Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 448 S (2016–2017), jf. Dokument 8:112 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 26 [20:40:06]

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sigbjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden (Innst. 448 S (2016–2017), jf. Dokument 8:112 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [] (ordfører for saken): I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden.»

Det har vært en god dialog i komiteen om denne saken. Komiteen påpeker at kulturskolene, i likhet med folkebibliotekene, er en del av den landsomfattende kulturelle infrastrukturen. Kulturskolene er en forlengelse av grunnskolens allmenne opplæringstilbud innen praktisk-estetiske fag og spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke kulturkompetansen og kulturgleden hos barn og unge.

Komiteen anerkjenner kulturskolenes rolle som bidragsyter til livsberikelse for elevene og nærmiljøet, og mener derfor det er viktig å legge til rette for at kulturskolene fortsatt skal bidra til at elever får verdifull kulturell ballast.

Et flertall i komiteen vil også understreke at det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolen selv i stor grad må kunne bestemme innhold og omfang på tilbudet. På den måten gis det rom for lokale tilpasninger for de mange og til dels ulike kommunene vi har i landet.

Det er nå 20 år siden lovfestingen av kulturskolen, og det kan derfor være behov for å se nærmere på kulturskolens utvikling, status og måloppnåelse. Videre vil det være naturlig å se nærmere på hvilke fagområder som eksisterer, og framskaffe bedre statistikk for hva som foregår rundt om på landets kulturskoler. Komiteen vil understreke at det er viktig å se sammenhengen mellom kulturskolene og skolene, men det er også viktig å se kulturskolen i sammenheng med annet kulturarbeid.

Komiteen viser til at sivilsamfunnet – det frivillige kultur- og organisasjonslivet – har spilt en positiv og viktig rolle gjennom hele det moderne Norges historie. Komiteen vil påpeke den betydningen sivilsamfunnet har for personlig ansvar, frivillige fellesskap, kreativitet og dugnadsånd. Dette er verdier som det er viktig å ta vare på, og som er avgjørende for tilliten i samfunnet. Komiteen vil også påpeke at kunstnerisk frihet og mangfold er en av grunnsteinene i ethvert demokrati. Det bør derfor legges til rette for økt samarbeid med private, frivillige krefter i kulturskolen.

Komiteen viser til at Kulturdepartementet nylig har satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om kultur. Innholdet i meldingen er ennå ikke klarlagt, men komiteen mener det er naturlig at kulturskolene også omtales i denne meldingen.

Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV er kjent med at Kulturdepartementet har igangsatt utarbeidelse av en stortingsmelding om kultur, men vil understreke at de kommunale kulturskolene er et selvstendig, lovfestet skoleslag, og at det er kunnskapsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for kulturskolene.

Dette flertallet viser videre til at kulturskolen har sin lovmessige forankring i opplæringsloven, men at det ikke er lagt videre nasjonale føringer for skoleslaget gjennom forskrifter. Initiativet til å fastsette rammer for de kommunale kulturskolene, avgjøre framtidig organisering av kulturskolesektoren og legge nasjonale føringer for videre utvikling av skoleslaget mener man bør komme fra kunnskapsministeren og ikke fra kulturministeren.

Flertallet i komiteen mener derfor at Kulturdepartementets påbegynte stortingsmelding om kultur ikke vil gi Stortinget det mest hensiktsmessige grunnlaget for en grundig debatt om videre utvikling av kulturskolen, og at det er behov for en egen stortingsmelding om temaet fra Kunnskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å bidra til å styrke kulturskolens arbeid og legge til rette for at kulturskolene kan gi elever god kulturell ballast og kompetanse. Disse medlemmene viser til at det er et viktig prinsipp at kommunene som eiere av kulturskolene selv må kunne bestemme innhold og omfang på tilbudet, og at det må gis rom for lokale tilpasninger. Disse medlemmene mener det er naturlig at styrking av kulturskolene ses i sammenheng med regjeringens varslede kulturmelding og får sin naturlige plass i denne.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil først si takk til forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti som sørger for at kulturskolene får sin egen sak og debatt her i Stortinget. Kulturskolene har ikke akkurat vært bortskjemt med oppmerksomhet fra regjeringshold de siste årene, men kulturskolen har høy oppslutning i kommunene, og den står nok høyt blant folk flest også. Hundretusenvis av barn og unge har vært innom kulturskolen, fått prøvd seg innen musikk, kunst og kultur, fått utviklet sine kreative evner og tatt med seg kulturell ballast videre i livet. Nesten 100 000 elever går i kulturskolen dette skoleåret, men antallet har gått ned de siste årene.

Vi har en utfordring i skolen. Det praktiske og det estetiske har gjennom år fått mindre tydelig plass. Kompetansen i de praktisk-estetiske fagene burde også vært høyere. Kulturskolen har endret seg, og vi mener det er på sin plass med en gjennomgang som klargjør rammen for tilbudet.

I Meld. St. 20 for 2012–2013 På rett vei, lagt fram av den rød-grønne regjeringa, ble det fremmet tiltak for å styrke bl.a. de praktisk-estetiske fagene. En ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen, satt ned av den samme regjeringa, pekte også på utfordringer for disse fagene. På dette området er dessverre regjeringas oppfølging og innsats svak. Den aller tydeligste hilsen til kulturskolene disse fire årene var at regjeringa i sitt første budsjett kuttet kulturskoletimen for alle elever i 1.–4. klasse. Forslag i meldinga har heller ikke blitt fulgt opp. Det er opposisjonen som har måttet få med seg regjeringa på f.eks. å legge fram en plan for de praktisk-estetiske fagene, vedtatt da vi behandlet Ludvigsen-utvalgets innstilling, om enn noe motvillig og mot statsrådens forslag. Her er det sektoren og opposisjonspartiene som har måttet drive politikkutviklingen.

Arbeiderpartiets mål er å gjøre kultur og kulturskoletilbudet mer tilgjengelig for alle barn og at økonomi skal ha mindre å si. Derfor vil vi gjennomføre et nytt kulturløft der kulturens andel av statsbudsjettet igjen økes gradvis til 1 pst., slik at flere barn og unge får mulighet til å delta i kultur ved å senke terskelen for å delta. Flere barn skal få mulighet til å gå på kulturskole til en rimelig pris. Det kan gjerne skje i tilknytning til skolen og i tilknytning til SFO og AKS. Det er veldig gledelig at flertallet i Stortinget peker på at tilbudet i kulturskolen kan samordnes med bl.a. SFO-tilbudet. Det er behov for å løfte skolefritidsordningen også ved å øke kvaliteten og senke prisen, og for noen måneder siden ba flertallet i Stortinget regjeringa evaluere SFO-tilbudet og å legge fram en stortingsmelding om SFO. I dag ber vi om en stortingsmelding om kulturskolene. Skole, SFO eller AKS, kulturskole eller andre frivillige tilbud burde absolutt ses i sammenheng. Her burde ikke regjeringa dele opp arbeidet i strengt atskilte siloer, men se på mulighetene som samarbeid og samordning kan gi. Kulturskole i SFO kan styrke SFO, og det styrker kulturskolen.

Det er behov for et løft for kulturskolene. Det er behov for å se på tilbudet, om vi gjør nok for å sikre at alle barn har tilbud om kulturskole. Derfor mener Arbeiderpartiet at en melding om kulturskolen kan bidra til å tydeliggjøre og styrke tilbudet, og vi er glad for at flertallet går inn for dette.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Jeg kan like godt bekjenne med det samme: Jeg er fan av kulturskolen. Det er en av de viktigste bidragsyterne vi har til å introdusere barn og unge til ulike kunst- og kulturformer, til å bli glad i kultur og til å se verdien i og delta i og bruke kulturtilbudene i samfunnet vårt.

Jeg er selv vokst opp på musikkskolen – den tidligere varianten av kulturskolen. Og barna mine er vokst opp med samme tilbud. I vår by, Kristiansand, har vi en veletablert og god kulturskole – som man har mange plasser rundt i landet – som har vært med på å sette sitt preg på vår by i mange tiår, og det er jeg glad for.

Lovfestingen av kulturskoletilbudet i 1997 var viktig. Og sammen med Den kulturelle skolesekken, som etter hvert også er blitt et viktig tilbud, er dette, slik jeg ser det, institusjoner som må tas godt vare på og videreutvikles. Det er det ingen tvil om for min del.

I denne saken foreslås det at regjeringa skal legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtida. I statsrådens kommentarbrev til representantforslaget går det fram at Kulturdepartementet nylig har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding om kultur, og at man nå er i en fase der innholdet i denne skal kartlegges. Kunnskapsministeren har lovet å ta initiativ til at kulturskolene også blir godt inkludert og får plass i denne meldinga. Det har jeg forstått at det også er interesse for i Kulturdepartementet.

Kulturskolene er både en viktig del av opplæringssystemet og en viktig del av det lokale kulturlivet rundt i bygd og by. Det kan derfor være relevant å se på dette både i skole- og kultursammenheng. Og jeg er glad for at regjeringa så tydelig sier at de ønsker å legge til rette for at kulturskolene fortsatt skal bidra til at elevene får en verdifull kulturell ballast, og at regjeringa også ønsker å bidra til å styrke kulturskolenes arbeid. Det er et viktig og godt signal.

I Høyres rekker her på Stortinget støtter vi selvsagt også dette. Samtidig mener vi at det er et viktig prinsipp at kommunene, som eiere av kulturskolene, må kunne bestemme og påvirke innhold og omfang av tilbudet. Det må gis rom for lokale tilpasninger. Dette er også et område der det er et sterkt samarbeid med frivilligheten.

De senere årene har vi også sett at kulturskolene samarbeider ikke bare med skolene, men også med Den kulturelle skolesekken. Kulturtanken som har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken, skal også gi råd om hvordan både Den kulturelle skolesekken og kulturskolene kan benyttes i skolen. Jeg antar at dette også vil komme fram i kulturmeldinga.

I Høyre er vi glad for denne anledningen til å si noe om kulturskolene, som vi mener gir et viktig samfunnsbidrag, men vi støtter ikke på dette tidspunktet forslaget om en egen stortingsmelding om kulturskolen. I første omgang mener vi det er naturlig å se kulturskolene i sammenheng med regjeringas varslede stortingsmelding om kultur. Vi mener at kulturskolene bør ha sin rettmessige plass i denne. Derfor kommer Høyre til å stemme mot en egen stortingsmelding for kulturskolene i dag.

Gjennom komiteens behandling ser det ut som om det likevel går mot et flertall for en egen melding. Dersom det blir resultatet i dag, mener vi i Høyre at en eventuell egen stortingsmelding må være solid faglig fundert, og at den bør baseres på en evaluering av dagens tilbud.

Anders Tyvand (KrF) []: Kulturskolen er et viktig skoleslag. Kulturskolene bidrar med verdifull kompetanse, de gir barn og unge verdifulle kulturopplevelser, de er viktige lokale kulturaktører, og de bidrar med rekrutteringen til både det frivillige og det profesjonelle kulturlivet.

I 20 år har kulturskolen vært et lovfestet skoleslag i Norge. Det står i opplæringsloven at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud. Men det er nesten også det eneste som står. Det finnes ingen forskrift til denne lovparagrafen som legger noen nasjonale føringer for kulturskolene, eller som stiller krav til kommunene når det gjelder omfang eller kvalitet på kulturskoletilbudet. Da er det kanskje ikke så rart at tilbudet varierer ganske mye fra kommune til kommune, når det gjelder både innhold, kvalitet og omfang.

I tillegg vet vi at det nå er litt færre elever som går i kulturskolen enn det var for noen år siden, samtidig som det er flere barn og unge som står på venteliste for å få plass. Det gir grunn til bekymring, og jeg mener det taler for at vi nå må ta grep for å løfte og styrke kulturskolene, og at vi må sette oss noen nye mål for hva kulturskolen skal være.

Fra politisk hold har det skjedd veldig lite rundt kulturskolene de siste årene. Det som har skjedd av utvikling i den sektoren, har skjedd på kulturskolenes eget initiativ. I fjor ble prosessen med å utarbeide en ny rammeplan sluttført, og arbeidet med å implementere den nye rammeplanen på den enkelte kulturskole er godt i gang. Men i og med at dette skjedde på initiativ fra sektoren selv og ikke fra politisk hold eller nasjonale skolemyndigheter, har ikke den nye rammeplanen noen formell plass som et styringsdokument. Den er ikke bindende for kulturskolene. Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet eller tilsynsmyndighetene forholder seg ikke til den. Men hvis vi mener alvor med at kulturskolen er et viktig skoleslag, hvis vi mener alvor med at flere barn og unge bør få et kulturskoletilbud, og hvis vi mener alvor med at vi har ambisjoner for kulturskolen, er det på tide at vi politikere nå tar grep og setter oss noen nye mål for kulturskolene framover.

Derfor er jeg veldig glad for at forslaget om en egen stortingsmelding om kulturskolen får flertall i Stortinget i dag. En stortingsmelding om kulturskolen vil gi oss et bilde av hva som er status i sektoren i dag, og det vil gi oss et godt grunnlag for en grundig debatt om veien videre for kulturskolene.

Så må jeg si at jeg synes det var litt overraskende å lese kunnskapsministerens svar til utdanningskomiteen. Istedenfor å støtte forslaget om en egen kulturskolemelding valgte statsråden å peke på en annen statsråd, på kulturministeren, og vise til at hun nå har påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om kultur generelt. Men det er kunnskapsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for kulturskolene, det er kunnskapsministeren som må sette seg mål for dette skoleslaget, og det er kunnskapsministeren som kan stille krav til kommunene og eventuelt innføre en forskrift til opplæringsloven. Derfor synes jeg det var underlig å lese at kunnskapsministeren velger å peke på en annen statsråd, som ikke har kulturskolen som sitt ansvarsområde, selv om kulturskolene gjerne også må bli omtalt i en generell kulturmelding.

Igjen: Jeg er glad for støtten til forslaget. Jeg er glad for at Stortinget nå gir en marsjordre til kunnskapsministeren om å fordype seg i kulturskolefeltet. Det håper jeg at han tross alt gleder seg til. Og så har partiene kanskje litt ulike tanker om hvordan kulturskolen bør utvikles videre. Vi kommer nok til å få en stor debatt f.eks. om Kulturskoletimen når vi får meldingen tilbake til Stortinget, men det vil vi få en god anledning til å ta en grundig debatt om når meldingen foreligger.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) []: Jeg skal gjøre ganske kort prosess og si at det er et bra initiativ fra Kristelig Folkeparti, som Senterpartiet støtter. Vi har sagt at vi ønsker et nytt kulturløft og å styrke kulturskolene, så en slik gjennomgang er veldig bra. Vi mener også det er viktig at vi nå ikke behøver å gå inn på hva denne meldingen skal inneholde, det viktigste er å uttrykke støtte til det.

Vi har lest at noen steder har ungene blitt nesten voksne før de får plass i kulturskolen. På sosiale medier for ikke så lenge siden sa noen at nå ga de opp, etter å ha stått tolv år i kø for å komme inn på kulturskolen.

Veldig mange forhold må belyses, og derfor ønsker jeg ikke å dra ut debatten. Men jeg ønsker Stortinget lykke til med debatten om kulturskolen når den meldinga kommer en eller annen gang, i en ny tid.

Iselin Nybø (V) []: Jeg vil først få rette en takk til Kristelig Folkeparti, som løfter kulturskolen.

Kulturskolen er et fantastisk tilbud til mange barn og unge, som får anledning til å prøve ut forskjellige ting. De får anledning til å utvikle seg, de får anledning til å gå fra å være skikkelig dårlig til å bli skikkelig god på noe. Ja, det har gitt mange barn og unge glede, men det har også gitt mange besteforeldre stor glede å komme på konserter. Det har gitt mange foreldre stor glede, og hvem har ikke måttet se en hjemmevideo av ungen som nettopp har lært å spille piano?

Det er så mange som har mange gode ord å si om kulturskolen og om det tilbudet som gis der. Dessverre er ventelistene lange mange steder i landet, og mange synes det er dyrt. I Venstre er vi opptatt av at flest mulig bør kunne delta på slike viktige ting som kulturskolen, og jeg mener det er en av de tingene som bør adresseres i en slik melding.

Det frivillige kultur- og organisasjonslivet har spilt en uvurderlig rolle i det moderne Norge. Det er noe som vi fortsatt er nødt til å løfte fram, for betydningen har på ingen måte blitt svekket. Jeg mener også det er viktig å presisere at noe av styrken med kulturskolen er at den er lokalt forankret, og at det er en styrke å ha variasjon i de lokale tilbudene. Jeg er redd for at en veldig ensartet kulturskole ville ført til en svekking, så jeg synes det også er viktig å løfte i denne sammenhengen.

Forslagstillerne peker på at det er 20 år siden vi fikk lovfesting av kulturskolen, og slik sett passer det veldig bra at vi nå kan få en gjennomgang av det tilbudet, og at det kan gjøres i form av en stortingsmelding. Selv om det kommer en egen melding på kulturfeltet, mener jeg det er helt på sin plass å skille ut kulturskolen med en egen melding. Den skiller seg så mye ut fra resten av kulturtilbudet, ikke bare fordi den ligger under kunnskapsministerens konstitusjonelle ansvar, men også fordi det er et lavterskeltilbud som er utbygd på en helt unik måte i forhold til andre typer kultur som vi har. Det ligger også en annen type potensial i kulturskolen som jeg mener ville drukne hvis en skulle sett på det i sammenheng med alle andre. Kulturskoletimen er en av de tingene vi har diskutert her før. Venstre har løftet dette i sammenheng med SFO-en.

Det er store muligheter. Vi kan ikke forskuttere den debatten, men jeg gleder meg til å få diskutert det i en egen stortingsmelding.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Audun Lysbakken (SV) []: Først vil jeg takke Kristelig Folkeparti for å ha fremmet forslag om et viktig tema.

For SV er det av stor betydning å gi alle barn og unge en reell mulighet til å delta i kulturskolene. De endringer i priser og deltakelse som vi har sett i det siste, mener vi gjør det naturlig med en nasjonal gjennomgang og en klargjøring av rammene for tilbudet.

Den rød-grønne regjeringen la vekt på at barn og unge skulle få tilgang til profesjonell kunst og kultur og kunne utvikle skapende evner. Den rød-grønne regjeringens prioriteringer på dette området er beskrevet i flere stortingsmeldinger. Kulturskolens aktiviteter, som er et lovpålagt tilbud i hver kommune, hadde en sentral plass i den rød-grønne regjeringens kultur- og skolepolitikk. På bakgrunn av anbefalinger fra et eget oppnevnt kulturskoleutvalg ble det bl.a. innført en gratis kulturskoletime i uken, sånn at alle barn på 1.–4. trinn i skolen skulle inkluderes i kulturskolens tilbud. Norsk kulturskoleråd skulle bistå kommunene med utvikling av kulturskolene og utarbeide en ny rammeplan. For å sikre at alle barn fikk tilbud om en gratis kulturskoletime varslet den rød-grønne regjeringen dessuten lovfesting av tilbudet.

Deltakelsen i kulturskolen hadde en jevn økning utover 2000-tallet, og i 2013 var det rundt 110 000 elever som hadde plass i kulturskolen. I 2016 derimot hadde vi det laveste elevtallet i norske kulturskoler på 15 år, ifølge GSI-statistikk. Elevtallet i kulturskolen i 2016/2017 er 99 986, en nedgang på drøyt 2 500 elever fra året før.

SV er veldig kritisk til at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ikke videreførte det arbeidet som den rød-grønne regjeringen igangsatte for å gjøre kulturskolen mer tilgjengelig for alle barn uavhengig av familiens økonomi, bakgrunn og geografi, og mener at rapporten fra ekspertutvalget viser tydelig det vi har sagt gjennom hele denne perioden, nemlig at fjerningen av en gratis kulturskoletime og de statlige stimuleringsmidlene har vært svært uheldig.

Jeg synes det er viktig å se satsingen på kulturskole for alle i sammenheng med det vi gjør i grunnskolen for øvrig, og i sammenheng med det som er SVs prosjekt: en heldagsskole for å skape en mer praktisk og variert skoledag. Elever lærer på ulike måter. Samfunn og arbeidsliv etterspør kreativitet og variert kompetanse. Da trenger vi en mer praktisk og variert skole. Det vil bl.a. bety flere timer i praktisk-estetiske fag, livsmestring på timeplanen og et større krav til kvalitet i undervisningen i kunst- og håndverksfagene, bl.a. gjennom innføring av et kompetansekrav, og i en slik skoledag å gjeninnføre en gratis og frivillig kulturskoletime for elever på 1.–4. trinn. Det vil være et bidrag til en mer praktisk og variert skoledag, og det vil være et bidrag til en skole som utjevner sosiale forskjeller.

Jeg vil gjerne, siden dette er temaet i dag, vise til forslagene i kommuneproposisjonen, der SV har gått inn for, slik som vi også gjorde i vårt alternative statsbudsjett for inneværende år, at det må komme en kraftig styrking i budsjettet for finansiering av kulturskolene. Vi har også bedt om at regjeringen fremmer forslag til hvordan en maksprisordning kan gjennomføres i kulturskolen. Det forslaget ble vi dessverre stående alene om.

Det har vært fire tapte år for kulturskolen. Det er enda en sak som viser betydningen av at denne regjeringen får avløsning, slik at vi kan få et flertall som vil gjøre det jeg oppfatter at forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti er opptatt av, nemlig en satsing på kulturskolen som gjør at flere igjen vil delta, og at vi kan nå de ungene som kulturskolen i dag ikke klarer å nå.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg slutter meg til beskrivelsen av kulturskolene. Så trenger vi ikke alle å fortelle om våre egne erfaringer med det, men det er verdt å si at kulturskolene har forandret seg fryktelig mye og i dag ikke bare er tradisjonell musikkundervisning én til én, men det er også teater og forskjellige typer kulturaktiviteter. På den måten blir kulturskolen viktig for alle sider av barns kreative liv og for deres kreative utvikling.

Så er det, som flere har påpekt, sånn at kulturskolene er et lovfestet tilbud for kommunene hjemlet i opplæringsloven, men innholdet i og omfanget av tilbudet er det opp til kommunene å avgjøre.

Jeg synes det er viktig at det er kommunene som kan avgjøre nettopp dette. Og det er et paradoks at noen på den ene siden beskriver kulturskolene som veldig, veldig bra, og det er de, de er veldig populære, og samtidig mener at de har så store problemer at ikke kommunene kan skjøtte dette. Jeg mener snarere tvert imot at det tyder på at kommunene har skjøttet dette veldig bra. Problemet for kommunene har rett og slett stort sett de siste ti årene vært å holde tritt og å ha nok plasser.

Så er det viktig at det er en god sammenheng mellom kulturskolene og resten av kulturlivet, og det er viktig at det er en god sammenheng mellom kulturskolene og skolene. Det slår for øvrig også lovhjemmelen fast. Der står det at alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.

Så foreslår representantene at det skal legges frem en stortingsmelding om kulturskole for fremtiden. Jeg har, som representanten Tyvand helt riktig påpekte, ikke ønsket en egen melding eller å avgjøre det nå, men jeg synes representanten Tyvand var litt skjev i sin framstilling av hva jeg svarte, for jeg sa ikke at dette er kulturministerens ansvar. Jeg sa at kulturministeren skal legge frem en stor, bredt anlagt kulturmelding, og der har også kulturskolene sin naturlige plass, selvfølgelig da med innspill fra Kunnskapsdepartementet. Dette har Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet snakket om. Og så, etter det, vil det være naturlig å vurdere om man trenger en egen stortingsmelding og en ekstra stortingsmelding.

Dessuten har flertallet i komiteen også sagt at stortingsmeldingen burde ha et tydeligere faglig fundament. De påpeker muligheten for å se f.eks. SFO-tilbudet og det arbeidet som gjøres med kartlegging og faktainnhenting der, i sammenheng med kulturskoletilbudet. Det er spørsmål vi kan se nærmere på i en slik evaluering. Kanskje vi kan gjøre det også i sammenheng med SFO-evalueringen. Jeg er enig i at hvis man skal lage en kulturskolemelding og bestemme seg for det nå, er det veldig fornuftig å ha en slik faktainnhenting, å kartlegge og først finne ut hva som er situasjonen.

Så vil nok mitt utgangspunkt og Høyres utgangspunkt være at dette fortsatt burde være et kommunalt tilbud, og at det i stor grad fortsatt burde være kommunene som har ansvar både for omfang og for ressurser. Men det er verdt å legge merke til at det skjer veldig mye spennende på kulturskoleområdet, ikke minst at man gjennom Norsk kulturskoleråd reviderte rammeplanen i 2016, som riktignok er veiledende, men som innebærer et virkelig nybrottsarbeid. Også arbeidet med å sette Den kulturelle skolesekken og arbeidet der tettere i sammenheng med kulturskoletilbudet og det som skjer i skolen, er veldig spennende og tyder på at her er det også et område som vokser og gror, og som gjør det bra.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: For å gjøre skolen mer variert og gi alle barn mulighet til å utvikle kreativitet må vi ta alle gode krefter i bruk. Da er det synd at den tydeligste hilsenen fra denne regjeringa til kulturskolene var å kutte ut den gratis kulturskoletimen for alle elever i 1. til 4. klasse i sitt første budsjett. Siden da har det skjedd lite. Det er riktig, som kunnskapsministeren sier, at det skjer mye spennende i kulturskolene, men det går nå færre elever i kulturskolene enn da denne regjeringa gikk på. Det er faktisk det laveste antallet elever i kulturskolen siden sist Høyre satt i regjering. Regjeringspartiene er i dag ikke for en stortingsmelding om kulturskole, selv om behovet er åpenbart. Jeg har lyst til å spørre kunnskapsministeren hvordan han ser på utviklingen. Slik kunnskapsministeren ser det, har kvaliteten i tilbudet og tilgjengeligheten for elevene når det gjelder kulturskole, økt under denne regjeringa?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har ikke det nøyaktige tallet for hvordan utviklingen har vært i alle norske kommuner, men i kulturskoleåret 2016/2017 var det nærmere 100 000 elever i eller under grunnskolealder i kulturskolene, og det sto over 20 000 på venteliste. Så hvis det er sånn at elevtallet har gått ned, må det også være sånn at køen er blitt helt borte. Jeg har ikke tall foran meg nå som viser hvordan det har svingt, men når et av de største problemene nettopp har vært at det har vært for mange i kø, er det jo ingen grunn til å tro at det er redusert etterspørsel eller færre som ønsker å ha barna sine i kulturskolen enn tidligere. Vi var helt tydelige på i valgkampen 2013 at vi ikke ønsket å prioritere en kulturskoletime, men at vi ønsket å prioritere skolefag og faglig innhold. Og det gjorde vi. Det gikk vi til valg på, og det gjennomførte vi.

Martin Henriksen (A) []: Etterspørselen etter kulturskole har ikke gått ned, men når antallet elever i kulturskolen har gått ned fra i overkant av 110 000 i 2013 til under 100 000 nå, er det klart at bl.a. en stram kommuneøkonomi har ført til et kutt i antall plasser. Kulturskolen skal fortsatt være et kommunalt ansvar, men vi vet at det ikke er nasjonale krav til kvalitet i kulturskolen, og tilbudet varierer mellom kommunene.

Det var på 1990-tallet kulturskolen ble lovfestet. Det var også på 1990-tallet tilbudet om SFO ble lovfestet, og det er en god del likheter mellom de to tilbudene. Da Stortinget behandlet saken om SFO, ønsket ikke regjeringspartiene å være med på et ønske om krav til kvalitet i SFO. Nå er de også imot en stortingsmelding om kulturskoler. Kan man tolke kunnskapsministeren slik at han er skeptisk til å stille nasjonale krav til kvalitet også i kulturskolene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er formuleringen jeg bruker i mitt svar til komiteen, at jeg ikke er for dette nå, jf. resonnementet om den store kulturmeldingen.

Jeg har ikke noe grunnlag for å si at det har vært kutt i antall plasser, men jeg lar meg korrigere på det, for jeg har ikke tallene foran meg.

Det er riktig at jeg i utgangspunktet er skeptisk til veldig mye sterkere nasjonale føringer for kulturskolene. Regjeringen støtter at det skal være et lovfestet tilbud, men nettopp det at kulturskolene har vært vellykket, at de blir beskrevet i rosende ordelag, at det er en utvikling der, tilsier for meg at dette er en oppgave som kommunene skjøtter på en god måte. Det er litt rart at man på den ene siden mener at kulturskolen er kjempebra, og at det er fantastisk, det som skjer der, og på den annen side argumenterer for at kommunene ikke kan ha dette ansvaret. Hvis det er veldig bra, må det jo være fordi kommunene ikke er halvgærne til å legge til rette for gode kulturskoler.

Anders Tyvand (KrF) []: Statsråden sier at det ser ut til at kommunene klarer å skjøtte ansvaret for kulturskolene ganske bra, og det er jeg egentlig enig i, for kulturskolene tror jeg er stort sett gode, og det har skjedd mye positivt i sektoren de siste årene. Samtidig tror jeg at initiativet til en felles rammeplan fra sektoren selv viser et ønske om noen felles kjøreregler for kulturskolene. Men rammeplanen har altså ikke noen formell status, for denne kommer fra sektoren selv og ikke fra Røe Isaksen eller nasjonale skolemyndigheter.

Det som bekymrer meg, er at vi får vite fra Kulturskolerådet at det er færre elever i kulturskolene nå enn for noen år siden, samtidig som det står flere barn på venteliste. Det betyr jo at det er færre elever i dag som får et kulturskoletilbud. Mitt spørsmål er ganske enkelt: Synes statsråden at det er litt dumt? Og hvis han synes det, vil han i så fall gjøre noe for å bedre den situasjonen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg synes det er dumt hvis det er færre barn som får mulighet til å gå på kulturskole. Det er rett og slett fordi jeg mener det er et veldig flott, viktig og bra tilbud. Som sagt har jeg ikke oversikt over antallet plasser og utviklingen over tid foran meg. Men så er spørsmålet: Hva skal vi gjøre med det? Det ligger jo litt i det at jeg mener at dette skal være en – riktignok lovpålagt – kommunal oppgave. Det er kommunene som må ha hovedansvaret for det.

Det er ikke riktig at kommunene har hatt dårlig økonomi i denne regjeringsperioden. Snarere tvert imot er den fullt på høyde med forrige periode. De frie inntektene har vokst like mye – til og med mer – i denne perioden enn i foregående periode. Så kommunene har alle muligheter til å gjøre noe med det.

Jeg er ikke imot en stortingsmelding som sådan, selv om jeg mener det er galt tidspunkt nå, men jeg er skeptisk til at man skal pålegge kulturskolene enda flere statlige føringer og reguleringer.

Anders Tyvand (KrF) []: Bare for å være sikker på at jeg oppfatter og tolker svaret fra statsråden riktig: Han synes det er synd hvis det er slik at det er færre elever i dag i kulturskolen og færre barn og unge som får et tilbud, men han ønsker ikke å gjøre noe med det. Er det riktig oppfattet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Den første delen er riktig oppfattet. Men så er det slik at hvis det å gjøre noe med det, er at man i mye større grad enn i dag ønsker å detaljstyre kommunene når det gjelder ressurser, kompetansekrav, hvor mye penger de må ha, lærertetthet i kulturskolene, rammeplan, etterutdanningsprogrammer, videreutdanningsprogrammer – alt det vi gjør i skolen – så er svaret på det at det ønsker jeg ikke. Dette er ikke noe som er ukjent for Stortinget, for på en rekke områder er det slik at vi sier at dette er en oppgave som kommunene skjøtter. Det betyr – til vår store frustrasjon – at vi ikke alltid kan gå inn og detaljstyre alle resultater. Vi kan si at det er bra, vi kan sørge for at kommunene har en romslig økonomi, som våre to partier, regjeringspartiene, og samarbeidspartiene har sørget for i denne perioden, men vi kan ikke gå inn og detaljstyre det. Hvis det er spørsmålet, så er dette svaret.

Anders Tyvand (KrF) []: Her er det jo ikke et spørsmål om å detaljstyre, men det er snakk om å legge noen nasjonale føringer for hva kulturskoletilbudet skal være. Nå er det vel slik, hvis jeg ikke husker feil, at kulturskolelærerne faktisk har kommet inn i regjeringens strategi for etter- og videreutdanning, og det er veldig positivt. Men nå forsto jeg statsråden dit hen at egentlig var ikke det heller så farlig.

Men jeg har bare lyst til å spørre statsråden helt til slutt: Hva er det viktigste regjeringen har gjort i denne stortingsperioden for å styrke kulturskolen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er veldig positivt at vi har bestemt at kulturskolelærerne også skal inn i videreutdanningsstrategien. Mitt poeng var at hvis vi skal bygge opp et helt system for statlig styring, kompetansekrav etc., som vi har på skolen, er jeg imot det. Det betyr ikke at enhver utvidelse av det statlige ansvaret vil jeg i prinsipp være imot, men jeg er veldig skeptisk til å ta det som er en kommunal oppgave og gjøre det til en statlig oppgave.

Til det viktigste enkelttiltaket: Det har ikke kommet veldig mange nasjonale tiltak for kulturskolen i denne perioden. Det viktigste enkelttiltaket er nok den samlokaliseringen som nå skjer, som kommer til å gjøre at Den kulturelle skolesekken, kulturarbeidet i skolen og kulturskolen får større mulighet til å samarbeide – og dermed får kulturliv og skole større mulighet til å samarbeide også.

Martin Henriksen (A) []: Det positive i dag er at vi har hørt statsråden snakke mer om kulturskolene enn vi har hørt ham snakke om kulturskolene de siste fire årene. Men jeg mener også at svarene til statsråden er ganske avslørende.

For det første det med tallene: Jeg går ut fra at statsråden forbereder seg når han kommer til en slik debatt. Det står klart i komitéinnstillingen, det er tall fra GSI på hvor mange elever – den historiske utviklingen – som har gått i kulturskole. Jeg mener svarene i dag først og fremst viser en statsråd som fraskriver seg ansvaret. Det er ingen i denne salen som har tatt til orde for å ta fra kommunene ansvaret for kulturskolen. De gjør en god jobb, men de har også rammer å forholde seg til. Men som det er innenfor skolen – innenfor videregående, innenfor høyere utdanning – stiller vi nasjonale krav for å sikre at alle elever får like muligheter. I svarene i dag har vi hørt veldig mye om hva statsråden ikke ønsker å gjøre. Så jeg vil spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre for å bedre utviklingen for å styrke kulturskolene?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå er det slik at det som stortingsflertallet ber om, er en stortingsmelding om kulturskolene – først en utredning der man får kartlagt situasjonen og utviklingen på samme måte som man nå gjør for SFO. Så vidt jeg klarer å lese merknadene, er det også slik at flertallet i komiteen sier at de ønsker at kommunene skal avgjøre hvor store ressurser de legger i dette tilbudet, og hvordan de utformer det. Med andre ord er det ingen automatikk i at fordi man får en stortingsmelding, ønsker man flere statlige krav, bindinger eller reguleringer. Det er slik jeg leser komiteens flertall.

Så mener jeg i det store og hele at det er et mål at vi skal koble kulturskole og skole tettere sammen. Jeg mener ikke at vi trenger – det har vi heller ikke foreslått i denne perioden – nye, store nasjonale initiativ, nasjonale satsinger eller nasjonale pålegg på kulturskoleområdet. Det er rett og slett et politisk valg, fordi vi mener at kommunene skjøtter denne oppgaven godt i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.