Stortinget - Møte fredag den 9. juni 2017

Dato: 09.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 338 S (2016–2017), jf. Dokument 8:86 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr.1 [09:01:51]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen om tiltak mot svart økonomi og skatteomgåelse (Innst. 338 S (2016–2017), jf. Dokument 8:86 S (2016–2017))

Talere

Siri A. Meling (H) [] (ordfører for saken): Stortinget har ved flere anledninger diskutert ulike tiltak for å motvirke svart økonomi og uønsket skattetilpasning, både nasjonalt og internasjonalt.

Norge ligger langt fremme når det gjelder krav til såkalt land-for-land-rapportering for konserner som har aktivitet innenfor utvinningsindustrien og/eller skogsdrift innenfor ikke beplantet skog. Disse må utarbeide årlige rapporter for å synliggjøre betalinger til myndigheter opp mot foretakenes uttak av naturressurser.

I dagens regelverk, som nylig har blitt etablert, er det en nedre beløpsgrense for når denne plikten inntreffer. Det er gjort for å redusere de administrative kostnadene ved denne rapporteringen.

Forslagsstillerne ønsker ikke en slik beløpsgrense. Videre ønsker de at rapporteringen skal fremkomme som noter i regnskapet. I sitt svarbrev fra finansministeren til finanskomiteen fremgår det både en betenkning rundt hvorvidt dette vil være en mer oversiktlig presentasjon og videre en oppfatning av at et slikt krav til noter vil utløse mer revisjonsarbeid og økte kostnader.

Jeg er fornøyd med at flertallet i innstillingen ikke støtter disse forslagene. Regelverket er nylig implementert, og det må få tid til å virke. I tillegg er det varslet en evaluering denne våren.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Jeg var forberedt på å høre komitélederens innlegg, og jeg rakk ikke å ta snusen ut, så jeg ber bare om lov til å gjøre det før jeg holder innlegget mitt.

Dette er et teknisk forslag. Det kan være komplisert å følge. Det handler i bunn og grunn om å ha så gode forutsetninger som mulig for å sørge for et gjennomsiktig system for skatt både i Norge og i landene norske selskap opererer i.

Arbeidet mot skatteomgåelse og svart økonomi har ofte vært oppe i denne perioden. Det har vært gjenstand for mye debatt i denne perioden, og det er viktig, ikke bare for å sikre det norske skattesystemet og den tilliten og stabiliteten som kjennetegner vår økonomi og vårt næringsliv, men også for at vi er med og sørger for at de standardene gjør seg gjeldende i hele verden. Når rike land som Norge ikke gjør alt vi kan for å hindre skatteomgåelse, skatteflukt, gjør vi det mer lønnsomt for de aktørene i verden som utbytter spesielt fattige land i sør, og dermed er vi indirekte med og hindrer at andre land får muligheten til å bygge opp den typen velferdssamfunn vi i Norge er så stolte av.

En rekke avsløringer de siste årene viser hvordan kriminalitet og korrupsjon har et betydelig omfang og kan gripe dypt inn i samfunnsstrukturen i enkeltland. Land-for-land-rapportering har som formål å sikre åpenhet om virksomheten til foretak som driver med uttak av såkalte ikke-fornybare ressurser, og å bidra til åpenhet om disse selskapenes skatteposisjonering. Det er et veldig viktig verktøy, som jeg er glad for kom på plass for noen år siden, men det trengs forbedringer.

Så merker jeg meg at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet følger forslaget sånn halvveis. Det er jeg selvfølgelig glad for, men jeg må innrømme at jeg har problemer med å forstå hvordan dette forslaget skulle kunne medføre økte kostnader. Og det kommer da heller ikke fram noen konkret begrunnelse for hvorfor dette forslaget skulle innebære økte kostnader, egentlig, verken i merknadene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet eller i svaret fra finansministeren. Det eneste forslaget faktisk innebærer, er å endre forskriften for land-for-land-rapportering sånn at de tallene som rapporteres i finansregnskapet, splittes i alle de landene som inngår i konsernrapporteringen, og at rapporteringen dermed blir komplett og så oversiktlig som mulig. Dette er jo tall de aktuelle selskapene allerede har. Det er snakk om et grep som skal gjøre det lettere å sikre full gjennomsiktighet i skatteposisjoneringen og disponeringene til selskapene som allerede er omfattet av regelverket.

Med bakgrunn i det tar jeg opp forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og så varsler jeg subsidiær støtte til forslagene nr. 1 og 2, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Jeg har den magefølelsen at dette er en av de sakene som bare trenger å fremmes en del ganger i Stortinget, så blir vi enige til slutt, og så får den flertall.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [] (komiteens leder): Det var ikke min mening å eksponere representanten Serigstad Valens snusbruk for hele forsamlingen – jeg sto egentlig foran på listen, men jeg bøyer meg.

Når det gjelder land-for-land-rapportering, er det et viktig virkemiddel i kampen mot skatteomgåelse, urimelig forretningsførsel og ulike former for korrupsjon, så vårt utgangspunkt er, som vi skriver i merknadene sammen med Senterpartiet, at norske myndigheter og Norge som land bør være en pådriver for å etablere et mest mulig effektivt regelverk for land-for-land-rapportering. Det er først og fremst når et slikt regelverk praktiseres internasjonalt, at det vil ha ønsket effekt. Samtidig er det – og det har vi jo brukt tid på å finne ut av i denne perioden i finanskomiteen – en mulighet for at Norge kan ha et strengere regelverk enn internasjonal standard og dermed gå foran med et godt eksempel.

Med det utgangspunktet at komiteen er enig i at land-for-land-rapportering er viktig, av de hensyn som jeg har beskrevet, er det et spørsmål om hvor langt man skal gå. Som representanten Serigstad Valen sa, er det litt uenighet om hvor kostbare f.eks. noen av de forslagene som bl.a. er tatt opp av SV, vil være for selskaper, og det er det vi gjennom våre forslag ber om en utredning av. Men vi foreslår, som man ser, å utrede kostnader, fordeler og ulemper for det første ved å stramme inn formuleringen i land-for-land-rapporteringsforskriften om at tallene skal hentes fra årsregnskapet, og for det andre ved å kreve at hovedtallene i land-for-land-rapporteringen skal inntas som note i finansregnskapet. Dette har bl.a. å gjøre med hva som skal være gjenstand for revisjon, muligens. Dette vil vi ha avklart.

Jeg er glad for den subsidiære støtten fra SV. Jeg er enig i at vi tar nye skritt, og jeg vil ikke bli forbauset om et storting tar ytterligere skritt når det gjelder dette, og går foran, slik vi også har gjort internasjonalt.

Med det tar jeg opp forslagene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Siv Jensen []: Saksordføreren redegjorde godt for saken. Jeg har bare behov for to korte bemerkninger.

Det ene er å takke representanten Serigstad Valen for at han gjennom dette forslaget retter søkelyset mot to så viktige temaer som svart økonomi og skatteomgåelse. Skadevirkningene av disse er vanskelige å tallfeste, men de er uansett alvorlige og utgjør en stor trussel for inntektsgrunnlaget i mange land.

Regjeringen er opptatt av å motvirke svart økonomi og skatteomgåelse og har over lengre tid jobbet aktivt for effektive tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor tenkte jeg – selv om det i og for seg ikke handler om LLR-regelverket – å orientere Stortinget om at jeg på tirsdag på vegne av Norge signerte en multilateral avtale til gjennomføring av endringer i skatteavtaler for å motvirke uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting, sammen med 75 andre land. Det var en ganske høytidelig seremoni i Paris, og alle deltakerlandene var svært stolte over å signere og dermed bidra til en så viktig avtale. Det er viktig fordi det bidrar til å få til en rask og bred gjennomføring av tiltakene på skatteavtaleområdet i OECD og G20s BEPS-prosjekt, og det er en avtale som vil gjøre det vanskeligere å få fordeler av skatteavtalene som ikke er tilsiktet. Vi følger med det også opp et av punktene i skatteforliket. Vi har jobbet aktivt med oppfølgingen av tiltakene i BEPS-prosjektet, bl.a. med innstramning av fritaksmetoden, innføring av LLR-rapportering til skattemyndighetene. Arbeidet med gjennomføring av skatteforliket og øvrige BEPS-tiltak fortsetter, bl.a. ved forslag om endringer i rentebegrensningsreglene, som nå er på høring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.