Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2017

Dato: 13.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 403 S (2016–2017), jf. Dokument 8:107 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 31 [23:59:28]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å styrke pasienters rett til behandling innen forsvarlig frist og innføre full åpenhet om ventetider og ventelister (Innst. 403 S (2016–2017), jf. Dokument 8:107 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra Kjersti Toppe omhandler ventetider, pasientenes rett til behandling på sykehus og ikke minst ønske om full åpenhet om ventetider og ventelister. Det har vært en debatt i media om ventetider. Det er stilt spørsmål om hvorfor flere pasienter enn tidligere er henvist til utredning og ikke behandling, og det har vært påstander om at sykehus tilpasser aktivitet for å hindre fristbrudd.

Det er viktig å planlegge og gjennomføre gode pasientforløp i sykehusene, likeledes at ventetidene går ned, noe de gjør med denne regjeringen. Innføringen av pakkeforløp for kreft og det at vi innfører pakkeforløp for både hjerneslag, rus og psykisk helse, bidrar til mer forutsigbarhet for pasientene. Det er bra at statsråden har tatt grep og har satt i gang en utredning for å forbedre registrering, og ikke minst at man skal utrede om man skal oppheve skillet mellom frist til utredning og frist til behandling.

La det være sagt: Vi er alle opptatt av åpenhet om ventelister og behandling i sykehusene. I juni i 2016 ga helse- og omsorgsministeren en redegjørelse om ventelister her i Stortinget, og han varslet at Helsedirektoratet bl.a. ville få i oppgave å finne ut hvorfor flere pasienter ble registrert som uavklarte, og hvorfor andelen med rett til utredning var økt. Nå har rapporten kommet – den kom 3. mai – og de har bl.a. sett på årsaken til at en del pasienter er vurdert til ikke å ha behov for helsehjelp. Dette forklares fra Helsedirektoratets side med at kodingen «avvist» – man koder jo inn diagnoser til pasienter – inneholder andre årsaker enn medisinske. Ved å korrigere for dette er helseforetakene faktisk ganske like i rapporteringen. Helsedirektoratet påpeker videre også at årsaken til at flere pasienter sendes til utredning, kan forklares med at den medisinskfaglige og teknologiske utviklingen løper på, og at flere pasienter faktisk bør utredes. Likeledes kan regelverk og revidering av prioriteringsveiledere bli oppfattet og tolket noe ulikt.

Det er behov for å vurdere å forbedre registrering og om det skal innføres målepunkter for ventetid. Vi er veldig fornøyd med at statsråden har gitt helseforetakene i oppdrag å utvikle og få på plass indikatoren «antall pasientkontakter som er passert planlagt tid». Det vil gi en oversikt, og vi er glad for at man skal rapportere det allerede i 2017. Selv om det er behov for å se på regelverket og de pasientadministrative systemer, og det er behov for forenkling, må vi forsikre oss om at ikke nye målepunkter i pasientforløp og systemene gjør at ansatte må jobbe mer og får mindre pasientkontakt, og at vi må ansette mer støttepersonell. Det er derfor svært viktig å ha en fortløpende vurdering.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Torgeir Micaelsen (A) []: Dette er et stort saksfelt, som egentlig hadde fortjent å bli diskutert i sin fulle bredde, men jeg tror rett og slett vi sier at den intellektuelle kapasiteten til den enkelte blant oss nå så sent på natten er begrenset. Derfor skal jeg nøye meg med noen korte kommentarer til selve forslagene.

Det er flere forhold som påvirker ventetiden pasientene opplever i sykehusene. Det har debatten det siste året vist. Den offisielle versjonen, de offisielle målingene av ventetider i Norge, handler i stor grad om tiden til første kontakt ved sykehuset, ikke den tiden mange pasienter opplever det reelt sett tar å få igangsatt eller avsluttet behandling. Den tiden har for øvrig gått ned under denne regjeringen. Den gikk også ned under forrige regjering. Det er bra.

Det som er mer bekymringsfullt, er at antall pasienter som får henvisningen sin avvist av spesialisthelsetjenesten, øker. Det er ulike forklaringer på hvorfor det skjer, men det er fortsatt behov for å komme tettere på hva som er årsakene til nettopp dette.

Det siste poenget er kanskje det viktigste, det som representanten Ørmen Johnsen påpekte, om at avsløringene det siste året har vist at det hvert år er kanskje opp mot 150 000–200 000 avtaler som sykehus har gjort med den enkelte pasient, som blir brutt av sykehuset fordi man ikke har oversikt, kontroll, systemer – ikke klarer å planlegge seg til et helhetlig pasientforløp. De tallene har vi fått delvis på bordet, men etter hva jeg forstår, får vi nye tall ganske snart. Det blir spennende å se om de samsvarer med den generelle nedgangen i ventetider, eller om bildet fortsatt er for høyt.

Et siste punkt er at den rapporten som det er henvist til, ikke har gått i dybden på om det har vært ulike tilpasninger fra helseforetakenes side som er begrunnet i økonomi eller ressurssituasjon, og om det har vært et politisk press som gjør at man har følt at man må gjøre tiltak for å få ventelistene og ventetidene så korte som mulig. Det hadde vært en styrke for rapporten, men er ikke drøftet.

Arbeiderpartiet mener at det er behov for en ny reform for åpenhet, og at man ikke trenger å være statistikkekspert for å finne ut hvordan man reelt sett vil bli mottatt, og hva slags behandling man vil få ved sykehusene. Det vil bli et viktig punkt for en eventuell ny regjering, og jeg er helt sikker på at også dagens regjeringspartier egentlig ser at det systemet vi har i dag, ikke er godt nok. Derfor fremmer Arbeiderpartiet med flere et forslag om å igangsette bl.a. det arbeidet.

Når det gjelder forslaget fra Senterpartiet om å oppheve det skillet som er i loven i dag, mellom uavklarte og avklarte tilstander, er ikke vi klare til å gjøre den øvelsen nå. Men i en situasjon hvor over 80 pst. av pasientene blir satt som uavklart, er vi langt på vei der allerede.

Jeg tar opp forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Torgeir Micaelsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Morten Wold (FrP) []: Livet som helsepolitiker er aldri kjedelig. Det å få være med på å legge grunnlaget for det fremtidige Helse-Norge er spennende og lærerikt. Forrige uke debatterte vi kommunereform og oppgaveoverføring til kommunene – og det å bygge pasientens helsetjeneste, millimeter for millimeter, stein for stein. I dag skal vi debattere ventetider ved landets sykehus.

Alle vet at å bygge og fornye Helse-Norge ikke er gjort i en håndvending. Ting tar tid, ting skal kvalitetssikres, ting skal forankres. Når vi endelig når et mål vi har satt oss, er det desto mer hyggelig – slik som nå, med 70 000 færre i sykehuskø, med en gjennomsnittlig ventetid på 60 dager, en nedgang på fem dager fra i fjor. Det er hyggelig når Helsedirektoratet stadfester at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned.

Den positive utviklingen i ventetidene skyldes først og fremst en betydelig innsats fra alle de flinke folkene som jobber i sykehusene, og at 28 pakkeforløp for kreft er tatt i bruk. Men det skyldes også solide sykehusbudsjetter, mer mangfold og styrkede pasientrettigheter, samt at tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene også er viktig for å nå målene.

Derfor er det for meg litt spesielt at representanten Toppe ikke gleder seg sammen med oss. Jeg er, akkurat som Toppe, opptatt av å gi våre innbyggere den beste hjelpen og et helhetlig pasientforløp.

Alle pasienter skal vurderes individuelt. Dersom det er slik at alle pasienter automatisk har fått frist til utredning, og ikke er blitt vurdert individuelt, er dette lovstridig og uakseptabelt.

Helsedirektoratet peker også i sin rapport på at den medisinskfaglige og tekniske utviklingen fører til at flere sykdommer kan og bør utredes. Helsedirektoratet sier også at det er feilkilder i de pasientadministrative systemene, som kan føre til feilregistrering.

Uansett – det å drive store sykehus er komplisert. Derfor er jeg glad for at helse- og omsorgsministeren tar tak i aktuelle og viktige saker – som i dette tilfellet ved å be Helsedirektoratet se nærmere på hva som var bakgrunnen for endringene i ventelistestatistikken, og hva som er konsekvensene av dem. Det har han gjort.

Nå foreligger rapporten, og ministeren har selv sagt at han raskt vil ta stilling til Helsedirektoratets forslag til tiltak, noe enhver ansvarlig leder vil gjøre etter at en rapport inkludert forslag til tiltak er fremlagt.

Forbedret registrering, sikring av offentlighet rundt ventetider og innføring av flere målepunkter er allerede igangsatt. Da synes jeg faktisk vi skal glede oss over at kvelden snart er over, og at sommeren kanskje kommer, mens vi venter på kloke svar og tiltak.

Presidenten: Så sant, så sant.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Jeg har sittet med ansvar for ventelister og tatt telefoner fra bekymrede pasienter. Å være syk og vente på behandling kan for mange være utrolig krevende. For pasienter med diagnoser som har pakkeforløp, eller som kommer inn akutt, derimot, er veien åpen. Men for dem som venter på andre ting, kan det være en krevende tid.

Spørsmålene blir: Har jeg rett til behandling eller ikke? Når skal jeg kunne kreve et svar? Er ventelistene reelle, eller opereres det med flere ventelister? Hvor langt er man kommet i forløpet?

Kristelig Folkeparti mener at pasientene skal få tilgang til helhetlig og sannferdig informasjon, og at dette skal formidles på et språk som pasientene forstår. For den som ikke kjenner sykehusspråket, kan brev skape avstand, vise makt og redusere pasientens møte med helsevesenet.

Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det er behov for en reform som gir mer åpenhet om kvalitet og reelle ventetider i sykehus. Da kan vi måle på de rette parameterne og få en god kvalitet. Alle diskusjonene som har gått den siste tiden, viser at det er behov for å se på om de styringsparameterne som vi i dag bruker, faktisk fungerer etter hensikten. Hvis det er noe i forhold til behandling som betyr noe for oss som venter, er det tid – ikke tidspunktet for når jeg får konsultasjon, men når jeg får behandling.

Sykehusene rapporterer om kvalitet, men en av de viktigste parameterne må være pasientens opplevelse av kvalitet, og Kristelig Folkeparti mener at slike parametere må telle mye, tilgjengeliggjøres og kvalitetssikres. Skal vi virkelig kunne velge innenfor ordningen fritt sykehusvalg, betyr kvalitet utrolig mye.

Kristelig Folkeparti mener det ikke er godt nok å bli tatt av ventelisten etter første konsultasjon – dette fordi den syke må tas av først når behandlingsforløpet er vedtatt, eller når man har fått beskjed om at man ikke har rett til behandling. Ventelister er vanskelige, men ventelister er noe som det går an å gjøre noe med.

Kjersti Toppe (Sp) []: Når ni av ti pasientar får rett til utgreiing og ikkje rett til behandling, er det juridiske skiljet mellom desse pasientane, som pasientrettane våre byggjer på, lite verdt. Eg og Senterpartiet har fremja dette representantforslaget for å tvinga fram ein debatt om regelverket vårt og om det varetar pasientane våre. Eg er glad for at statsråden er tydeleg på at vi treng å vurdera regelverket.

Gjennom media kom det i fjor masse og tydeleg informasjon om at det var ein stor auke i talet på pasientar som vart sette på venteliste for utgreiing og ikkje for behandling. Statsråden bad Helsedirektoratet om å granska kvifor, og rapporten ga ingen gode svar. Endring i praksis kan ha fleire årsaker, ifølgje direktoratet. Det vert vist til at pasientar vert sette på liste for utgreiing på grunn av den medisinske utviklinga og nye faglege retningslinjer. Samtidig seier rapporten at det finst ingen klar samanheng mellom anbefalingar om utgreiing og behandling i prioriteringsrettleiarane og praksisen i tildelinga av rett til utgreiing eller behandling.

Det vert vist til journalsystemet DIPS, som tre av fire helseføretak brukar, som har gjort registrering vanskeleg. Men det opplagde er ikkje undersøkt, nemleg at det auka ansvaret for fristbrotpasientar og plikta som helseføretaka no har til å varsle HELFO dersom ein ser at behandlingsfristane vert brotne, med økonomiske sanksjonar som konsekvens, har ført til praksisen i helseføretaka. Dette er ikkje undersøkt, og slik sett er rapporten frå Helsedirektoratet ikkje så veldig mykje verd. Likevel er der god statistikk, og anbefalingane frå Helsedirektoratet er likevel fornuftige, for vi kan ikkje ha juridiske rettar som er bygde på at pasientar vert delte i dei som treng behandling, og dei som treng utgreiing, når så å seia alle pasientar no vert viste til utgreiing og ikkje behandling.

Når det i tillegg er veldig store forskjellar i den individuelle vurderinga frå legehald om korleis ein sender pasientar vidare, er det òg ein grunn til å avvikla det skiljet. Fortset vi med dette systemet, er det pasientane sine rettar det går ut over. Skiljet mellom å ha rett og frist til utgreiing eller behandling var eit forsøk på ei løysing på ei utfordring med å samla medisinske og juridiske behov, men Helsedirektoratet slår i rapporten fast at dette er ei løysing som ikkje er hensiktsmessig.

Det meiner òg Senterpartiet. Vi treng ikkje greia ut dette noko meir, men vi må greia ut korleis vi skal vareta rettane i eit nytt behandlingsløp. Det er det forslaga våre, som eg tar opp, går ut på.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil innledningsvis si meg enig med representanten Toppe i at det er behov for å se på regelverket. Det er igangsatt et arbeid med det, og det er ikke minst iverksatt et arbeid om registreringen i de pasientadministrative systemene.

Jeg ga som kjent Helsedirektoratet i juni 2016 i oppdrag å utrede en del forhold knyttet til ventetidsregistreringen. Helsedirektoratets vurdering er at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned. Den 3. mai i år skrev Helsedirektoratet at undersøkelser viser at andelen pasienter som etter henvisning til spesialisthelsetjenesten settes til utredning, øker, og at dette i hovedsak kan forklares med den medisinskfaglige utviklingen og implementering av et nytt regelverk gjennom prioriteringsveilederen.

Helsedirektoratet viser også til feilkilder i det pasientadministrative systemet, som kan føre til feilregistreringer.

Rapporten fra Helsedirektoratet viser at dette er et sammensatt bilde, og at det er komplisert å finne én konkret årsak til at det er variasjon i praktiseringen av regelverket. Det er for stor variasjon på flere områder i helsetjenesten i dag. Det er derfor heller ikke overraskende at det er variasjon også på dette området. Likevel tyder Helsedirektoratets rapport på at praktiseringen er blitt mer lik i dag enn den var tidligere.

Det har vært mye oppmerksomhet om frist til utredning eller behandling. Alle pasienter skal få en konkret frist for når helsehjelpen senest skal settes i gang. Når helsehjelpen igangsettes, skal pasienten ha et forsvarlig pasientforløp, selv om det ikke settes juridiske frister for det videre forløpet. Det er viktig at pasientene får de rettighetene de har krav på, og at ventetiden registreres riktig. Jeg må imidlertid påpeke at vi ikke må glemme at det viktigste er at pasienten får et godt og helhetlig pasientforløp.

Rapporten fra Helsedirektoratet gir ikke indikasjoner på at pasientene ikke får et forsvarlig forløp. Likevel mener jeg at rapporten tilsier at det er behov for å se på tiltak. Jeg er enig i det som står i representantforslaget om at det er behov for å vurdere regelverk og forbedringer i registreringen samt å vurdere flere målepunkter for ventetid. Helsedirektoratet foreslår det samme i sin rapport.

Jeg har gitt helseregionene i oppdrag å etablere indikatoren «Andel pasientkontakter som har passert planlagt tid» i det styringsmessige forholdet. Dette er et oppdrag som ble startet allerede i 2015. De nasjonale tallene for indikatoren publiseres for første gang om kort tid, og dette vil gi oss informasjon om sykehusenes evne til å planlegge og gjennomføre gode pasientforløp.

Helsedirektoratet publiserer også årlig tall for indikatoren «Tid til tjenestestart». Indikatoren viser ventetiden fra henvisning er mottatt i sykehusene til en bestemt behandlings- eller utredningsprosedyre er utført. Denne vil også bli publisert fra og med 2017.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Meiner statsråden det er noko alternativ, slik situasjonen er, til å fjerna dagens skilje mellom pasientar som har rett til utgreiing, og pasientar som har rett til behandling? Eg forstår at det må greiast ut, men ser statsråden noko alternativ til det som Helsedirektoratet og Senterpartiet føreslår?

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil ikke anbefale at en går til det skritt å ta vekk en pasientrettighet før en eventuelt har utredet hva som skal komme istedenfor. Jeg er veldig opptatt av at vi sikrer oss at pasienten har gode rettigheter også i det videre forløpet, og at det er gode systemer knyttet til det. Helsedirektoratet peker nettopp på de pakkeforløpene som denne regjeringen har innført, som én god måte å sikre gode pasientforløp videre på. Men jeg tror det er lurt å utrede dette spørsmålet, som er igangsatt, før en trekker konklusjonen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vart kritikk da Helsedirektoratets rapport kom, fordi ein ikkje hadde greidd ut det som mange var opptatt av – om det er slik at praksisen i sjukehusa og helseføretaka vart endra på grunn av økonomiske betraktningar, fordi ein har fått forsterka ansvar for å gi pasientane eit alternativt tilbod dersom fristbrot var sannsynleg. Dette er ikkje undersøkt, og det er ei stor svakheit ved rapporten. Spørsmålet er kvifor dette ikkje vart eit oppdrag til Helsedirektoratet da dei vart bedne om å sjå på kvifor denne endringa, etter at ein hadde sett den auka veksten i talet på utgreiingspasientar.

Statsråd Bent Høie []: Jeg opplever ikke at det var noen avgrensninger mot det i oppdraget – tvert imot. En av årsakene til at rapporten ble forsinket, var at en nettopp ville ha med seg alle tallene fra 2016, slik at en fikk med seg hele konsekvensen av innføringen av de nye rettighetene knyttet til pasient- og brukerrettighetsloven. Hvis en ikke hadde fått med seg tall fra hele 2016, hadde det dreid seg om en veldig kort periode der denne loven hadde virket. Men den utviklingen som går mot at flere pasienter settes til utredning istedenfor til behandling, er en utvikling som har gått ganske jevnt over tid, og som startet lenge før den endringen ble innført. Jeg regner med at det er en årsak til at Helsedirektoratet ikke har vektlagt akkurat det punktet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg veit ikkje om statsråden misforstod spørsmålet mitt, men det vart òg sagt da Helsedirektoratet la fram rapporten, at ein ikkje hadde bedt dei om å sjå på det. Det står i innstillinga at dei hadde ikkje mandat til å gjera det, og det er i alle fall ikkje undersøkt om noko av praksisen kan ha si årsak i at det har vore økonomiske betraktningar i helseføretaka. Dei har ikkje gått inn i det. Om statsråden meiner at dette er undersøkt, kan ikkje eg sjå kvar det er gjort. Synest statsråden at ein burde ha gjort det?

Statsråd Bent Høie []: Det kan være at jeg misforstår representantens spørsmål, men jeg oppfatter ikke at det var noen begrensninger i Helsedirektoratets mandat på det området. Jeg oppfatter òg at en av årsakene til at direktoratet ønsket å ha med seg tallene fra hele 2016, var nettopp for å få med seg et helt år der de nye rettighetene hadde vært gjeldende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.