Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2017

Dato: 14.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 342 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 9 [11:18:05]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tyvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt (Innst. 342 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jenny Klinge (Sp) [] (ordførar for sakene): Det er to ulike representantforslag, som begge gjeld temaet valdtekt og korleis ein skal kjempe mot det, som er grunnlaget for denne debatten. Som saksordførar for begge sakene vil eg først få takke komiteen for godt samarbeid. Eg vil også understreke at dette problemet er noko vi tverrpolitisk meiner er viktig både å diskutere og ikkje minst å gjennomføre tiltak mot.

Valdtekt er sterkt krenkjande og svært alvorleg kriminalitet, og konsekvensane er langvarige for mange som blir utsette for det. Derfor må samfunnet gjere målretta tiltak for å hindre at valdtekt skjer, og også styrkje oppfølginga av valdtektsoffra. Ein viktig del av arbeidet mot valdtekt er faktisk å få dømt fleire gjerningspersonar. Slik statistikken er no, med så få domfellingar i forhold til talet på meldingar, er den potensielle straffa lite avskrekkande all den tid dei fleste gjerningspersonane faktisk går fri.

For å oppnå fleire domfellingar er det viktig at fleire melder raskt etter overgrepet, at politiet gjennomfører ei effektiv og god etterforsking, at saka såleis blir av høg nok kvalitet til å kome opp for retten og helst fører til ei rett avgjerd der. I rettssystemet ser det også ut til at det er grunn til å ha ei betre opplæring av lekdommarane, særleg med tanke på korleis haldningar kan påverke oppfatninga av skuldspørsmålet.

Det er ikkje greitt viss valdtektsmenn går fri fordi nokre av dommarane meiner påkledninga til offeret er relevant for skuldspørsmålet. Går vi langt nok i den retninga, må vi alle snart pakke oss like mykje inn på varme sommardagar som det vi gjer om vinteren. Det er viktig å få fram at korleis ein kler seg eller ter seg, ikkje er relevant. Det som er relevant, er om begge partar er frivillig med på det som skjer, eller ikkje.

Dei to representantforslaga inneheld begge forslag som går på dette med haldningar knytte til valdtekt og opplæring av lekdommarar, og om m.a. overgrepsmottak. Eg reknar med at dei enkelte partia som står bak framlegga, seier sjølve meir om innhaldet i desse. For Senterpartiets del vil eg til slutt understreke at vi har vore opptekne av at forslaga skal vere mest mogleg konkrete og forpliktande, og at dette har vore avgjerande for kva forslag vi står bak i dag.

Eg tek opp dei forslaga Senterpartiet er ein del av, og eg vil varsle at vi kjem til å støtte forslag nr. 4, frå Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kari Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet er bekymret… Ja, først må jeg også takke saksordføreren for et godt innlegg og for at hun har pekt på viktige punkter og forskjeller i sakene.

Så vil jeg si at Arbeiderpartiet er bekymret over at anmeldte voldtekter blir liggende på vent hos politiet. Hvis vi ser på den debatten vi hadde i går vedrørende hvilke virkemidler som vil være best for ofrene, mener vi at dette er et viktig virkemiddel og et virkemiddel som fungerer. Vi kan ikke si annet enn at vi er skuffet over at vi faktisk fremdeles får meldinger og rapporter om at voldtekt ikke prioriteres høyt nok, slik at saker blir liggende til fordel for behandling av andre saker.

Det er klart det er et dilemma mellom det å styre politisk og det å sikre at politiet får lov til å gjøre det de selv mener er riktig. Vi har sett at denne regjeringa er veldig ivrig i sin detaljstyring, men altså ikke på dette området. Det mener vi er beklagelig. Vi har kanskje det vi kan kalle en omvendt strategi. Vi har detaljstyring på dette området, men har til frie driftsmidler på andre områder.

Vi håper at regjeringspartiene som i denne sal i går var veldig opptatt av å styrke ofrenes situasjon, kan gå med på å forplikte seg til en handlingsplan som virkelig kan utgjøre en forskjell for ofre i denne saken. Konkrete handlingsplaner med ansvarsfordeling og konkrete tiltak er det gode erfaringer med, og disse medlemmer – altså Arbeiderpartiet – stiller seg undrende til at regjeringa faktisk har nedprioritert å fortsette dette arbeidet.

Jeg tar herved opp forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti til sak nr. 9.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg ønsker selvfølgelig først å takke saksordføreren for en god losing gjennom disse to sakene og ikke minst takke Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet for disse viktige forslagene, som setter fokus på et tema som regjeringen og regjeringspartiene har vært veldig opptatt av gjennom disse fire årene.

Voldtekt er en grov, integritetskrenkende form for kriminalitet som kan føre til omfattende helseskader og varige belastninger for den enkelte. Riksadvokaten la tidligere i år fram de nasjonale resultatene fra statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse for 2016. Den viser at det gjøres framskritt i etterforskning og påtale, men at de langt ifra er i mål med å sørge for bedre og lik kvalitet i etterforskning, sporsikring og avhørsmetode. Det er verdt å merke seg at Riksadvokaten har valgt ut voldtekt og mishandling i nære relasjoner som et område for ekstra gjennomgang, nettopp fordi storting og regjering har uttrykt en klar forventning om at etterforskning av disse sakene skal holde høy kvalitet.

Den forrige handlingsplanen om voldtekt gikk ut i 2014. Når tallene viser en økning i anmeldte seksuallovbrudd og ikke minst at det er unge jenter som utsettes, er det klart at jobben ikke er ferdig. Regjeringen har derfor allerede satt i gang arbeidet med ny handlingsplan mot voldtekt, så ett av forslagene som fremmes her i dag, allerede er kvittert ut. Jeg må si at om ordet «forpliktende» står framfor eller ikke, oppfatter jeg at alt arbeidet regjeringen gjør, og som settes i gang, er forpliktende. Jeg vil tro det samme gjelder for Arbeiderpartiet, så her er det vel mer en bruk av politisk polemikk enn politisk innhold.

Regjeringspartiene har forventninger til at fokuseringen på dette området skal bidra til bedre resultater også framover. Politireformen skal legge til rette for større etterforskningsmiljø og spesialistkompetanse på voldtekt. Spesialistkompetanse er viktig for å sikre høy kvalitet på politiets behandling av seksuelle overgrep, og i tildelingsbrevet til Politidirektoratet er det innarbeidet klare føringer om kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlingen av seksuallovbrudd. Så det prioriteres av regjeringen.

Forslagsstillerne er også opptatt av at de som er utsatt for voldtekt, har behov for tverrfaglig bistand etter at de har anmeldt saken. Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det er viktig med tverrfaglig bistand. Derfor ser vi også fram til at det i løpet av 2017 vil bli etablert tolv offeromsorgskontor i tilknytning til de nye politidistriktene.

Et annet viktig område jeg ønsker å belyse i mitt innlegg, er hvordan vi skal bli bedre på forebygging. Selvsagt er det viktig med avdekking, straffeforfølgelse og oppfølging av voldtektssaker, men kanskje noe av det aller viktigste er hva vi gjør for å forebygge at slike voldtekter og seksuelle krenkelser skjer. Representantene er også opptatt av dette i sine forslag, og regjeringen følger allerede opp. Her vil jeg vise til uttalelser fra kunnskapsministeren i går da vi diskuterte filter mot pornografi. I barnehage- og lærerutdanningen skal alle nå lære om vold og forebygging av vold, og i de nye læreplanene i skolen vil folkehelse og livsmestring være en viktig del. Elevene skal få kunnskap, kompetanse og holdninger som bidrar til å fremme helse og til at de kan håndtere ulike situasjoner i sin barndom eller ungdom, som hvor grensen går for hva som er akseptabelt knyttet til egen kropp eller hva du gjør med andre.

Kripos har også en kampanje – Hvor lite skal du finne deg i? – som jeg også håper vil ha virkning. Jeg viser også til et viktig prosjekt som er gjennomført i Sortland kommune hvor fokuset var å ruste fagfolk til å kunne forebygge og tidlig oppdage seksuelle overgrep. Slike gode tiltak ute i kommunene håper jeg vi klarer å få formidlet, slik at flere kan lære av hverandre og gi temaet større oppmerksomhet. La det ikke være tvil: Voldtekt er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem, som Høyre og Fremskrittspartiet tar på alvor. Og vi vil hele tiden ha fokus på forebygging, etterforskning, påtale og oppfølging av ofre også framover.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Barn og unge skal få vokse opp i trygge omgivelser uten fare for vold og overgrep. Det er en målsetting vi må etterstrebe. I denne stortingsperioden har samarbeidspartiene fått på plass viktige grep for å forebygge, avdekke og bekjempe vold og overgrep mot barn og unge, gjennom økte midler til familievernkontorene, Statens barnehus, flere sosialpediatere og økte midler til etterforskere i politiet. I tillegg har vi fått på plass en opptrappingsplan som vil gi et milliardløft på området. Jeg håper dette vil bidra til å hjelpe ofrene i langt større grad enn vi har klart tidligere.

Selv om vi har gjort mye, er det mye som gjenstår. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Det krenker mennesket på det groveste og kan medføre at den utsatte blir traumatisert for livet. Vi må derfor forebygge i langt større grad enn det vi klarer i dag. Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité går inn for at regjeringa skal legge fram en ny handlingsplan, at voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet skal få en mer helhetlig oppfølging, og at voldtektsofre over hele landet skal få tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.

Riksadvokaten har nylig lagt fram en rapport om kvaliteten i behandlingen av straffesaker knyttet til voldtekt og vold i nære relasjoner. Her kom det fram at kvaliteten knyttet til etterforskning var for dårlig. Kompetanse i politiet og rettsapparatet om voldtekt og overgrep er svært viktig for å bekjempe denne alvorlige kriminaliteten. Jeg er derfor glad for at en samlet komité stiller seg bak forslaget vårt om å sikre kompetanseheving i politiet og rettsapparatet i disse sakene.

Dessverre fikk vi ikke flertall for at det skal nedsettes et nytt voldtektsutvalg. Vi fikk heller ikke flertall for å sikre tilstrekkelige ressurser og finansielle rammer for å sikre kvaliteten på de rettsmedisinske og medisinske prosedyrene, eller at det skal foretas en vurdering av hvorvidt det vil være hensiktsmessig med mer omfattende opplæring av lekdommere når det gjelder saker om voldtekt.

Skal vi klare å bekjempe vold og overgrep, er det helt avgjørende at vi styrker det forebyggende arbeidet. Barn og unge må få lære om grensesetting, både for seg selv og for andre. Det er viktig at barn og unge får kunnskap om hvilke grenser de kan sette for seg selv, og hvilke grenser de må sette for andre. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om å sikre at kunnskap om dette gis i barnehagen og skolen. Der hadde vi viktige formuleringer i opptrappingsplanen da vi behandlet den.

Tilgang til overgrepsmottak i hele landet er viktig, både for å kunne hjelpe det enkelte offeret og for å kunne sikre bevis. Det er viktig at også barn får mulighet til å få hjelp fra overgrepsmottakene. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om at det etableres overgrepsmottak i hele landet, og at det også skal sikres at de har kapasitet til å ta imot barn.

Vi fremmer også i dag et løst forslag om å fjerne begrepet «voldtekt til samleie» fra straffeloven, for å tydeliggjøre at voldtekt er alvorlig kriminalitet og ikke har noe med samleie å gjøre. Dagens ordlyd i straffeloven er misvisende. Et samleie er basert på frivillighet, uten vold og truende atferd. Begrepet bør derfor etter vår mening tas bort.

Begrepet «voldtekt til samleie» er brukt i forbindelse med minstestraff for voldtekt i straffeloven § 292 og ved minstestraff for voldtekt av barn under 14 år i straffeloven § 300. Begrepet er et innarbeidet juridisk begrep, men det betyr ikke at det ikke kan endres. Forslaget vårt er å bytte ut et begrep, be regjeringa se på det og fremme et forslag til hvordan det kan gjøres, ikke realiteten i straffebudene. Det er viktig.

Mange voldtektsofre føler skam etter å ha blitt utsatt for voldtekt. Jeg mener det er viktig å tydeliggjøre at når noen dømmes for voldtekt, er offeret helt uten skyld. Begreper skaper holdninger. Jeg mener derfor at straffeloven bør endres på dette punktet, og håper at det kan få flertall i dag.

Jeg tar opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Iselin Nybø (V) []: Først vil jeg takke forslagsstillerne, både fra Kristelig Folkeparti og fra Arbeiderpartiet, for å ha løftet disse sakene. Det er saker som det er viktig at blir debattert, ikke minst her i Stortinget, og det er saker som det er viktig at vi alltid fokuserer på, for vi snakker her om alvorlig kriminalitet og handlinger som er sterkt uønsket.

Venstre kommer også til å stemme for en del av de mindretallsforslagene som ligger inne i disse to innstillingene. Blant annet er også vi tilhengere av å nedsette et nytt voldtektsutvalg. Det var Venstres Rita Sletner som ledet det forrige voldtektsutvalget, som gjorde en god og viktig jobb på dette området, og som løftet saken. Det begynner å bli noen år siden dette arbeidet ble gjort, og vi mener det nå er på tide å sette ned et nytt utvalg for å gjøre en ny jobb. Ting skjer, også på dette feltet, og det er viktig at vi er oppdatert. Så vi ser behovet for et slikt utvalg.

Når det gjelder forslag II til vedtak i sak nr. 8, om arbeidet med grensesetting som skal gjennomsyre barnehage og skole, mener jeg at det på mange måter er å slå inn åpne dører. Det er et arbeid som allerede er i gang, og det gjøres mye bra på det feltet allerede. Men når vi her og nå har en sak om den problemstillingen, som handler om voldtekt, mener jeg likevel at det er en viktig markering å stemme for et sånt forslag. Selv om vi vet at det allerede skjer noe – og skjer mye – på det feltet, kommer Venstre til å stemme for det.

Jeg oppfatter heller ikke at det er noen politisk uenighet om intensjonen bak et sånt ønske. Nettopp det arbeidet er noe vi tverrpolitisk er enige om at må skje i skole og barnehage.

Men så har jeg lyst til å si litt om de forslagene vi ikke kommer til å stemme for. Vi kommer ikke til å stemme for forslag nr. 3 til sak nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, eller forslag nr. 3 til sak nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, som handler om holdningsendringer og opplæring av meddommere.

Jeg er helt enig i at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder holdninger i samfunnet generelt. Samtidig mener jeg veldig sterkt at vi her er inne på noen prinsipielle spørsmål, for som lovgivere er vi en statsmakt, akkurat som den dømmende makt også er en statsmakt. Jeg mener vi skal være svært forsiktige med å trå inn på hverandres områder, og jeg mener disse to forslagene er helt på grensen til hva Stortinget skal pålegge eller be domstolene om å gjøre. Jeg er enig i intensjonen om at vi generelt må heve kompetansenivået i samfunnet, men jeg mener ikke at Stortinget kan gå inn og pålegge domstolene å gjøre det overfor dem som skal dømme. Det er domstolenes egen oppgave å sørge for at de som skal gjøre den jobben på vegne av samfunnet, har den kunnskapen som trengs. Det må de sørge for enten de gjør det gjennom opplæringsprogrammer eller ved at aktor og andre aktører i retten blir ekstra bevisst på opplysningen rundt disse sakene.

Jeg vil også knytte noen kommentarer til Kristelig Folkepartis løse forslag om å endre overskriften i straffeloven §§ 292 og 300 og ta vekk begrepet «voldtekt til samleie». For det første er jeg uenig med representanten Ropstad når han sier at den paragrafen framstår som om det er noe som handler om frivillighet. Når man leser §§ 292 og 300, mener jeg på ingen måte at paragrafen sett under ett er noe som taler for noe frivillighet. Når en ser hele det kapittelet i straffeloven, ser man tvert imot at det er én paragraf om voldtekt som handler om seksuell omgang, og seksuell omgang er et ganske vidt begrep. Så kommer paragrafen etterpå og snakker om «voldtekt til samleie» og kommer med noen ganske tydelige beskrivelser av hva dette dreier seg om, som gjør at det snevres inn. Det er også derfor § 291, om voldtekt, har en lavere strafferamme enn § 292, om minstestraff for voldtekt til samleie mv., som har en mye strengere strafferamme.

Jeg er også skeptisk til måten forslaget fra Kristelig Folkeparti er utformet på, for de ber ikke regjeringen se på det, de ber dem om å endre. Det er et innarbeidet juridisk begrep. Det kan godt være at det går fint å endre, men vi mener i så fall at det ikke er noe vi gjør over bordet i et Dokument 8-forslag. Det er i så fall noe statsråden må se på selv.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne, som har reist viktige forslag til diskusjon i dag. Voldtekt er et alvorlig samfunnsproblem. Det setter dype spor i dem som blir utsatt for det, og det er en grov kriminell handling som vi alle har et ansvar for å bekjempe. Derfor er jeg veldig glad for initiativene som er tatt, og for debatten som holdes nå.

SV støtter intensjonen i de fleste forslagene som fremmes, men mange av dem er likelydende eller veldig nær hverandre, så vi kommer tilbake til hvordan vi prioriterer i våre voteringer. Først og fremst tok jeg ordet for å ta opp SVs løse forslag om at regjeringen skal legge til rette og sørge for gjennomføring av et tiårig program mot seksuell trakassering i skolen. Forslaget er utarbeidet av Skjeie-utvalget – Likestillingsutvalget – og er tydelig på at det trengs et stort løft og et systematisk arbeid hvis vi skal klare å endre holdninger, slik at det også endrer handlinger. Vi vet det er forbedringer innenfor seksualitetsundervisningen i form av at trygge og tilgjengelige voksne er til stede i barn og unges liv, men fremdeles trengs en systematisk innsats for å endre holdninger og for å få økt bevissthet rundt kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting.

Når jeg sier seksuell trakassering, mener jeg uønsket oppmerksomhet rundt kjønn, kropp og seksualitet, alt fra det å bli kledd av med blikket til å bli klådd på, kalt for hore, eller i ytterste konsekvens bli voldtatt. Dette handler om å endre synet på hva som er greit å gjøre med andre mennesker, på hvilken måte det er greit å ta seg til rette på andre menneskers kropp, og da må man se disse tingene i hop. Jeg har snakket med mange unge jenter som er usikre på hva de selv har opplevd. Er det voldtekt idet man våkner opp fra en fest, har vært beruset og er usikker på hva som har skjedd, men vet at en venn har ligget med deg? Er det voldtekt, lurer de på. Det viser jo at det er en veldig uklar bevissthet rundt problemstillingen. Enhver skjønner at når et fremmed menneske angriper deg på gata og voldtar deg, er det en kriminell handling, men alle gråsonene gjør problematikken ekstra krevende å håndtere. Vi vet at de aller fleste voldtekter begås av noen man kjenner, i nære relasjoner – venner, kjæreste eller familie. Det gjør det ekstra vanskelig å anmelde forholdet, og situasjonen blir ekstra krevende å stå i, for det er dobbel krenkelse og dobbelt svik.

Da er vi nødt til å skape en større trygghet og bevissthet rundt disse spørsmålene, slik at man er trygg i seg selv på når man skal si ja, og når man skal si nei, og at den andre også vet at man skal overholde de grensene andre setter, og vet selv hva som er grenser for krenkelse. Nettopp det å fokusere mer på dette blant barn og unge er å forebygge voldtekt tidlig. Det er tidlig innsats som trengs, både for at vi skal være trygge på at unge mennesker vet hva som er kriminelle handlinger, vet at det er lov å sette grenser, og vet at man skal overholde og respektere de grensene andre setter, og for at de våger å anmelde når de blir utsatt for en voldtekt. Der er det en vei å gå, og derfor er det helt nødvendig å ha et systematisk og langsiktig arbeid for å bekjempe seksuell trakassering og for å bekjempe voldtekt, fordi holdninger avgjør handlinger.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har tatt opp forslaget hun refererte til.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Voldtekt er svært alvorlig kriminalitet som kan sette varige, dype spor i det enkelte menneskes liv. Anmeldelsesfrekvensen er fremdeles lav, og hjelpe- og behandlingstilbudet for ofrene er ofte av ulik kvalitet. Samfunnet må gjøre mer. Derfor har jeg som justis- og beredskapsminister tatt initiativet til å igangsette arbeidet med en ny handlingsplan mot voldtekt. En ny handlingsplan vil være den beste rammen for det videre arbeidet på dette området. Det vil være forpliktende og også den beste måten å målrettet få på plass nye tiltak på.

Vi har nå god kunnskap om grunntrekkene i kriminalitetsbildet for voldtekt. Ny og verdifull kunnskap skal omsettes til tiltak innenfor det voldtektsforebyggende arbeidet, for effektiv iretteføring og for tiltak som sikrer god ivaretakelse av ofrene.

Jeg deler justiskomiteens tilråding av tiltak som sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møtet med offentlige myndigheter og helsevesenet. Den nye handlingsplanen skal fange opp dette gjennom tiltak som sikrer god kvalitet på landets overgrepsmottak og i helsetjenesten. Samtidig vil etableringen av offeromsorgskontor bli viktig for en helhetlig oppfølging. Mange har behov for tverrfaglig bistand etter politianmeldelse, og derfor skal det i løpet av 2017 etableres tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker, i Trondheim. Tiltaket skal gi bedre oppfølging av ofre og pårørende gjennom hele saksgangen, fra anmeldelse til rettssak.

Ansvaret for voldtektsmottakene tilligger helse- og omsorgsministeren. Han fremhever at barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep skal ha god og helhetlig oppfølging av helsetjenesten gjennom hele pasientforløpet. Jeg er glad for at tilbudet til overgrepsutsatte har blitt bedre etter at spesialhelsetjenesten i 2016 overtok hovedansvaret: Det fremgår av en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, publisert i mars 2017. Like fullt viser rapporten at det fremdeles er mangler i tilbudet på noen områder. Det mangler beredskapsvakt enkelte steder, og den rettsmedisinske kompetansen er ikke like godt ivaretatt i hele landet. Samtidig skal vi huske på at det kun har gått ca. ett år siden de regionale helseforetakene formelt overtok ansvaret for tilbudet til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep. Naturlig nok vil det ta noe tid å styrke tilbudene, og Helse- og omsorgsdepartementet følger nøye med på utviklingen.

Når det gjelder flere tiltak for kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet, vil resultatene fra Statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse 2016 – voldtekt og mishandling av nærstående, fra mai 2017, styrke statsadvokatenes fagledelse rettet mot politiets straffesaksbehandling i form av strukturerte, konstruktive tilbakemeldinger i sine regioner. Samtidig er rapporten en viktig referanse for utviklingsarbeidet knyttet til nærpolitireformen, hvor Politidirektoratet nå implementerer 20 tiltak for løft på etterforskningsfeltet.

Voldtektsseksjonen ved Kripos er etablert som fast seksjon fra 1. mars 2016. Seksjonen har særlig ansvar for kompetanseoverføring til distriktene samt for stedlig konsultativ bistand.

Ønsket om at det fokuseres mer på voldtekt som et alvorlig samfunnsproblem, deles fra min side fullt og helt med forslagsstillerne. Derfor skal både etablert og ny kunnskap om voldtekt ligge til grunn for tiltak i den nye handlingsplanen mot voldtekt. Jeg mener derfor at den kommende handlingsplanen vil fange opp det som er fremmet i representantforslagene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Forrige handlingsplan mot voldtekt gikk ut i 2014. I tida etter har lite skjedd. Utfordringene knyttet til voldtekt er ikke løst. For mange opplever fremdeles å bli utsatt for voldtekt, og for få saker blir oppklart. I dag ser vi at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti går for en handlingsplan, men imot en forpliktende plan. Men hva skal man med en uforpliktende plan? Det er for dårlig.

Regjeringa vil ikke ha en forpliktende opptrappingsplan, og jeg spør meg: I en så viktig sak, som har vært en utfordring i så mange år, hva skal man med flere uforpliktende planer? Jeg vil gjerne spørre ministeren: Hvorfor vil ikke regjeringa at handlingsplanen skal være forpliktende?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har heller ikke den store forståelsen for hvorfor man skulle operere med ikke-forpliktende handlingsplaner, derfor er jeg heller ikke kjent med at vi gjør det. Handlingsplaner er per definisjon forpliktende. Det er nettopp derfor man lager dem, det er nettopp derfor man forankrer dem, det er nettopp derfor man har den behandlingen i regjering som man nettopp har, når man får på plass nye handlingsplaner. Derfor er det også betydelig politisk oppmerksomhet rundt disse prosessene når de enkelte tiltakene skal falle på plass.

Så jeg er enig i at vi ikke trenger uforpliktende handlingsplaner. Derfor har jeg tenkt å få på plass en forpliktende handlingsplan – slik jeg forventer at alle handlingsplaner skal være når regjeringen legger dem til grunn for sitt arbeid – også på dette området, i kampen mot voldtekt.

Kari Henriksen (A) []: Dette ligner til forveksling på den hule retorikken vi hadde i diskusjonen i denne salen i hele går. Man vil ha forpliktelser, men ikke si det bort. Arbeiderpartiet vil ha forpliktelser, og vi vil si det bort. Vi vil ha virksomme tiltak. I hele går sto vi i denne salen og diskuterte et forslag regjeringa ikke kunne grunngi effekten av. Nå har Arbeiderpartiet et forslag som har effekt, og det stemmer Høyre og Fremskrittspartiet ned – jeg snakker om forslag nr. 1 i innstillinga.

Hulheten i gårsdagens retorikk fra regjeringspartiene lyder som et ekko i veggene her i dag. Det er dette som funker hvis vi vil at etterforskningen skal bli bedre, flere saker skal komme til domstolene og flere bli dømt. Hvorfor vil ikke justisministeren at politiet skal prioritere sakene, jf. vårt forslag nr. 1?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener det er viktig å prioritere å oppklare og bekjempe voldtekt, derfor er det også et tydelig signal om at det prioriteres høyt fra regjeringen. Så har jeg litt vanskelig for å forstå hvordan man her problematiserer det som jeg mener er den riktige fremgangsmåten. Nå må vi først samle den kunnskapen vi har, identifisere de tiltakene som gir best effekt, gjennom en ny handlingsplan, realisere dem og få på plass god politikk som kan bringe oss videre etter 2014, da forrige handlingsplan gikk ut. Da handler det om konkrete tiltak som skal være målrettede, som skal være forankret, og som dermed også skal følges opp på en forpliktende måte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg. I min verden opererer vi heller ikke med uforpliktende handlingsplaner, derfor formulerte vi forslaget som å be om en ny handlingsplan, uten å tenke på det, og det er derfor Kristelig Folkeparti stemmer for det som ligger i Kristelig Folkepartis Dokument 8-forslag, og ikke for det som står i Arbeiderpartiets, for en kan jo ikke stemme for to nesten identiske forslag.

Jeg er også glad for det man trekker fram når det gjelder voldtektsmottak. Det er riktig som statsråden sier, at det bare har vært et år, og jeg får gode signaler fra Agder, der det har virket å fungere veldig godt. Det har vært en stor økning, og det viser også at en har tillit til det. Men det tilbakemeldingene der går ut på, er at når det gjelder barn, har man kompetanse ned til 15 år, og at de kan man motta på voldtektsmottaket, men at de som er under 15 år, og i alle fall 14 år, blir tatt hånd om av barneleger istedenfor, som har en helt annen oppfølging og apparat rundt. De har ikke samme kompetanse på vakt døgnet rundt. Derfor er et av forslagene som ligger til behandling i dag, nettopp om dette. Er statsråden enig i at det er en viktig problemstilling å sikre den samme kompetansen for barn?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg har ingen problemer med å erkjenne den problemstillingen som representanten tar opp. Jeg mener at det også er noe som må vurderes i forbindelse med en ny forpliktende handlingsplan, den grensedragningen mellom barn, og den oppfølgingen de skal få, og personer som er 15–16 år og oppover. Den grensedragningen er viktig. Det som er avgjørende, er at vi får på plass gode tilbud som ivaretar de fornærmede. Det er høyt prioritert.

Og jeg er enig med representanten i at når man nå gir et tydelig signal fra Stortinget, og det er et tydelig signal fra regjeringen, må det vel være noe av det best begrunnede handlingsplanarbeidet som vi noen gang har igangsatt – når både storting og regjering signaliserer det.

Jenny Klinge (Sp) []: Riksadvokaten leverte ein rapport 28. april om kvaliteten på valdtektsetterforsking. Funna i rapporten er at norsk politi er for dårleg på sporsikring i valdtektssaker, at kvaliteten på avhøyr varierer, og at bruk av skjulte etterforskingsmetodar aldri blir vurdert, i tillegg til andre manglar.

Den 10. mai sende statsråden brev til justiskomiteen i samband med desse to representantforslaga om valdtekt, som vi debatterer i dag, der han uttaler at han ikkje har direkte planar om å leggje fram ein ny handlingsplan mot valdtekt. Men eit par veker seinare, den 29. mai, uttaler han til VG at han lover at det skal kome ein ny handlingsplan mot valdtekt. Som vist låg kunnskapen om kvaliteten på valdtektsetterforskinga føre allereie då statsråden sende sitt brev til justiskomiteen. Derfor vil eg spørje kva som er årsaka til at statsråden har endra meining i løpet av mai månad.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg skal være så ærlig å si at da jeg ble mer klar over Riksadvokatens funn, som jeg mener er ganske alvorlige, og som peker i retning av at vi må gjøre mer, var det min vurdering at vi måtte få på plass en ny handlingsplan mot voldtekt. Det er bare å ta inn over seg at vi har utfordringer på dette området som ikke ivaretas godt nok. Også etter å ha konsultert folk på feltet, som jobber med dette i det daglige, og særlig frivillige, blir jeg ganske overbevist om behovet for å få på plass nye tiltak, ikke minst også basert på den nye kunnskapen som vi har fått på dette området siden 2014, som ikke er ubetydelig, og som jeg tror borger for at vi kan få på plass effektive tiltak som vil kunne styrke kampen mot voldtekt.

Iselin Nybø (V) []: Det er et stort samfunnsproblem at for få blir dømt for voldtekt. Det er også et problem at det blir tatt ut for få tiltaler mot voldtekt, og det er et stort problem at det er for få anmeldelser av voldtekt. Det er klart at det er mange ting som ligger bak dette, men en av de viktige tingene, er det som skjer hos politiet. Det er viktig at de som er ofre for voldtekt, føler seg trodd og tatt på alvor. Det er viktig at det er en god etterforskning, som igjen kan gi grunnlag for tiltale og en eventuell domfellelse.

Det var mange grunner til at vi ble enige, og til at det er et bredt flertall bak politireformen. En av grunnene er nettopp at vi må klare å gjøre en bedre jobb i disse viktige sakene. Så mitt spørsmål til justisministeren er: Hva gjør vi ute i politidistriktene for at nettopp sånne saker som dette blir behandlet på en enda bedre måte enn det har vært gjort til nå?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I likhet med representanten er det også mitt syn – og heldigvis synet til et stort flertall i denne sal – at nærpolitireformen er et effektivt grep for å styrke politidistriktene i all etterforskning generelt, men spesielt med hensyn til å kunne avsløre og etterforske og at man har et godt påtalegrunnlag for voldtektssaker. For det er ikke godt nok. Her handler det om å få på plass Etterforskningsløftet, som vil sette politiet enda bedre i stand til å håndtere også denne typen saker. Så tror jeg at de resultatene vil vise seg etter hvert som vi kommer ut i neste år, altså at vi får bedre oppfølging av saker, som blir videreført i retten. Men jeg deler synet til representanten om at det er viktig at man skal anmelde voldtekt.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er godt å høre at statsråden i sitt innlegg er så tydelig på synet på voldtekt som et alvorlig samfunnsproblem. Da vil jeg gjerne høre hvordan statsråden ser på det forebyggende arbeidet. Hva er den viktigste strategien for forebygging av voldtekt i dag? Ser statsråden behovet for en økt innsats når det gjelder forebygging av voldtekt?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener at i kampen mot voldtekt – som alvorlig kriminalitet – må vi følge alle sporene. Det handler om å få opp anmeldelsesgraden, og det handler om å straffeforfølge, at vi også får dom og straff for dem som begår denne typen handlinger, og at det straffes tydelig fra samfunnet. Men forebygging – her som i alle andre sammenhenger ved bekjempelse av kriminalitet – er også viktig. Det handler om holdninger, og der mener jeg vi alle har et ansvar i den generelle debatten og for hvordan man omtaler og hvilke holdninger man har til det andre kjønn. Der tror jeg vi også har utfordringer i innvandrermiljøet som vi må tydeliggjøre, og som jeg mener vi skal kunne være tydelige på. Men jeg mener også at dette må adresseres i forbindelse med handlingsplanen, altså den forebyggende siden.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Margunn Ebbesen (H) []: Det gjelder egentlig bare en stemmeforklaring, for jeg sa ingenting i innlegget om det løse forslaget fra Kristelig Folkeparti. Det kommer vi, fra Høyre og Fremskrittspartiet, ikke til å støtte.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.