Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2016

Dato: 15.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 42 L (2016–2017), jf. Prop. 120 L (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 8 [18:03:25]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene (Innst. 42 L (2016–2017), jf. Prop. 120 L (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [] (ordfører for saken): Først har jeg lyst til å takke resten av komiteen for et veldig godt samarbeid om denne saken. Stortinget og finanskomiteen har igjen samlet seg i arbeidet med finansiell åpenhet og kamp mot kapitalflukt og skatteunndragelse gjennom aggressiv skatteplanlegging eller direkte lovbrudd. Jeg synes at komiteen ofte er på sitt beste når vi jobber med denne type saker.

Disse problemstillingene fører til at velferdssamfunnet tappes for store summer. Problemet deles egentlig av alle land i verden, men særlig OECD har satt i gang et arbeid knyttet til dette, og det er det arbeidet som ligger til grunn – kampen mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting – som regjeringen her implementerer.

Når noen betaler for lite skatt, er det andre som sitter igjen med en større regning. I tillegg til at fellesskapet går glipp av skatteinntekter, skaper aggressiv skatteplanlegging en stor konkurranseulempe for bedrifter som ikke benytter seg av disse teknikkene. De lokale mindre norske bedriftene taper i konkurranse med de store multinasjonale. Arbeidet mot overskuddsflytting og inntektsskifting er derfor også et arbeid for å skape et sunnere og mer velfungerende marked og mer rettferdig konkurranse.

Dette er, som sagt, en del av regjeringens oppfølging av OECD/BEPS-prosjektet og et helt konkret tiltak, tiltak 13. Komiteen er veldig positiv til at regjeringen har jobbet raskt med det, men er samtidig utålmodig med hensyn til å komme i gang med resten av anbefalingene fra OECD, slik det er enighet om i skatteforliket.

Denne loven vil gjelde for flernasjonale konsern som defineres med utgangspunkt i regnskapslovens regler om konsern og plikten til å utarbeide konsernregnskap. I den sammenheng er det verdt å merke seg at det finnes en rekke eksempler på selskaper som skjuler sin egen konsernstruktur gjennom kompliserte juridiske og finansielle arrangementer. Det er en samlet komité som ber regjeringen i merknads form være oppmerksom på denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på et egnet tidspunkt med en vurdering av om definisjonen som gis her, er dekkende for å fange opp det som er intensjonen, nemlig at alle faktiske flernasjonale selskap skal rapportere. En kan da minne om at man i skatteforliket ber regjeringen sette i gang et arbeid som har som innhold nettopp dette, og dersom finansministeren skulle ha noe interessant å si om det i kveld, kunne det være interessant å høre hvordan det arbeidet ligger an. Men det er ikke en absolutt forventning her og nå.

I komiteens høring ble det også trukket fram at terskelverdien for å bli omfattet av denne loven er for høy – det var mange høringsinstansers mening – og at mange selskaper ikke blir inkludert. Et flertall, med unntak av regjeringspartiene, ber regjeringen vurdere dette nærmere.

Komiteen er av den oppfatning at åpenhet og offentlighet er avgjørende for å motvirke kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging, og det er positivt at denne loven pålegger selskapene som omfattes, å rapportere til skattemyndighetene konfidensielt. Dette muliggjør at skattemyndighetene raskt kan sjekke opplysningene også gjennom automatisk informasjonsutveksling med andre land som deltar i dette samarbeidet, noe som vil kunne avdekke og motvirke kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging. Dette gjør allikevel at sivilsamfunn, presse og offentligheten generelt ikke får tilgang til den type informasjon som rapporteres inn, og en samlet komité foreslår derfor at enkelte nøkkeltall skal være offentlig tilgjengelige og ikke omfattet av taushetsplikten. En god debatt om hvordan skattesystemet virker og oppfattes, er avhengig av dette. Pressen har også en viktig rolle i å avdekke uoverensstemmelser og juks, som ikke alltid fanges opp av myndighetene. Det er en samlet komité som velger å løse det på den måten at man ber regjeringen fremme forslag som sikrer at regjeringen utarbeider forskrifter, ikke i denne loven, men via regnskapsloven og verdipapirhandelloven. Komiteen er enig om hvilke nøkkeltall som skal rapporteres, og hvem som skal rapportere de samme omfangsbestemmelsene som ligger inne i dette lovverket, og vi imøteser selvfølgelig regjeringens løsning på dette ved første praktiske mulighet.

Siri A. Meling (H) []: Arbeidet mot skatteflukt og aggressiv skatteplanlegging har kommet stadig høyere opp på den globale agendaen så vel som på den nasjonale agendaen.

Det er dessverre slik at mange land går glipp av skatteinntekter til fellesskapet gjennom denne formen for skatteunndragelse. Dette er en utfordring for alle land, men kanskje er utfordringen aller størst for sårbare stater eller utviklingsland med store naturressurser, som mangler sterke strukturer og gode institusjoner som kan arbeide for at verdiene i større grad kommer landet og befolkningen til gode.

Norge har en aktiv og synlig rolle i dette arbeidet. Skattemeldingen som ble lagt frem av regjeringen i fjor, og det brede skatteforliket mellom alle partiene, utenom SV og Miljøpartiet De Grønne, viste med all tydelighet at dette er spørsmål både regjering og storting tar på stort alvor.

Kapital flyter lett over landegrenser, og store multinasjonale selskaper med innviklede organisasjonsstrukturer kan gjennom aggressiv skatteplanlegging nærmest ende opp med å betale lite eller tilnærmet null skatt i land de opererer i.

I tillegg til at land går glipp av skatteinntektene, har dette også innvirkning på konkurransesituasjonen mellom de selskaper som kan, og de som ikke kan, benytte seg av denne type aggressiv skatteplanlegging. Dessverre er det slik at de som klarer å unndra beskatning, gjerne da får et konkurransefortrinn over de selskaper som ikke har den muligheten. Og det er, som saksordføreren var inne på, ofte mindre, nasjonale selskaper dette går utover.

I arbeidet med en bedre skatteinnretning er vi imidlertid avhengig av å ha et godt og sterkt internasjonalt samarbeid. Derfor er samarbeidet om OECD/G20-initiativet, det såkalte BEPS-prosjektet, et viktig prosjekt. Det fokuserer på arbeid mot uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting.

Regjeringen følger i denne proposisjonen opp tiltak 13 i BEPS-prosjektet. Dette innebærer at store flernasjonale konsern får plikt til å levere en land-for-land-rapportering for skatteformål til skattemyndighetene, og at denne rapporten skal inneholde opplysninger om fordeling av inntekter og skatter mv. i de landene der konsernet har foretak. Skattemyndighetene vil her få en skjematisk oversikt over den økonomiske aktiviteten i hvert foretak i konsernet, og i hvilke land foretaket er hjemmehørende eller etablert. Dette vil både forenkle og forbedre kvaliteten på skattemyndighetenes risikoanalyser og kontroller.

Det er en terskelverdi for konsernets inntekter som skal overstige 6,5 mrd. kr før rapporteringsplikten inntrer. Jeg registrerer at opposisjonen har en merknad hvor de ønsker en vurdering etter to års virketid av om denne minimumsgrensen eller terskelverdien på rapporteringsplikt er riktig, eller om den bør settes lavere.

Nå er det gjerne slik at det er i opposisjonens natur å skulle være noe mer ambisiøs enn regjeringen, men det er gode grunner til at Høyre har valgt å stå utenfor denne merknaden sammen med Fremskrittspartiet. For det første er det viktig at landene innfører likt regelverk, fordi det styrker opplysningenes troverdighet, og det tar også hensyn til foretakenes rapporteringsbyrde. For det andre skal reglene i BEPS-prosjektet uansett evalueres i 2020, og da vil også skattemyndighetene ha noe erfaring med den praktiske bruken av regelverket.

Høyre er enig i at åpenhet og offentlighet er avgjørende for å motvirke skatteunndragelse, kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging, og vi stiller oss bak at norske selskaper som er omfattet av denne land-for-land-rapporteringen, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirhandelloven på enkelte nøkkeltall.

Innenfor BEPS-prosjektet er informasjonen forbeholdt skattemyndighetene, men det er viktig at regjeringen fortsetter sitt aktive arbeid mot overskuddsflytting og aggressiv skatteplanlegging – også gjennom å arbeide for økt offentlighet rundt disse nøkkeltallene, også innenfor rammen av det internasjonale samarbeidet og ved revisjon av BEPS-modellovgivning for land-for-land-rapportering for skatteformål.

Roy Steffensen (FrP) []: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for den enigheten som i dag er på plass, og som i stor grad baserer seg på enighet som tidligere har framkommet i salen.

Skadevirkningene av ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser utgjør en stor trussel mot inntektsgrunnlaget i mange land, og derfor er det viktig å finne gode løsninger for å kunne bekjempe ulovlig kapitalflukt og synliggjøre kapitalstrømmer over landegrensene. Med dagens vedtak innfører Norge nå land-for-land-rapportering for skatteformål med virkning for regnskapsåret som begynner 1. januar 2016 og senere. Regelverket er aktuelt for de største norske konsern og for datterselskaper og faste driftssteder i Norge som er en del av et internasjonalt konsern med omsetning på 6,5 mrd. kr eller mer. Rapporten skal inneholde informasjon om inntekt, skatt og forretningsvirksomhet per land samt hovedaktivitet for alle selskaper og faste driftssteder i konsernet. Konsern som kun har virksomhet i Norge, vil ikke omfattes av forslaget. Formålet med rapporteringen er å gi skattemyndighetene bedre grunnlag for å utarbeide risikoanalyser til bruk i sin kontrollvirksomhet. Rapporteringen skal som hovedregel skje til myndighetene i morselskapets hjemland, og skal utveksles automatisk mellom myndighetene i alle land hvor konsernet har selskaper eller faste driftssteder.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er en enstemmig komité som fremmer forslag om at foretak med land-for-land-rapporteringsplikt etter likningsloven skal få rapporteringsplikt etter regnskaps- og verdipapirhandelloven for de opplysningene Stortinget har bedt om.

For øvrig er det en viktig forutsetning at rapportene skal være undergitt taushetsplikt. Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at nøkkeltall for foretak bør gjøres offentlige, men samtidig er det viktig å være klar over konsensus i BEPS-prosjektet om at land-for-land-rapportering til skattemyndighetene skal være unntatt offentlighet. Norge verken kan eller bør gå lenger enn det som er konsensus, og jeg er glad for at vi har funnet en god løsning på dette gjennom regnskapsrapporteringen. Vi må ikke risikere å komme i en situasjon hvor Norge bryter dette, og hvor konsekvensen blir at vi ikke mottar rapporter, samtidig som det kan bli stilt spørsmål ved vår troverdighet i arbeidet for å sikre skattemyndigheter tilstrekkelig informasjon.

Hans Olav Syversen (KrF) [] (komiteens leder): Takk til saksordføreren og komiteen som har jobbet fram en såpass enstemmig innstilling; det er jeg helt enig med saksordføreren i. Det har nesten vært gjengs i denne type saker, og vi fortsetter den gode trenden med den innstillingen vi i dag behandler.

Dette er ingen liten sak, for det er et ledd i et større arbeid som egentlig skal sikre skattefundamentet i det enkelte land – og er det noe vi vet er under press, er det nettopp det. Åpenhet om selskapers inntekter og skattebetaling er derfor en nøkkel i kampen for å sikre det nasjonale skattegrunnlaget, som igjen er grunnlaget for vår velferd.

At vi nå har et bredt flertall på Stortinget som vedtar regler som innebærer at store flernasjonale konsern får plikt til å levere en land-for-land-rapport for skatteformål til skattemyndighetene, er et godt og viktig nytt skritt i denne retningen.

Departementet la i vår fram forslag som innebærer at store flernasjonale konsern får plikt til å levere en land-for-land-rapport for skatteformål til skattemyndighetene. Det er bra. Og så har vi i Stortinget behandlet dette forslaget og samlet oss om ytterligere forslag for å styrke en åpen og god rapportering fra selskapene til skattemyndighetene.

Det er nevnt av de foregående talerne hvordan vi har sikret dette uten å komme i konflikt med det fellesarbeidet som gjøres bl.a. i OECD-sammenheng, nemlig at selskapene nå blir pliktige til også å rapportere etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven.

Det er selvfølgelig viktig hva som skjer internasjonalt. Fra flertallet ligger det en sterk oppfordring til regjeringen om at vi i OECD-sammenheng og når det gjelder revisjonen av modellovgivningen som BEPS er bygget på, er en aktiv pådriver for ytterligere økt åpenhet. Det er klart at vi er avhengig av konsensus i denne type saker, men jeg håper og tror at Norge vil sette seg i førersetet for å bidra til stadig mer åpenhet. For til syvende og sist er det dette som skal sikre vår nasjonale skattebase og dermed også vår velferd i årene som kommer. Og vi vet hvor aggressive mange selskap er når det gjelder å bedrive skatteplanlegging som sørger for at man betaler minst mulig der man holder på – der man har sin havn, for å si det slik.

Jeg er glad for innstillingen og anbefaler den.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Det er ikke så veldig mange år siden et konsept som land-for-land-rapportering ble omtalt som en praktisk umulighet. Siden den gang har det skjedd veldig mye, og det er veldig gledelig – først og fremst fordi den aggressive skatteplanleggingen, den kapitalflukten og den skatteunndragelsen som pågår globalt, er en av de største truslene mot velferden i så å si alle verdens land. Det er helt utrolige summer som unndras, det er voldsomme summer som kunne bidratt til bedre liv for de fleste av jordas innbyggere, som forsvinner og unndras beskatning. Regjeringene i de fleste land har begått en unnlatelsessynd i mange år ved ikke å komme dette til livs tidligere. Det er godt at vi tar et skritt videre.

Det brukes veldig sinnrike metoder for å tilsløre de reelle pengestrømmene i mange store selskap. Derfor er jeg blant dem som mener at terskelverdiene ideelt sett burde vært lavere, og at åpenheten burde vært større. Jeg skulle ønske at Høyre og Fremskrittspartiet også var med på flertallets merknader – men tenker de seg litt om, kommer de nok etter om en stund. For dette haster. Det er hele bransjer også i Norge som endres som følge av den urettferdige konkurransen de utsettes for. Norske medier har f.eks. ingen mulighet til å konkurrere på like vilkår med globale annonseformidlere som knapt betaler skatt i noe land, og som har sine hovedseter i tropiske paradis. Det må det gjøres noe med. Det er ikke bare av solidaritet med de landene representanten Meling nevnte – de fattigste landene i verden og mellominntektslandene, som rammes knallhardt av denne formen for skatteunndragelse – men også med våre egne arbeidsplasser og vårt eget næringsliv. Harmonisering med BEPS er derfor ikke nok. Det er et godt skritt på veien, men det er ikke nok.

Er det en ting jeg vil etterlyse i denne debatten, er det en større vilje fra regjeringen til aggressivt å forfølge nye muligheter for å sikre en mer reell, lik skattlegging av norske og utenlandske selskap. Det hadde vi jo en liten runde på i stad. Finansministeren senker gjerne formuesskatten, den mest omfordelende skatten vi har i Norge, og den eneste skatten som sikrer at de rikeste blant oss betaler skatt. Da tyr man gjerne til kreative metoder som regjeringen selv oppgir er svært administrativt krevende å få på plass. Men når det gjelder dette området, som er mye viktigere for overlevelsen for hele norske næringer, er den samme kreativiteten ikke like sterkt til stede. Det skulle jeg ønske at den var, for dette er et onde som må bekjempes, og vi har det travelt. Jeg tror derfor mer må til – for det første fordi framdriften i det internasjonale samarbeidet mot skatteunndragelse, kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging avhenger av at enkeltland er offensive, lener seg framover og krever at mer kommer på plass, for det andre fordi norsk næringsliv som sagt er avhengig av at vi gjør alt vi kan for å stoppe den strømmen av milliarder som skulle ha vært beskattet i Norge, men som ender opp i en digital bankboks på en tropisk øy. Slik tilstanden er nå, har vi ikke engang oversikt over omfanget av denne skatteflukten. Vi har noen anslag, men vi vet ikke om de er nøyaktige. Sannsynligvis er mørketallene enda større. Det er et stort problem for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, men det betyr også at noen må plukke opp regningen. Hver krone som store konsern stikker unna skattlegging i Norge, er en ekstra krone som folk flest må betale i skatt. Sånn sett skulle man tro at incentivene virkelig var til stede for at et Fremskrittsparti-ledet finansdepartement sto i førersetet i kampen mot kapitalflukt og aggressiv skatteplanlegging, men det er ikke tilfellet ennå.

Dette er et lite skritt på veien, men jeg håper på større innsats i regjeringens siste år.

Statsråd Siv Jensen []: Skattemyndighetene får gjennom land-for-land-rapporteringen et bedre informasjonsgrunnlag for å foreta risikoanalyser og utvalg av kontrollobjekter, særlig på internprisingsområdet. Dermed vil skatteetaten kunne spisse kontrollene og utnytte ressursene sine mer effektivt. Regjeringen følger med dette opp enigheten i BEPS-prosjektet og i skatteforliket.

La meg understreke at regjeringen vil fortsette arbeidet med økt åpenhet, både gjennom regnskapsrapportering og som pådriver i internasjonale fora.

Det er tverrpolitisk enighet om at åpenhet og nøkkelinformasjon i foretak er viktig og ønskelig. Koordinert innføring av land-for-land-rapportering i BEPS-prosjektet er en minimumsstandard som alle deltakerland har forpliktet seg til å gjennomføre. En viktig forutsetning i denne tilnærmingen er at rapportene skal være undergitt taushetsplikt. Dersom Norge bryter denne forutsetningen, er det fare for at norske skattemyndigheter ikke vil motta rapporter fra utlandet, og at vår troverdighet som avtalepartner i det internasjonale arbeidet for å sikre skattemyndighetene tilstrekkelig informasjon, svekkes.

Jeg vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak og fremme forslag om at foretak med land-for-land-rapporteringsplikt etter ligningsloven skal få rapporteringsplikt etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven for de opplysninger Stortinget har bedt om. Jeg vil også fortsette å være pådriver for økt åpenhet i OECDs revisjon av land-for-land-rapporteringen til skattemyndighetene. Det er få spørsmål som blir viet større oppmerksomhet i både OECD-møtene og for så vidt i IMF-møtene, og jeg kan forsikre om at i alle de møtene jeg deltar på, tar jeg disse spørsmålene opp. Jeg mener at vi skal fortsette å være utålmodige. Jeg mener at det er gode grunner til at dette regelverket kontinuerlig skal videreutvikles og forbedres. Men forutsetningen for at vi skal gjøre det, er at det blir bred enighet om det. Hvis ikke ender det bare opp som en god intensjonserklæring, og da er vi på en måte ikke kommet et eneste skritt videre.

La meg også si at Finansdepartementet nå jobber med å få igangsatt den varslede evalueringen av land-for-land-regelverket, slik at denne kan ferdigstilles senest våren 2017. Vi sendte 30. september et høringsforslag til endringer i forskriften i tråd med Stortingets anmodning. I forslaget er det foreslått at rapporteringspliktige må rapportere flere nøkkelopplysninger om sin virksomhet og skattemessige forhold. Det sistnevnte er for så vidt også basert på EU-kommisjonens forslag til endringer i EUs konsoliderte regnskapsdirektiv.

La meg avslutte med å si at jeg er glad for den brede enigheten som er i Stortinget rundt disse spørsmålene. Jeg tror vi er tverrpolitisk enige om betydningen av denne type internasjonale regler. Jeg er veldig enig i mye av det representanten Serigstad Valen sa. Dette handler om å sikre skattegrunnlaget for det enkelte land. Det er selvfølgelig viktig for oss for å sikre vårt skattegrunnlag som grunnlag for å videreutvikle og opprettholde gode velferdsordninger, men det er enda viktigere for veldig mange land med lave skatteinntekter og mindre velfungerende strukturer at disse tingene kommer på plass. At man skattlegges der hvor bedriften faktisk hører hjemme, vil kunne bidra til betydelig større inntektsstrømmer til veldig mange land som har betydelig større behov for det enn Norge. Derfor er det viktig at vi gjør dette internasjonalt. Derfor er det viktig at stadig flere land slutter seg til disse avtalene. Det gjør det mulig å ha et mye bredere spekter av informasjonsutveksling, og det gjør det også mulig at vi i tiden fremover vil få færre av den typen skandaleavsløringer som vi har hatt med et tilbakeskuende perspektiv. Derfor skal vi fortsette med å jobbe ufortrødent videre med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Truls Wickholm (A) []: Nå bekrefter i og for seg statsråden at hun er i gang og har en plan for hvordan hun skal implementere Stortingets ønske om en utvidelse av forskriftene i regnskapsloven og verdipapirhandelloven knyttet til det vedtaket Stortinget vil fatte i dag. Det er veldig positivt. Hun bekrefter også at regjeringen er i gang med en hel rekke andre arbeider knyttet til disse spørsmålene.

Hun nevner også at hun vil være en pådriver innen OECD. Det er da jeg blir litt i stuss over hvorfor regjeringspartiene ikke er med på merknaden om å vurdere terskelverdien. Det står ikke noe der fra Stortingets side om at det nødvendigvis er feil. Her er det lagt helt i regjeringens hender å foreta en vurdering av om det er riktig, om det er for mange som går utenom, eller ikke, og så komme tilbake til Stortinget etter to år. Hadde man gjort noe sånt, ville man kanskje også vært bedre rustet til å kunne ta den samme diskusjonen i OECD. Jeg lurer på om det er et perspektiv som statsråden forstår?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har ikke noen problemer med å forstå ambisjonene og det som ligger i flertallsmerknaden. Den har jeg merket meg. Men man ber altså om en vurdering av konsekvensene ved å senke terskelnivået innen 2019. På det tidspunktet vil skatteetaten bare ha mottatt rapporter i ett år og i realiteten ha svært begrenset erfaring med bruk av denne typen rapporter.

OECD skal gjennomføre en vurdering av disse land-for-land-rapporteringsreglene i 2020. Etter min vurdering er det da mest hensiktsmessig både med tanke på grunnlaget for en slik vurdering og ressursbruken å avvente den vurderingen til etter at OECD har gjennomført sin evaluering i 2020. Så for å avslutte: Jeg tror ikke vi er uenige om at dette perspektivet må frem på et eller annet tidspunkt, men vi må ha gode data å basere det på.

Truls Wickholm (A) []: Jeg er ikke uenig i det, og jeg skal ikke holde statsråden ansvarlig for hva hennes partikamerater er med på, og ikke, i Stortinget, men en kunne jo tenke seg at dersom noen hadde nevnt for opposisjonen at et mer hensiktsmessig årstall for en sånn vurdering ville ha vært 2020 og ikke 2019, kunne man ha vært tilbøyelig til å være med på det. Det kunne gjort innstillingen bedre. Men nå bekrefter statsråden at dette er noe hun vil jobbe med.

En annen ting jeg gjerne vil spørre om, er det som jeg tok opp i innlegget, om at vi i skatteforliket ble enige om å se på hvordan norsk lovverk er rustet for å takle komplekse finansielle instrumenter og juridiske konstruksjoner. Jeg tror det er et viktig arbeid å sette i gang på egen kjøl og også kunne være en pådriver innenfor det området når man kommer til OECDs evalueringer.

Statsråd Siv Jensen []: Til den første problemstillingen: Jeg har oppfattet at det flertallsmerknaden handler om, er å få en vurdering av konsekvensene av å skulle senke terskelnivået for rapportering, ikke at man skal gjøre det. For å vurdere om man i det hele tatt skal gjøre det, må man ha et rapporteringsgrunnlag å basere det på. Igjen tror jeg vi må ha litt erfaringsdata for å kunne gi et relevant sakskompleks til Stortinget som grunnlag for eventuelt videre arbeid med dette.

Jeg er enig i at det er mye arbeid som må gjøres med finansielle instrumenter gjennom ulike fora, og jeg mener at vi følger det opp på en veldig god måte på alle de arenaene vi har mulighet for å gjøre det.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Jeg synes statsrådens innlegg lover veldig godt, ikke minst for den rollen Norge har, og har hatt, med å være en pådriver for økt åpenhet også internasjonalt.

Statsråden var selv innom den revisjonen som skal skje av modellovgivningen innenfor BEPS, og det er, som det ble sagt, en minimumsstandard som vi nå er avhengig av at alle er enige om for at det skal fungere. Hvilket inntrykk har statsråden når hun snakker med sine kollegaer og ulike lands myndigheter av muligheten for å heve terskelen noe og dermed bidra til at dette virkemiddelet blir mer effektivt?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg skal være forsiktig med å svare veldig bombastisk på det, men det inntrykket jeg sitter igjen med etter de diskusjonene som foregår rundt dette særlig i OECD, er at en er veldig stolt over at man har lyktes med å få på plass denne enigheten, og at stadig flere land slutter seg til det. Det er et utrolig viktig utgangspunkt og grunnlag for å bekjempe aggressiv skatteplanlegging og ikke minst skatteunndragelse. Vi har kommet langt bare med det.

Ja, det er en tilfredshet over at man har gjort det. Så er man samtidig veldig opptatt av å skaffe seg erfaring. Basert på erfaringsdata kan man på et senere tidspunkt se på mulighetene for å kunne gå videre med dette. Men jeg mener at vår rolle med å være pådriver for dette ikke skal sakkes av den grunn.

Hans Olav Syversen (KrF) []: Det kunne være fristende å spørre om hvilke land statsråden ser som sine fremste allierte for å komme et steg videre. Det er vel enda vanskeligere å spørre om hvilke land hun ser på som motspillere, men jeg kan eventuelt høre hva statsråden velger å svare uansett.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg opplever egentlig at det er veldig mange allierte i dette. Særlig etter Panama Papers og den typen ting mener jeg at det nå blir ganske pinlig å være i en situasjon hvor man ikke har sluttet seg til internasjonale regler rundt disse tingene, fordi man rett og slett får et veldig krevende flomlys på seg som enkeltland som har valgt å ikke slutte seg til. Det gjør at flere nå har fortet seg litt med å delta og reise stemmen litt tydeligere i internasjonale fora. Det er veldig bra. Jeg opplever at de aller fleste land er veldig fornøyd med at man har kommet så langt som man har gjort. Jeg har også lyst til å si at OECDs generalsekretær er den som ivrer aller mest for å videreutvikle dette. Det er klart at når lederen av organisasjonen er en så sterk pådriver, smitter det også over på medlemslandene, det er i hvert fall helt sikkert.

Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen får den siste replikken.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Takk, president, jeg har brukt min kvote i dag!

Dette er et problem som er så stort i omfang at jeg flere ganger har opplevd at når man prøver å sette ord på det, er det vanskelig å tro på. De summene som unndras beskatning, ikke bare fra Norge, men fra andre land, er så store og anslagene så enorme at det er lett bare å slå av. Et problem vi har også i den norske debatten, er at det er vanskelig å få konkretisert hva dette faktisk betyr, altså hvilke summer som kunne vært brukt på velferd, veier, jernbane og politi, men som isteden havner på skjulte bankkontoer. Jeg lurer på om statsråden har vurdert å få synliggjort dette bedre, f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet. Vil statsråden f.eks. ta initiativ til å få et mer samlet og helhetlig anslag over hva slags summer vi faktisk snakker om, som unndras beskatning i Norge hvert år, og som kan være med og danne grunnlaget for den bredere debatten om skatt, økonomi og budsjett i norsk offentlighet?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først si at vi de siste årene har tatt i bruk flere virkemidler som har bidratt til å hente penger hjem. Det er bra. Skattemyndighetene rapporterer om at mange har tatt muligheten i bruk, og det gjør at penger kommer tilbake til Norge for skattlegging her. Det er veldig bra.

Så er neste spørsmål: Er det grunn til å tro at dette er veldig omfangsrikt, sett med norske øyne? Jeg vet ikke. Jeg har ikke noe behov for å gå kraftig ut og mistenke at det er et betydelig omfang, men jeg mener at det omfanget som måtte være, skal vi gå etter og få rede på, og ikke minst bringe midlene til beskatning der de hører hjemme. Man kan gjerne gjøre en vurdering av spørsmålet til representanten – men det har jeg faktisk ikke tatt stilling til, det må jeg tenke litt på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.