Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte onsdag den 14. juni 2017

Dato: 14.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 350 S (2016–2017), jf. Dokument 8:121 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 11 [12:39:33]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Hadia Tajik, Lene Vågslid, Kari Henriksen og Jorodd Asphjell om å bekjempe gjengkriminalitet og organisert kriminalitet (Innst. 350 S (2016–2017), jf. Dokument 8:121 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne skal ha honnør for at de bibeholder oppmerksomheten knyttet til organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. Spørsmålet er om flere pålegg, flere tiltak og flere målsettinger fra Stortinget nå er den rette veien å gå, sett i lys av de mange tiltakene som Stortinget allerede har vedtatt, og som er i ferd med å implementeres der ute.

Gjengkriminalitet og organisert kriminalitet er uløselig knyttet til hverandre. Kripos’ trendrapport for 2016 gir en veldig innsiktsfull orientering om hva dette egentlig er. Gjengkriminalitet er svært ofte knyttet til narkotikaomsetning. Overskudd fra narkotikaomsetning hvitvaskes, pløyes inn i den ordinære økonomien og utfordrer trygge, redelige arbeidsplasser. Da er vi over i arbeidslivskriminalitetsproblematikken, som regjeringen har lagt fram en tiltaksplan for.

Gjengkriminalitet er også uløselig knyttet til våpensalg og til dopingnettverk. Dette er meget alvorlig kriminalitet som har store samfunnskonsekvenser.

La oss se oss litt tilbake. For omtrent nøyaktig to år siden vedtok vi politireformen. En av hovedårsakene til at vi vedtok en politireform, var nettopp det kriminalitetsbildet vi ser, et nytt kriminalitetsbilde som har kommet veldig raskt – den organiserte kriminaliteten som er grenseoverskridende, som ofte er internasjonale nettverk som opererer veldig raskt over grensene. Det er derfor man nå organiserer politiet på en slik måte at man er i stand til å utnytte sine egne ressurser langt bedre, kraftsamle lokalt og stå bedre rustet, også mot gjengkriminalitet.

Forslagsstillerne er også inne på det forebyggende arbeidet. Det forebyggende arbeidet er særdeles viktig i den problematikken vi diskuterer her. Problemet med det forebyggende arbeidet i politiet er at det har vært noe tilfeldig, ifølge Politianalysen. Det har ofte vært drevet fram av ildsjeler, det har vært lite systematisk, og det har vært svært lite målbart. Nå, med politireformen, blir det forebyggende arbeidet satt inn i en helt annen systematikk, slik at det også har utsikter til å bli langt bedre enn i dag. I tillegg etableres det politikontakter i hver enkelt kommune.

Jeg vil også nevne at man har opprettet et felles analyse- og situasjonssenter der politiet og kontrolletatene sitter sammen for å dele informasjon og ha en felles situasjonsforståelse knyttet til organisert kriminalitet og hvordan den beveger seg. Jeg tør også nevne at regjeringen, med Stortingets tilslutning, har fått gjennomført en hjemmel for dataavlesning der man kan gå inn og knekke kryptert informasjon, som er et svært viktig hjelpemiddel i disse gjengenes måte å kommunisere på.

Vi har tidligere i dag behandlet menneskehandel. Regjeringen har også lagt fram en tiltaksplan mot menneskehandel og en strategi mot arbeidslivskriminalitet, som jeg var inne på tidligere i mitt innlegg.

Forslagsstillerne er også inne på problematikken knyttet til taushetsplikt. Ja, det er en utfordring å praktisere taushetsplikten i det offentlige. Regjeringen holder nå på å utrede dette. Men det innvendes også at man heller ikke utnytter det handlingsrommet som ligger i praktiseringen av taushetsplikten som lovverket gir åpning for. Så man skal ikke være for rask med konklusjonen og si at taushetsplikten rett og slett er et stengsel for utveksling av informasjon mellom de etatene som trenger informasjon.

Vi har allerede i dag regler for oppholdsforbud, og vi har exit-programmer for gjengmedlemmer som er straffet, og som følges opp i straffesporet. I sum gjøres det nå mye på dette området. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at summen av tiltak, planer og strategier, og ikke minst politireformen, er kraftfulle virkemidler for å kunne håndtere den problematikken som forslagsstillerne tar opp. Gjengkriminalitet er uløselig knyttet til andre typer kriminalitet. Vi har også inngått et samarbeid med Baltic Sea Task Force, der vi har et tett operativt grensesamarbeid mellom elleve nasjoner i våre nærområder, og vi er også en aktiv samarbeidspartner og deltaker i Frontex og Europol.

Jan Bøhler (A) []: I forrige stortingsperiode hadde jeg gleden av å være nestleder i justiskomiteen, Per Sandberg var leder, og vi hadde aktive medlemmer i komiteen som også sitter i justiskomiteen i dag: Anders B. Werp, Ulf Leirstein, Jenny Klinge. Vi la et spor når det gjaldt å sette oss inn i organisert kriminalitet og hvordan vi skal bekjempe den. Vi reiste til Sverige og Tyskland og diskuterte med dem. Vi var i Romania og Polen. Vi besøkte gjengprosjektet i Oslo. Vi hadde en felles forståelse av hva dette handler om. Og som representanten Elvenes var inne på, er det å forstå organisert kriminalitet nøkkelen til å forstå veldig mye av den kriminaliteten vi ser ute på gaten eller andre steder.

Elvenes nevnte mange dekkende områder for hva organisert kriminelle driver med. Man kunne føyd til at de egentlig går inn i alle kriminalitetsområder hvor det er mulig å tjene penger, og hvor det er minst risiko for å bli tatt og straffet. De påvirker veldig mye, helt ned til det som skjer av voldsepisoder, narkotikaomsetning på skoler og i ungdomsmiljøer i Oslo, som vi har sett rapporter om i det siste, og som bekymrer veldig.

Vi var enige om i justiskomiteen at vi skulle satse mot organisert kriminalitet. Vi bygde opp innsatsen ved å lage en stortingsmelding om organisert kriminalitet, som hadde en enstemmig innstilling. Det som var spesielt her, var at Fremskrittspartiet fremmet et forslag der man ønsket en egen nasjonal enhet for å bekjempe organisert kriminalitet. Fremskrittspartiet gikk altså motsatt vei av det man gjør i dag, hvor man legger ned seksjonene mot organisert kriminalitet i politidistriktene. Man ønsket å trekke dem ut og skape en nasjonal enhet mot organisert kriminalitet. Det var forslaget, som det var mye diskusjon om i media og ellers.

Vi mente at vi skulle bygge det opp i hvert politidistrikt, og bygde da disse seksjonene mot organisert kriminalitet. Vi la mye i det, og det kom etter hvert store og ganske brukbare enheter mot organisert kriminalitet i mange av politidistriktene.

For å forstå den organiserte kriminaliteten er det viktig å vite at de som styrer den, ikke utfører kriminaliteten selv. De har nok av håndlangere og nok av alliansepartnere som begår kriminaliteten, og som kan bli tatt for det gjennom etterforskning av hendelsene. Men bakmennene, de som styrer den organiserte kriminaliteten, blir stort sett aldri tatt. Så hvis vi nå legger opp til at alle skal være med og jobbe reaktivt og bare bygger opp etterforskningskapasiteten og nedlegger seksjonene mot organisert kriminalitet, de som har sittet og fokusert langsiktig på å følge disse miljøene og bygge kunnskap for å kunne rulle dem opp, er faren at vi mister grepet enda større når det gjelder hvordan vi grunnleggende skal bekjempe gjengene og den kriminaliteten som de skaper.

Det står ikke i motsetning til politireformen og er ikke å skape parallelle prosesser, som jeg ser det står i innstillingen, om Stortinget understreker kampen mot organisert kriminalitet og dens plass i politireformen. Jeg synes Hårek Elvenes holdt et innlegg med mange gode poenger om hva organisert kriminalitet dreier seg om. Vi oppnår jo noe når Stortinget sier det i debatten her i dag. Men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan være med på å gi disse signalene, og hvorfor man påstår at det står i motstrid til gjennomføringen av politireformen. Da blir det hengende i lufta et spørsmål om hva man legger i det, for vi foreslår jo ikke en stans i politireformen, selv om man understreker at dette feltet skal prioriteres videre.

Jeg mener at vi ikke kan fortsette å se på at det sitter kriminelle gjenger rundt omkring, særlig i hovedstadsområdet, men også andre steder i landet, slik som jeg kjenner dem, med 60–90 personer på heltid og 150–300 rekrutter, med allianser til internasjonal mafia, og får jobbe i fred. Lederne får jobbe uforstyrret, for det er håndlangerne, de som gjør ting ute på gaten, som blir etterforsket og tatt. Det trengs en mer grunnleggende innsats overfor disse kjernene i gjengene, som har holdt på år etter år uten å bli tatt. Det eneste store framstøtet har vært gjengprosjektet, som varte i fire–fem år. Vi trenger å passe på at vi får i gang liknende satsinger framover, for det som dessverre skjer, er at de bygger seg opp og er roten til veldig mye og stadig mer av den kriminaliteten vi ser på gaten.

Presidenten: Ønsker representanten Bøhler å ta opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

Jan Bøhler (A) []: Ja.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Innledningsvis vil jeg takke for det engasjementet som stortingsrepresentantene legger for dagen knyttet til innsats mot organiserte kriminelle nettverk. Det er viktig at vi i kriminalpolitikken kan samles om sentrale prioriteringer, noe som vil styrke samfunnets evne til både å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet. Et godt organisert og slagkraftig politi er en forutsetning for å lykkes med dette arbeidet. Jeg mener vi gjennom organisatoriske tiltak, økte ressurser og nye metoder har lagt til rette for at politiet på en både god og langsiktig måte blir bedre i stand til å møte de utfordringene organiserte kriminelle nettverk representerer.

Politiet er nå midt inne i tidens store reformarbeid. Parallelt med de strukturelle endringene som foretas i nærpolitireformen, gjennomføres det flere viktige tiltak som en del av denne kvalitetsreformen. Handlingsplanen for løft av etterforskningsfeltet og styrking av kriminaletterretning og analyse er andre viktige elementer for en god og målrettet innsats. Politiets adgang til nye skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlige lovbrudd bygger også opp politiets evne til å møte de utfordringene representantene her tar opp. Slik jeg ser det, vil arbeidet som nå foregår i politidistriktene, ikke bare ha betydning for den mer spissede innsatsen mot organiserte kriminelle gjenger, men også for det forebyggende arbeidet mot kriminelle gjenger og rekruttering til disse miljøene.

Forebygging er en helt sentral del av gjennomføringen av politireformen. Forebygging skal være primærstrategien på tvers av politiets virksomhetsområder og på alle kriminalitetsområder, også mot gjengkriminalitet. Gjennom nærpolitireformen vil man få fastere strukturer for det lokale forebyggende samarbeidet. Blant annet skal alle kommuner ha en fast politikontakt. Denne skal bidra til at det forebyggende arbeidet gis prioritet og kontinuerlig oppfølging. Politiråd og SLT-samarbeid er eksisterende og viktige fora for å forankre og styrke den lokale innsatsen og også for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet.

Som representantene fremhever, er informasjonsdeling en viktig premiss for å lykkes med et godt og effektivt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, også for å forebygge at unge rekrutteres til kriminelle gjenger. Regjeringen vil derfor gjennomføre en utredning av dagens regelverk med sikte på å klargjøre når det foreligger plikt eller rett til å gi opplysninger til politiet, barnevernet eller andre myndigheter. Dette arbeidet skal ligge til grunn for en tverrsektoriell, praktisk anlagt veileder. Utredningen vil også få klarlagt eventuelle behov for regelendringer. Å hindre at unge enten knyttes til kriminelle miljøer, begår kriminalitet eller faller tilbake til gjentatt kriminalitet, er et viktig mål. En individuell oppfølging er derfor sentralt, både gjennom det forebyggende arbeidet og gjennom reaksjoner i straffesporet. Det er også viktig at sentrale aktører i et sånt samarbeid er forankret lokalt, et hensyn som gjør seg gjeldende i exit-arbeidet. Dette må forankres lokalt, og innretningen må tilpasses den enkelte situasjon og det enkelte individ. Etter det vi nå kjenner til, ivaretar dagens system nettopp dette.

Bekjempelse av organiserte kriminelle gjenger er viktig, da de har kapasitet til å gjennomføre kriminalitet som både i art og omfang fremstår som alvorlig og samfunnsskadelig. Jeg er enig med justiskomiteens flertall i at politiets pågående reformarbeid, styrking av politiets budsjetter og tilgang til nye metoder gjør at Norge i fremtiden vil være bedre rustet til å håndtere gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Det er viktig at det ikke iverksettes parallelle eller overlappende prosesser som kan vanskeliggjøre den omstillingen politiet nå er i ferd med å gjennomføre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Bøhler (A) []: Når statsråden sier han er trygg på at vi vil styrke arbeidet mot organisert kriminalitet gjennom politireformen fordi vi får større enheter, osv., må jeg si: Det som er mitt poeng er forskjellen på reaktiv jobbing – etterforsking av hendelser, at man styrker etterforskningskapasiteten, at man får flere folk til å rykke ut på hendelser – og en langsiktig strategisk jobbing for å rulle opp organiserte kriminelle som ikke selv begår kriminaliteten. I gjengprosjektet, f.eks., måtte en ha 40 stykker som jobbet i fem år før man fikk tak i en av gjengene, nemlig B-gjengen, og fikk satt dem ut av spill i en god periode. Ser ikke statsråden forskjellen på den reaktive jobbingen, som man nå bygger opp etterforskningskapasitet for, og det vi etterlyser, å prioritere den langsiktige jobbingen med noen miljøer som står bak mye kriminalitet?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg ser ikke at det er noe motsetningsforhold mellom det som representanten viser til, den reaktive reaksjonen i en hendelse, at politiet griper inn, og den konkrete, kortsiktige oppfølgingen, og det andre sporet, som handler om strategisk, langsiktig arbeid. Begge sporene må følges opp, og det er politiets oppgave.

Jeg mener at det ikke er noe motsetningsforhold mellom etterforskningsløftet og det som ligger i politireformen – økte ressurser og økte mannskaper, noe som er veldig viktig særlig for hovedstaden, som bare i år får over 100 nye årsverk utover dem som blir erstattet og går ut i pensjon. Begge sakene er viktige og må følges opp.

Jan Bøhler (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. For å ta et eksempel: I et av disse gjengmiljøene som har satt seg veldig fast nå, i et av disse områdene, gjør politiet mye nå om dagen. De rykker ut på hendelser, etterforsker dem og er mer på hugget når det gjelder å ta hendelser. Problemet er å ta bakmennene, ta hovedpersonene – som de vet hvem er. Men det er et langt steg fra å vite hvem de er, og hva de driver med, til å pådømme det. Da har jeg spurt: Hva trengs for å få til det, og de sier: Vi trenger 30 mann som jobber med det i noen år, for å rulle opp dette, for dette er profesjonelle kriminelle som ikke gjør ting selv.

Det er det jeg spør statsråden om: Hvordan skal vi løse det? Gjengprosjektet var ett forsøk på det, som forrige justiskomité sto bak. Er statsråden enig i at sånne tiltak også må finne en plass innenfor den nye reformen?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Absolutt! Det er ingen tvil om at man også må ha rom for den langsiktige jobbingen. Det er helt avgjørende. Skal man kunne ta bakmennene, som representanten viser til, må det jobbes langsiktig, det må jobbes strategisk, og man må akseptere at man setter av noen ressurser – over tid – som jobber med sånne saker.

Som jeg sier, ser jeg ikke motsetningsforholdet. Men jeg har selvfølgelig en forventning om at man gjennom den styrkingen, den betydelige historiske oppbyggingen av norsk politi som vi ser nå, også legger til rette for at politiet kan jobbe på den måten. Jeg vil være litt tilbakeholden med å detaljstyre politiet i hvordan de skal håndtere disse tingene. Det er naturlig at politiet får et sånt oppdrag, og at man ivaretar det, men jeg vil advare mot for stor detaljstyring av politiet.

Jan Bøhler (A) []: Takk for det svaret også, som nærmer seg en konkretisering av hvordan vi skal ta gjengene. Det er ganske stor forskjell på å forebygge ved å opprette politikontakter i kommunene, som er ungdomsforebygging, og å forebygge når det gjelder kriminelle gjenger. Oslo-politiet, ved en stor enhet som heter Spesielle operasjoner, brukte ti måneder for å avverge at de NOKAS-ranerne som var på frifot, begitt et nytt, stort kriminelt anslag – og ble tatt for det. Det var ti måneders arbeid. Det er den typen innsats vi er bekymret for at ikke vil bli ivaretatt hvis man skal jobbe mer og mer reaktivt.

Så jeg vil spørre statsråden, når han sier at vi ikke skal sette i gang parallelle prosesser, og når statsråden så sterkt er enig i kampen mot organisert kriminalitet: Hvorfor er det feil at Stortinget gir signal om at det skal ivaretas like godt eller bedre framover med politireformen? Det er jo det statsråden ønsker.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg er helt enig med representanten i at det ikke nødvendigvis er sånn at politikontaktene vil være den store løsningen for Oslo. Men Norge er et sammensatt land med store og små kommuner, og jeg tror nok politikontaktene vil være viktig i – la oss si – Lenvik kommune. Når vi snakker om hovedstaden, er det helt særegne utfordringer der som ikke er til stede på samme måte andre steder i dette landet. Da handler det om at man – gitt den særstillingen man står i i hovedstaden og gitt de spesielle utfordringene man har – må kunne anvende andre løsninger enn de som kanskje fungerer i Bodø, i Tromsø eller i Lenvik, for den saks skyld. Så jeg er fullstendig åpen for det. Jeg mener at det er en naturlig forventning som man – gjennom de ordinære styringsprosessene – har med tanke på politiet. Men det at Stortinget skal gå inn og vedta en A4-løsning for hvordan dette skal håndteres, vil jeg advare mot.

Hadia Tajik (A) []: Det er greitt at statsråden ikkje vil detaljstyra. Det er òg greitt at dette skal vera ein del av politireforma, og at distrikta skal jobba systematisk med dette over tid, men korleis ser eigentleg statsråden for seg at ein skal gjera det når konsulentrapporten, som dei sjølve bestilte og fekk, har dokumentert at handlingsrommet i politidistrikta er redusert med godt over 400 mill. kr?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det er litt underlig å lytte til representanten Tajik som jeg nå oppfatter kritiserer meg for for mye detaljstyring. For sist var det at man ikke styrte politiet nok, så det er litt vanskelig for meg å følge med på hva jeg blir beskyldt for av representanten Hadia Tajik. For noen uker siden var det at jeg styrte for mye – eller var det motsatt? Uansett er det sånn at de viktige problemstillingene som reises i dette representantforslaget, vil håndteres gjennom politireformen ved pågående prosesser. Så oppfatter jeg at det å pålegge politiet ytterligere tiltak – ytterligere styring – nødvendigvis ikke er den beste måten å håndtere det på.

Hadia Tajik (A) []: Det er ikkje sikkert at eg kan oppklara forvirringa i statsråden sitt hovud, men eg kan godt gjenta spørsmålet mitt. Når ein forventar at dette er noko politidistrikta skal løysa innanfor rammene av sin økonomi og innanfor rammene av politireforma, er spørsmålet ganske enkelt: Korleis skal ein få til det, når dei under Framstegspartiet si leiing har fått eit vesentleg redusert handlingsrom, nesten ein halv milliard kroner mindre enn det dei hadde før? Det er dokumentert av ein konsulentrapport som dei sjølve har bestilt – altså av uavhengige fagfolk, det er ikkje noko Arbeidarpartiet seier. Men uavhengige fagfolk, som Framstegspartiet sjølv har bedt om at ser på økonomien til politidistrikta, seier at handlingsrommet har vorte vesentleg redusert.

Så når han ikkje har tenkt å ta noko initiativ og ikkje har tenkt å vera nokon pådrivar eller har tenkt å sikra økonomien deira, korleis skal ein då løysa desse oppgåvene knytte til organisert kriminalitet når ein ikkje sikrar dei det økonomiske handlingsrommet for faktisk å kunna få det til?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Det bør kanskje ikke være nødvendig å minne representanten Tajik om at vi faktisk gjennom disse årene denne regjeringen har styrt, har lagt til rette for et historisk løft for politiet. Ja, vi gjennomfører en politireform som er krevende, og som selvfølgelig oppfattes som krevende der ute. Det har jeg stor forståelse for. Det betyr også at man i noen sammenhenger driver med detaljstyring. Det er riktig at det kan være krevende, men så underslår representanten det faktum at vi i denne stortingsperioden har økt handlingsrommet til politiet med 2,6 mrd. kr. Man underslår også det faktum at vi gjennom dette året og i denne perioden har fått et historisk løft i antall årsverk i politiet. Så denne beskrivelsen står ikke til troende. Men vi følger utviklingen i politiet tett, og vi vil også sørge for at politiet i det videre har gode rammevilkår for å kunne levere på sitt viktige oppdrag til samfunnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) []: Jeg vil takke Arbeiderpartiet for at man løfter denne debatten, og det er også grunn til å takke representanten Bøhler spesielt for et vedvarende og parallelt engasjement til mitt eget på dette feltet.

Så ser og hører vi en debatt i salen om innretningen på dette arbeidet videre. Det er ingen tvil om – i forlengelsen av det statsråden sier – at dette er noe både justisministeren og regjeringen er veldig opptatt av.

Så kobles dette til virksomhetsanalysen i replikkordskiftet, med en påstand om at den viser at regjeringen svekker mulighetene for politiet til å arbeide mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet. Det er feil, helt feil. Denne regjeringen har ikke bare styrket politiet med ressurser og mannskaper, denne regjeringen har også styrket politiet på det området som politiet etterlyste mest da vi kom inn i regjeringskontorene. Og hva var det? Jo, det var mannskaper. Det var polititjenestemenn og -kvinner, som politiet selv sa var det viktigste for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Det virksomhetsanalysen sier, er at den prioriteringen regjeringen har foretatt, som er i tråd med politiets prioritering, om å styrke mannskapsstyrken, medfører at ressurser må tas fra et sted. Og regjeringen har vært helt åpen på – i alle fire årene – at konsekvensen er at budsjettene for de frie midlene i politidistriktene blir noe redusert. Men vi har styrket politiet på det som politiet var mest opptatt av: flere menn og kvinner i uniform på gatene, i påtaleseksjonene, i det forebyggende arbeidet og i etterforskningen. Det styrker politiets mulighet og evne til å bekjempe organisert kriminalitet. Det er ikke, slik det framkom i replikkordskiftet, å svekke handlingsrommet. Tvert imot, denne regjeringen har styrket både handlingsrom og kapasitet til å bekjempe organisert kriminalitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.