Stortinget - Møte tirsdag den 20. juni 2017

Dato: 20.06.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 477 S (2016–2017), jf. Dokument 8:123 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 14 [19:47:33]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig (Innst. 477 S (2016–2017), jf. Dokument 8:123 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletida blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen. Jeg er glad for at en samlet komité støtter forslagsstillernes syn på at boligmarkedet bør kjennetegnes av oversiktlige vilkår. Kjøp og salg av bolig er noe av det største og sjeldneste vi gjør. Vi er glade amatører i et beinhardt marked. Derfor er det viktig å ha de forbrukerpolitiske brillene på.

Forslaget ble fremmet sent i perioden, noe som gjorde at det beklageligvis ikke var tid til å gjennomføre høring. Derfor er det bra at innstillingen i all hovedsak handler om å vurdere de ulike forslagene, slik at man både har tid til dialog med alle berørte ledd i kjeden og kan samle trådene fra de ulike arbeidene regjeringen allerede har satt i gang.

Jeg ønsker å kommentere noen av forslagene.

Når det gjelder forsikringsordningene i bolighandelen, kan det være hensiktsmessig å vurdere en løsning f.eks. inspirert av den danske huseftersynsordningen, selv om det også er utfordringer med denne. Vi minner også om at Eiendom Norge har tatt initiativ til en arbeidsgruppe sammensatt av boligorganisasjoner og myndighetsorganer, som bl.a. skal gjennomgå den danske modellen. En utredning fra regjeringen på dette området kan samle de ulike erfaringene og vil kunne danne et godt grunnlag for innretning av fremtidige forsikringsordninger.

Når det gjelder forslag om å sikre at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at høy pris ikke automatisk forringer boligkjøpernes reklamasjonsmuligheter, viser Høyre og Fremskrittspartiet til at det er ingen automatikk i at kjøpesum stanser boligkjøpernes adgang til reklamasjon. Dog er det ingenting i veien for å understreke dette for å fjerne eventuell tvil og forenkle reklamasjonsmulighetene for forbrukerne.

Angående forslaget om å påvirke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ser vi at bransjen har økt bruken av disse betraktelig, men det kan være hensiktsmessig å forsere dette arbeidet noe. Bruk av tilstandsrapport er viktig for å gi tryggere boligomsetning og dempe konfliktpotensialet. Regjeringen er også i gang med å følge opp forslaget fra NOU 2009: 6, bl.a. for å øke bruken av tilstandsrapporter.

Forslaget om å gjeninnføre boligkjøpers adgang til å få markedsvurdering utført av takstmann gjør at jeg må minne om at salgssummen påvirkes av en rekke forhold utover boligens tekniske tilstand. Jeg viser igjen til at regjeringen er i gang med oppfølgingen av NOU 2009: 6, hvor også meglerens og takstmannens rolle vil vurderes. Forslaget virker derfor noe overflødig, også fordi det i dag er fritt frem for dem som ønsker å benytte takstmann. Dog anerkjenner vi forslagets intensjon og støtter det.

Når det foreslås å sikre boligkjøperne mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller avhendingsloven, viser flertallet i komiteen til at Finansdepartementet har meddelt om opprettelse av et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven. Vi bør avvente revisjonen før vi gjør endringene. Vi mener derfor at dette forslaget må ses i sammenheng med det pågående arbeidet på området, og den forutsetningen ligger til grunn for vår støtte.

Den observante leser som dykker inn i merknadene, vil si at vi problematiserer noen av forslagene. Men for å være helt tydelig går Høyre og Fremskrittspartiet inn i alle de seks forslagene.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Kjøp av bolig er en stor og viktig investering for de fleste av oss, en investering som de fleste må låne mye til for å få realisert. Heldigvis kan mange skaffe seg egen bolig, men det er også et område som er omfattet av mange utfordringer for både kjøper og selger.

Verken selger eller kjøper er så trygge som de kanskje tror, når de kjøper eller eventuelt selger bolig. Forbrukerrådet melder om at rundt 40 pst. av boligkjøperne oppdager feil eller mangler etter overtakelsen som de ikke var kjent med under kjøpet, og hvert femte boligsalg ender i konflikt.

Denne situasjonen er en kime til engstelse og bekymring hos begge parter. De fleste av oss har hørt historier om boligoverdragelser der én ble sittende med store omkostninger fordi mangler ikke var kommunisert på riktig måte eller oppfattet rett. I sum er kjøper og selger på mange måter amatører. Dette bidrar til å gjøre kjøp av bolig mer utrygt enn det bør være. Bransjen selv har tatt gode initiativ for å øke tryggheten, og flere aktører mener at det er mulig å forbedre måten dette gjøres på, med for så vidt enkle grep.

Stortinget ba regjeringen i 2015 vurdere tiltak som skulle bidra til å trygge boligtransaksjoner for både kjøper og selger, og komme tilbake til Stortinget. Det har ikke regjeringen gjort.

Med det som bakgrunn er jeg glad for at et samlet storting stiller seg bak forslag som omfatter forsikringsordningene, reklamasjoner, tilstandsrapporter, autorisasjonsordning, markedsvurdering og tid ved boligkjøp. I sum vil disse forslagene gjøre boligsalg og kjøp tryggere enn det er i dag.

Arbeiderpartiet ønsker at konfliktnivået skal ned, og at boligtransaksjoner skal bli tryggere for forbrukerne. Vi mener at det er på høy tid å komme i gang. Regjeringen må nå følge opp.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: For et par uker siden inviterte vi Forbrukerrådet hit til Stortinget og, sammen med dem, også flere boligkjøpere som hadde vært svært uheldig med det som for de aller fleste er det største og viktigste kjøpet man gjør i livet sitt, nemlig hjemmet. Vi lyttet til de historiene. Mange kalte seg selv uheldige boligkjøpere, som hadde opplevd store problemer i etterkant. Det er helt klart at disse historiene viser oss nødvendigheten av å styrke lovgivningen for boligkjøpere.

Derfor er Kristelig Folkeparti veldig tilfreds med at vi nå ser ut til å få fullt gjennomslag for dette representantforslaget, som ble fremmet av Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal på vegne av Kristelig Folkeparti, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.

Ifølge Forbrukerrådet er tallet på boligtvister økende, noe vi mener er en uheldig utvikling, både for dem det rammer, og for bransjen som sådan. Disse forslagene vil bidra til å redusere risikoen for kjøperne gjennom bedre forsikringsordninger, informasjon og vurderingstid. I møte med økende usikkerhet i boligmarkedet er det viktigere enn noensinne at boligkjøpere kan handle trygt.

Vi har altså fremmet representantforslaget i denne saken, og vi fremmer også, sammen med flere partier, et løst forslag i salen i dag, der Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven. For dette er også en ting som er ganske utfordrende: Hvis man er kjøper av en bolig og det viser seg at boligen har betydelige mangler, er det altså selger som har rett til å utbedre de feilene og manglene, med det tidsperspektivet som også ligger inne. Det gjør at en kjøper da kan ha kjøpt en bolig, har solgt sin egen og står uten tak over hodet, hvis det er slik at man venter på at selger skal utbedre de feilene og manglene.

Jeg mener at dette forslaget er et viktig forslag, og derfor er vi med og fremmer det.

Presidenten: Er det slik å forstå at det er Bekkevold som skal fremme forslag nr. 1, eller er det Heikki Eidsvoll Holmås som skal fremme det?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det er bare Heikki Eidsvoll Holmås.

Presidenten: Det er greit. Da er neste taler Heikki Eidsvoll Holmås.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Da begynner jeg der forrige taler slapp, og fremmer forslag nr. 1.

Tilstandsrapport er et viktig virkemiddel for å sørge for at det blir minst mulig konflikt. Når en kjøper en bolig, er både kjøper og selger – for å unngå bråk i ettertid – interessert i at det skal være minst mulig ukjente ting ved boligen. Noen vil kanskje ønske å skjule noen mangler, sørge for at det kommer innenfor denne 5–6 pst.-grensen, som veldig mange i forsikringsbransjen opererer med og sier at en må opp på det nivået for at det skal regnes som en vesentlig mangel, men dette vil være skurkene. For å unngå at skurkene får muligheten til å være skurker, og for at vanlige folk som kjøper og selger bolig skal ha best mulig kunnskap om boligen, er det ekstremt viktig å ha en tilstandsrapport på plass. Men for å få til det trenger vi incentiver som kan få meglere og selgere til å få dette på plass.

Derfor synes jeg de forslagene som er fremmet, er gode, særlig det som går på hvordan vi kan få økt bruk av tilstandsrapport. For hvis man f.eks. gjør det slik at megler får et større ansvar dersom det er forhold ved eiendommen som ikke er godt nok belyst, eller man senker terskelen for hva som kan regnes som en vesentlig mangel for selger, dersom det er forhold som ikke er tilstrekkelig belyst fordi man har latt være å velge en tilstandsrapport, vil det være sterke incentiver til å sørge for at man velger å bruke tilstandsrapport.

Forslaget som jeg har fremmet – på vegne av vanvittig mange, nær sagt – er spørsmålet om selgers utbedringsrett. Jeg vil ta en case, tiden tillater det: Familie kjøper rekkehus fra tidligere eier, de oppdager mugg i kjelleren, både kjøper og selger er forsikret gjennom forsikringsselskaper. Det første forsikringsselskapet til selger sier, er at dette ikke er en vesentlig mangel, og om det er en vesentlig mangel – for det er det neste de sier – vil selger benytte seg av sin utbedringsrett. Selgers utbedringsrett gjør det da umulig for kjøperne å gå i gang med utbedring av muggskaden, og de må bo i 2. og 3. etasje med mugg i soverommene og på badet, i påvente av avklaring av spørsmålet om det foreligger en vesentlig mangel.

I dette tilfellet gjorde det det, og det var til og med skyld inne i bildet. Men saken blir uansett den at pengene kommer på konto, men hele utsettingen av igangsettingen av arbeidet er på nesten ett år. Dette burde vi rydde opp i. Det er nesten ingen av selgerne som i virkeligheten ender opp med å utbedre skadene, og derfor bør dette være noe statsråden ser på.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp forslaget han refererte til.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Kjøp og salg av bolig er en av de største investeringene vi gjør her i livet. I tillegg til at tvister på området kan være en personlig belastende og tilhørende økonomisk usikkerhet, innebærer det en belastning på domstolsapparatet. Jeg er derfor enig med komiteen i at det er viktig å sikre gode rettslige rammebetingelser for bolighandel.

I 2015 ba Stortinget regjeringen vurdere tiltak som bidrar til tryggere boligtransaksjoner, herunder det varslede arbeidet om takstmenn. Den siste tiden har regjeringen derfor påbegynt arbeidet med å følge opp utredningen fra Takstlovutvalget, NOU 2009: 6, Tilstandsrapport ved salg av bolig. Utredningen inneholder bl.a. forslag til lovregulering knyttet til bruk av tilstandsrapporter, autorisasjon av takstmenn og krav til innholdet i tilstandsrapportene. Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av 2018. I den forbindelse vil det også være naturlig å se nærmere på forsikringsordningen i bolighandelen. Det innebærer at I, III og IV i komiteens tilråding allerede følges opp av regjeringen.

Når det gjelder forslaget om å endre avhendingsloven § 3-9, slik at stigende boligpriser ikke forringer kjøpers mulighet til å gjøre gjeldende mangler, slutter jeg meg til merknadene fra komitéflertallet. Etter gjeldende rett er det ingen automatikk i at kjøpesummen alene avgjør kjøpers reklamasjonsmuligheter. Avhendingsloven gir domstolen rom til å ta hensyn til forholdene i den enkelte sak. Jeg ser derfor ikke noe behov for å foreslå endringer i avhendingsloven § 3-9 nå.

Som komitéflertallet peker på, kan det være delte meninger om hvorvidt utgangsprisen på en bolig bør settes av takstmann eller megler. Jeg ser det uansett ikke som hensiktsmessig å fremme særskilte forslag om takstmannens rolle i prisfastsettingen nå. Det vil være naturlig å vurdere takstmannens rolle i boligomsetningen som ledd i oppfølgingen av Takstlovutvalgets utredning.

Komiteen har også drøftet spørsmålet om boligkjøpere bør sikres mer tid i bolighandelen. Jeg er enig med komitéflertallet i at dette er et spørsmål som eventuelt må reguleres i forskriftene til eiendomsmeglingsloven og ikke i avhendingsloven. Som komitéflertallet peker på, tror jeg ikke det er hensiktsmessig å iverksette særskilte forskriftsendringer nå. Finansdepartementet varslet tidligere i år at de tar sikte på å oppnevne et lovutvalg for å revidere eiendomsmeglingsloven på et senere tidspunkt. Det er naturlig at det varslede lovutvalget ser nærmere på reglene om tidsfristene i budgivningen i forbindelse med nettopp dette arbeidet.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Jeg er veldig glad for innstillingen og for så vidt for statsrådens positive tilbakemelding på en del av punktene.

Statsråden sier selv – med departemental forsiktighet – at det kan være behov for å se nærmere på enkelte sider ved regelverket for kjøp og salg av bolig. Utfordringen er tidsperspektivet. Vi har en NOU fra 2009. Nå er vi i 2017, og jeg hørte statsråden sa at man regnet med å fremme noe i 2018. Så henviser man til dette med tid ved salg, at det går veldig fort i våre dager, og at et så viktig kjøp bør reguleres av en annen lov eller forskrift og med et eget lovarbeid knyttet til det. Jeg vil gjerne ha statsrådens forsikring om at man nå setter fart på et arbeid som betyr så mye for så mange.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Tilstanden og utviklingen i boligmarkedet gjør at det er grunn til å vurdere ytterligere tiltak. Jeg stiller meg helt bak intensjonene til forslagsstillerne og intensjonene til komiteen og vil selvfølgelig følge dette opp. Jeg oppfatter det som viktig for boligkjøpernes rettigheter i boligmarkedet.

Det kan være utfordrende å komme i en vanskelig situasjon i forbindelse med kjøp av bolig. Det tror jeg de fleste av oss har erfart, bl.a. gjennom sin bekjentskapskrets, at folk kan havne i en vanskelig situasjon. Så fra min side har jeg absolutt alle intensjoner om at dette arbeidet skal prioriteres. Det er viktig, og det er også i tråd med regjeringens politikk på området.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Jeg er glad for den forsikringen.

Så er det til selve hovedspørsmålet, altså rammeverket for lovgivningen når det gjelder kjøp og salg av bolig. Min vurdering, som selvfølgelig er en lekvurdering ut fra å ha hørt mange historier som gjør stort inntrykk, hvor forsikringsbransjen haler og drar, og hvor mye står og faller på hvem som til syvende og sist holder ut for at den retten man faktisk innehar, skal bli realitet.

Vil statsråden si at det p.t. er en god balanse i lovverket når det gjelder forholdet kjøper–selger innenfor eiendomsmarkedet?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg mener i hvert fall at det er grunn til å se nærmere på viktige deler av regelverket. Jeg tror vi alle kan si oss enig i at de enkeltutslagene man har sett, og som mange av oss har kjennskap til, gir et bilde av en balanse som kanskje ikke er helt der den burde være.

Så er dette et komplisert regelverk, og jeg tror det er mange gode grunner til å søke forenklinger i regelverket. Jeg tror det vil klargjøre rettigheter mellom kjøper og selger og dessuten skape større forutsigbarhet. For det er vel også noe som mange opplever som utfordrende, at det er liten forutsigbarhet for hvordan man faktisk havner ut i en sak dersom man kjører den for domstolen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Forstår jeg statsråden dit hen at han er positiv til at flere bruker tilstandsrapporter, og at dette vil kunne avverge konflikter og forebygge konflikter? – Jeg prøver å se om han nikker. Nikker han? Det er litt uklart om han nikker eller ikke.

Det er i hvert fall sånn, og jeg vil bare si følgende: Det nevnes i merknadene at departementet er med i utvalg med enkelte organisasjoner. Bare vit at dersom det blir flere tilstandsvurderinger, vil det etter alle solemerker bli mindre behov for forsikringer. Og forsikringer er i dag en gigantbransje innenfor dette området, med betydelige inntekter.

Når man velger hvem man sitter og ser på disse tingene med, ha det i bakhodet at her er det også sterke økonomiske interesser som ikke nødvendigvis har forbrukernes ve og vel i fokus, men sin egen inntjening. Spørsmålet er: Vil statsråden anbefale sin partigruppe å stemme for forslaget fra SV og de andre partiene?

Statsråd Per-Willy Amundsen []: I 2012 ble det annonsert av bransjen selv at de ville gå inn for å få på plass en ordning for å øke bruken av tilstandsrapporter. Norges Takseringsforbund og NITO Takst inngikk en avtale i 2013 om innføring av obligatoriske tilstandsrapporter ved salg gjennom megler, og det sluttet også eiendomsmeglernes forening seg til. Avtalen skulle tre i kraft 1. januar 2015. På daværende tidspunkt mente regjeringen at det var hensiktsmessig å vente på eventuell lovgivning, i påvente av bransjealternativet. Så ble ikke det realisert. Derfor mener jeg at det er gode grunner for å se nærmere på ordningen.

Det handler om hvordan vi innretter tilstandsrapportene, for det kan også hevdes med god grunn at man må tilnærme og finne den riktige balansen på omfanget, slik at det i størst mulig grad ivaretar begge hensynene, altså både kjøper og selger, på en god måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Statsråden fikk dessverre ikke svart på spørsmålet mitt, men han har en enestående mulighet mens jeg snakker, til å vurdere det.

Jeg synes det er bra at regjeringspartiene er med på alle disse utredningene. Så har de noen merknader osv., som saksordføreren gjorde rede for.

Men til spørsmålet mitt til statsråden: Jeg så nemlig at han satt og nikket lite grann under innlegget mitt, der jeg presiserte at selger har en utbedringsrett som i veldig liten grad benyttes, fordi man som selger i liten grad er interessert i å gå inn i sin gamle bolig – en bolig som noen andre har overtatt – for å utbedre bad. Det at selger har en slik utbedringsrett, gjør at beboere i realiteten blir avskåret fra å gå i gang med en nødvendig oppussing – det kan gjelde elanlegg, elektriske anlegg. Man kan ikke bo i en bolig der det elektriske anlegget ikke fungerer, men selger kan påberope seg utbedringsrett og dermed forskyve hele prosessen med å avklare om mangelen er vesentlig, slik at det pålegger selger et ansvar for utbedring.

Mitt spørsmål er veldig enkelt: Ser statsråden at det er et poeng å vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven, og fremme forslag til Stortinget om dette, for å sikre balansen mellom kjøper og selger – som er helt nødvendig – og anerkjenne at det er urimelig at folk skal bli boende i hus som er muggskadd, eller som har skadde elektriske anlegg? La oss være ærlig: Det er først når det er så store ting som handler om det elektriske anlegget, eller som handler om utbedring av bad eller kjøkken – den typen våtrom – og man oppdager mugg, man gjerne kommer i den posisjonen at man er nødt til å ta fatt i dette, og det er en mangel som er så stor at det vil være snakk om at selger har ansvaret.

Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Vil han anbefale sine stortingsgrupper å stemme for, siden de ikke er medforslagsstillere? Dette er en utstrakt hånd til dem – om de har lyst til å være med.

Presidenten: Presidenten kan i hvert fall anbefale representanten Eidsvoll Holmås å snakke til presidenten.

Men nå skal vi høre hva statsråd Amundsen har å si – statsråd Amundsen, vær så god.

Statsråd Per-Willy Amundsen []: Jeg vil anta at representanten Eidsvoll Holmås har forståelse for at det ikke er en statsråds oppgave å gi råd til representanter i salen om hvordan man skal velge å håndtere saker til behandling. Jeg har respekt for maktfordelingsprinsippet – respekt for det arbeidet som gjøres i Stortinget, og for det arbeidet som utføres i komiteene.

Jeg mener – og det mener jeg at jeg var ganske tydelig på, både i replikkvekslingen og i mitt opprinnelige innlegg – at man må søke å få til og få på plass flere tiltak, gjennomgå lovverket, se på hva man kan gjøre for å forenkle, finne hensiktsmessige løsninger, klargjøre rettigheter og, ikke minst, dempe konfliktnivået. Her tror jeg alle enig. Jeg mener det også gjenspeiles i engasjementet i salen i dag fra alle partier, fra venstresiden til høyresiden, at man søker gode løsninger på dette området – for det er et viktig område, det angår mange. Dersom man havner i et uføre – noe jeg oppfatter flere representanter var inne på i sine innlegg – kan det virkelig sette en i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, og det skaper store utfordringer i privatlivet.

Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan stå her og konkludere når det gjelder resultatet, hva de endelige konklusjonene i det arbeidet som er igangsatt, kommer til å bli, men jeg mener det er all grunn til å se nærmere på alle gode forslag som kan bidra til å styrke regelverket, gi en klarere og bedre lovgivning, som ivaretar en god balanse mellom kjøper og selger.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er i hvert fall glad for at statsråden sier at han vil vurdere alle gode forslag, for det er stort behov for en del nye regler på dette området. Jeg er veldig glad for det forslaget som er til behandling, og mange av de ulike tiltakene som vil bli vedtatt i dag.

Jeg har særlig vært opptatt av dette med å få på plass gode tilstandsrapporter. Det har vært en rivende utvikling på boligmarkedet, og eiendomsmeglerbransjen gjør det skarpt. Det er sikkert stort behov for den, men når man skal kjøpe en bolig, vet jeg at kjøperen selv fullt ut er i stand til å vurdere om det er en leilighet man synes er fin, om utsikten er bra, om man liker beliggenheten og slike ting, som ofte blir vektlagt i den type annonsering, mens boligens tekniske standard er det svært få av oss som har kompetanse og kunnskap til å vurdere skikkelig. Og det er jo det som er det aller viktigste, i hvert fall i verdifastsettelsen av en bolig man skal kjøpe. Det er ikke alltid sikkert at selgeren har full oversikt heller. Så det å få på plass et regelverk med standardiserte tilstandsrapporter, slik det står her, der man kan få en helt nøktern og korrekt vurdering av boligens tekniske standard, er uhyre viktig. Vi vet jo fra oppslag i media bare de siste dagene at det er mange boliger som blir solgt uten at folk i det hele tatt kikker på det som måtte finnes av slike ting, også. Det er jo sterkt å fraråde, men jeg skjønner at man kanskje slår til når man finner drømmeboligen, særlig hvis det er stor kamp om den. Men fordi dette er så store investeringer, som kan føre til en nesten total økonomisk katastrofe for folk hvis man kjøper katta i sekken, er det nødvendig at myndighetene er inne og regulerer hvordan dette skal foregå. Det er å få autorisasjonsordninger for takstmenn og kvalifiserte tilstandsrapporter som kan slå fast boligens tekniske standard – i hvert fall på en mye bedre måte enn de vurderingene som gjøres i dag, og det som gjøres i de prospektene som eiendomsmeglerbransjen legger fram – slik at det kan foregå mye tryggere boligkjøp.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): I denne saken er det flere gode forslag som blir vedtatt, ut fra intensjonen om å bedre forholdene for selger og kjøper i dette markedet.

Grunnen til at jeg tok ordet, var representanten Heikki Eidsvoll Holmås’ aktive invitt til regjeringspartiene om å være med, og jeg har lyst til å påpeke at han også, på en ryddig og inviterende måte, i forkant tok kontakt med oss. Det er utfordrende når en ikke sitter i komiteen, og det er vel også utfordringen for oss at det kom litt på tampen, og da er det vanskelig å ta stilling til disse forslagene. Men så tror jeg kanskje representanten Eidsvoll Holmås kan gå smilende herfra i dag likevel, slik det kan se ut, og så får vi diskutere det videre i neste runde. Jeg hadde bare lyst til å si det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Forrige kapittel
Neste kapittel