christoffersen (A) [19:01:28]: Bakgrunnen for at vi har dette representantforslaget til behandling, er at regjeringa på egen kjøl har bestemt at trygdeoppgjøret ikke er viktig nok til å presenteres som egen sak for Stortinget. Arbeiderpartiet er ikke enig i regjeringas vurdering.

I går ettermiddag fikk forslagsstiller, representanten Kirsti Bergstø, en velfortjent blomst av Pensjonistforbundet for å prøve å sikre at trygdeoppgjøret får den behandling som sakens betydning tilsier. Dessverre kommer forslaget til å bli nedstemt. Komiteen og stortingsflertallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, synes å mene at dette bare er ren budsjetteknikk. Det er det selvfølgelig ikke, og saksordføreren glemte å si hvorfor oppgjøret i år er en teknisk beregning, mens det i fjor for Fremskrittspartiet var en stor politisk sak. Vi er enig i at det er en politisk sak, fordi det handler om en av de største utgiftspostene i statsbudsjettet, og det handler om inntekten til over en million innbyggere. For Arbeiderpartiet er det en selvfølge at en så viktig sak skal forelegges Stortinget, med analyser av inntektsutvikling og fordelingsprofil.

Det kom som lyn fra klar himmel at trygdeoppgjøret ikke lenger skulle legges fram for Stortinget. Verken i trygdeoppgjøret 2015 eller i budsjettet for 2016 kom det signaler fra regjeringa om at 2015 var siste gang. I budsjetthøringen for 2016 advarte imidlertid Pensjonistforbundet mot regjeringas forslag til ny budsjettpraksis, ved at trygdeoppgjøret heretter skulle budsjetteres på de enkelte postene i budsjettet i stedet for på ymseposten. Arbeiderpartiet valgte å ta Pensjonistforbundet på alvor og ba regjeringa vurdere denne praksisen på ny ved første anledning. Flertallet kunne i fjor imidlertid berolige alle med følgende merknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at ny budsjetteringsrutine ikke påvirker gjennomføringen av trygdeoppgjøret.»

Det var ikke tilfelle. Etter Arbeiderpartiets oppfatning er en vesentlig del av gjennomføringen av trygdeoppgjøret at det kommer til behandling i Stortinget. Det er overraskende at regjeringa er så dårlig samkjørt med sine egne stortingsgrupper og støttepartier, hvis det da ikke skyldes at regjeringa, inklusiv finansminister og partileder Siv Jensen, helst vil prøve å unngå framtidige pensjonssprell som dem vi så ved oppgjøret i fjor, da «regjerings-FrP» mente én ting og «stortings-FrP» noe annet. Rett nok var det en annen statsråd ved oppgjøret i fjor, men Solberg-regjering er Solberg-regjering, uavhengig av hvem som til enhver tid sitter som statsråd i det enkelte departement. Under trygdeoppgjøret i fjor uttalte daværende statsråd at vi skulle behandle trygdeoppgjørene på samme måte framover som vi alltid har gjort.

Det ble samtidig varslet at regjeringa skulle gjennomgå den tekniske beregningsmåten for oppgjørene, siden det i 2015 for første gang ble et minusoppgjør for pensjonister, mens andre gikk i pluss. Det samme har skjedd nå i 2016, og regjeringa mener at det er det mest sannsynlige resultatet også for 2017 og 2018. Regjeringa skulle komme tilbake til Stortinget med sin vurdering. Det har regjeringa ikke gjort. Trygdeoppgjøret for 2016 ville vært en glimrende anledning for en slik diskusjon, basert på fakta om fordeling og inntektsutvikling for de ulike gruppene som er avhengig av trygdeoppgjøret. I stedet har regjeringa valgt å presentere en skryteliste i RNB som er mer tilslørende enn opplysende. Med 2,2 mrd. kr i skattekutt, 2,7 mrd. kr til pensjonistpar og 82 mill. kr til enslige alderspensjonister med minstepensjon, har den gjennomsnittlige pensjonist fått en positiv inntektsutvikling, kan vi lese der. I parentes bemerket var tillegget til enslige minstepensjonister med alderspensjon ikke regjeringas verk, ikke Høyres verk, ikke Fremskrittspartiets verk, det kom etter press fra regjeringas støttepartier i Stortinget. Arbeiderpartiet hadde samme forslag, men for øvrig at det skulle gjelde alle reelle minstepensjonister, ikke bare dem med alderspensjon. Men tilbake til regjeringas skryteliste – Arbeiderpartiets spørsmål er: Hvordan er fordelingsprofilen på den? Et betimelig spørsmål er hvordan dette slår ut for enslige pensjonister sammenlignet med dem som er to? Hva er fordelingsprofilen når det gjelder skattekutt? Hvem får mest? Og hva med dem som har så lite at de ikke betaler skatt? Alle disse viktige spørsmålene kunne vi diskutert hvis trygdeoppgjøret ble lagt fram på vanlig måte.

Det har regjeringa, dvs. Høyre og Fremskrittspartiet med støtte fra Venstre, bestemt at ikke skal skje – partipolitisk forståelig, men ikke av hensyn til pensjonistene, spesielt ikke for dem som har minst.

Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget, som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står bak.

Presidenten: Representanten Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Arve Kambe (H) [19:06:17]: (komiteens leder): For Høyre er det viktig å sikre at pensjonistene opprettholder kjøpekraft på lik linje med andre innbyggere i Norge. For lønnsmottakere blir dette ordnet årlig gjennom lønnsoppgjør og tariffavtaler. Når frontfagene er ferdig, fortsetter de andre, og i løpet av mai vet vi stort sett hvilke rammer lønnsoppgjøret ender med.

Høyre synes det er viktig med årlige trygdeoppgjør, som gir muligheter og oversikt over den økonomiske situasjonen for landet, for arbeidstakerne, for pensjonistene og, selvsagt, for trygdemottakerne.

Det at trygdemottakerne og trygdeoppgjøret tidligere har vært en sak for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, endres nå til at det blir en egen sak i det ordinære statsbudsjettet – og dermed i praksis også en god anledning i det reviderte statsbudsjettet. Dermed kan partier som ønsker det, fremme alternative forslag som settes i budsjettmessig sammenheng, og ikke som løse bevilgningsforslag, som ikke salderes i statsbudsjettet, i revidert budsjett eller i saldert budsjett, som det vel kan sies vi har sett tidligere i denne salen.

Jeg registrerer for øvrig at det kun var SV som i fjor hadde andre forslag til trygdeoppgjør enn det som ble framforhandlet av regjeringen. Det ser vel ut til – ut fra den debatten som iallfall jeg har registrert – at så er tilfellet også for trygdeoppgjøret 2016. Dermed er det ingen diskusjon om selve trygdeoppgjøret, om resultatet eller om selve gjennomføringen.

I statsbudsjettet er det allerede lagt inn forventet lønnsvekst i både privat og offentlig sektor. Det er lagt inn prisstigning og anslag for rentenivå. Eventuelle endringer opp eller ned gjøres da i revidert budsjett eller i salderingen under Stortingets behandling i desember.

Til grunn for en regulering ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste årene. Regelen innebærer at grunnbeløpet og alderspensjon under opptjening blir regulert i samsvar med lønnsveksten. Uføretrygd og andre ytelser som blir regulert i tråd med endringer i grunnbeløpet, blir dermed regulert i samsvar med lønnsveksten. Det er tilsvarende for andre pensjonsordninger.

For alderspensjon under utbetaling gjelder andre regler. Det er ofte det diskusjonen i denne saken har vært om. Dette ble bestemt av Stortinget i 2007 og innebærer i praksis at alderspensjon under utbetaling skal reguleres ved et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, fratrukket en fast faktor på 0,75 pst.

Regjeringen støtter denne modellen. Dette er en modell som er slått fast i Sundvolden-erklæringen og ligger til grunn for et stort flertall i Stortinget.

For 2016 er resultatet av forhandlingene at grunnbeløpet øker fra 90 068 kr til 92 576 kr fra 1. mai 2016. Dette er en økning på 2 508 kr, som utgjør 2,78 pst. Regjeringen hadde grunnlagssamtaler og forhandlinger med Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets Seniorforbund, LOP, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne. Det har vært enighet om tallgrunnlaget for reguleringen for 2016.

I 2016 er lønnsveksten i snitt satt til 2,4 pst., mens konsumprisindeksen er forventet å øke med 2,9 pst. Vi vet at flere blir arbeidsledige, flere blir permitterte. Disse opplever til dels stor reduksjon i sin kjøpekraft. En rekke enkeltbedrifter har vedtatt lønnsreduksjoner og lønnsfrys. Svært mange vil derfor få redusert kjøpekraft neste år. Det vil også gjelde for noen pensjonister.

Samtidig har regjeringen – sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre – bidratt til vesentlige skattelettelser, som også kommer de samme pensjonistene til gode. Dette gjelder i første rekke økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister, skattelettelser, redusert formuesskatt og økt grunnpensjon til enslige minstepensjonister. Samlet sett styrker dette økonomien til 600 000 pensjonister og 145 000 uføretrygdede.

Jeg registrerer at trygdeoppgjøret i seg selv har møtt liten politisk debatt i Stortinget. Slik jeg opplever det, betyr det at trygdeoppgjøret for 2016 anbefales av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og, formodentlig, De grønne, mens SV – hvis de følger opp sitt reviderte budsjett fra i fjor – er de eneste som har alternative forslag. Det er en nødvendig avklaring, etter mitt syn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [19:11:30]: Jeg vil takke komiteen for rask og god behandling. Det var jo i starten litt usikkerhet om hvordan saken skulle bli behandlet. Jeg synes det er bra at det er endt på denne måten, med en grundig innstilling fra komiteen – at vi klarte å håndtere det på den måten. Vi fikk jo i sin tid litt kritikk for at vi ikke ville hastebehandle saken, men jeg synes – slik som det har blitt – det er bedre for sakens utvikling og gang at komiteen har behandlet den mer grundig.

Men til saken. Jeg vil vise til det saksordføreren sier, og som også står i innstillinga, at det er en endret praksis i måten en nå utbetaler eller budsjetterer oppgjøret på, fordi det nå er regulert i lov og forskrift. Det gjør også sitt til at vi ikke trenger å få den samme saken til Stortinget.

Vi synes allikevel det ville være riktig å få en god debatt rundt pensjonsspørsmålet i Stortinget hvert år. Derfor er jeg glad for at iallfall flertallet i komiteen i innstillinga samlet seg om at det skulle komme en melding allerede til høsten, slik at en får mulighet til å kunne ta den runden. Jeg er enig med representanten Kambe i at en da får mulighet til å diskutere det i forbindelse med statsbudsjettet og i forbindelse med revidert budsjett, og at det også kan være mulig å fremme alternative endringer. Når det allikevel er regulert i lov og forskrift, settes jo saken i et litt annet lys. Men jeg synes det uansett er riktig at en får presentert bakgrunnstall, prognosene for oppgjøret osv. i en egen melding.

Så vil jeg si at pensjonsreformen kan være krevende å forsvare. Det er bra at det er et så bredt flertall i denne sal som står bak den. Men det er helt nødvendig å sikre at vi klarer å stå lenger i arbeid, og at vi kan ta vare på bærekraften i reformen. Jeg er usikker på dem som står her og debatterer pensjon om 20–30 år – om det ikke er ytterligere innstramninger i pensjonen. Det kan iallfall fort bli det. Derfor er det heller ikke noen grunn til å skape en stor debatt ut av selve saken. Ikke det at jeg mistenker forslagsstillerne for bare å skape støy rundt saken – jeg tror oppriktig på det som har vært bakgrunnen – men det er ikke noen vits i at debatten i år skal dreie seg om hvorvidt det skal være en egen sak eller ikke. Da må en i så fall heller gjøre som SV har gjort – fremme alternative forslag. Det er det jeg opplever at de ønsker grunnlaget for og muligheten til å kunne gjøre. Men jeg vil advare mot å endre systemet i den retningen, rett og slett fordi en fort lesser regninga over på neste generasjon. Iallfall slik jeg leser prognosene, perspektivmeldinga og andre ting, vil utfordringen bli veldig stor i framtida.

Når det er sagt, vil jeg allikevel vise til at vi gjennom budsjettforliket klarte å løfte dem som har minst – minstepensjonistene får 4 000 kr mer. Som det er blitt vist til tidligere, lå det inne å redusere avkortingen for gifte og samboende pensjonister.

Å ta debatter om pensjonssystemet synes jeg er viktig og relevant, men det er etter mitt skjønn og mitt syn også viktig at flertallet i Stortinget klarer å tenke på de langsiktige utfordringene. Slik jeg nå ser det, er det ikke noen grunn til å rokke ved pensjonssystemet, pensjonsreformen. Da er det heller grunn til eventuelt å måtte gjøre justeringer som sikrer bærekraften i systemet. Men det er en annen sak.

Jeg er glad for at Stortinget nå er enig om at vi skal få en behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget hvert år, og at det gjøres etter en melding i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:15:42]: Den norske velferdsmodellen er tuftet på rike naturressurser, full sysselsetting, moderne teknologi og et velorganisert arbeidsmarked. Jambyrdige forhold mellom folk er en stor fordel. Det gir sterkere fellesskap, det gir større tillit, og det er basisen for at folk trekker i lag.

De som er utenfor arbeidslivet på grunn av alder eller manglende arbeidsevne, får sine økonomiske grunnvilkår avklart gjennom trygdeoppgjøret, hvor regulering av grunnbeløp i folketrygden og særregler for minstepensjonister avklares. Trygdeoppgjøret omfatter mange hundre tusen mennesker og er en svært viktig del av fordelingspolitikken. Det er viktig for å sikre at de som er utenfor arbeidslivet, har en anstendig pensjon å leve av i høykostlandet Norge.

Senterpartiet støtter representantforslaget fra SV om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, slik sakens viktighet og tradisjon tilsier.

Trygdeoppgjøret har vært lagt fram som egen sak for Stortinget i flere tiår. Dette førte til at Stortinget måtte behandle den økonomiske situasjonen for bl.a. landets alderspensjonister. Senterpartiet mener en slik behandling gir saken det alvor den fortjener.

Som følge av den norske tradisjonen med et velorganisert arbeidsliv er det tilsvarende viktig å ha en tillitsfull involvering av pensjonistorganisasjonene, nettopp fordi de spiller en viktig rolle i videreutviklingen av velferdssamfunnet, hvor de som frivillige organisasjoner gjør en stor og fortjenestefull jobb i mange sammenhenger, både sentralt og lokalt. Det er viktig å presisere at konsultasjon mellom staten og pensjonistorganisasjonene er en forberedelse til Stortingets behandling – dette fordi det bare er Stortinget som etter § 75 i Grunnloven kan bevilge de nødvendige pengebeløp for å dekke statens utgifter.

Trygdeoppgjøret er en viktig del av fordelingspolitikken. Den økonomiske situasjonen for folk endres nå radikalt fra den ekstremt sterke realinntektsøkningen som har vært på 2000-tallet, til en situasjon med realinntektsnedgang, som blir konsekvensen for bl.a. pensjonistene. Dette faktum er det viktig å få en årlig, fullverdig vurdering av ved at bl.a. trygdeoppgjøret legges fram for Stortinget som egen sak på våren. Dette må skje samtidig som eksempelvis lønnsoppgjøret i privat sektor avklares mellom partene og de andre oppgjørene som staten er part i, eksempelvis lønnsoppgjøret for statsansatte og jordbruksavtalen, behandles i Stortinget.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstres forslag i innstillinga om at informasjon om trygdeoppgjøret gis i egen melding sammen med statsbudsjettet på høsten, vil ikke være en forsvarlig løsning, fordi behandlingstidspunktet i Stortinget tas vekk fra det tidspunkt hvor helheten i lønns- og inntektspolitikken har folks og Stortingets fulle oppmerksomhet. Det er viktig at en har den fulle oppmerksomhet om helheten, og da må pensjonistenes situasjon behandles samtidig som de arbeidsføres situasjon.

Derfor vil bare behandling på våren gi en reell behandling i Stortinget. Trygdeoppgjøret er som sagt veldig viktig, og som følge av svakere statsfinanser i årene framover vil det bli behov for å husholdere tydeligere med statens utgifter. Dette vil sjølsagt også omfatte de store bevilgningene som er konsekvensen av trygdeoppgjørene. For Senterpartiet er det derfor viktig å ha en løpende politisk diskusjon i Stortinget, tilpasset norsk økonomisk virkelighet, hvor Senterpartiets ledestjerne er å sikre mer økonomisk jambyrdige forhold mellom folk – mer økonomisk jambyrdige forhold mellom folk. Dette er en grunnstein i vårt politiske verdigrunnlag, og derfor må trygdeoppgjøret behandles på våren, sammen med de andre oppgjørene.

Sveinung Rotevatn (V) [19:20:06]: Venstre støttar opp om pensjonsforliket. Det gjer heldigvis også alle andre parti i denne salen, i det minste når dei er i maktposisjon. Det er viktig, fordi vi som lever i dag, vi som vedtek budsjett i dag, vi skyv nokre enorme kostnadar framfor oss som neste generasjon skal få lov til å finne ut av. Pensjonsforliket er den eine store reforma som dette hus har klart å vedta dei siste ti åra som til ei viss grad gjer noko med den utfordringa. Vi framtidige pensjonistar skal vere med og bidra gjennom levealderjustering, og dagens pensjonistar er med og bidrar gjennom den såkalla underreguleringa, som gjerne har vore målet for kritikk i forbindelse med trygdeoppgjer.

I statsbudsjettet for i år tek ein konsekvensen av at trygdeoppgjera no blir styrte av lovreglar, forskriftsreglar, er føreseielege og dermed også moglege å budsjettere. Ein flyttar dette vekk frå ymseposten og over på postane der det høyrer heime. Det er fornuftig og blir også opplyst om i budsjettdokumenta. Når det er sagt: Vi som vedtok budsjettet og las det, burde kanskje forstått at den logiske konsekvensen av ei slik endring i praksis var at Stortinget heller ikkje ville få ei eiga sak om våren, men eg må seie at det var det ikkje heilt opplagt at vi skulle forstå. Eg trur det var mange som ikkje forstod det.

Difor kjem denne debatten i salen no, og SV har teke opp dette på ein rosverdig måte. Det var også grunnen til at Venstre støtta at vi skulle ha hurtigbehandling av det forslaget SV la fram, fordi vi meinte at det var riktig at Stortinget diskuterte og behandla det fort. No vart det ikkje noko av det, men heldigvis har komiteen vore villig til sjølv å behandle saka fort, på ordinært vis, og vi har slik fått ein debatt i vårsesjonen om dette. Det er bra.

Så har vi også, frå fleirtalet si side i alle fall, landa på det som er ein fornuftig konklusjon, og det er at vi kjem til å få ei eiga sak i Stortinget og behandle ho i si fulle breidde til hausten og hausten deretter. Mange vil kanskje meine at dette er sandpåstrøing, og vi vil nok ikkje sjå at partia fremjar nokon faktiske forslag, andre enn moglegvis SV, men frå Venstre si side har vi like fullt respekt for og forståing for det ønsket som er: å få ei grundig utgreiing, tal på bordet, informasjon, og det å diskutere ei viktig sak i Noregs viktigaste hus. Det ser eg fram til å gjere til hausten. Eg trur det er ein god konklusjon vi har landa på i dag, og eg håpar at også forslagsstillaren frå SV er fornøgd med at Stortinget vel å endre kurs ut frå det som vart skissert i statsbudsjettdokumenta.

Heilt til sist klarar eg ikkje la vere å kome med ein kommentar til saksordføraren, fordi representanten Wiborg står her og seier at han og Framstegspartiet «anser» pensjon som noko ein har betalt inn og får tilbake. Ja, han må gjerne «anse» det som det, men det gjer det ikkje riktig. Dersom det var riktig, ville vi ikkje hatt noko å diskutere her i dag. Dersom det var slik at vi hadde ei rein innskotspensjonsordning for alle i dette landet, og dei henta ut det dei betalte inn, ville ikkje Framstegspartiet kunne gått til val på å auke pensjonane til nokon som helst. Vi ville ikkje hatt eit trygdeoppgjer.

Det er fordi vi har eit pensjonssystem som har omfordelande verknad. Det trur eg også at Framstegspartiet eigentleg er for, fordi det betyr at dei som ikkje har klart å stå eit langt liv i jobb, eller kanskje ikkje alltid har fått jobb eller klart å betale inn veldig mykje, likevel får ein anstendig pensjon gjennom eit omfordelande velferdssystem. Det er vi alle for, og då driv vi ikkje med og bør ikkje drive med ein retorikk som tilslørar det som er realitetane.

Kirsti Bergstø (SV) [19:24:59]: Trygdeoppgjøret omhandler inntekten til 868 513 alderspensjonister, 317 100 uføre og en rekke andre grupper. Denne saken har vært lagt fram som egen proposisjon for Stortinget hvert år.

Regjeringen har som kjent bestemt seg for ikke å legge årets trygdeoppgjør fram for Stortinget på vanlig måte. Det begrunnes med at reguleringen av pensjonene er lovforankret, og at regjeringen mener å ha lagt opp til ny praksis for budsjettering gjennom Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2016.

Som det har blitt referert til tidligere, har anslaget av kostnadene vært budsjettert hos Finansdepartementet under ymseposten. Fra og med 2016 ble det innført en ordning der anslaget budsjetteres under den budsjettposten der kostnaden kommer til å påløpe.

I budsjettforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet for 2016 er den nye ordningen omtalt, men det er på ingen måte klart beskrevet at trygdeoppgjøret ikke skulle fremmes som egen sak. Heller ikke i budsjettinnstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen er det uttalt noe tydelig fra flertallet som tilsier at Stortinget ikke skal få saken til behandling på vanlig måte.

Regjeringens handlingsmønster er et klart brudd med en lang tradisjon der Stortinget orienteres om utviklingen i trygden, og der norske pensjonisters trygdeoppgjør får sin rettmessige behandling i Stortinget.

Jeg må også si at dette skjer i en spesiell situasjon. For andre år på rad taper pensjonister kjøpekraft. Regjeringens egne prognoser tilsier at det vil være tilfelle også de neste årene. Jeg synes det er vanskelig å finne noen god grunn til å ta trygdeoppgjøret bort fra Stortingets sakskart, med mindre man vil leke politisk gjemsel, og med mindre det er sånn at man vil hindre debatt og kritikk og nærmere blikk på den økonomiske utviklingen for landets pensjonister. Situasjonen med tap av kjøpekraft burde vært grunnlag for initiativ i motsatt retning, nemlig hvordan man kan sikre at landets pensjonister ikke blir hengende etter mens prisen på brød og bolig stiger.

Fremskrittspartiet omtaler pensjonsreformen med en ren matematisk forståelse, som tvinger fram redusert kjøpekraft. Men pensjonsreformen er en politisk reform. Det er selvfølgelig mulig å gjøre politiske vurderinger hvis man mener at den har uheldige virkninger ved seg.

Jeg synes også det har vært spesielt å høre at det har vært vist til at alle kunne påvirke prosessen i revidert, og at det er der man kan fremme forslag, all den tid høringen i revidert har funnet sted før trygdeoppgjøret. Det kaller jeg en skinnprosess.

SV er bekymret for økonomien til landets pensjonister. Vi er også bekymret for at de økonomiske forskjellene øker innad i pensjonistgruppen, og vi er bekymret for at særlig enslige går vanskeligere tider i møte.

SV har reagert sterkt på forsøket på å fjerne trygdeoppgjøret fra sakskartet. Det har også landets pensjonister. Derfor er jeg glad for at vi har klart å presse regjeringen til å anerkjenne viktigheten av trygdeoppgjøret ved at regjeringspartiene nå har snudd og skjønt at saken må til Stortinget. Men det å legge fram en melding om høsten er ingen fullgod løsning. Alle vet at det ikke følger penger med en stortingsmelding. Det er vanskelig å se på ønsket om å ta trygdeoppgjøret bort som egen sak til fordel for en melding, som noe annet enn et forsøk på å skille penger og pensjon. Trygdeoppgjøret finner sted om våren. Derfor må det også behandles i Stortinget om våren. Å behandle en melding om trygdeoppgjøret om høsten er litt som å invitere på sopptur i januar. Det er hyggelig å bli invitert med på tur, men det er få muligheter til å finne sopp.

SV krever en fullverdig behandling av trygdeoppgjøret. Det er derfor vi i dag fremmer forslag om at trygdeoppgjøret legges fram som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret 2017.

Jeg synes også at det er spesielt å mene at en så viktig sak skal tas bort fordi det ikke er tradisjon for på fremme mange forslag til den. Dette handler om muligheten til å se på en retning, kunne diskutere oppgjøret og se det i sammenheng med revidert budsjett.

Statsråd Anniken Hauglie [19:30:06]: Gjennom brede pensjonsforlik har Stortinget fastsatt klare regler for hvordan pensjonene skal reguleres. Årets trygdeoppgjør er gjennomført fullt ut i tråd med disse reglene.

Gjeldende regulering sikrer pensjonistene forutsigbarhet ved at utviklingen i pensjonene er knyttet til lønnsutviklingen. Dette bidrar også til at utgiftene til pensjoner står i forhold til lønnstakernes bæreevne, og det er viktig ikke minst i krevende tider som nå.

Fordi Stortinget har fastsatt klare og forutsigbare regler for regulering av pensjoner, er det mulig å hensynta utgiftene til pensjon på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett allerede i statsbudsjettet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 20l6 i fjor høst ble det derfor vedtatt en budsjettmessig endring som innebærer at den anslåtte effekten av inneværende års regulering av grunnbeløp og pensjoner ble budsjettert på relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Som flere har vært inne på, ble disse midlene tidligere budsjettert på Finansdepartementets ymsepost, for deretter å bli flyttet, gjennom en egen proposisjon om tilleggsbevilgninger på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett i forbindelse med trygdeoppgjøret.

Som en følge av denne omleggingen, hvor altså anslått budsjetteffekt av pensjonsreguleringen allerede var lagt inn i statsbudsjettet, var det ikke behov for en egen budsjettproposisjon med forslag til tilleggsbevilgninger i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Denne budsjettomleggingen har ingen realitetsbetydning for gjennomføringen av selve trygdeoppgjøret.

Stortinget har mulighet til å behandle trygdeoppgjøret i den ordinære budsjettbehandlingen og i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Som flere har vært inne på, var det nettopp i den forbindelse at regjeringen i fjor høst foreslo for Stortinget å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister, et forslag som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke ville støtte. Og det var i den samme budsjettbehandlingen Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre også ble enige om å styrke enslige minstepensjonisters økonomi med 4 000 kr.

For en gjennomsnittlig alderspensjon gir trygdeoppgjøret en økning på 4 600 kr. Økt grunnpensjon til gifte og samboende gir en økning på rundt 4 000 kr til ca. 650 000 alderspensjonister og uføretrygdede, mens økt pensjon til enslige minstepensjonister gir en økning på 4 000 kr til mellom 70 000 og 80 000 alderspensjonister.

Med bakgrunn i at vi nå har i underkant av 900 000 alderspensjonister og en bevilgning over statsbudsjettet til alderspensjon på over 200 mrd. kr i 2016, er pensjonistenes inntektsforhold og inntektsutvikling naturligvis en så stor og viktig sak at det er naturlig at den blir gjenstand for debatt i Stortinget. Regjeringen har ikke med endret budsjetteringspraksis ønsket å begrense Stortingets involvering i trygdeoppgjøret. Snarere tvert imot var hensikten med omleggingen å få en mer tydelig debatt om pensjonistenes inntektsutvikling ved å knytte pensjonsreguleringen mer direkte til behandlingen av statsbudsjettet, hvor også prioriteringer kan følges av penger gjennom forpliktende vedtak i Stortinget.

Jeg registrerer at spørsmålet likevel har skapt engasjement både i Stortinget og blant pensjonistorganisasjonene. Det er imidlertid ingen uenighet om at informasjon om en så viktig sak kommer til Stortinget. Det vi diskuterer, er når og på hvilken måte informasjonen skal legges fram for Stortinget. Jeg registrerer at stortingsflertallet ønsker at trygdeoppgjøret fortsatt skal fremmes som egen sak, i form av en melding til Stortinget om høsten, sammen med statsbudsjettet.

De tidligere budsjettproposisjonene i forbindelse med trygdeoppgjøret har bl.a. inneholdt en del bakgrunnsstoff om reguleringen og utviklingen av de ulike ytelsene som er omfattet av reguleringen, og protokollen fra drøftingsmøtene med organisasjonene. Dette er opplysninger som etter min mening kan inngå i en melding som legges fram om høsten.

Jeg vil legge opp til at det allerede fra kommende høst fremmes en egen melding til Stortinget i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2017. Dette er også langt på vei i tråd med regjeringens intensjon da vi foreslo å legge fram den samme informasjonen i forbindelse med statsbudsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) [19:34:46]: Statsråden vender stadig tilbake til budsjettet for 2016, da noen minstepensjonister fikk en økning, der pensjonistpar uansett inntekt fikk tildelt en samlepott på 2,7 mrd. kr, og der det ble gitt skattekutt på 2,2 mrd. kr, fortrinnsvis med størst effekt for de pensjonistene som har best råd – men nok om det.

Da regjeringspartiene med begeistring presenterte sin gavepakke til pensjonistene i fjor, trodde jo alle at dette var ment som en varig økning av nivået til minstepensjonister og pensjonistpar. Nå opplever vi at dette trekkes inn i diskusjonen om trygdeoppgjøret.

Så jeg vil gjerne be statsråden klargjøre om det har vært planen hele tida at en skulle framstille årets trygdeoppgjør som å gå i pluss fordi en har hevet nivået på pensjonene for noen. Og et tilleggsspørsmål: Hva med dem som ikke har fått hevet sine pensjoner og ikke fått noe skattekutt?

Statsråd Anniken Hauglie [19:35:46]: Det er ingen tvil om at pensjonistenes kjøpekraft har gått ned i 2015 og 2016, og at prognosen når det gjelder kjøpekraften, ei heller ser så bra ut i 2017. Men når vi sier at pensjonistenes kjøpekraft likevel ser ut til å komme bra ut, og til og med i pluss, er det ikke minst på grunn av de andre vedtakene som er fattet i denne salen, som går på økningen av grunnpensjonen for gifte og samboende, og også økningen til minstepensjonistene, men også skattelettene. Vi mener at det også er en del av det store bildet når man snakker om pensjonistenes kjøpekraftsutvikling.

Som jeg har nevnt tidligere, i en annen sak i forrige uke da dette ble debattert, ser vi også at inntektsutviklingen for pensjonistene har blitt vesentlig forbedret de siste årene. Om jeg husker tallet riktig, har samtlige over 62 år fått en forbedret økonomi på mer enn 5 pst., og det er også en del av dette bildet.

Lise Christoffersen (A) [19:36:50]: I denne debatten har representantene for regjeringspartiene vært veldig opptatt av teknikk, og komitéleder Kambe sa for noen minutter siden at det er viktig at trygdeoppgjøret ikke lenger behandles om våren, men i budsjettene, for å kunne fremme alternative forslag. Da lurer jeg på: I hvilket budsjett har regjeringa tenkt seg at Stortinget skal fremme alternative forslag? Skal vi fremme alternative forslag til det trygdeoppgjøret som kommer, eller skal vi fremme alternative forslag til det trygdeoppgjøret som gikk? I begge tilfeller er vel den timingen litt spesiell – det er ganske lang tid fram, og en har ikke startet drøftinger, eller det er ganske lang tid tilbake.

Statsråd Anniken Hauglie [19:37:31]: Om jeg husker rett, foretok man ikke budsjettmessige endringer i trygdeproposisjonen heller. Trygdeproposisjonen var en proposisjon hvor man flyttet penger fra en budsjettpost til en annen. Dersom man ønsket å gjøre økninger i eller endre de budsjettmessige sidene, måtte man også tidligere gjøre det i revidert nasjonalbudsjett – eller i statsbudsjettet, som er det naturlige stedet. Når vi er opptatt av at det skal behandles i forbindelse med budsjettene, er det nettopp fordi man da også ser det i sammenheng med øvrige prioriteringer. Det er da man kan la handling følge ord og man også viser at man er villig til å prioritere. Men selve endringene i budsjettene gjør man ikke i selve trygdeproposisjonen. Det gjorde man heller ikke tidligere, om jeg husker rett. Det er det man gjør i revidert budsjett eller i statsbudsjettet.

Lise Christoffersen (A) [19:38:24]: Nå er det for så vidt ikke pengeflytting vi er mest opptatt av. Vi er mest opptatt av den politiske debatten, og vi registrerer at flertallet ønsker å kvele den debatten på det tidspunktet hvor trygdeoppgjøret for så vidt er ferskvare, hvis man kan bruke et sånt uttrykk.

Til en litt annen vinkling, men samtidig berører også det spørsmålet litt det med teknikk eller ikke teknikk: Statsråden ga i spørretimen sist onsdag og i innlegget sitt her nå uttrykk for at trygdeoppgjøret egentlig bare er en formsak som Stortinget ikke trenger å behandle. Hvordan definerer statsråden da innholdet i organisasjonenes drøftingsrett?

Statsråd Anniken Hauglie [19:39:11]: Jeg opplever ikke at det er noen i denne salen som ønsker å – hvilket uttrykk var det representanten brukte – kvele debatten. Tvert imot er mitt inntrykk at alle her er opptatt av debatten om pensjonistenes inntektsutvikling, og det skulle også bare mangle, både av hensyn til pensjonistenes inntektsutvikling i seg selv og ikke minst hensynet til den store betydningen den posten har på statsbudsjettet. Så det er ingen uenighet om at man ønsker å ha en debatt om dette.

Men så er det en realitet at som en følge av pensjonsforliket, hvor man lovregulerte hvordan reguleringen skulle skje, har trygdeproposisjonen, trygdeoppgjøret i seg selv, endret karakter. Nå blir selve reguleringen mer teknikk, all den tid man ønsker å følge det Stortinget vedtok den gangen. Men det betyr jo ikke at man ikke kan drøfte andre spørsmål; man kan til og med drøfte det spørsmålet også. Vi diskuterte dette spørsmålet med pensjonistenes organisasjoner, men vi hadde allerede da sagt, etter en gjennomgang av reguleringsmekanismene, at vi ønsket å stå fast ved det Stortinget vedtok i forbindelse med pensjonsforliket.

Kirsti Bergstø (SV) [19:40:25]: Flertallet ber i dag om at det skal legges fram en melding om trygdeoppgjøret til høsten, og statsråden har også i sitt innlegg bekreftet at en sånn melding skal komme. Da lurer jeg på: Hva slags virkning ser statsråden for seg at en sånn melding skal ha?

Statsråd Anniken Hauglie [19:40:45]: Så vidt jeg kan se av den diskusjonen som er i innstillingen, er det ikke der et flertall som ønsker en proposisjon, dvs. et dokument hvor man skal bevilge penger. Det står at man skal legge fram en sak, men ikke at det skal være en proposisjon.

Nå får vi se hvordan den meldingen vi skal legge fram, blir seende ut. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å la denne informasjonen tilligge statsbudsjettet. Men i meldingen vil vi naturligvis diskutere ulike forhold i pensjonistenes inntektsutvikling, skatt og andre relevante spørsmål, protokollene fra trygdedrøftingene og annen informasjon som er relevant. Og så får Stortinget behandle den meldingen sånn som Stortinget skal behandle den type meldinger, og i den grad Stortinget mener at man skal gjøre andre prioriteringer eller andre vedtak eller legge andre forutsetninger til grunn, står Stortinget fritt til å gjøre det i behandlingen av meldingen, men ikke minst også i forbindelse med statsbudsjettet, hvor pengene bevilges.

Kirsti Bergstø (SV) [19:41:47]: Et spørsmål er å se ting i sammenheng og å se nettopp trygdeoppgjøret som en sak for seg. En diskusjon som naturlig oppstår når vi ser at kjøpekraften til pensjonistene svekkes for andre år på rad, og at prognosen fra regjeringen tilsier at det skal skje også i de nærmeste årene, er hvilke unntak som kan gjøres fra pensjonsforliket. Da tenker jeg på hvilke «særlige forhold» som skal til for å kunne se bort fra den matematiske utregningen som det refereres til som begrunnelse for svekket kjøpekraft i de oppgjørene som har vært, og de som skal komme. Da lurer jeg på om statsråden mener at «særlige forhold» er en politisk vurdering, og hvilke vurderinger hun legger i det.

Statsråd Anniken Hauglie [19:42:50]: «Særlige forhold» knytter seg utelukkende til selve beregningen av lønnsveksten som skal benyttes ved reguleringen. Sist gang man brukte dette, var vel i 2002.

Når det gjelder punktet om kjøpekraft, er det riktig at kjøpekraften nå går ned. Det henger sammen med den krevende situasjonen vi ser på arbeidsmarkedet, hvor også lønnstakerne nå må bære en stor kostnad ved å ha en svært moderat lønnsutvikling, for ikke å si nedgang for mange. På mange måter kan man si at det vi nå ser, er pensjonsreformens første fartsdump. Det er nå vi for første gang møter utfordringene ved forliket, og det er nå vi for første gang kan teste ut om vi også klarer å stå ved det man vedtok den gangen man bestemte seg for det.

Pensjonene har hatt en veldig god utvikling takket være gode år for lønnstakerne og takket være denne reguleringen, som også har gitt en bedre lønnsutvikling for pensjonistene enn det de ellers ville ha fått. Nå er det krevende for arbeidstakerne, og da er konsekvensen også at det er krevende for pensjonistene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:44:06]: Systemet med konsultasjon mellom staten og pensjonistorganisasjonene har gitt en involvering av pensjonistorganisasjonene, som kombinert med at Stortinget bestemmer, har gitt gode resultater.

Behandlingstidspunktet på våren for trygdeoppgjøret er viktig, som jeg sa, for helheten i hele den økonomiske fordelingspolitikken. Det er fordelingspolitikken som er det sentrale, og det å bruke budsjetteknikk må ikke være et skalkeskjul for å endre realitetene. Det å flytte dette til høsten oppfattes av mange som sandpåstrøing, som også representanten Rotevatn var inne på.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Arbeider regjeringa for å flytte behandlinga av flere inntektsoppgjør til høsten?

Statsråd Anniken Hauglie [19:44:50]: Nei.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [19:45:15]: Det har vært mye snakk om teknikk i denne saken, og jeg vil få lov til å gratulere den som har greid å tøyle representanten Wiborg siden i fjor. Da var det ikke så mye snakk om teknikk.

Høyre og Fremskrittspartiet mener nå at det ikke er nødvendig for Stortinget å behandle trygdeoppgjøret på vanlig måte. I fjor mente de det motsatte. Nå mener de det er nok å behandle det i form av en melding. Jeg minner om Pensjonistforbundet, som i høringa til budsjettet for 2016 sa at den nye budsjettpraksisen i realiteten ville undergrave drøftingsretten. Drøftingsretten er knesatt i pensjonsforliket, og Arbeiderpartiet står fast ved dette. Drøftingsretten skal være reell. Det er bl.a. den muligheten man har hatt til å drøfte om det foreligger særlige forhold som det bør tas hensyn til.

Statsråden svarte ikke på mitt spørsmål om hva hun mener ligger i organisasjonenes drøftingsrett. Statsråden mener nå at «særlige forhold» er noe annet enn at oppgjøret går i minus for andre år på rad. I fjor mente Fremskrittspartiet at ett minusoppgjør typisk var slike «særlige forhold», i år mener de det motsatte. Jeg lurer på hva de vil mene til neste år, hvis det samme skjer for tredje gang, slik regjeringa har spådd, eller i 2018, hvis det skjer for fjerde gang, særlig hvis vi i mellomtida har hatt et regjeringsskifte og Fremskrittspartiet er tilbake i opposisjon. Da kan vi jo få en ny og interessant dreining i denne debatten.

Når det gjelder resultatet av oppgjøret, er Arbeiderpartiet opptatt av at vi ikke skal skape falske forventninger til at årets trygdeoppgjør ville blitt et annet med oss i regjering. Det vet vi ikke, og da skal vi også være så ærlige og si det klart og tydelig. Men vi er opptatt av at Stortingets løfter skal holdes. Pensjonsforliket sier at løpende pensjoner skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, og at en valgte av forenklingshensyn en teknisk løsning for lønnsutvikling minus 0,75 pst., vel vitende om at det kunne føre til en negativ kjøpekraftsutvikling for pensjonister i år der lønnsmottakerne fikk et pluss på under 0,75 pst., men basert på historiske tall anså man denne risikoen for lite sannsynlig. Nå har det likevel skjedd, i 2015 og i 2016, regjeringa tror det vil skje i 2017 og i 2018. Men igjen tilbake til at i RNB kamufleres det faktumet med å trekke inn skattekutt og pensjonsendringer. På godt norsk kaller vi det gjerne å gi bort og ta igjen. Fordelingsvirkningene kamufleres ytterligere ved at de beskrives ved hjelp av en gjennomsnittspensjonist – hvem nå det måtte være. Det viser jo bare hvor nødvendig det er at trygdeoppgjørene presenteres for Stortinget, for det grunnlaget vi nå har fått i RNB for å drøfte trygdeoppgjøret, sier oss ingen ting.

Dag Terje Andersen (A) [19:48:09]: La meg starte med å si, som representanten Ropstad, at vi står ved pensjonsforliket og er klar til å forsvare det og følge det opp. Denne saken handler ikke om det. Representanten Ropstad sa at det noen ganger kunne være krevende å forsvare og forklare. Nettopp derfor er jeg veldig skuffet over at vi ikke lenger i framtida skal behandle trygdeoppgjøret som egen sak, fordi tidligere statsråd Eriksson sa at trygdeoppgjøret skulle legges fram som før, og stortingsflertallet sa i fjor, da de begrunnet å flytte kontoer, at det ikke skulle bli noen endring eller påvirkning av gjennomføringen av trygdeoppgjøret. Når regjeringa nå velger, uten at det har blitt sagt klart og konkret noen gang tidligere, å droppe en egen sak om trygdeoppgjøret, skjønner jeg at pensjonistenes organisasjoner føler seg lurt. Det er nemlig, og har vært fram til nå, en vesentlig del av trygdeoppgjøret at det legges fram en egen sak til godkjenning i Stortinget, der det gjennomføres høringer, der deres meninger kan komme til uttrykk og vi får en sak i tilknytning til trygdeoppgjøret.

Bare for ordens skyld, så representanten Wiborg ikke skal misbruke at det står en merknad som vi ikke er med på, om at det skal legges fram en sak i forbindelse med statsbudsjettet i 2016 – man pleier jo ofte å vrenge og vri på sånne ting – kan jeg bare si at det har ikke vi noe imot. Vi har altså ikke stemt imot det – det kommer for øvrig heller ikke til avstemning. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at det er ikke et svar på behovet for å ha en reell diskusjon om trygdeoppgjøret når det skjer.

Jeg hadde skjønt det hvis statsråden hadde vært ærlig og sagt at det var viktig for regjeringa å unngå det politiske spillet som var i forbindelse med fjorårets behandling av trygdeoppgjøret. Da kom det ut et strateginotat som handlet om at en ikke skulle få til noe i Stortinget, men alle andre partier enn Fremskrittspartiet skulle få skylda. Det var ikke verdig. Men det kan ikke brukes som et påskudd til ikke å ha en respektfull måte å diskutere trygdeoppgjøret på, stå oppreist og svare på spørsmål fra de mange, ikke bare pensjonister, men mange flere som er omfattet av trygdeoppgjøret.

Det som sies om at det skal legges fram en sak på høsten, blir et fikenblad, for vi får ingen diskusjon av trygdeoppgjøret når det faktisk er gjennomført, med godkjenning i Stortinget. Det syns vi er synd, og jeg syns det spesielt fordi jeg vil stå ved den avtalen mange partier har om pensjonsoppgjøret og pensjonsreformen, men da får vi spille med åpne kort og ikke forandre spillereglene underveis. Det skjønner jeg at pensjonistenes organisasjoner føler at de nå har blitt utsatt for.

Erlend Wiborg (FrP) [19:51:29]: Jeg skal ikke beskylde representanten Dag Terje Andersen for ikke å ha lest saken vi behandler i dag, og innstillingen, men når han sier fra denne talerstol at man dropper sak om trygdeoppgjøret, er det direkte feil. Hvis man går inn og ser hva Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti gjør i denne sak, er det at vi legger opp til at vi skal få en egen sak om trygdeoppgjøret hver eneste høst, sånn at Stortinget skal stå fritt til å kunne diskutere oppgjøret og legge eventuelle føringer, hvis Stortinget skulle ønske det. Jeg synes også det er spesielt at representanten Andersen snakker om spill. Det dette handler om, er landets pensjonisters økonomi, men jeg skjønner godt at representanten Andersen ønsker å kamuflere Arbeiderpartiets politikk, eller kuttpolitikk, overfor landets pensjonister.

Så var representanten Lise Christoffersen også her oppe med kraftfulle angrep mot Fremskrittspartiet. Hun tok opp drøftingsretten. Jeg må da minne representanten Lise Christoffersen på at det var Arbeiderpartiet som fjernet forhandlingsretten for landets pensjonister. Fremskrittspartiet var uenig i det, men Lise Christoffersen og Arbeiderpartiet sto i bresjen for det. Flere av oss var på en debatt i regi i Pensjonistforbundet i går, og da vi hørte hva som ble sagt der, og her i salen i dag, er jeg i hvert fall glad for at Arbeiderpartiet nå er ærlig på at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gi pensjonistene mer – for det er korrekt, hvis man går inn og ser hvordan Arbeiderpartiet faktisk har stemt i denne sal i flere saker. Realitetene er at Arbeiderpartiet ønsker å gi pensjonistene mindre enn det denne regjeringen gjør og har gjort. Arbeiderpartiet var sterkt motstandere av å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Arbeiderpartiet ønsker nå å sende en regning på 8 000 kr i mindre pensjon til gifte og samboende pensjonister. Det synes Fremskrittspartiet er urimelig. Arbeiderpartiet ønsker å øke skattebyrden for landets pensjonister. Det synes Fremskrittspartiet er urimelig. Men det er kanskje grunnen til at Arbeiderpartiet nå ønsker å kamuflere hele debatten istedenfor å diskutere realitetene i saken, og det er at vi har en regjering som har styrket pensjonistenes økonomi. Vi kommer til å fortsette å gjøre det, og vi kommer også til å kjempe imot Arbeiderpartiets forslag og ønsker om å kutte i pensjonistenes økonomi.

Karin Andersen (SV) [19:54:30]: Realiteten er vel slik som statsråden sa, nemlig at pensjonistene nå for andre år på rad får redusert kjøpekraft, og at det ligger an til at det blir slik til neste år også. Da er spørsmålet om det er det Stortinget ønsker framover.

Lise Christoffersen var inne på historien i sitt innlegg, og jeg kan bekrefte alt hun sa i sitt innlegg om at det var store debatter rundt dette. Forsikringen da, og det som lå til grunn for Stortingets behandling, var at man antok at det som nå har skjedd, ikke ville skje – og i hvert fall ikke ofte. Og så skjer det. Da er spørsmålet om det ikke er «særlige forhold». Det er realiteten i det vi nå diskuterer. SV mener at det bør man diskutere.

Den andre saken, om man skal ha trygdeoppgjøret til Stortinget som vanlig, antok jeg var sjølsagt. Jeg må innrømme at jeg ble så overrasket at jeg ikke trodde det var sant at det kom som det gjorde, og at det skulle gjemmes bort blant andre saker, fordi det nettopp er en stor og viktig sak som angår mange, og fordi resultatet av trygdeoppgjøret nå har mye mer i seg av system, enda mer enn før. Det betyr at vi som skal vedta dette, også må være villig til å se på det når det kommer.

Det er ingen tvil om at dette er en konsekvens av det trygdesystemet som er vedtatt. Problemet er når det slår ut på en annen måte enn det som var intendert. Jeg synes Stortinget må diskutere det i stort alvor, for det kan bety, hvis det fortsetter slik, at den gledelige utviklingen vi har sett for pensjonistene de siste årene, nemlig at færre og færre pensjonister er i statistikken over fattige, vil snu. Jeg tror ikke Stortinget ønsker at vi skal få flere fattige pensjonister i landet.

Det skal komme en stortingsmelding til høsten. Jeg vet ikke hvordan den skal kunne påvirke det konkrete pensjonsoppgjøret som skal være til våren. Det kan jo være at man legger inn noen prinsipielle føringer om at man, hvis dette skjer ett, to eller tre år på råd, skal håndtere det annerledes. Men tallene, det tekniske beregningsgrunnlaget som trygdeoppgjøret bygger på, foreligger ikke på det tidspunktet.

Kirsti Bergstø (SV) [19:57:48]: Jeg finner det vanskelig å la representanten Wiborgs harang stå uimotsagt. Det handler om at når man sitter med makten, kan man ikke sitte i ro, peke og skylde på alle andre. Det er uansvarlig. Det ble forsøksvis gjort i fjor gjennom et strateginotat, som det ble referert til, der Fremskrittspartiet skulle stå på sine primærstandpunkt og gi alle andre skylden. Da er det viktig å huske på dette: På hvem sin post er det pensjonistene nå taper kjøpekraft for andre år på rad? Hvem sine prognoser er det som sier at det også skal skje de nærmeste årene? Hvem sin regjering er det som ikke har planer om å foreta seg noen ting som helst, og ikke engang kan svare på hva som skulle være særskilte, gode og spesielle grunner til å se bort fra en ren matematisk forståelse av en politisk reform? Det er Fremskrittspartiets regjering. Det er på Fremskrittspartiets post pensjonistene taper kjøpekraft. Det er greit å tape, men da får man ta det ansvaret det er å være en del av et flertall, og stå på et politisk grunnlag framfor å drive og slå i luften i «hytt og gevær» og sitte i ro mens man skylder på andre.

Jeg minner også om at utgangspunktet for denne saken var at trygdeoppgjøret overhodet ikke skulle diskuteres som egen sak før etter valget i 2017, for det var ikke snakk om noen stortingsmelding da vi la fram vårt forslag. Da var det ingen selvsagt enighet om sakens viktighet og forståelse av at trygdeoppgjøret selvfølgelig må inn i landets viktigste forsamling og diskuteres i Stortinget. Det er en forståelse som vi har vært med på å hale regjeringspartiene, inkludert Fremskrittspartiet, med på, og det trengtes et betydelig press fra landets pensjonister for at den forståelsen skulle komme fram.

Når man skylder på andre, kan det være lurt å se hvor man selv står. Det er ikke alltid skyld er mer spennende enn sannhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.