Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 421 L (2016–2017), jf. Prop. 120 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 14 [15:50:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (smitteoverføring og allmennfarlig smittespredning) (Innst. 421 L (2016–2017), jf. Prop. 120 L (2016–2017))

Talere

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Først vil jeg starte med å takke komiteen for godt samarbeid ved behandlingen av Prop. 120 L for 2016–2017 . Proposisjonen er en oppfølging av NOU 2012:17 Om kjærlighet og kjøletårn – Strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer.

Regjeringa har i proposisjonen lagt fram forslag om å heve skyldkravet til grov uaktsomhet ved overføring av smittsom sykdom og om å endre sykdomsdefinisjonen til å gjelde overføring av sykdommer som medfører betydelig skade på kropp eller helse. Regjeringa foreslår i proposisjonen at straffansvaret ikke vil forekomme om det var foretatt forsvarlige smitteverntiltak. I tillegg er kretsen for hvem som kan avgi straffriende samtykke, foreslått utvidet til å omfatte enhver person og ikke bare samboer eller ektefelle. De har også foreslått at før et straffriende samtykke skal kunne gis, må partene motta smittevernveiledning sammen fra helsepersonell. Strafferammen for grov smitteoverføring er videre foreslått hevet fra tre til seks år.

I tillegg har regjeringa foreslått et nytt straffebud i straffeloven § 238 om allmennfarlig smittespredning, som i hovedsak er en redaksjonell endring.

Regjeringa foreslår også at allmennfarlig smittespredning med terrorhensikt skal regnes som en terrorhandling, at avvergingsplikten utvides til å omfatte allmennfarlig smittespredning, samt at det skal være straffbart å inngå forbund om allmennfarlig smittespredning.

Komiteen har i det store og hele gitt sin tilslutning til forslagene i proposisjonen fra regjeringa, med unntak av forslag om smittevernveiledning før straffriende samtykke kan avlegges, i straffeloven § 237. Her har flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet – altså ikke Kristelig Folkeparti og Senterpartiet – etter en helhetsvurdering fremmet forslag til vedtak i innstillinga hvor de fjerner vilkåret om at man må ha fått smittevernveiledning før straffriende samtykke kan gis.

Flertallet går her bort fra anbefalingen fra utvalget. Kristelig Folkeparti mener at det skal være straffriende om partneren på forhånd har gitt samtykke, men mener likevel det er viktig at den enkelte får god informasjon, slik at vedkommende kan ta en kvalifisert avgjørelse. Derfor stemmer vi mot endringen i straffeloven § 237 i forslag til vedtak III.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er fornøyd med at justiskomiteen i all hovedsak har gitt støtte til regjeringens forslag om endringer i straffeloven og straffeprosessloven.

Regjeringens forslag følger opp en utredning som har vurdert om det er hensiktsmessig å benytte straff mot smittefarlig adferd. Med smittefarlig adferd menes smitte både direkte og indirekte mellom personer og smitte til en ubestemt krets av personer, altså smittespredning. Regjeringen har i likhet med utvalget kommet frem til at både smitteoverføring og smittespredning fremdeles bør være straffbelagt i norsk rett, samtidig som det bør gjøres visse innholdsmessige endringer. Forslaget har generelt fått støtte fra høringsinstansene.

Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått å videreføre et straffebud i straffeloven § 237 og § 237 a om smitteoverføring av alvorlige sykdommer, men med enkelte innholdsmessige endringer. Regjeringens forslag tar opp i seg den medisinske utviklingen de senere år når det gjelder behandling av hiv-smitte. Utviklingen har ført til at hiv-smittede personer med vellykket medisinsk behandling ikke lenger utgjør en reell smittefare. Regjeringens forslag gjenspeiler dette ved at det gjøres klart i lovteksten at straffansvar ikke pådras der forsvarlig smitteverntiltak er ivaretatt, f.eks. ved medisinsk behandling av hiv-smitte.

Vi foreslår også å heve skyldkravet fra uaktsomhet til grov uaktsomhet. Dette er i tråd med den hovedinnretningen som ble valgt i straffeloven fra 2005.

Vi foreslår videre å endre sykdomsdefinisjonen slik at kun sykdommer som medfører betydelig skade på kropp eller helse, omfattes. I proposisjonen foreslo regjeringen å utvide kretsen av personer som kan gi straffriende samtykke til å omfatte enhver person, men på det vilkår at personene sammen må gå til smittevernveiledning hos helsepersonell før samtykke kan gis. Jeg konstaterer at komiteens flertall går inn for at det ikke skal gjelde slikt vilkår om smittevernveiledning.

Bakgrunnen for vårt forslag om smittevernveiledning var å sikre at samtykker skulle være tilstrekkelig informert. Det å sikre tilstrekkelig informert samtykke er viktig også som følge av at kretsen av samtykkeberettigede personer utvides. Vi foreslo derimot ikke at selve samtykket måtte avgis under smittevernveiledning eller føres inn i journalen, slik utvalget opprinnelig la opp til. Jeg mener at vårt forslag om vilkår om forutgående smittevernveiledning legger opp til en balansert løsning, men tar komitéflertallets syn til etterretning.

Vi foreslår også et nytt straffebud i straffeloven § 238, som retter seg mot smittespredning som volder allmenn fare for liv eller helse. Slik smittespredning er allerede straffbart etter gjeldende rett, men det har flere fordeler å regulere det i en egen straffebestemmelse.

Smittespredning skiller seg fra smitteoverføring ved at det kan ramme en større krets av personer. Den enkelte vil i mindre grad kunne beskytte seg mot det, og det vil ofte skje i forbindelse med næringsdrift eller annen organisert virksomhet. Et eget straffebud gir mulighet til å tilpasse de nærmere vilkårene for straff ved disse særtrekkene, samtidig som strafferammen kan ta høyde for at saken kan være svært alvorlig. I tråd med dette foreslår vi en strafferamme på 15 år for forsettlig overtredelse og 6 år for uaktsom overtredelse.

Proposisjonen inneholder også forslag om at smittespredning med terrorhensikt skal rammes av terrorbestemmelsen, at det skal være straffbart å inngå forbund om smittespredning, og at smittespredning skal omfattes av den strafferettslige avvergingsplikten.

Foruten endringene i straffeloven foreslår vi også en ny bestemmelse i straffeprosessloven, som styrker vernet av dem som har blitt utsatt for alvorlige seksuelle overgrep. Forslaget innebærer at man rutinemessig kan få undersøkt mistenktes smittestatus. Det er ikke hjemmel for det i dag. I praksis betyr den nye hjemmelen at man raskere enn i dag vil få avklart om fornærmede har blitt utsatt for smittefare. På den måten unngår vi at fornærmet som har blitt utsatt for grove overgrep, også må tåle den tilleggsbelastningen det faktisk er å gå i uvisshet om smittefaren. Forslaget fikk bred støtte i høringen, og jeg er glad for at vi nå får på plass en bestemmelse som styrker fornærmedes stilling i disse alvorlige sakene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Forrige kapittel
Neste kapittel