Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2017

Dato: 14.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 397 S (2016–2017), jf. Dokument 8:100 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 10 [12:01:54]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel (Innst. 397 S (2016–2017), jf. Dokument 8:100 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lise Wiik (A) []: Jeg vil først få takke forslagsstillerne for å ha fremmet et godt og viktig forslag for å styrke innsatsen mot at barn blir utnyttet i menneskehandel. På vegne av representanten Lene Vågslid, som har vært saksordfører, vil jeg også takke komiteen for det jeg forstår har vært et veldig godt og konstruktivt samarbeid om saken.

Kristelig Folkeparti fremmet i representantforslaget elleve forslag. Jeg vil først gjøre greie for komiteens merknader og så komme inn på forslagene.

Ifølge FN er så mange som 27 millioner mennesker utsatt for menneskehandel i verden i dag. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at dette er vår tids slaveri. De mest sårbare gruppene utsatt for menneskehandel er barn. Tall fra ILO viser at om lag 5,5 millioner barn er utsatt for menneskehandel på verdensbasis. I stor grad snakker vi da om samme grove utnyttelse som av voksne, der barn blir brukt i prostitusjon, utsatt for grove seksuelle overgrep eller grovt utnyttet som arbeidskraft. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange barn som er utsatt for menneskehandel i Norge.

Komiteen er bekymret over utviklingen som forslagsstillerne peker på når det gjelder forsvinning fra asylmottak. Det fryktes at barn blir trukket inn i kriminelle miljøer, utnyttet eller utsatt for kriminelle handlinger, som menneskehandel. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er en utfordring å få til godt samarbeid på tvers av sektorer, og at oppgavefordelingen i disse sakene er for uklare. Dette mener komiteen det må tas tak i.

Komiteen mener videre det er avgjørende at politiet har et bredt utvalg av metoder til etterforskning, at de har god kapasitet til å etterforske saker om menneskehandel, og at oppfølging av barn utsatt for menneskehandel må styrkes. For eksempel når barn utsatt for overgrep venter på svar på en asylsøknad, må hjelpen settes inn straks.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse om menneskehandel som involverer barn.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og Utlendingsforvaltningen for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre for menneskehandel.»

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID bosettes umiddelbart.»

Arbeiderpartiet støtter også forslag om å opprette en sentral enhet med ansvar for enslige mindreårige asylsøkere som er utsatt for menneskehandel, at Statens barnehus får ansvaret for å avhøre barn utsatt for menneskehandel, sikre barn utsatt for menneskehandel tilgang til spesialisthelsetjeneste og sikre rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere – særlig dem mellom 15 og 18 år – at en skal opprette et team mot menneskehandel og lovfeste ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere og hva slags omsorg de har krav på.

Jeg tar dermed opp de forslagene jeg refererte, og Kristelig Folkeparti kommer på vegne av Arbeiderpartiet til å gjøre videre greie for forslagene.

Presidenten: Representanten Lise Wiik har tatt opp de forslagene hun refererte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil få lov til å takke saksordføreren, gjennom representanten Lise Wiik, for et godt arbeid. Som representanten Wiik var inne på, er vi glad for at en ikke bare bruker betegnelsen «menneskehandel», men at en også presiserer at det er vår tids slaveri. Det er viktig å presisere det, for det er det det er. Menneskehandel er slaveri, og det viser hvor alvorlig situasjonen faktisk er for mange mennesker. Som representanten Wiik nevnte, anslår man at 27 millioner mennesker lever i slaveri.

Ifølge ILO – Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen – lever om lag 5,5 millioner barn som slaver i verden i dag. Anslagene er selvsagt usikre fordi det foregår i skjul og i land som ikke har gode rutiner for å fange opp barna, men det vi kan være sikre på, er at det er millioner av barn og unge som lever i slaveri.

Ofte når vi snakker om slaveri og menneskehandel, tenker vi at det er noe som skjer der ute, langt fra Norge. Det stemmer ikke. Barn utnyttes som slaver også i Norge. I det siste har det kommet fram at nordmenn utnytter utenlandske barn ved å bestille overgrep på internett. Det er helt forkastelig hva voksne får seg til å gjøre. Barn er barn, uavhengig av hvor de bor, eller hvor de kommer fra. Vi har derfor et ansvar for å bekjempe også slike overgrep. Den innsatsen må intensiveres.

Millioner av mennesker er på flukt fra krig og elendighet. Det er stor risiko for at enslige mindreårige asylsøkere, som er på flukt, blir utnyttet av kyniske bakmenn. Og mange barn som lever på norske mottak, forsvinner uten at vi vet hva som er årsaken, eller hvor de blir av. Det er uholdbart. Jeg er derfor glad for at Kristelig Folkeparti får gjennomslag i dag for viktige tiltak for å styrke situasjonen og rettssikkerheten for barn som lever i slaveri.

En samlet justiskomité er nå enig om å sikre kompetanse i førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen samt at taushetspliktsreglene for førstelinjetjenesten til barnevernet, politiet og utlendingsforvaltningen skal gjennomgås for å sikre at disse ikke er til hinder for samarbeid i saker som gjelder mindreårige ofre for menneskehandel. En samlet justiskomité har også gått inn for å sikre økt kompetanse på menneskehandel hos dem som representerer enslige mindreårige asylsøkere, samt at enslige mindreårige asylsøkere med begrenset opphold på grunn av manglende ID skal bosettes umiddelbart. Det er bra og vil bidra til å forebygge og bekjempe menneskehandel bedre enn det vi klarer i dag. Jeg vil takke justiskomiteen for det.

Jeg er også glad for at vi har flertall sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillinga, og som representanten Lise Wiik nevnte, skal jeg gå litt nærmere inn på forslagene. De har flertall i komiteen, men jeg har skjønt at også Venstre støtter dem – i hvert fall har de varslet det i media – og Sosialistisk Venstreparti støtter dem. Det er veldig bra.

Det vi står sammen om i forslag til vedtak, er at det skal opprettes en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel. Den skal også kunne veilede lokalt barnevern i saker der menneskehandel mistenkes, samt at Statens barnehus skal få ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med det de gjør med andre barn som er utsatt for alvorlig vold og overgrep. Vi skal nå også få på plass et team som arbeider for å oppdage ofre og forhindre at barn blir utsatt for menneskehandel eller rekruttert til kriminelle miljøer fra asylmottak. Vi vet at da Hvalstad mottak hadde det, ga det veldig gode resultater. Vi håper det kan gjøre det i resten av landet også.

Barnekonvensjonen forplikter Norge til å gi enslige mindreårige asylsøkere nødvendig omsorg. UDI har ønsket at det skal stilles strengere krav til hvilken omsorg enslige mindreårige asylsøkere skal ha krav på. Også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har etterspurt dette. Det er derfor bra at vi nå får gjennomslag for å lovfeste minstestandarder for dette.

Barn som utsettes for menneskehandel, trenger hjelp til å bearbeide det de har vært utsatt for. Jeg er derfor glad for at vi har fått flertall for at barn som er utsatt for menneskehandel, skal få tilgang til spesialisthelsetjenesten, slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer. Det er også viktig med rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere for å sikre god integrering. Derfor er det veldig viktig at vi får gjennomslag for det.

Kristelig Folkeparti får derimot ikke gjennomslag for å fjerne adgangen til å gi begrenset opphold til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Det beklager jeg, for barn trenger forutsigbarhet. Når man har besøkt denne gruppen med unge, ser en fortvilelsen det er å leve med livet på vent. Derfor er det trist at vi ikke får Stortinget med på å gi sin tilslutning til det i dag. Men vi gir ikke opp, og kommer tilbake til det senere.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Iselin Nybø (V) []: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti for å ha tatt opp saken.

Den gruppen som denne saken handler om, er en av de mest sårbare gruppene vi har. Det som de har gått igjennom, er nesten utenkelig. Det er i alle fall vanskelig å forestille seg alt de har opplevd på veien til der de måtte være i dag. Det gjør at mange av disse er svært sårbare og utsatt for å bli ofre for både kriminelle nettverk og menneskehandel. Det er alvorlige problemstillinger vi diskuterer her.

Venstre kommer til å støtte komiteens tilråding. Vi kommer også til å støtte forslagene fra mindretallet, og jeg har lyst å gi en stemmeforklaring. Jeg er opptatt av at politireformen skal ha en virkning også for denne gruppen. At vi styrker politiet på den måten som vi nå er i ferd med å gjøre, må kunne ses igjen også når vi snakker om disse menneskene, som kanskje er blant de mest sårbare vi har i dette landet.

Jeg har lyst å knytte kommentarer til to av forslagene, og det gjelder for det første mindretallsforslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, om å opprette et team: Det er gode erfaringer med å jobbe teambasert fra før. Jeg mener at det som er viktig, er at det er folk der dette skjer. Man kan ikke ha ett team som sitter i Oslo, og som skal ha kontroll på alt som skjer der ute. Det må være team som er ute, der dette skjer, som kan fange opp de strømningene som er. Det må være team som består av folk med ulik kompetanse, der politiet bør være blant dem som bidrar med sin kompetanse.

Jeg vil også si noe om den sentrale enheten. Det framgår av representantforslaget fra Kristelig Folkeparti at man kan tenke seg en sentral enhet som er opprettet både i barnevernet og i politiet. Slik vi ser det, er det viktig at en slik sentral enhet fokuserer mer på barna og behovene de har, enn på etterforskningsdelen av denne problemstillingen. Så for oss er det mest naturlig at vi ser en slik sentral enhet knyttet opp mot barnevernet, nettopp for å ivareta barnas behov og hensynet til barna.

Jeg synes det er en viktig sak som er tatt opp, og jeg håper at det blir flertall for flere av forslagene, for jeg tror det er viktig at vi som folkevalgte tar vare på den gruppen som ikke klarer å ta vare på seg selv. Det er også vår oppgave.

Karin Andersen (SV) []: Menneskehandel er av de alvorligste forbrytelser som noen kan bli utsatt for, og de som blir utsatt for dette, er de som er sårbare, alene og ikke har noen – verken familie eller myndigheter – til å passe på seg.

Tidligere i dag har vi diskutert Sivilombudsmannens årsrapport. Der peker han på at det er langt igjen før Norge tar et like godt ansvar for enslige mindreårige asylsøkere som for resten av befolkningen. I går diskuterte man årsmeldingen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, som sier rett ut at Norge bryter barnekonvensjonen og sine forpliktelser etter den når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Da er det ikke bare Sivilombudsmannen som kan passe på folk, da er det storting og regjering som må sørge for at lovverket er i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og det er det ikke.

Vi vet alle sammen at enslige mindreårige asylsøkere er utsatt for all mulig slags kriminalitet, også for menneskehandel. Vi vet at når de er i Norge, har de som er over 15 år, et langt dårligere bo- og omsorgstilbud enn norske barn i samme aldersgruppe, hvis de er uten foreldre og foresatte. Det er det som er kjernepunktet i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters kritikk, nemlig at vi behandler disse barna annerledes enn egne barn. Det betyr ikke at de mener at disse barna skal inn på barnevernsinstitusjoner, men de mener at de skal ha et omsorgs- og botilbud på linje med norske barn mellom 15 og 18 år som er under ansvaret til barnevernet. Det har SV fremmet mange ganger, men ikke fått med seg flertallet på. Denne regjeringen har endog foreslått at tilbudet til dem som er under 15 år, også skal reduseres – altså at forskjellsbehandlingen mellom våre barn og andre barn skal øke.

Jeg var og hørte på barneminister Horne da Fafo la fram sin rapport om menneskehandel og enslige mindreårige asylsøkere. Hun sto og sa at alle barn i Norge er våre barn. Jeg må bare konstatere at det ikke medfører riktighet at regjeringen, og stortingsflertallet, følger opp det.

I flere år har vi visst at kriminelle vet godt hvem de skal lete etter, hvem som er alene. De finner dem, det oser redsel og ensomhet av mange av disse ungdommene. De blir fanget opp av kriminelle, og de blir misbrukt. Og selvfølgelig blir mange av dem sjøl kriminelle. Med den endringen som stortingsflertallet har gjort, både ved å tillate midlertidig opphold for dem under 18 år – noe SV tok dissens på da vi satt i regjering – og ved å fjerne rimelighetsvilkåret for internflukt, er svært mange flere enslige mindreårige asylsøkere nå i et limbo, som gjør at de stikker av fra mottaket og blir enda mer sårbare.

Det vi vet, er at når man er i et land uten å ha rettigheter til å være det – er papirløs eller statusløs på ulike områder – har det politiske flertallet en tendens til å gjøre det til en alvorlig kriminell handling, mens de handlingene disse menneskene utsettes for, vier man mye mindre oppmerksomhet. Det er SV og jeg rasende uenig i. Derfor har vi fremmet forslag i kommunalkomiteen om å gjeninnføre rimelighetsvilkåret og å sikre at enslige mindreårige asylsøkere blir behandlet likt med våre egne barn. Jeg er veldig glad for det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i denne saken i justiskomiteen, og vi slutter oss til det.

Jeg har også en bemerkning til forslag til vedtak V. Der tror jeg at vi også er nødt til å legge vekt på at alle politidistrikt er nødt til å ha kompetanse på dette området, og at det ikke er nok å samle alt i en sentral enhet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) []: Menneskets ondskap kjenner tidvis ingen begrensning. Derfor er representantforslaget fra Kristelig Folkeparti betimelig. Derfor er fokuset justiskomiteen har, også betimelig. Og derfor er den støtten Stortinget kommer til å gi dette i dag, helt på sin plass – rett og slett fordi det finnes mennesker som går til det mest ytterlige av det ytterlige når det gjelder å misbruke de svakeste i samfunnet.

I går diskuterte justiskomiteen hvordan vi bedre kan ivareta eldre som blir utsatt for vold av ulik karakter og av ulike personer. Det samme fokuset har man i dag. Jeg tenker at den beste måten å vurdere et samfunn på er å se på hvordan man tar vare på de svakeste av de svake. Selv om det er nyanser – etter å ha hørt på debatten nå – i hvordan man mener de utfordringene Kristelig Folkeparti har tatt opp, skal løses, kan det ikke og skal det ikke være noen tvil om at vi har en felles ambisjon og et felles mål om å redusere antallet barn som utsettes for noe som ikke er lovlig.

Men i forlengelsen av det er det vel dessverre et faktum at dem vi kjemper imot, har ingen begrensninger. De har ingen skrupler. For hvis det var sånn at det var gitt at alle oppførte seg etter de rammer og regler samfunnet trekker opp, hadde dette løst seg selv, men dem man kjemper imot, har ingen sånne begrensninger. Derfor er det krevende å finne et verktøy og systemer som bekjemper det, i en skala som er så stor at vi kan si at vi er fornøyd.

Med det som bakteppe tenker jeg at bakgrunnen for forslaget og intensjonen til Kristelig Folkeparti støtter jeg fullt ut, men vi blir ikke ferdig i dag, vi blir ikke ferdig i morgen, for hver gang man trekker opp en beskrankning for å bekjempe det, kommer de vi skal prøve å stoppe, til å finne nye veier for å utnytte sine ofre. Det betyr ikke at vi skal roe oss ned, og at vi skal slappe av – tvert imot. Men jeg tror at vi ikke blir ferdig noen gang. Det er noe av det jeg tenker man må sitte igjen med etter en sånn debatt – at man ikke er fornøyd, men at man ser at man er kommet et stykke videre, og det er allikevel et pluss, fordi så lenge noen av de svakeste, det være seg de eldste eller de yngste, ikke har en fullgod hverdag i det norske samfunnet, har vi alle en jobb å gjøre. Det samme gjelder selvfølgelig for nordmenn som begår uakseptable, ulovlige handlinger i utlandet fordi man kanskje lettere kommer unna med det.

Målet vårt som lovgiver og som bevilgende myndighet må være å bruke enhver mulighet vi har, til å bekjempe og stoppe denne typen handlinger. Det er kanskje aller verst når vi får tilbakemeldinger om at det er våre egne som gjør det, for nordmenn er i utgangspunktet kjent som joviale, greie og snille folk med et stort hjerte. Vi har den årlige tv-aksjonen der vi samler inn store beløp og gir til et spesifikt formål. Jeg vet ikke hvor mange andre land som gjør det, men det sier noe om kvaliteten, i utgangspunktet, på den jevne nordmann. Samtidig er det et faktum at nordmenn reiser ut til andre land for å begå seksuelle overgrep mot barn. Så det er en tveegget utfordring, i hvert fall sånn Fremskrittspartiet og jeg ser det. Vi skal gjøre alt vi kan til enhver tid for å bekjempe det, samtidig vil det være mennesker som har det i seg at de ønsker å oppnå denne typen handlinger. Da blir det vår utfordring å få til å bekjempe det på en måte som er mest mulig optimal.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Regjeringen aksepterer ikke menneskehandel i Norge eller i noe annet land. Vi arbeider for at arbeidet mot menneskehandel skal styrkes og gjennomføres på bred front, både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen la i desember 2016 frem en handlingsplan mot menneskehandel. Planen fastslo at innsatsen mot menneskehandel videreføres og effektiviseres for å hindre alle former for menneskehandel i Norge. Planen var svært tydelig på at særlig oppmerksomhet skal rettes mot mindreårige ofre. Vi kan ikke akseptere noen form for utnytting av barn i Norge.

Innstillingen fra justiskomiteen om representantforslaget som er til behandling, viser at et samlet storting slutter seg til dette synet. Å identifisere et barn som offer for menneskehandel kan være vanskelig, og det krever at barnevern, politi og utlendingsmyndighetene samarbeider godt og har høy kompetanse.

Handlingsplanen er tydelig på at det er et generelt behov for en styrking og samordning av kompetansehevingstiltak om menneskehandel. Kunnskapsnivået i politiet og påtalemyndigheten må heves. Det er vesentlig at både den operative styrken, de som jobber med forebygging, og grensekontrollører får økt kompetanse, sånn at man forebygger og avdekker flere menneskehandelsaker. Politidirektoratet har tatt på seg ansvaret med hensyn til å iverksette gode kompetansehevende tiltak.

I 2016 ble et rundskriv om barnevernets håndtering av saker der mindreårige kan være utsatt for menneskehandel, ferdigstilt. Det gir en god oversikt over barnevernets rolle og virkemiddel. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å sikre at rundskrivet følges. Kompetanseutvikling i sektoren anses som viktig, og det vil bli etablert nye systemer for læring. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arbeider nå med å utvikle et nytt system for e-læring.

Jeg gir på denne bakgrunn støtte til komitéforslaget om kompetanseheving, som fanges opp av tiltakene som allerede er i handlingsplanen. Representanter for enslige mindreårige asylsøkere får opplæring, veiledning og bistand av Fylkesmannen i hvert distrikt. Dette følger av dagens lovgivning. Fylkesmannen skal bl.a. sørge for at representantene har kjennskap til asylsaksprosessen og utlendingsforvaltningen. I tillegg skal Fylkesmannen vurdere behov for fordypning i temaet utover grunnopplæringen. Temaet menneskehandel er spesifikt nevnt som et aktuelt tema i dagens retningslinjer for fylkesmannsembetet. Jeg har tillit til at fylkesmennene gir representantene den opplæringen og veiledningen de har behov for, for å kunne utføre oppdraget som representant på en god måte.

Et flertall i komiteen har fremmet forslag om at regjeringen oppretter en sentral enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel og veiledning til lokale barnevernskontor i saker hvor menneskehandel mistenkes. Jeg har merket meg at dette er foreslått bl.a. av forskere som har utarbeidet en rapport for Barne- og likestillingsdepartementet. Det er også fremmet andre forslag med sikte på å heve kompetansen i barnevernet samt å bedre samarbeidet og samordningen mellom sektorene. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fått i oppdrag å utrede alle forslag. Det er behov for en grundig gjennomgang av relevans, gjennomførbarhet og kostnader. Jeg vil ikke tilrå at Stortinget beslutter opprettelsen av en ny enhet i forkant av de pågående utredningene.

Det samme flertallet foreslår at regjeringen gir Statens barnehus ansvar for å avhøre barn som er utsatt for menneskehandel, på lik linje med andre overgrepsutsatte barn. Jeg minner om at handlingsplanen mot menneskehandel fastslår at avhør «av barn i saker hvor det foreligger mistanke om menneskehandel skal i størst mulig grad skje på Statens Barnehus».

Videre peker jeg på at felles retningslinjer for drift av Statens barnehus ble ferdigstilt 1. november 2016. Det er lagt opp til at retningslinjene skal revideres i løpet av dette året. Avhør av mindreårige ofre for menneskehandel i barnehusene vil være et tema i dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Wiik (A) []: Vi har i dag en sentral enhet som koordinerer og hjelper voksne som er utsatt for menneskehandel – ROSA. Jeg tror vi alle kan være enige om at de gjør en utmerket jobb. Det fungerer veldig bra, og vi er vel alle glade for at de eksisterer.

Derfor er det litt vanskelig for meg å forstå at statsråden og regjeringen ikke ønsker et lignende tilbud for de barna som utsettes for menneskehandel. Statsråden snakket både i går og i dag varmt om ofre for kriminalitet, og disse barna er i høyeste grad utsatt for alvorlig kriminalitet.

Hvorfor vil ikke regjeringen gi barn som utsettes for menneskehandel, et like godt tilbud som voksne?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg deler representantens syn på at ROSA gjør en god og viktig jobb, og at det er en viktig aktør som i aller høyeste grad ivaretar et viktig formål.

Jeg vil i utgangspunktet ikke avvise tanken som representanten tar opp, men jeg tenker at det som er viktig nå, er at man får på plass gode og effektive tiltak, og at man ikke stadig legger på enda mer uten at man har et kunnskapsbasert, godt fundert grunnlag for de tiltakene man faktisk gjennomfører. Jeg skjønner og har stor forståelse for alle intensjoner som er av de beste, men jeg er også veldig opptatt av at de tiltakene og endringene man faktisk gjør, er kunnskapsbasert, at vi vet de fungerer, og at de er de mest effektive tiltakene vi kan sette i verk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Dette er den siste saken vi behandler knyttet til menneskehandel i denne perioden, og samarbeidspartiene har prioritert den høyt i budsjetter og ulike andre tiltak. Jeg er glad for engasjementet statsråden viser for å bekjempe vår tids slaveri.

Samtidig, da jeg hørte innlegget til statsråden, var jeg litt usikker på i hvor stor grad han var villig til å følge opp forslagene som ser ut til å få flertall i dag, men som regjeringspartiene ikke står bak. Som han har presisert mange ganger, vil han selvsagt følge opp det som Stortinget vedtar, både det som går på en sentral enhet, og det som gjelder avhør på barnehusene. Vi er fullt klar over at det vil være krevende, at det vil ha kostnader, men det vil være veldig viktig for ofre for menneskehandel.

Mitt spørsmål er ikke om han har tenkt å følge opp, men når han ser for seg at det er mulig å gjennomføre og iverksette det?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Representanten Ropstad har selvfølgelig helt rett. Det er en statsråds oppgave å følge opp Stortingets vedtak. Så kan man selvfølgelig diskutere hva som er de mest effektive tiltakene. Jeg tror vi alle er enige om målet. Så er det veien frem dit – hva er det mest effektive vi kan gjøre, hvordan kan vi bruke ressursene best for å nå det målet?

Jeg skal selvfølgelig love at vi så raskt som mulig vil gjennomføre og implementere tiltakene som Stortinget vedtar i dag. Vi kan kanskje være uenige om i hvilken rekkefølge vi setter i verk tiltak, vi kan kanskje være uenige om hvor raskt man går frem, hva man prioriterer først, men i det hele og fulle søker vi alle det samme målet, og da mener jeg det er naturlig å følge den oppskriften Stortinget angir. Vi må jobbe ut fra den, og da er det ingen grunn til noe annet enn å implementere den så raskt som mulig.

Karin Andersen (SV) []: Hvis man vil jobbe effektivt mot menneskehandel, må man i hvert fall sørge for ikke å øke antallet barn som blir utsatt for det. Dessverre er det slik i Norge i dag at et økende antall barn er utsatt fordi de er enslige mindreårige asylsøkere og i en så mangelfull omsorgssituasjon at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter har meldt til Stortinget at vi bryter barnekonvensjonen ved ikke å gi disse barna et tilbud på linje med det norske barn som er uten foreldre og foresatte, har. Det betyr at man må ha flere til å passe på seg.

Det er nå 186 barn som har forsvunnet, og det vi i tillegg vet, er at ingen leter etter dem når de blir borte. Vil statsråden sørge for at man gir et tilbud til disse barna som er likeverdig med det norske barn som er underlagt statens omsorg, får?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener at det åpenbart viktigste tiltaket vi kan sette i verk for å skjerme denne gruppen, er å begrense at enslige mindreårige asylsøkere uten beskyttelsesbehov tar seg til Norge. Det er en lang, farefull ferd – en lang, farefull reise disse barna gjør gjennom Europa og i Norge. Det er ikke bare i Norge de risikerer å bli utsatt for forferdelige overgrep, men også på veien hit.

Derfor mener jeg at et av de viktigste tiltakene vi som samfunn kan ha, er ordninger som ikke gir incentiv for personer, altså mindreårige som ikke har et beskyttelsesbehov, til å ta seg til Norge. Det er nettopp gjennom den farefulle ferden man utsettes for den største risikoen.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Da var vi der igjen – der statsråden avslører at han ikke forstår myndighetenes forpliktelse etter barnekonvensjonen til å ta godt vare på alle umyndige barn i Norge som er uten foreldre eller foresattes omsorg, helt uavhengig av grunnen til at de er her. Det er ganske forstemmende å høre en statsråd i en norsk regjering som tror at ungdom, f.eks. fra Afghanistan, bryter opp for moro skyld. Dette er ungdom som opplever forferdelige ting før de drar. De drar fordi de frykter for livet. Og så har vi en regjering i Norge og myndigheter i Europa som etter hvert ikke tror på noen verdens ting av de beskyttelsesgrunnene som disse ungdommene har.

Jeg har snakket med ungdommer som har sett brødrene sine bli skutt, der mor trygler 17-åringen om å dra. Jeg vet ikke hvem i denne salen som ikke ville tryglet barnet sitt om å dra hvis man risikerte å bli skutt i hjemlandet. Men norske myndigheter mener at det er trygt.

Når de er her, toer statsråden og regjeringen sine hender – i strid med det den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter, som Stortinget har opprettet nettopp for å passe på at vi følger barnekonvensjonen, sier, og som har gitt oss et entydig og klinkende klart råd om at disse barna skal ha omsorg på linje med den som norske barn som ikke har foreldres eller foresattes omsorg, har. Slik er det ikke i dag. Det er et tilbud med en langt lavere standard og færre omsorgspersoner. Dette er noen av de mest ensomme ungdommene i hele verden, og det vi vet om ensomme ungdommer som ikke ser noen framtid, er at de leter etter noen. Vi vet også at de groveste kriminelle er ute og leter etter nettopp disse ungdommene, for det synes på dem. De hadde trengt «en bessfar i livet», alle sammen.

Jeg registrerer at den regjeringen vi har nå, ikke engang vil rette seg etter en klar påpekning fra en uavhengig institusjon som kan fortolke våre folkerettslige forpliktelser når det gjelder barnekonvensjonen, men fortsetter en ideologisk kamp mot noen av de mest utsatte ungdommene i hele verden, og som søker asyl alene. De er ikke på interrail, og det er helt riktig at mange av dem utsettes for forferdelige ting også på reisen, men det er regjeringens og Norges plikt å sørge for at så lenge de ungdommene er her i landet, skal vi ta like godt vare på dem som på våre egne ungdommer. Det gjør ikke regjeringen og stortingsflertallet, og SV kommer til å fremme de forslagene om igjen og om igjen, helt til vi oppfyller våre forpliktelser overfor disse barna.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.