Svein Harberg (H) [13:22:27] (komiteens leder og ordfører for saken): I dag passer det vel å starte med det velkjente munnhellet: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Det gjelder i aller høyeste grad når vi skal legge til rette for en framtidig løsning for den norske allmennkringkasteren NRK i en medieverden i konstant og uforutsigbar endring. Et samlet storting står likevel bak konklusjonen om at dagens lisensordning må erstattes av en ny og treffsikker ordning.

Men først vil jeg takke alle partiene på Stortinget for deltagelse i samtaler. Som komitéleder tok jeg umiddelbart initiativ til å inkludere alle i saken da meldingen ble lagt fram. Samtlige partier har deltatt. Det har vært spennende og til dels utfordrende å samle trådene, men jeg mener det har hatt en verdi i seg selv at alle de åtte partiene har vært med og fått anledning til å komme med sine spørsmål og innspill. Det var vel en stund jeg følte det var åtte løsninger rundt bordet også – minst – men for egen del kan jeg i hvert fall si at dette har bidratt til en ekstra grundig gjennomtenking av prioriteringer og løsninger.

Vi har en «gentlemen’s agreement» om ikke å utlevere hverandres underveisvurderinger i en slik prosess, men jeg tror ikke jeg røper noen hemmelighet når jeg sier at flere av partiene, inklusiv mitt eget, har brukt tid på å lande på den skissen et flertall nå har samlet seg om for departementets videre utredning og arbeid fram mot en endelig finansiell løsning. Avhengig av hvilke kriterier en prioriterer høyest, er det forskjellige løsninger som peker seg ut som den beste.

En del av kommentarene som er kommet i media, synes å ha basert seg på en misforståelse. Meld. St. 15 for 2016–2017 ber om en avklaring fra Stortinget om hvilket eller hvilke spor et flertall på Stortinget mener skal prioriteres i den videre forberedelsen av en endelig finansieringsmodell. Det er et krevende lov- og forskriftsarbeid som nå ligger foran oss, og det ville være uheldig om regjeringen fullførte det uten å ta denne runden med Stortinget. I dag får regjeringen tydelige og prioriterte innspill til det videre arbeidet, og Arbeiderpartiet, som er i mindretall i komiteen, har prioriteringer som i stor grad følger de samme linjene. Det er bra.

Flertallet i komiteen – Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre – har i enighet med SV og Miljøpartiet De Grønne samlet seg om disse prioriterte punktene i regjeringens videre arbeid: En ny ordning skal i størst mulig grad sikre NRKs legitimitet og uavhengighet samt forutsigbarhet for tilskuddsnivå. Den skal ivareta en sosial profil i større grad enn dagens lisensordning. Den skal sikre NRK merverdiavgiftsrefusjon som incentiv for å kjøpe tjenester og produksjoner eksternt. Den skal være enkel og ubyråkratisk å kreve inn, og den skal være robust og framtidsrettet med et langsiktig perspektiv.

Vi ber regjeringen gjøre de nødvendige utredninger for å fremme en sak til Stortinget om en «NoRsK» modell for finansiering av NRK, basert på disse kriteriene.

Vi ser for oss at NRKs inntekter sikres ved et bidrag som betales av personer. Regjeringen bes utrede om og eventuelt hvordan en øremerking kan gjennomføres uten at det må gjøres et årlig vedtak i Stortinget. Dette er viktig for å gi NRK en sterkere uavhengighet enn det vi opplever i dagens lisensmodell.

En av forutsetningene som også legges til grunn, er meldingens forslag om å etablere et fireårig styringssignal for NRK som vedtas i det første budsjettet utarbeidet i hver ny stortingsperiode.

Det er flere tekniske løsninger for hvordan et bidrag kan ordnes, men forskjellige løsninger gir forskjellige utslag, ikke minst for NRK. Vi ber regjeringen ta utgangspunkt i at alle personer med inntekt og som er over en viss alder, skal betale bidraget. Et av de prioriterte målene er at ordningen bør ha en sosial profil. Dette er viktig for at overgangen til det nye systemet ikke blir dramatisk for nye betalere, spesielt de som er alene. Det er også viktig å ivareta at store familier med flere inntekter ikke opplever en kraftig økning referert til dagens lisensmodell. Flertallet ber regjeringen utrede hvordan dette kan gjøres på best mulig måte, og samtidig gjøre det på en måte som sikrer et akseptabelt nivå av effektivitet. Erfaringen og kompetansen ved Lisenskontoret i Mo i Rana vil være viktig i dette arbeidet.

En av de krevende avklaringene, som jeg også ser at flere kommentatorer ikke har fått med seg, er at valg av teknisk innkrevingsmodell kan bli avgjørende for NRKs rett til fradrag for merverdiavgift. Dette er selvsagt et avgjørende incentiv for at NRK skal kjøpe eksterne tjenester og produksjoner, og partiene er derfor svært opptatt av at dette kriteriet må ivaretas. At NRK har en høy andel eksterne produksjoner, er av stor betydning for norske mediebedrifter og filmbransjen. Et slikt ønske har også vært tydelig kommunisert fra Stortinget. Fradrag for merverdiavgift er et avgjørende incentiv og vil ha stor betydning for NRKs økonomi, og et bortfall av momsplikt vil også ha provenyeffekt på statsbudsjettet.

Regjeringen har fått en krevende bestilling, men vi vet at det finnes mulige løsninger på dette. Nå ber vi regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny, ferdig utredet finansieringsløsning etter de føringene som her gis.

Men det er ikke bare finansiering som er tema i denne meldingen. En samlet komité, også her med konstruktiv støtte fra partiene på Stortinget – utenom Senterpartiet – slutter seg til endringen til en overordnet NRK-plakat, og at denne tas inn som en del av vedtektene til NRK. Det er enighet om et par viktige presiseringer som komiteen ber regjeringen ta inn i plakaten. Det ene gjelder å tydeliggjøre NRKs ansvar for formidling av de nordiske språkene. Vi fremmer derfor følgende tilleggssetning i NRK-plakaten § 5:

«NRK skal formidle innhald frå Norden og medverke til kunnskap om nordiske samfunnstilhøve, kultur og språk.»

Det er viktig, antagelig viktigere enn noen gang, å ta et ansvar for det nordiske kultur- og språkarbeidet, og NRK må ha en helt sentral plass i dette.

NRK har videre et særskilt ansvar for å sikre mediemangfold. Det er viktig at Stortinget peker på at dette må skje gjennom samarbeid med andre aktører, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Mangfoldet skapes ved at alle aktører, inkludert NRK, bidrar til å utvikle journalistikk og meningsutveksling. Komiteen har derfor et forslag om en presisering i § 3 om at ansvaret for mediemangfold må gjelde både regionalt og nasjonalt.

Jeg synes også det er viktig å minne om noen påpekninger og understrekninger komiteen har gjort. Vi peker bl.a. på ansvaret allmennkringkasteren har for å gi informasjon til befolkningen i krisesituasjoner. Ikke alle i befolkningen har tilstrekkelige norskkunnskaper til å oppfatte informasjon dersom den utelukkende formidles på norsk, og komiteen ber derfor regjeringen vurdere helheten i informasjonstilbudet til befolkningen i en krisesituasjon.

NRK utfordres videre til å ivareta et ansvar for å løfte fram nye talenter og lokale artister, f.eks. i distriktssendingene. Et aktivt forhold til dette vil bety mye for mange.

Meldingen tar også opp at NRKs arkiv skal gjøres tilgjengelig for videre bruk innenfor de rammene juridiske rettigheter muliggjør. Dette er et viktig prinsipp. Stortinget understreker derfor i dag viktigheten av at NRK tar hensyn til dette ved inngåelse av avtale om rettigheter, samtidig som vi støtter at NRK kan ta betalt til selvkost.

Det er på sin plass å avslutte med å minne om at en stor statlig virksomhet som NRK har et særlig ansvar for ryddige arbeidsvilkår. NRK skal satse på, bevare og utvikle egen kompetanse i virksomheten for å sikre innovasjon og kvalitet. Samtidig er det en forutsetning at opphavsrettigheter blir ivaretatt. NRK har mulighet til og bør ta ansvar for å være en foregangsaktør på dette området.

Dette har vært spennende, og det videre arbeidet blir spennende. Gjennom denne behandlingen er vi med på å legge til rette for en god framtidig mediehverdag med en solid allmennkringkaster.

Arild Grande (A) [13:37:17]: Allmennkringkasterne er våre viktigste møteplasser. Vi ser en betydelig produksjon av barne-tv, en betydelig nyhetsproduksjon, et nettverk av korrespondenter som beretter om nyheter og hendelser over hele verden, en betydelig produksjon av fakta-, dokumentar- og aktualitetsprogrammer og et bredt underholdningstilbud. Vi ser aktører som særlig NRK, som knytter Norge sammen gjennom f.eks. de store sommerprogramproduksjonene – en aktør som i sum bidrar til å knytte Norge og det norske folk sammen, bidrar til høy tillit i befolkningen, og som er uvurderlig for vårt demokrati.

Grunnloven § 100 forplikter myndighetene til å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Det sikres gjennom lovverket, som garanterer for ytringsfrihet og pressefrihet, og gjennom mediepolitikken, som skal bidra til en mangfoldig og differensiert presse.

Den norske mediepolitikken har vært en suksess. Ingen land har større avismangfold enn Norge. NRK er den offentlige allmennkringkasteren med størst oppslutning blant egen befolkning i verden. Samtidig har Norge flere riksdekkende kommersielle tv-kanaler samt større vekst i kommersiell tv-seing og inntekter enn andre land. På radiofronten er det ingen nordiske land som kan måle seg med Norge, og med overgangen til DAB, som også Norge er først ute med, får publikum et vesentlig bedre og bredere tilbud.

Arbeiderpartiet har den siste perioden fremmet en rekke forslag som kunne ha styrket vilkårene for norsk journalistikk, som i større grad ville ha bidratt til å sikre mediemangfold lokalt, regionalt og nasjonalt. Det har blitt nedstemt av regjeringspartiene. Vi håper innstillingen fra Mediemangfoldsutvalget vil danne grunnlaget for at også høyresiden kommer på banen med tiltak som bidrar til å nå de målene vi tilsynelatende er enige om i mediepolitikken. Det er den beste garantien for et mediemangfold som sikrer en opplyst debatt om viktige samfunnsspørsmål.

Da Høyre og Fremskrittspartiet inntok regjeringskontorene, var det mange representanter fra de to partiene som var høye og mørke når det gjaldt NRK. Vi så uttalelser om at NRK skulle vingeklippes, NRKs virksomhet på nett skulle begrenses, og Fremskrittspartiet skulle fjerne NRK-lisensen. Nå hører vi intet slikt snakk. Høyresidens snakk var bare snakk. Aldri før har enigheten i denne salen vært større om NRK. Det er vi glad for, og høyresiden har enten glemt hva de sto for, eller innsett at det var dårlig politikk.

Vi er glad for enigheten som er oppnådd om innholdskravene som skal stilles overfor NRK. Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for nesten alt vi har vært opptatt av, som tilstedeværelse i hele landet, ansvar for nordisk språk, ansvar for lokale og regionale artister, at opphavsrettigheter blir ivaretatt, og at NRKs informasjonsansvar i en krisesituasjon skal ivaretas.

Arbeiderpartiet er glad for at alle partiene står bak at det er avgjørende å legge til rette for en god allmennkringkaster som grunnlaget for et levende demokrati og for å ivareta hensynet til opplysning, nyhetsformidling og bevaring av norsk språk og kulturhistorie. Forbudet mot reklame på internett videreføres, og instruks om at NRK skal være til stede på og utvikle nye tjenester innenfor alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med det samlede programtilbudet, har kommet på plass.

NRKs ansvar for å bidra til det norske mediemangfoldet regionalt og nasjonalt fastsettes. Mediemangfold er en forutsetning for vårt demokrati. Et fireårig styringssignal vil bidra til nødvendig forutsigbarhet for omstilling og innovasjon i allmennkringkasteren.

NRK som allmennkringkaster har et særlig ansvar for ryddige arbeidsvilkår. NRK skal satse på, bevare og utvikle egen kompetanse i virksomheten for å sikre innovasjon og kvalitet. Samtidig er det en forutsetning at opphavsrettigheter blir ivaretatt, og NRK som offentlig eid og finansiert allmennkringkaster bør være en foregangsaktør på dette området.

Så til finansiering. Stortinget ba gjennom allmennkringkastingsforliket for over et år siden regjeringen om å legge fram en ny modell for finansiering av NRK. Arbeiderpartiet er skuffet over mangelen på handlekraft hos dagens regjeringspartier og hos dagens kulturminister. I forliket uttalte vi i et vedtak at «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016.» Regjeringen har hatt lang tid på seg til å finne en samlende løsning for framtidig finansiering av NRK. Kulturministeren har ikke evnet å følge opp det. Arbeiderpartiet anser det som et brudd på avtalen vi inngikk i fjor.

Til tross for det har Arbeiderpartiet deltatt i forhandlinger med de øvrige partiene om framtidig finansiering av NRK, med mål om enighet om løsning. Men regjeringspartiene har ikke evnet å få ryddet opp i saken på Stortinget heller, slik at vi kunne fått avklart spørsmålet om framtidig finansiering av NRK, og regjeringen har ikke gitt Stortinget gode nok svar til at en løsning kunne være mulig før sommeren. Sprikende signal og standpunkt som har kommet til uttrykk, særlig gjennom media og over flere år i denne saken, gjorde at Stortinget dessverre ikke kom i mål i denne perioden, og dermed blir det opp til ny regjering å finne løsninger.

NRK har en viktig funksjon som allmennkringkaster, og en ny finansieringsmodell må derfor på plass for å sikre legitimitet i befolkningen. Modellen må underbygge NRKs uavhengighet samt være robust og framtidsrettet. Manglende avklaringer i viktige spørsmål om de ulike sidene ved finansieringsmodellene gjør at Arbeiderpartiet foreslår noen overordnede prinsipper for framtidig finansiering av NRK. Finansieringen skal sikre legitimiteten til NRK i befolkningen, underbygge NRKs uavhengighet og være robust og framtidsrettet. Den må gi forutsigbarhet for både NRK og lisensbetalerne, og saken bør fremmes for Stortinget innen utgangen av mars 2018. Modellen skal ifølge vårt forslag inneholde følgende overordnede prinsipper: Lisensen skal kreves inn av NRK selv, og ordningen skal sikre fradrag for merverdiavgift, NRKs uavhengighet samt kompetansemiljøet ved Lisenskontoret i Mo i Rana. Den skal ivareta en bedre sosial profil enn dagens lisensordning, og den skal sikre finansiell forutsigbarhet for NRK, med kompensasjon for pris- og lønnsvekst.

For øvrig foreslår vi at Stortinget ber regjeringen om ikke å vurdere statsbudsjettfinansiering av NRK.

Som jeg sa i replikkordskiftet for litt siden, mener vi at den modellen som flertallet nå skisserer, rett og slett ikke er mulig å realisere. Den skaper betydelig usikkerhet for familienes økonomi, for NRKs økonomi, for statens inntekter, for arbeidsplasser og for uavhengige produsenter som i dag skaper arbeidsplasser knyttet til det NRK bestiller. Vi snakker om en modell som flertallet overhodet ikke har noen svar på, og på et enkelt spørsmål om vi skal sikre momsordningen for NRK gjennom at NRK selv krever inn lisensen, klarer ikke Høyre å gi et tydelig svar. Dette skal utredes videre. Det skaper betydelig usikkerhet, ikke minst for de mange uavhengige produsentmiljøene i Norge i dag. Det burde vært mulig å enes om en modell. Flertallet velger å gå for en modell som er preget av i og for seg gode intensjoner. Man ønsker en sosial profil – det gjør alle partier i de ulike forslagene som er. Man ønsker en forutsigbarhet – det gjør alle partier. Men en modell som skaper så betydelig usikkerhet, forstår jeg ikke at flertallet finner det ansvarlig å gå inn for.

Vi håper at debatten kan være med og avklare noen av de spørsmålene som modellen til flertallet reiser, for slik den nå framstår, er den kaotisk, uryddig, og den skaper betydelig usikkerhet. Det er ikke allmennkringkasteren eller norske tv-seere tjent med.

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Ib Thomsen (FrP) [13:52:31]: I dag er en historisk dag i Stortinget – en historisk dag for Fremskrittspartiet i hvert fall – med en sak som Fremskrittspartiet har etterlyst nærmest i hele partiets historie og årlig fremmet forslag om i Stortinget.

Partiene på Stortinget anser NRKs rolle som allmennkringkaster som en viktig grunnstein i det norske demokratiet og ønsker en bærekraftig innretning både når det gjelder finansiering og innholdsproduksjon.

Jeg mener det er avgjørende å legge til rette for gode allmennkringkastere, og også konkurranse på dette området. Det betyr ikke størst mulig, men det betyr at man skal ha gode og flere allmennkringkastere, også de som ikke får penger fra staten. De skal være et grunnlag for et levende demokrati og for å ivareta hensyn til opplysning, nyhetsformidling og å bevare norsk språk og kulturhistorie. Der er hele Stortinget enig, og det er godt å høre.

Den framtidige finansieringen av NRK er ikke sikret ved en videreføring av dagens lisens, som det står i meldingen. Dette har som sagt Fremskrittspartiet framhevet lenge, men nå har det blitt mer og mer aktuelt med den mediehverdagen som vi har i Norge og i resten av Europa i dag.

Stortingsmeldingen følger opp behandlingen av allmennkringkastingsmeldingen som vi hadde til behandling, om at NRK-plakaten skal ha færre og mer overordnede innholdsforpliktelser enn i dag. Stortingsmeldingen legger videre opp til et bredt forbud mot reklame på internett, som også har vært diskutert i Stortinget flere ganger, og det er stor enighet om at NRK ikke skal selge reklame på internett og ikke konkurrere med private aktører, og at de skal nå bredest mulig ut med det samlede programtilbudet.

Komiteen støtter departementets vurdering om at NRK skal ha et selvstendig ansvar for å bidra til norsk mediemangfold. Det er også en viktig sak som man bør ta med seg. Et mangfold betyr ikke at NRK sprer seg mest mulig, men det betyr at NRK må samarbeide med andre aktører ute i distriktene.

Komiteen viser til at stortingsmeldingen følger opp Stortingets anmodningsvedtak om mer langsiktige styringssignaler for de økonomiske rammene Stortinget fastsetter for NRK. Lisenssystemet fastsettes i dag årlig under behandlingen av statsbudsjettet. Det kommer gjerne på tampen når man skal forhandle, i de siste timene, mens departementet i stortingsmeldingen anbefaler at det innføres et fireårig styringssignal. Der har flere aktører nå pekt på en personavgift over skatteseddelen. Man har også diskutert husstandsavgift, og ikke minst noe Fremskrittspartiet er glad for, at man vurderer alle nye ordninger over statsbudsjettet. Komiteen mener at et slikt styringssignal vil kunne bidra til nødvendig forutsigbarhet for omstilling og innovasjon i allmennkringkasteren.

Jeg merker meg at departementet mener gjeldende regelverk i NRK er tilstrekkelig for å sørge for at NRK ivaretar samfunnsansvaret. Det er ikke noen tvil om at det ikke er mange aktører som har så stort regelverk rundt seg som NRK. Jeg kan være enig i at det fanger opp det.

Komiteen understreker den særskilte betydningen NRK har som historisk arkiv og formidler av både historisk bilde- og lydmateriell. Komiteen stiller seg positiv til at Stortinget i allmennkringkastingsmeldingen støtter videre bruk av arkivmateriellet til NRK. Der ser vi at flere store aktører ønsker å få en bit av det, noe jeg mener er helt relevant når vi har finansiert dette over fellesskapet.

Komiteen støtter videre regjeringen i presiseringen av at det er viktig at NRK gjør informasjon om arkivmateriellet, såkalt metadata, tilgjengelig.

Så vil jeg avslutningsvis vise til Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum, som formidler nettopp denne historiske hverdagen. Det ligger i Trøndelag, og alle bør ta seg en tur for å se den virkelige historien både til radio- og TV-hverdagen.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:02:42]: Aller først vil jeg takke saksordfører for et godt stykke arbeid med en viktig og krevende sak. Jeg takker også for det initiativet som ble tatt for å forsøke å få til et så greit forlik som mulig. Hvis vi ser på innstillingen, ser vi at det er stor enighet med tanke på hva slags NRK vi ser for oss i framtiden. Når vi ser på innholdskravene, er det stor enighet. Det vi altså ikke lyktes med, var å bli enige om en framtidig finansieringsmodell for NRK.

Det som har vært viktig for Kristelig Folkeparti, er at vi får en finansieringsmodell med høy grad av legitimitet, og ikke minst armlengdes avstand. Det er et viktig prinsipp. Alle undersøkelser har vist at dagens lisens faktisk har en ganske høy legitimitet. Selv om dette med armlengdes avstand faktisk kan diskuteres i og med at Stortinget hvert år bestemmer nivået på lisensen, har den likevel en høy grad av legitimitet. Det er det vi også må søke å få til hva gjelder en framtidig finansiering av NRK.

Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at vi må få på plass en ny finansieringsmodell som også ivaretar en sosial profil i større grad enn i dag. Jeg håper det kan være mulig å få det til fordi en framtidig finansieringsmodell vil bety at flere enn dem som betaler lisens i dag, kommer til å være med på å finansiere NRK. Det å prøve å komme fram til og få på plass en modell med et minimumsbeløp og et maksimumsbeløp har vært viktig for Kristelig Folkeparti.

Det er klart at merverdisituasjonen må det finnes en løsning på. Vi kan ikke leve med en modell som gjør at NRK slutter å kjøpe tjenester utenfor eget hus. De skal fortsatt kjøpe tjenester og produksjoner eksternt. Det er viktig å få på plass, og derfor må momssaken løses.

Vi har også pekt på at det må være en enkel og ubyråkratisk finansieringsmodell, og den må være robust, framtidsrettet og ha et langsiktig perspektiv. Jeg er glad for at det er et samlet storting, ser det ut til, som også ønsker å gi fireårs styringssignaler. Det er også med på å skape forutsigbarhet for en framtidig finansieringsmodell for NRK.

Ellers tror jeg nok noen er litt skuffet fordi de hadde håpet at Stortinget ville vedta en finansieringsmodell som også kunne ivareta andre medier utover NRK. Det vil jeg advare mot nettopp fordi at skal man få en legitimitet knyttet til dette, er det viktig at man peker på NRK og ikke breier det enda mer ut. Medietilsynet og deres anbefalinger er nå ute på høring. Hvordan man tenker en finansiering av andre medier, vil Stortinget få gode muligheter til å diskutere senere.

Dette er en avtale, og en del av avtalen er tydeligvis at Fremskrittspartiet i regjering har et ønske om at uansett hva slags modell man velger, skal det holdes opp mot en statsbudsjettfinansiering. Jeg synes det er ryddig og riktig av meg, på vegne av Kristelig Folkeparti, å si at vi kommer ikke til å støtte en statsbudsjettfinansering av NRK. Nettopp fordi det er viktig med denne armlengdes avstanden og for NRKs selvstendighet, velger vi ikke en slik modell. Jeg skjønner at Fremskrittspartiet har fått dette på plass i regjering, men jeg vil i hvert fall signalisere veldig sterkt at Kristelig Folkeparti kommer ikke til å støtte det, hvis det er det som blir lagt fram.

Marit Arnstad (Sp) [14:11:09]: Bakgrunnen for denne saken er som kjent bl.a. Stortingets vedtak i mars i fjor. Når det gjelder NRKs betydning og nødvendigheten av å sikre et mediemangfold, viser jeg til de tidligere debattene vi har hatt om det, bl.a. i forbindelse med allmennkringkastingsmeldingen og budsjettdebattene.

Jeg har behov for å si noe om innholdet i denne meldingen, eller snarere det mangelfulle innholdet i denne meldingen, og det gjør det nødvendig å adressere prosessen fram til i dag. I mitt innlegg i mars i fjor tillot jeg meg å komme med et lite hjertesukk over regjeringens sendrektighet i mediepolitikken. På nesten fire år har denne regjeringen ikke vært i stand til å lande spørsmålet om NRKs framtidige finansiering, og det gjør den heller ikke gjennom dagens debatt.

Først fremmet regjeringen en stortingsmelding om allmennkringkasting, der viktige spørsmål ikke ble besvart. Så ble det nedsatt to utvalg for å utrede alternative modeller for henholdsvis offentlig finansiering av NRK og økonomiske virkemidler for å sikre mediemangfoldet. Så ble det nødvendig for stortingsflertallet, gjennom forliket i 2016, å legge klare føringer for en raskere tidsplan enn det regjeringen hadde lagt opp til. Gjennom anmodningsvedtak V vedtok samtlige partier, unntatt Fremskrittspartiet, følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om framtidig finansiering av NRK etter at ekspertutvalget har levert sin anbefaling, og innen utgangen av 2016.»

Likevel: Etter først å ha fremmet én melding, fått en klar bestilling fra Stortinget og deretter en utredning om ulike finansieringsmodeller, klarer likevel ikke regjeringen å fremme et forslag til ny finansieringsmodell for NRK. I stedet blir Stortinget forelagt en uferdig melding med fem modeller og beskjed om at regjeringen trenger ytterligere tid til å utrede dem, og i tillegg en påskrift om at alle finansieringsmodellene ville bli vurdert opp mot en ordinær bevilgning over statsbudsjettet. Det var en løsning som ingen av fjorårets forlikspartnere tok til orde for.

Som nevnt i de foregående innleggene har samtlige partier forsøkt å komme fram til en felles innstilling. Senterpartiet, som ikke er representert i komiteen, har deltatt i drøftingen med ønske om å lande en modell og på den måten sikre NRK forutsigbarhet. Og la meg få lov til å takke komiteens medlemmer og partienes representanter for initiativet til den typen samtaler og for forsøket på å få saken i havn i tråd med Stortingets anmodning. Men dessverre har det ikke – på grunn av manglende forarbeid og svar fra regjeringen, både før og underveis – vært mulig å lande noe forlik om en ny modell. Senterpartiet synes det er uheldig at regjeringen på denne måten, til tross for konstruktive innspill og forsøk fra samtlige partier på Stortinget, ikke har evnet å utrede saken godt nok til at Stortinget i realiteten har et godt nok beslutningsgrunnlag. Med manglende svar fra departementet må Senterpartiet erkjenne at det er uavklarte spørsmål og behov for ytterligere avklaringer og presiseringer. Det er et ansvar regjeringen ene og alene må bære.

Men selv om avklaringene er mangelfulle, er det mulig å avgrense det videre arbeidet ved å velge én modell for videre detaljregulering. I valget mellom modeller har Senterpartiet lagt vekt på følgende: Modellen må være plattformnøytral, den må ivareta NRKs uavhengighet, den må ikke gi NRK kostnadsulemper og må derfor videreføre NRKs fradragsrett for inngående moms. Modellen må ha en sosial profil, og den må være ubyråkratisk.

Summa summarum mener Senterpartiet at en husstandsavgift er den modellen som best kan ivareta flest av disse ulike behovene, og som det også er heftet minst usikkerhet omkring. Det er også den løsningen som flertallet i ekspertutvalget gikk inn for. Derfor fremmer vi i dag et eget forslag som ivaretar de forholdene som vi mener en ny finansieringsmodell må ivareta.

Når det gjelder de øvrige forslagene, vedrørende eierform, fireårig styringssignal osv., kommer Senterpartiet til å følge innstillingen. Når det gjelder I og II, om presiseringen i NRK-plakaten, kommer Senterpartiet til å støtte dem. I tillegg har vi fremmet et forslag som presiserer nærmere innholdet i en ny § 9 for å ivareta NRKs distriktsoppdrag.

Med det fremmer jeg forslagene fra Senterpartiet.

Sveinung Rotevatn (V) [14:18:58]: NRK-lisensen er noko dei fleste av oss har eit forhold til. Til og med vi stortingsrepresentantar, som ofte blir skulda for å ha veldig gode og rause ordningar, har som regel eit forhold til den. Eg hugsar at då eg kom inn på Stortinget og vi fekk informasjon frå administrasjonen her om pendlarbustadene vi fekk tilgang til, vart det sagt at vi ikkje trong tenkje på straum, renovasjon, vatn og alt det der – det vart fiksa – men kringkastingsavgifta måtte vi betale sjølve. Så her er vi med folket – på godt og vondt.

Venstre er ikkje representert i komiteen, men vi er vortne inviterte med på samtalar om dette arbeidet. Det er vi glade for, det har vi bidrege med, og vi er i all hovudsak fornøgde med det som eit delt fleirtal står bak. Venstre er for endringar i finansieringsmodellen til NRK, hovudsakleg av to grunnar. Den første er at vi er opptekne av den sosiale skeivheita som ligg i dagens finansieringsmodell. Det andre er utviklinga innanfor medievanane, mediemarknaden, og folk sine vanar, der vi også er bekymra for at dagens modell ikkje vil vere berekraftig på sikt. Det er all grunn til å sjå på endringar her for å sikre NRK ei god og trygg finansiering i framtida.

Så skal det seiast, og eg synest det høyrer med i denne debatten, at i ei tid då veldig mange mediehus har store utfordringar med tanke på finansiering, er NRK framleis ein privilegert aktør som trass i alt har ei trygg finansiering i dag. Det skal dei fortsetje å ha. Det er bra at det i all hovudsak er ganske stor einigheit i innstillinga her, så vidt vi kan sjå.

Det er ei hovudueinigheit her som går mellom Arbeidarpartiet og Senterpartiet på den eine sida og resten på den andre, der dei førstnemnde er opptekne av at NRK skal krevje inn dette sjølv, og at det skal vere ei husstandsavgift. Etter vårt syn er det ikkje noko behov for å innsnevre alternativa til det når ein no ser eit vidare arbeid i regjeringa. Tvert imot meiner vi at det fleirtalet har landa på, og som vi støttar opp om, er fornuftige føringar for det arbeidet som no skal gjerast. Det som er særleg bra med det ein har landa på, er at ein skal sikre at bidrag blir betalte av personar, at det er noko ein skal sjå nøye på. Det meiner vi er viktig for å få til den sosiale profilen som bør vere der for å få til ei rettferdig fordeling av finansieringsansvaret.

Mange skulle sikkert ønskje at ein her i dag kunne landa på ein modell, men eg trur for så vidt det er heilt greitt at ein bruker litt meir tid for å klare å sørgje for noko som ein er heilt sikker på er riktig, og som flest mogleg i dette hus kan stille seg bak. Det har ein verdi i seg sjølv.

Det blir lagt fram veldig mange gode argument for kvifor det er riktig at finansieringa av NRK har ei armlengdes avstand til politikarane, og eg er einig i det. Men ein kan jo stille seg spørsmål om ikkje dei argumenta er like sterkt gjeldande når det gjeld andre mediestøtteordningar vi har – pressestøtta, støtte til kommersiell allmennkringkasting etter kvart, osv. Eg trur det. Difor meiner eg at ein framover med fordel bør vurdere å finne fram til ei ordning som finansierer NRK, men som også kan vere med og finansiere anna viktig medieinnhald. Det kan godt, etter mitt syn, vere den same modellen, slik at ein sikrar det viktige prinsippet med avstand, rettferdig innkrevjing, osv. Frå Venstre sitt perspektiv ville det vore eit fornuftig spor å følgje på lang sikt. Men uansett kva ein vel, vil ein aldri kunne frikople finansieringa heilt og fullt frå politiske vurderingar. Det er no eingong slik at når ein skal krevje inn avgifter, lisensar, skattepengar eller kva det måtte vere, må det vedtakast politisk, og ein må i størst mogleg grad klare å frikople det frå dei årlege budsjettprioriteringane, f.eks. Det er ein viktig verdi, og det bør ein forsøkje å få til.

Til sist vil eg slutte opp om det som representanten Harberg sa i innleiinga si. Det er ikkje så veldig direkte kopla til dette, men eg synest det skal seiast likevel, og det handlar om NRK sitt ansvar som arbeidsgjevar. Eg sit til dagleg i arbeids- og sosialkomiteen. Der er vi opptekne av at ein skal klare å avgrense bruken av mellombelse tilsetjingar, og vi har dessverre høyrt altfor mange historier frå bl.a. NRK om det som etter mitt syn er ein arbeidsgjevarpolitikk som ikkje er god nok. Det håper eg blir notert.

Aller sist vil det gå fram av det eg no har sagt, at Venstre kjem til å stemme for fleirtalsinnstillinga og imot forslaga frå Arbeidarpartiet og forslaga frå Senterpartiet.

Bård Vegar Solhjell (SV) [14:24:15]: Lat meg takke leiaren i komiteen, ordføraren for saka og alle andre som har delteke i samtalar, for arbeidet.

Det er ei tid for alt og ei sak for alt. Det finst ei tid for konflikt, tydeleggjering av forskjellar og kamp til siste komma, og det finst ei tid for å vere pragmatisk, finne felles løysingar og stå saman om det som er viktig. Denne tida, 2017, og denne saka er definitivt ei tid for å forsøke å finne felles løysingar, for NRK har vore ein avgjerande institusjon for demokrati og fellesskap i Noreg – og det skal ho vere også framover.

Difor skal vi gle oss over den totale einigheita som no er på Stortinget, om hovudlinjene for kva NRK skal vere. Større har vel ikkje einigheita vore sidan før Anders Lange si tid. Og det er nok riktig, som Ib Thomsen frå Framstegspartiet sa her oppe, at det er ein historisk dag for det partiet: Aldri nokon sinne har dei omtala NRK så positivt i ei stortingsmelding.

Difor er det nok òg litt skuffande, etter mitt syn, at vi ikkje vart einige – etter omfattande samtalar – om ein hovudmodell og ei retning for framtidas NRK som heile Stortinget kunne slutte seg til. Kvifor var det viktig?

Jo, for det første fordi einigheit skapar tryggleik inn i ein ny stortingsperiode. Eg trur det hadde gjort det enklare. Men den viktigaste grunnen synest eg få eller ingen har nemnt, og det er at det hastar. På berre få år har vi fått nye kull ungdomar som knapt ser på vanleg lineær tv. Eg ser det på mine eigne barn: Dei ser ikkje på tv-en. Det er ein monitor som dei ser på når dei vil. No kjem det ganske mange unge som ikkje er vande med å betale lisens, og sidan dette vil ta tid risikerer vi å gå inn i ein situasjon der ein betydeleg del unge menneske ikkje er vande med at det kostar noko å ha det fellesgodet som ein allmennkringkastar er. Det same har avisene våre etter kvart slitt med. Difor hastar det.

Det har inga meining å ta oppvasken her etter dei forhandlingane, anna enn å seie at det krevjast vilje og pragmatisme av mange, dvs. alle, for å verte einige.

I det vidare trur eg vi må tenkje over følgjande, som eg berre legg igjen her til mine kollegaer og framtidige samtalar. Og det første er: Tru det eller ei, men det finst faktisk fleire måtar å gjere det på som kan fungere. Land gjer ulike ting, og allmennkringkastarane held fram. Kanskje kan ein til og med kombinere dei til noko som kan fungere. Så det er ikkje himmel eller helvete, svart eller kvitt. Det handlar om å finne den beste modellen av fleire for Noreg og skru han saman. Vi, som alle dei andre partia, bortsett frå to, trur mest på ein personmodell og å gå vidare i det hovudsporet.

Det andre er at alle modellar har utfordringar ved seg, for det er mange ulike omsyn som skal takast, og dei må balanserast. Men lat oss ikkje gjere dei utfordringane til uoverstigelege fjell, men forsøkje å løyse dei etter beste evne og vege dei mot kvarandre.

Realiteten no er at det er brei einigheit i Stortinget om kva oppdraget til NRK skal vere, kva vi ønskjer med allmennkringkastaren, noko som er eit kjempegodt grunnlag for å vidareføre den viktige institusjonen i Noreg. Men realiteten er òg at spørsmålet om finansiering, som var det vanskelegaste, og som var grunnen til at meldinga vart lagd fram, eigentleg har vorte utsett. I realiteten er det då ope for alle typar modellar, og det må gjerast eit omfattande arbeid med det.

Difor trur eg det er veldig viktig at den nye kulturministeren etter valet – uansett om det er den sitjande eller ein heilt annen – tek leiinga i det arbeidet, peikar ut ei retning og jobbar i høgt tempo med det, i større grad enn det som den regjeringa vi har no, har makta å gjere.

For å komplisere dette ytterlegare, ligg no utgreiinga frå mediemangfaldsutvalet føre, og det vil vere naturleg å sjå dette i samanheng med ho.

Det nye Stortinget må ha større evne enn ein hadde denne våren, til å samle seg om ei felles løysing, leggje vekk småtteriet og forsøkje å verte einige om noko som har stor legitimitet, som bevarer legitimiteten til NRK og som først og fremst tek høgd for dei store og viktige tinga når vi skal utforme lisensen for framtida.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [14:29:39]: Jeg har lyst til å starte med å takke komitélederen og saksordføreren for et grundig arbeid. Jeg har også veldig lyst til å takke partiene som står bak denne flertallsinnstillingen, for et grundig og veldig konstruktivt arbeid for å prøve å oppnå et bredest mulig flertall i Stortinget om denne saken. Fra regjeringens side har vi vært opptatt av å prøve å legge opp til å få et bredest mulig flertall for å støtte opp om det som skal være den framtidige finansieringen av NRK. Derfor var vi opptatt av å komme raskt tilbake til Stortinget etter forliket i fjor. Vi inviterer Stortinget til å komme med tydelige prinsipper og føringer for hvilken modell vi skal gå videre med og utrede i detalj. Vi har i meldingen pekt på noen modeller, og jeg er veldig glad for at et stort flertall i Stortinget nå har gitt oss klare signaler om hva vi skal utrede videre og hvilken modell vi skal komme tilbake til Stortinget med ferdig utredet.

Det er en gledens dag for NRK og for Norge at et så stort flertall nå er med på å sikre en stabil og framtidsrettet finansiering av NRK – NRK som er en av våre største og viktigste kulturinstitusjoner, og som bidrar til å sikre et mangfoldig innholdstilbud av høy kvalitet til hele landet og alle deler av befolkningen. Som offentlig allmennkringkaster skal NRK tilby innhold av demokratisk, sosial og kulturell verdi for samfunnet. Dermed er NRK et offentlig gode som fellesskapet bør være med på å finansiere.

Det er viktig å få tydelige signaler om den videre finansieringen. Jeg er veldig glad for at man slår ring om NRK, at man er enig om veien videre for NRK. Men når man sitter i denne salen, skulle man tro at komiteen var i full splittelse, og at det var full uenighet om framtiden til NRK. Sånn er det heldigvis ikke. Derfor vil jeg berømme innleggene fra representantene fra Kristelig Folkeparti, fra Venstre og fra SV – i tillegg til alt det gode arbeidet som nå er gjort i Stortinget, og som gir signaler videre til regjeringen. Jeg er også glad for det man sier fra denne talerstolen.

Helt siden etableringen i 1933 har NRK vært finansiert gjennom en apparatbasert kringkastingsavgift. Den ordningen har fungert godt. Nå ser vi at vi er nødt til å endre finansieringsmodell fordi vi ser så store endringer i mediehverdagen til folk. Jeg er veldig glad for at Stortinget så tydelig slår fast hva som skal være de viktige hensynene og prinsippene, særlig knyttet til administrasjonskostnadene – at de skal være lave, at det skal være lite byråkrati. Og ikke minst er uavhengigheten viktig.

Det er bra at et flertall i komiteen ber om at regjeringen nå utreder en modell der alle personer over en viss alder betaler et bidrag til NRK. Jeg synes det er en interessant modell, som er tilpasset norske forhold. Det er ikke uten videre enkelt å kopiere en modell fra et av våre naboland. Jeg tror vi skal tilpasse det til vårt system. Her er det en løsning som vi nå går videre med og utreder nærmere. Vi skal ta stilling til hvordan selve innkrevingen skal skje, og hvordan man kan differensiere en ordning for å sikre en god sosial profil. Jeg er opptatt av dette, særlig innvendingene jeg fikk i arbeidet med meldingen om at en husstandsavgift vil være ganske usosial med hensyn til at alle skal betale akkurat det samme uansett hvor mye man tjener. Om man bor i kollektiv eller på hybel, skal man betale like mye som om man bor i en enebolig. Derfor er det viktig at man får utredet dette i detalj og får gitt Stortinget det kunnskapsgrunnlaget man trenger for å vedta en finansieringsmodell som vil stå seg mange, mange år fram i tid.

Hege Haukeland Liadal (A) [14:48:31]: Norge er et lite land, men med en stor allmennkringkaster, som har sterk betydning. Viktigheten av å ha en sterk allmennkringkaster som tar vare på vårt språk, vår kultur og identitet, er spesiell med tanke på størrelsen på landet – en allmennkringkaster som også evner å krysse kommuner og fylkesgrenser, og som opprettholder viktige mediearbeidsplasser i hele landet. Ja, på mange måter er de det journalistiske limet for de mange fortellinger en skal fortelle, av nasjonal og lokal interesse. Dette gjør NRK.

Samfunnsoppdraget er forstått og utføres hver eneste dag. Det er på mange måter også derfor folk opplever at de er glad i NRK, at de opplever NRK som viktig, både i hverdagen og ikke minst i en eventuell krise. NRK har et stort oppdrag i å være i konstant beredskap, både formelt og uformelt. Det er mange distriktskontorer og redaksjonell tilstedeværelse i hele landet. NRK har per i dag landets største innenriksredaksjon, med mer enn 500 journalister som publiserer innhold fra hele landet hver eneste dag.

Det er vanskelig ikke også å ha et nostalgisk forhold til NRK. Det har vært med og preget barn og unges oppvekst, også min. Det kulturelle høydepunktet i Haugesund på 1980-tallet var gjerne «Halvsju» og de artistene som fikk opptre der. Om sommeren var «Ta sjansen» fra Holmenkollen mitt besøk til hovedstaden. Jeg opplevde å kjenne hovedstaden i Norge gjennom NRK. Det fantastiske var at vi barn og unge hadde samme preferanser og fikk store, fine kulturelle opplevelser. Vi kunne tekstene til Pelle Parafins Bøljeband utenat. Men slik er det faktisk også i dag. «Skam» gir dagens barn og unge denne preferansen. Uansett om man bor i Kautokeino eller på Utsira, gjøres kvalitetsserier og -programmer tilgjengelig for alle barn og unge.

NRK som allmennkringkaster forpliktes til å ivareta et ansvar for å løfte fram nye talenter og lokale artister i f.eks. distriktssending eller i beste sendetid. Derfor er allmennkringkasterrollen viktig. Derfor er det viktig at vi også har en regjering som er tydelig på hva slags finansieringsforhold NRK i tiden framover skal ha.

Jeg mener NRK er Norges viktigste kulturinstitusjon – for dem som jobber i bransjen, og for oss som skal underholdes eller informeres. Jeg vil at NRK også i tiden framover skal utfordre oss som er innbyggere her i landet, og ikke minst engasjere oss. Som politiker og folkevalgt på nasjonalt nivå er jeg glad for å tilhøre et parti som er tydelig på at vi ønsker en sterk allmennkringkaster.

Når det gjelder den foregående debatten som har vært i denne sal, frister det meg å sitere TV 2 og deres slagord når det gjelder regjeringens syn på finansiering – vi får bare «se hva som skjer».

Kårstein Eidem Løvaas (H) [14:52:30]: Jeg tror at de som følger debatten, lurer litt, for det virker som om det ikke er så veldig bred enighet. Men det er jo det det er – det er en veldig bred enighet. Det er en veldig stor enighet om innholdsforpliktelser, og det er en stor enighet om hvordan man skal gå videre for å se på finansieringsmodell. Så godt som alle er enig i det aller, aller meste i innstillingen. Og så er det noen unntak, og jeg har faktisk lyst til å gi litt ros til Senterpartiet, som er blant de to som ikke er med på finansieringsbiten, men som faktisk kommer med et konkret forslag. Det kan man dessverre ikke si om Arbeiderpartiet.

Men vi er enige om legitimitet og uavhengighet. Vi er enige om sosial profil. Vi er enige om å sikre momsrefusjon. Vi er enige om at det skal være enkelt og ubyråkratisk. Vi er enige om at det skal være fremtidsrettet. Vi er enige om at det skal være forutsigbart. Vi er enige om et fireårig styringssignal. Alt dette er også Arbeiderpartiet enig i, og jeg skjønner egentlig ikke Arbeiderpartiet i denne saken.

Vi hørte representanten Arild Grande si at han håpet vi skulle komme lenger i dag, men at det er mangel på vilje. Men det er ikke mangel på vilje. Det er et stort flertall som er enig om veien videre. Det er ikke mangel på vilje. At Arbeiderpartiet har valgt å stå utenfor det flertallet, selv om de – når man ser på forslaget de fremmer – er enig, det får være opp til Arbeiderpartiet å forklare. Jeg skjønner det iallfall ikke.

Jeg skal komme tilbake til forslag nr. 2, som Arbeiderpartiet også har fremmet, men aller først har jeg lyst til å si litt om det som også saksordføreren var inne på. Vi har snakket om mediemangfoldet. Vi har snakket om ansvaret for norsk språk. Vi har snakket om ansvaret for nordisk språk og nordisk kultur, om hvordan NRK har ansvaret for språklige minoriteter, for sportsevenementer, for å tilgjengeliggjøre arkiv, for å være til stede i distriktene og for å være en viktig institusjon når det handler om beredskap. Alle disse tingene er vi også enige om.

Så sier Arbeiderpartiet at vi ønsker å vingeklippe NRK. Da begynner vi nok å nærme oss ordentlig mediemangfold, for hvis man googler «vingeklippe» og «NRK», dukker det opp et sitat fra representanten Hege Haukeland Liadal, hvor hun sier at hun mistenker at den nye regjeringen vil vingeklippe NRK. Men fra det til å virkelighetsbeskrive det som at det er noen i regjeringen som har sagt det – vel, det er å dra det enda lenger enn selv journalister i en hektisk hverdag gjør. Det synes jeg ikke man skal gjøre fra denne talerstolen.

Så problematiseres en rekke ting. Hvordan skal innkrevingen foregå? Hvordan skal det bli med moms hvis det er skatteetaten som skal kreve det inn? Det står ingen steder at det er skatteetaten som skal kreve det inn. Det er en konstruert problemstilling.

Over til forslag nr. 2, som jeg skal bruke litt tid på, hvor man altså foreslår:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å vurdere statsbudsjettfinansiering av NRK.»

Det er et pinlig forslag. Man kan ikke be en regjering ikke vurdere noe. Det hadde vært veldig fristende for Høyre og Fremskrittspartiet å fremme et forslag hvor man ber en eventuell fremtidig regjering om ikke å vurdere å øke skattene, men det er ikke slik det fungerer. Man kan be en regjering om å vurdere ting, man kan be en regjering om å utføre lover som vi vedtar, men man kan ikke be en regjering om ikke å vurdere. Jeg tror at Arbeiderpartiet hadde vært tjent med å trekke det forslaget fremfor å opprettholde det, da det nok faktisk i ytterste konsekvens iallfall utfordrer Grunnloven.

Helt til slutt skal jeg avslutte i en litt muntrere tone, for jeg har lyst til å ta med et par kuriosa fra meldingen også. Jeg legger merke til at kringkastingssjefen er i salen, og jeg antar at han er komfortabel med det, men nå er det altså slik at ansatte i NRK, inkludert kringkastingssjefen, etter dette må begynne å betale lisens – og det tror jeg også fremstår som ganske rettferdig.

Arild Grande (A) [14:56:49]: Debatten begynner å nærme seg slutten, og det er tid for å dra sammen noen tråder.

Vi har hørt fra Ib Thomsen at dette er en historisk dag for Fremskrittspartiet, og i sannhet er det virkelig det. Det at vi har en historisk bred enighet om betydningen NRK har for det norske demokratiet, det norske fellesskapet og det norske mediemangfoldet er nye toner vi aldri har hørt fra Fremskrittspartiet før, og som jeg er glad for at man nå står inne for.

Så er det også historisk av den grunn at i stedet for å forfekte sitt opprinnelige syn om å fjerne NRK-lisensen og love velgerne at man ikke lenger skal betale lisens, er man med på en flertallsmerknad hvor det står at det er en forutsetning at alle voksne skal bidra. Det betyr, hvis Ib Thomsen lurer på tall, at vi går fra ca. 2,3 millioner husstander til 4,1 millioner mennesker over 18 år – nær en dobling i antallet som skal betale lisens.

Det Fremskrittspartiet forsøkte å ro seg i land på, er en passus om at modellen skal holdes opp mot en statsbudsjettfinansiering av NRK. Det er et såpass alvorlig anslag mot NRKs uavhengighet at NRKs journalister har gått ut mot forslaget og bedt om at det ikke vedtas, at man ikke vurderer en sånn mulighet. Det forstår jeg godt, fordi det utfordrer allmennkringkasterens uavhengighet og sender et dårlig signal internasjonalt.

Det er såpass alvorlig at også Kristelig Folkeparti, som faktisk er med på flertallets forslag, finner grunn til fra Stortingets talerstol å si at man ikke vil forsvare en sånn mulighet. Det synes jeg kulturministeren skal ta inn over seg. Og hvis kulturministeren kan signalisere her at den vurderingen akter ikke kulturministeren å gjennomføre fordi det er et urealistisk grep, skal vi være de første til å trekke det forslaget, for da er vi godt fornøyd. Men kulturministeren har gjentatt i denne debatten at det skal være en vurdering opp mot statsbudsjettfinansiering. Derfor står vi fortsatt på det forslaget, men inviterer kulturministeren til å komme opp og redegjøre for at det ikke blir gjennomført.

Så har flertallspartiene framholdt at det er helt avgjørende for dem at man løser moms-spørsmålet. Men det er ingen som helst signaler her fra regjeringspartiene på hvordan det skal sikres. Det henger i lufta, både det spørsmålet, framtiden for NRKs økonomi, for arbeidsplasser og for de uavhengige produsentene som lever av oppdrag som NRK bestiller. Og ikke minst henger det i lufta hva forslaget til flertallet betyr for familienes økonomi. Det er preget av mange gode intensjoner, men inntrykket er en kaosmodell.

Det minner meg om en historie fra tidligere representant Jon Leirfall – tror jeg det var – som hadde med seg sin stortingskomité på reise til et afrikansk land. På bussturen kjørte de forbi en kamel. Jon Leirfall pekte på kamelen og sa: Ser dere, karer, dette er en hest som en stortingskomité har bygd. Sånn kan det fort bli når gode intensjoner i sum skal utgjøre et forslag som ser ut som noe helt annet når det kommer gjennom kverna, enn det som kanskje er realistisk å gjennomføre. Og det er flertallets modell sånn som de skisserer den i dagens innstilling. Det skriver flertallet egentlig selv, når de avslutter sin merknad med at dersom modellen viser seg å være umulig å gjennomføre, ber de regjeringen komme med en alternativ modell. Ikke bare er det på stedet hvil, det er faktisk et skritt tilbake i forhold til der vi var for over et år siden.

Jeg er helt enig med Bård Vegar Solhjell, som sier at når vi kommer til en ny stortingsperiode, trenger vi en regjering og en kulturminister som tar på seg ledertrøya i dette spørsmålet, for hele denne perioden har vært preget av misbrukte muligheter. Vi trenger et nytt flertall som ser verdien av at man sikrer finansieringen for allmennkringkasteren og ser betydningen allmennkringkasteren har for det norske demokratiet. Da trenger vi en regjering som setter seg i førersetet i et så viktig spørsmål som hvordan dette skal finansieres for framtiden.

Sonja Mandt (A) [15:02:20]: NRK står støtt i den norske befolkningen og har den kvaliteten som vi ønsker. Derfor trenger vi en forutsigbar finansiering. Trass i særlig kanskje Fremskrittspartiets latterliggjøring og sleivete ytringer om kanalen er jeg glad for at statsråden i sitt innlegg ser den verdien NRK faktisk har, og legger vekt på det. Med dokumentarprogrammer fokuserer de på urettferdigheter, de er samfunnskritiske, og de er tydelige på det ansvaret de har. Brennpunkt er ett eksempel, Flukt et annet, og som det har blitt nevnt her, Skam – et program som har gjort mer for den nordiske språkforståelsen enn noe annet program de senere årene. Det er bra at NRK tar ansvar når det gjelder å styrke språket, formidle innhold fra Norden og medvirke til kunnskap om det nordiske samfunnet, kulturen og språket, og jeg er glad for at det er tilbake på plakaten. Det var historieløst å ta det bort, for vi har et felles språkområde i Norden, der det er viktig at vi forstår hverandre, og det kan lettest gjøres gjennom felles programmer. Når vi treffer våre nordiske venner og de refererer fra Skam og prater på sin norsk, skjønner vi alle at det har vært et vellykket bidrag til økt interesse og forståelse og kanskje mer nysgjerrighet på landet vårt. Jeg kan også nevne at det er mange andre gode serier fra nabolandene våre som NRK sender, eller serier som vi produserer og sender der. På den måten opprettholder vi både forståelsen og samhørigheten. Som en parentes ønsker jeg også at dubbing ikke skal brukes, noe som også har vært signalisert fra denne talerstolen og i merknader.

Men NRK må fortsatt ha økonomi som kan klare sånne tiltak. Jeg tror mange med meg er glade er for å ha en allmennkringkaster der en kan slippe reklame, og at en kan velge. Vi er fornøyd med at vi kan ha programmer som irriterer oss, og programmer for spesielt interesserte. Derfor er det, som det er sagt her mange ganger, viktig med forutsigbarhet. Det er nødvendig. Det er få som kan fylle den rollen som fylles av NRK i dag, og den forutsigbarheten har ikke regjeringen bidratt til med sine ulne svar og ideer. De viser i hvert fall ikke hvilken vei de vil gå når de sender saken uavklart til Stortinget og forventer at den skal løses her. Her føler jeg at vi kaster ball fram og tilbake, og at ballen nå er kastet tilbake til Stortinget. Det blir spennende å se hva resultatet blir.

Lasse Juliussen (A) [15:05:15]: Vi står i dag overfor en medievirkelighet som for relativt få år siden var veldig fjern for oss. Vi bombarderes av nyheter og overskrifter fra alle kanter, i alle kanaler og på alle plattformer. Flere og flere får sine nyheter gjennom sosiale medier, som har – som vi vet – algoritmer som styrer hva slags innhold vi får se, basert på hva vi tidligere har likt og engasjert oss i. Til tross for flere nyhetskilder enn noensinne er faren for ekkokamre stor.

Vi trenger NRK kanskje mer nå enn noensinne. Vi trenger en allmennkringkaster som sikrer mediemangfoldet, som kan levere kvalitet på flere ulike plattformer og i flere kanaler, og som kan treffe bredt på lineær tv, i radio, i sosiale medier og på nett. Da trenger vi også en stabil finansiering, og vi trenger et uavhengig NRK. Det hadde helt åpenbart vært å foretrekke at regjeringen hadde levert på det Stortinget har bedt om, slik at vi nå kunne fått på plass en sikkerhet og en trygghet for framtiden.

Så er jeg, som representanten Grande har vært inne på tidligere i dag, glad for at enigheten om behovet for en god og stabil finansiering av NRK i hvert fall ser ut til å være historisk stor. Det fordrer selvsagt legitimitet hos NRK. For å skape tilslutning til et spleiselag om en ikke-kommersiell allmennkringkaster i et særdeles fragmentert medielandskap må allmennkringkasteren ha legitimitet. Det har NRK i dag. Over 80 pst. av befolkningen bruker NRKs innhold daglig, og NRK nyter høy tillit. 80 pst. har et meget eller ganske godt helhetsinntrykk av NRK. Og folk har et forhold til NRK, enten det er gjennom nyheter, dramaproduksjoner, debatt, kultur eller underholdning, gjennom å vente på neste Skam-oppdatering eller gjennom barneprogrammer, som jeg har fått bruke mye tid på å bli kjent med det siste året.

Folk har også et forhold til NRK fordi NRK er der folk bor. Distriktskontorene er avgjørende for legitimiteten. De dekker lokale nyheter og gir plass til lokale artister i sine sendinger. De bidrar i beredskapen. Lokal og regional tilstedeværelse må være helt grunnleggende for NRKs løsning av allmennkringkasteroppdraget.

NRKs legitimitet og oppdrag handler selvsagt ikke bare om å treffe bredt og skape stor oppslutning, men også om å skape mangfold og produsere innhold for minoriteter. Som representant for et fylke som er hjemsted for flere nasjonale minoriteter, ikke minst sørsamene, er jeg glad for at vi i dag viderefører og understreker også det ansvaret NRK har for samisk innhold.

Anders Anundsen (FrP) [15:08:26]: En skulle tro at det var en helt grunnleggende og fundamental uenighet i denne sal om denne saken. Det er det jo ikke. Vi er faktisk tverrpolitisk enige om det aller meste, bortsett fra finansieringsordningen.

Jeg synes det er spennende når vi hører representant etter representant fra Arbeiderpartiet gå opp og si at det har vært så dårlige svar fra regjeringens side at Arbeiderpartiet ikke har vært i stand til å utforme sin egen politikk. Det er greit at det er idétørke hos Arbeiderpartiet for tiden, men å forvente at en sittende regjering skal bidra til å utforme politikken til Arbeiderpartiet synes jeg er å dra det langt, særlig når kritikken er såpass tøff basert på et forslag som de selv fremmer som heller ikke konkluderer på modell. En ting hadde vært hvis Arbeiderpartiet hadde hatt en alternativ politikk som de kunne gå i krigen for å forsvare, men det har de jo ikke, og konklusjonen til Arbeiderpartiet er i veldig stor grad i samsvar med det som er flertallsinnstillingen i dag. Det skulle man ikke tro når man hørte de innleggene som har vært fra flere representanter fra Arbeiderpartiet.

Jeg har også merket meg at til tross for at beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok for Arbeiderpartiet, så er det iallfall godt nok for Senterpartiet. Selv om representanten Arnstad kritiserte statsråden i stad for å være morsom på Arbeiderpartiets bekostning, har altså i hvert fall Senterpartiet nok beslutningsgrunnlag til å bidra til å fremme et forslag hvor de iallfall kan konkludere, så jeg synes det også var en litt underlig referanse.

Men det som gjorde at jeg tok ordet, var den kritikken som statsbudsjettfinansiering har fått. Jeg tror Grande sa noe sånt som at det var et alvorlig anslag mot NRKs uavhengighet. Jeg er enig i at det er viktig at NRK skal være uavhengig, at de skal ha forutsigbare rammer, og at de skal være den institusjonen de i stor grad er i dag. Som Grande selv har påpekt, er det bred støtte til det i innstillingen, så om ikke annet så har i hvert fall NRK fått mange godord fra talerstolen i dag, og det er vel fortjent. Men det å hevde at statsbudsjettfinansiering skulle rokke ved den uavhengigheten, er noe krevende, fordi både pressestøtte og penger til en privat allmennkringkaster besluttes i Stortinget, men – ikke minst – fordi en annen svært viktig institusjon finansieres på samme måte. Riktignok er NRK en del av den fjerde statsmakt, men den tredje statsmakt finansieres over statsbudsjettet etter forslag fra regjeringen. Jeg tror neppe noen vil hevde at det rokker ved domstolenes uavhengighet.

Det at en skal få en utredet modell veid opp mot statsbudsjettfinansiering, er egentlig en ganske naturlig sak når en først skal gjennomføre en så grundig runde på finansieringen av NRK. Derfor synes jeg det er verdt å peke på at forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, egentlig etablerer en helt ny konstitusjonell praksis, hvor Arbeiderpartiet ønsker å pålegge regjeringen fra Stortingets side ikke å ta sin plikt til å opplyse Stortinget på en god nok måte på alvor og fjerne initiativretten, som regjeringen har og står fritt til å utøve som de vil. Det er bemerkelsesverdig.

Svein Harberg (H) [15:11:50]: Det blir nødvendig å gi noen kommentarer til det som har vært sagt. Jeg er forundret over ordbruken og beskrivelsene, som jeg vanskelig kan se har rot i virkeligheten. Jeg synes kringkastingssjefen, som det var vist til, er bemerkelsesverdig rolig til å ha en virksomhet i økonomisk kaos og gedigen usikkerhet, men det sier kanskje noe om at vi har en god kringkastingssjef og en god institusjon. Hvor tar Arild Grande det fra når han viser til denne usikkerheten, når det i en innstilling står at rammen er gitt, som i dag, momsrefusjon skal sikres, og det skal gis fireårig styringssignal? Hvis det er kaos, må vi få hjelp til å finne en annen løsning. Den har vi i hvert fall ikke fått fra Arbeiderpartiet.

Så er det dette sporet som en tydeligvis har lett fram i håp om å få til noe uenighet, dette med at det kun er NRK-innkreving som er det saliggjørende. Vi er gjerne med på NRK-innkreving, altså innkreving i regi av NRK selv, dersom det er den beste løsningen og det på best måte ivaretar de kriteriene vi har satt opp. Men det skal vi ha svar på, og hvis det er en god løsning, er det bra. Det er et godt kompetansemiljø i Mo i Rana, som vi har pekt på.

Så er det Senterpartiet, som mener det skapes usikkerhet når en sier det en har stått for hele tiden. Det er jo rart, og det er underlig at en på samme innpust sier at bestillingen kom i mars i fjor og at en ikke har gitt svar på fire år. Det er vel en logisk brist der.

Arild Grande gjentar nok en gang, selv om dette er blitt påpekt i mange debatter, tallet på personer over 18 år. Hvor han har dette med 18 år fra, vet jeg ikke. Det har aldri vært sagt i innstillingen, og det har aldri vært sagt fra oss. Nettopp hvem som skal bidra, og hvordan det kan gjøres for at husstandene skal få en grei økonomisk løsning ved en personløsning, det skal jo tas videre.

Da jeg tok initiativ til disse samtalene med alle partiene, var intensjonen at vi skulle stå felles for NRK. Vi har oppnådd bred enighet – bemerkelsesverdig bred enighet, vil jeg si. Det gis inntrykk av noe annet. Det gjør at jeg blir litt lei meg, men jeg er glad for at enigheten tross alt ligger i bunnen. Jeg kan også love at vi skal pushe på – uavhengig av hvem som skal følge det opp – at dette skjer så raskt at NRK får den forutsigbarheten de trenger.

Marit Arnstad (Sp) [15:15:02]: Debatten viser at det er stor grad av enighet når det gjelder innhold, når det gjelder ønsket om å legge et godt grunnlag for et framtidig NRK, og når det gjelder NRKs betydning i den norske medievirkeligheten. Det er bra, og det er viktig. Der er vi ikke uenige, der tror jeg det er mange som er svært enige. Så er det mange av oss som mener at det begynner å haste litt, at en faktisk må få en ordning på plass, og det er der noen av oss kommer med rimelig sterk kritikk både mot den prosessen som regjeringen har gjennomført, og mot det beslutningsgrunnlaget regjeringen har gitt Stortinget nå i siste omgang, som har vært altfor dårlig. Det var for dårlig, meldingen var for dårlig, og de svarene på de spørsmålene som er stilt underveis, har heller ikke vært veldig gode. Det har ikke gitt noen av de avklaringene som en har hatt behov for f.eks. for å inngå et forlik – et bredt forlik. Derfor har det ikke blitt noe forlik, og derfor står en her i dag og har en rimelig grad av usikkerhet knyttet til hva som kommer til å bli utredningene framover.

Representanten Harberg sier at det er et paradoks at jeg snakker om at det er skapt usikkerhet over flere år når det gjelder prosessen, samtidig som jeg viser til at det har gått et år siden Stortingets forlik. Men allerede den gangen var det flere av oss som ga uttrykk for at vi var litt oppgitt over den sendrektigheten vi opplevde fra regjeringen i mediepolitikken. Det baserer seg på at en har hatt flere meldinger, flere ekspertutvalg, og enda kommer en altså tilbake til Stortinget med fem modeller og er ikke i stand til å peke på en modell som en skal gå videre med.

I tillegg synes jeg det er synd at representanter her fra Høyre og Fremskrittspartiet har skapt usikkerhet knyttet til statsbudsjettfinansiering, for det er ikke noen tvil om at statsbudsjettfinansiering lett kan komme i konflikt med det flertallet sjøl legger av egne forutsetninger, at det skal være en treffsikker ordning, en ordning som sikrer NRKs legitimitet og uavhengighet, som er forutsigbar, og som har et langsiktig perspektiv. Det kan lett komme i konflikt med det, og derfor burde iallfall denne debatten ha kunnet konkludere med at statsbudsjettfinansiering fra år til år ikke er noen god løsning for NRK. Det bør legges til side, og så får vi konsentrere oss om de modellene som er mulig. Senterpartiet har pekt på en som vi synes en burde gå videre med. Vi er åpen for også å drøfte andre i tida framover for å sikre en langsiktig og uavhengig finansiering av NRK, men statsbudsjettfinansiering synes jeg i realiteten at en her på et ansvarlig grunnlag skulle klare å si ikke er aktuelt for å sikre NRKs framtid.

Bård Vegar Solhjell (SV) [15:18:22]: For å vere ærleg synest eg ikkje at alle delar av denne debatten har halde nivået for det som er intensjonen med institusjonen vi diskuterer, nemleg å bidra til ein meir opplyst samtale. Eg kan ikkje seie at det er grunnlag – i diskusjonen, det vi driv med og kor mykje vi veit – i dei veldige frontane som enkelte drar opp. Eg synest det kan vere litt grunnlag for å gå i seg sjølv både her og der. Etter mitt beste skjønn er det openbert at regjeringa ikkje har gjort nok det siste året for at vi no skulle kome i mål med ein hovudmodell. Det er sånn i eit land at det trengst ei regjering og ein statsråd som tek leiing når vi skal inn i komplekse spørsmål for å kome vidare. Det var forventa at dei skulle leggje fram eit klart forslag. Eg hadde forventa meir støtte, raskare svar og bidrag enn vi fekk, for at Stortinget kunne verte einige. Eg synest regjeringspartia og regjeringa må ta inn over seg at vi i staden i realiteten står litt på null. Nokre hovudlinjer er trekte, men når det gjeld finansiering, er for mykje ope.

Eg kan ikkje sjå at det er grunnlag for den tonen som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og mine venner der – som eg har så veldig god erfaring med å samarbeide med gjennom mange år – legg an i denne debatten. Det er ikkje skapt usikkerheit om statsbudsjettfinansiering i denne debatten. Det er ikkje fleirtal for det i Noreg, det kjem det ikkje til å verte. Alle veit at det står der fordi Framstegspartiet skulle få dette – for å vere med. Det er berre sånn det er. Høgre kjem ikkje til å gå inn for det, vi andre kjem ikkje til å gå inn for det. Det kan vere litt viktig å få landa det så vi kan kome saman om det som er viktig.

Vi vart ikkje einige til slutt, og representanten Arild Grande sa her oppe at det var fordi fleirtalet gjekk inn for ein uforsvarleg og for dårleg modell som ikkje kan gjennomførast, at ein heller burde lytte til mindretalet. Eg har vore i mindretal ein del gonger i mitt liv. Det har hendt eg meiner at mindretalet har rett, og at fleirtalet burde teke seg saman. Men det er meir vanleg at mindretalet må gje seg for fleirtalet enn at fleirtalet må gje seg for mindretalet – heldigvis og trass alt. Så i alle fall litt refleksjon – det hadde kanskje vore ein god idé at mindretalet tenkte seg om, om fleirtalet hadde nokre poeng. Hadde det skjedd på eit tidlegare tidspunkt, trur eg faktisk det hadde vore grunnlag for å kome lenger i Stortinget.

Men det viktigaste poenget er at denne oppvasken hjelper ingenting. Det som hjelper, er at vi får ein statsråd og ei regjering som leiar i større grad enn slik det har skjedd til no, og at Stortinget føler ansvar for ei brei einigheit om å finne ein god modell, av mange, og plukke ut det beste – og gje ein del. Det er trass alt ikkje himmel eller helvete, men det handlar om å finne ei god samlande løysing for NRK.

Arild Grande (A) [15:21:42]: Jeg tar imot invitasjonen fra Bård Vegar Solhjell, og jeg gleder meg til at denne saken skal håndteres i neste periode, for da kan det hende det ser litt annerledes ut – hvem som er i flertall og hvem som er i mindretall. Jeg føler meg i hvert fall overbevist om at vi, hvis vi får muligheten etter valget, vil se en kulturminister som har et helt annet tempo i denne saken, og som også bidrar til at man kan lande en framtidig finansieringsmodell uten at det blir for mye rot og spill i Stortinget.

Jeg er enig i at forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, er uvanlig, men det er mye som er uvanlig i denne saken. Hadde kulturministeren slått fast at det ikke blir aktuelt å gå langs det sporet, hadde vi vært de første til å trekke forslaget. Men her har det blitt gjentatt at man skal forfølge det sporet, derfor ser vi oss nødt til å opprettholde forslaget.

Vi er enige om veldig mye når det gjelder innhold, men vi er uenige om en del når det gjelder finansiering. Dessverre har ikke debatten avklart en del viktige spørsmål for oss. Derfor finner vi det ikke forsvarlig å være med på flertallets innstilling.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [15:23:03]: Når det skapes forvirring om veien videre, hva som egentlig vedtas her i dag, deler ikke jeg den vurderingen. Jeg synes det er veldig enkelt, og jeg er veldig glad for det Stortinget i dag skal vedta. Det Stortinget nå ber regjeringen om – det gode og store flertallet som heldigvis står bak forslagene – er å legge fram endelig valg av en modell for det som skal kalles NRK-bidraget. Partiene og flertallet er tydelige på hvilke hensyn som skal prioriteres, og de legger noen tydelige føringer for det videre arbeidet, og for hva vi skal utrette.

Stortinget vil at regjeringen skal komme tilbake med et forslag til en særnorsk ordning som ikke baserer seg fullt og helt på en ordning som allerede er eksisterende i andre land, for man ser at de ikke er fullgode for å tilpasses det norske systemet. Derfor vil vi hente veldig mye av det beste fra modellene man har i andre land, og som også det gode flertallet peker på.

Flertallet ber også om at man skal utrede en modell der alle voksne personer med inntekt betaler. Det er fordi mange av partiene er opptatt av den sosiale biten av dette, at hvis man tjener relativt lite, skal man ikke være nødt til å betale like mye som en som har veldig god lønn. For at legitimiteten skal bevares, skal vi sørge for at alle kan bidra etter evne. Det tror jeg er viktig for NRK-finansieringen og for modellen vi lander på.

Samtidig peker flertallet på en rekke forutsetninger som må være oppfylt: lave administrative kostnader, lite byråkrati og uavhengigheten for NRK som det veldig sentrale. Det er jeg glad for. Alt dette skal vi nå ta med videre. Det er krevende å ivareta alle disse hensynene, men nå har flertallet gitt tydelige signaler om hva regjeringen skal utrette videre. Jeg lover at vi skal jobbe så raskt det er forsvarlig og overhodet mulig, og komme tilbake til Stortinget med et forslag som ivaretar de tydelige føringene som legges til grunn i vedtaket som gjøres i dag – som er umulig å misforstå, og som jeg er veldig glad for at er så tydelig.