Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2016

Dato: 15.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:26]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren (Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anniken Huitfeldt (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Da jeg våknet opp til valget av ny president i USA på onsdag, var jeg lettet over at vi klarte å bli enige om en langtidsplan for Forsvaret tirsdag ettermiddag. Mens mange land i Europa og USA er preget av dyp politisk splittelse, klarer vi å enes om de viktige spørsmålene her i Norge. Men uavhengig av presidentvalget har det vært et krav fra vår viktigste allierte at vi må betale mer av regninga og vårt eget forsvar selv, og Norge ligger ikke dårlig an i så måte. Vi betaler nest mest per innbygger i NATO, etter USA. Bare USA bruker mer på forsvar per innbygger. De andre NATO-landene kommer et stykke etter.

Debatten tidligere i dag viser behovet for at vi tar økt internasjonalt ansvar for sikkerhet. At vi skal styrke og støtte sikkerhetsstyrker i land som er i oppløsning, blir det nok mer av i framtida. Samtidig må vi sørge for å forsvare våre store territorier i nord, hvor det aller meste er hav.

Den tida vi nå er inne i, krever mer – ikke mindre – samarbeid med våre allierte, i nord, men også i områder preget av terror og statsoppløsning. Etter andre verdenskrig ble det klart at vi ikke klarte å forsvare oss alene, at forsvaret av våre store havområder krever samarbeid, og at vi kan bidra til sikkerhet utenfor vårt eget land. Slik er det også nå. Vi må bygge opp vårt forsvar i nært samarbeid med våre allierte. Et lite land som Norge må forsvare folkeretten, og vi må bidra til dialog. Derfor er det ingen motsetning mellom vår linje for fred og forsoning og vårt ønske om et sterkere forsvar. I mange krise- og konfliktområder bidrar vi både med humanitær innsats og med sikkerhet, slik vi gjør i Midtøsten i dag.

Mens vi har styrket vårt forsvar, har andre land de siste årene bygget det ned. Dermed har vi gått fra å være en liten til en mellomstor stat i NATO-sammenheng. I tillegg til å øke våre budsjetter har vi siden 2000 modernisert vårt forsvar. Vi har tatt veldig mange upopulære avgjørelser om baser, men samtidig har vi maktet å investere i nytt materiell. Vi bygget vårt forsvar etter krigen på teknologi og på moderne materiell. For meg er det uforståelig å rokke ved denne grunntanken i dag. Teknologisk overlegenhet var, er og blir en forutsetning for et godt forsvar i framtida.

Langtidsplanen for Forsvaret skaper vanligvis veldig mye strid. På 1990-tallet ble disse stridighetene løst ved at de aller fleste baser ble fredet, men når pengene ikke kom, forvitret hele Forsvaret. Opplegget vi har i dag, er jo ikke perfekt. Ordførere og forsvarsansatte over hele landet har advart sterkt mot en del av de endringene vi gjør. Men endringer må til. Hvis ikke strukturen er bærekraftig, rammes hele vår evne til å forsvare oss selv.

Jeg har hatt et godt samarbeid med regjeringspartiene og forsvarsministeren i denne saken. Selv om det er bred enighet i forsvarspolitikken, er det sjelden enighet om langtidsplanen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det har skjedd kun én gang før, da Marit Nybakk var leder av forsvarskomiteen og Jens Stoltenberg var opposisjonsleder. Og jeg vet at veldig mange av de endringene som er gjort, har støtte fra alle partiene her i denne salen. Det var imidlertid ikke mulig å lande en enighet rundt hele opplegget.

Det var ikke et enkelt opplegg regjeringa leverte fra seg samme dag som Stortinget gikk fra hverandre i juni. Det var for sent å behandle planen før statsbudsjettet ble lagt fram. I tillegg ble investeringer i landmakten satt på vent. Jeg er enig i at vi trenger en vurdering av vår evne til å forsvare oss hurtig på land, men etter tre år med utredninger burde en slik vurdering ha vært forelagt Stortinget sammen med investeringer i sjø og luft. Dermed kunne vi ikke se disse tre forsvarsgrenene godt nok i sammenheng. Jeg har derfor forståelse for de partiene som i dag legger inn investeringer i landmakten.

I Arbeiderpartiet valgte vi imidlertid å inngå en avtale med regjeringspartiene, hvor vi sammen lager et konkret opplegg for når investeringer i hær og heimevern skal legges inn: i statsbudsjettet for neste år, innenfor de økonomiske rammene som langtidsplanen legger. Dessuten fikk vi gjennomslag for at investeringer i kampluftvern kan starte før, og en stor budsjettøkning til hær og heimevern, spesielt i nord. For oss var det avgjørende at hvis vi skal øke våre forsvarsbudsjetter i årene som kommer, må vi starte nå. Vi klarte å øke budsjettet for 2017 noe og håper at det kan gjøre det enklere å nå målet i fireårsperioden.

Vi beholder Kystjegerne, for vi trenger godt trente styrker som kan reagere raskt. Vi trenger dem i nord og ser dem gjerne i en organisasjonsmodell sammen med spesialstyrkene.

Vi fant en løsning for helikoptrene. De trengs for å understøtte spesialstyrkene og drive taktisk trening. Men det er etter min mening galt å be Hæren utrede sin evne til å være rask og mobil og samtidig fjerne alle helikoptrene i nord. Derfor skal landmaktutredningen vurdere om de ni helikoptrene som i dag er på Bardufoss, eller andre helikoptre, er nødvendig for å ivareta Hærens mobilitet. Jeg mener at Hæren trenger helikopterstøtte i nord.

Andøya flystasjon har vært den vanskeligste avgjørelsen. Jeg er blitt overbevist om at en kraftsamling av både kampfly og overvåkningsfly på Evenes er nødvendig. Nå er det storsamfunnets oppgave å stille opp for Andøya, som blir hardt rammet av dette vedtaket. Men at vi trenger nye overvåkningsfly, som holder oversikt i norske farvann, er jeg overbevist om. Sammen med nye ubåter og kampfly er disse investeringene avgjørende for framtidas forsvar.

Korpsene beholdes, men 40 pst. av regningen skal betales av Kulturdepartementet. I tillegg opphever vi vedtak om privatisering av verkstedet i Horten. Men på området privatisering kom vi ikke så langt med regjeringa. Her bestemte vi oss tidlig for ikke å skrive oss sammen.

En usikkerhet i planen er om de effektiviseringsgevinstene som er lagt inn, kan nås. Kan de ikke det, er det ikke mulig å nå alle målene i denne langtidsplanen, slik forsvarssjefen også påpeker.

Og leiren på Setnesmoen skal vurderes som en del av landmaktutredningen. Da kan vi se hele heimevernsstrukturen i sammenheng. Det viktigste for oss denne gangen var å få på plass mer penger, slik at Heimevernet kan få bedre utstyr og øve mer.

Jeg mener denne planen ble bedre etter stortingsbehandlingen, men jeg merker meg at ingen av partiene, foruten SV, vil redusere antall kampfly. Det gir jo SV mer penger til andre ting. Alle de andre partiene har like store ambisjoner som flertallet, men vil bare skyve på innfasingen av en del av utgiftene. I tillegg vil de beholde en mer kostbar struktur. Så mer penger koster det uansett. Derfor er det helt avgjørende for at vi når målene i denne planen, at alle partier øker forsvarsbudsjettene i årene som kommer. Høye ambisjoner i en langtidsplan uten finansiering er en veldig dårlig løsning for den norske forsvarsevnen. Vi må stå sammen om en opptrapping.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Nå har Arbeiderpartiet blitt enige med regjeringen, så jeg skal ikke være så vanskelig mot Anniken Huitfeldt denne gangen. Men i innlegget sa Huitfeldt at Arbeiderpartiet var imot en privatisering og konkurranseutsetting av tjenester. Det er interessant. Forsvaret har brukt dette over lengre tid, og bl.a. har man inngått et logistikksamarbeid med Wilhelmsen. Er det slik at også representanten Huitfeldt er imot dette, eller er det bare enkelte ting man er imot når det passer partiet?

Anniken Huitfeldt (A) []: Arbeiderpartiet er imot ideologisk privatisering – altså privatisering som ikke gir et bedre forsvar. Avtalen med Wilhelmsen mener jeg er god. Et veldig dårlig eksempel på privatisering er det man har gjort når det gjelder renhold, hvor man i realiteten bare fratar de ansatte pensjonsrettigheter, og så blir det ikke noe billigere. Det var nylig en sak i en avis om at Securitas måtte følge en del renholdsarbeidere rundt for å ivareta sikkerheten. Her mener jeg at denne regjeringa går for langt – ikke bare på forsvarsområdet, men på veldig mange områder. Privatisering vil i mange tilfeller gi økte utgifter.

Jeg er imidlertid fornøyd med at vi klarte å bli enige om verkstedet i Horten. Så får vi se på andre løsninger for framtida, men jeg er ikke tilhenger av den linja som forsvarsministeren i dag fører.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Det er tre parti som har kome til full einigheit, men mange av dei andre partia er einig i store delar av planen, så det er ganske brei einigheit totalt sett – utover dei tre partia. Eg vil takke saksordføraren for den jobben ho har gjort.

Representanten Huitfeldt sa i innlegget sitt at me ikkje må vere redde for endringar. Det er eg heilt einig i. Eitt av dei områda som dei tre store partia er blitt einige om endring i, er utdanningssystemet. Her har forsvarssjefen sagt, etter at regjeringa la fram forslag om å endre på utdanningsreforma:

«Min anbefaling var å vente med strukturelle endringer (…)».

Han seier også:

«Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert.»

Da er spørsmålet mitt til representanten Huitfeldt: Er det klokt å gjere den typen endringar når forsvarssjefen seier at konsekvensane av løysingane ikkje ein gong er grundig vurderte?

Anniken Huitfeldt (A) []: Ja, jeg mener det er riktig å ta initiativ, slik Forsvarsdepartementet har gjort, til en endring i utdanningssystemet, slik at vi i større grad kan se de ulike skolene i en sammenheng og sørge for at de ulike forsvarsgrenene og utdanningene innenfor disse i større grad ses i en sammenheng. Det jeg er noe mer usikker på, er om alt det effektiviseringspotensialet som var lagt inn, slår til.

Vi har en utdanning i dag som er veldig kostbar. På den annen side gir det en veldig god oppfølging av den enkelte ansatte som får utdanning. Om vi når alle kravene, er jeg ikke helt sikker på, men at det trengs en reform, og at Forsvaret i dag må se de ulike forsvarsgrenene i en sammenheng, mener jeg er helt riktig.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Fleirtalet si løysing om nye overvakingsfly låg ikkje inne i forsvarssjefen si tilråding. Det er òg slik at utfasinga av Orion, som no er oppussa, det siste skal vel overtakast nyoverhalt om kort tid, har kosta ganske mykje pengar, og nye fly vil uansett ikkje bli fasa inn før om ein del år.

Så spørsmålet mitt vert: Kvifor hastar det så mykje å få lagt ned Andøya flystasjon? Og kvifor hastar det så med å få vedteke overvakingsfly? Eg har hatt kontakt med mange frå lokale medium som hevdar at Arbeidarpartiet har fått nye opplysningar. Me har vel stort sett sete i dei same møta, men kanskje ikkje alle. Er det slik at Arbeidarpartiet har fått andre opplysningar enn det dei andre partia har fått i denne saka?

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg mener at hvis vi skal ha god kontroll med våre havområder, som er en svært viktig kapasitet i NATO, trenger vi overvåkingsfly.

Jeg vet også at representanten Navarsete er gjort kjent med hva forsvarssjefen mener om dette, at dette er en viktig kapasitet for Norge.

Når vi nå skal innføre nye fly, mener jeg at det skal være full sikkerhet rundt disse flyene. Derfor mener jeg det er riktig å ha en kraftsamling av kampfly og overvåkingsfly på Evenes. Jeg kjenner ikke all informasjonen som representanten Navarsete har fått, men jeg er i hvert fall overbevist om at når vi investerer i en såpass kostbar kapasitet, må vi se på sikkerheten rundt dem, og at den er 100 pst. troverdig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Øyvind Halleraker (H) []: La meg starte med å berømme forsvarsministeren for den åpenhet som har preget arbeidet med langtidsplanen, og for det solide grunnlaget som ble gitt oss i komiteen. Styrking av de operative elementene i Forsvaret har stått sentralt. Det har vært foretatt tøffe, men nødvendige og strategiske veivalg.

Så har jeg lyst til å rette en takk til kollegaer som så viktigheten av Forsvarets framtid i en ny tid, og som sørget for at vi kom til enighet i Stortinget. En særlig takk har jeg lyst til å rette til komitéleder og saksordfører Anniken Huitfeldt for en konstruktiv tone som førte fram til bred og bærekraftig enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. De parlamentariske lederne loset til slutt planen i havn, trass enkelte skjær i sjøen – må man kunne si.

Bakteppet for behandlingen av denne langtidsplanen er alvorlig og understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå ser, er nødt til å prege utformingen av Forsvaret framover. Krig og terror med utspring i Midtøsten, særlig i Irak og Syria, har skapt økt usikkerhet. Et økt antall episoder i Svartehavet og Østersjøregionen har gitt våre naboland i øst større grunn til uro.

Dagens uforutsigbare sikkerhetspolitiske landskap krever et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar, i kombinasjon med et nært alliansesamarbeid. Vi må øke den operative evnen, og vi må bygge troverdig forebyggende kapasiteter.

For Norge, som en av grunnleggerne av NATO, har sikkerhetsgarantien stått sterkt. For å trygge vår egen sikkerhet må vi sørge for å investere mer i egen sikkerhet og sørge for økt byrdefordeling. Jeg er glad for at forsvarsministeren har vært blant de fremste talspersonene for en slik utvikling. Norge er NATO i nord. Det forplikter oss til å bidra til overvåkning, avskrekking og tilstedeværelse i våre farvann.

NATOs primære funksjon, nemlig å bevare fred og sikkerhet på eget og alliansens territorium, har vært helt sentralt for flertallet som står bak innstillingen. Investeringer i fire nye ubåter, videre satsing på kampfly og innfasing av nye maritime overvåkningsfly er investeringer som er etterspurt i alliansen, men de er først og fremst nødvendige gitt vår geografiske beliggenhet.

Også trusler langt unna våre grenser kan få konsekvenser for vår sikkerhet. Derfor trygger bidrag til internasjonale operasjoner i mange konfliktområder vår sikkerhet. Våre soldater verdsettes og berømmes for sin offervilje og sine holdninger. Vi har god grunn til å være stolte av våre styrker ute. Når enkelte i den hjemlige debatten ønsker å svekke våre internasjonale bidrag, synes jeg det er på sin plass å si at denne innsatsen også er vårt førstelinjeforsvar.

I dag vedtar vi en helt nødvendig opptrapping av forsvarsbudsjettene, som vil starte allerede neste år og fortsette gjennom den kommende fireårsperioden. Det anbefales en historisk styrking. Forsvarsrammen skal fram mot 2020 løftes til et nivå som ligger 7,2 mrd. kr over dagens nivå, og som over de nærmeste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 mrd. kr.

Langtidsplanen baserer seg på en grundig gjennomgang av behovene for å øke driftsbudsjetter og bemanning. Forsvarsbudsjettene har de siste tiårene ikke hatt balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Det tror jeg at vi alle må ta inn over oss. Det er avdekket et vedlikeholdsetterslep, mangel på reservedeler og ammunisjon til over 2 mrd. kr.

Økte bevilgninger skal bedre beredskapen og utholdenheten i alle forsvarsgrener. Uten å bygge denne «grunnmuren» er det liten nytte i å investere i og innfase nye kapasiteter. Bemanningen øker, nødvendig vedlikehold og reservedelsanskaffelser foretas, logistikken styrkes, og aktivitetsnivået og tilstedeværelsen i prioriterte områder skyter fart.

Pris- og kostnadsveksten er høyere i forsvarssektoren enn i andre sektorer. Derfor er det i langtidsplanen tatt høyde for den forsvarsspesifikke kostnadsveksten. For å oppnå effektivitet har Forsvaret over lengre tid vært i omstilling, og denne prosessen fortsetter i langtidsplanen. Det kuttes i stabs- og støttefunksjoner, man effektiviserer logistikken og overfører mer midler til den spisse enden. Vi tar Forsvaret ut av kontor og ut i felt. Slik oppnår vi økt operativ evne.

Dagens basestruktur er sårbar og vanskelig å beskytte. Derfor legges det opp til færre baser med bedre beskyttelse. Det har selvsagt ført til debatt om lokalisering, og jeg forstår utmerket godt den frustrasjonen det har ført til lokalt. Her vil jeg spesielt trekke fram Andøya og flytting av basen for maritime patruljefly til Evenes, der også kampflyene skal ha sin base. Det var ingen lett beslutning, men nødvendig av operative og økonomiske grunner.

Departementet og komiteen har kommet med innspill som vil hjelpe Andøy-samfunnet etter at den operative driften legges ned. Det legges opp til å frigjøre arealer for kommunen og muligheter for alternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetene.

Komitéinnstillingen legger til rette for at Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020 med en rullebanelengde som gjør det mulig for Andøya Test Center å drive videre, samt muligheter for å utvikle Andøya Test Center og Andøya Space Centers virksomhet. En spennende dronelokalisering er også nevnt som en mulighet i innstillingen.

I Sjøforsvaret står anskaffelse av nye ubåter sentralt. Denne kapasiteten bidrar til å sikre våre og NATOs maritime flanker i nord. Langtidsplanen framskynder også anskaffelse av tre nye helikopterbærende kystvaktfartøyer, og med nytt logistikkfartøy vil vi øke utholdenheten i operasjoner langs kysten. Å samle 334-skvadronen på Haakonsvern vil legge til rette for en mer effektiv øving og trening med fregattene.

Når komiteens flertall ønsket å opprettholde Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron, var det med bakgrunn i den viktige maritime kampkraften de representerer. På sikt bør de antakelig samvirke med spesialstyrkene, noe komiteens flertall ber departementet om å se nærmere på, slik at kapasiteten og kompetansen deres blir utnyttet mest mulig effektivt også lokaliseringsmessig.

Langtidsplanen legger opp til en ytterligere styrking av Hæren og Heimevernet. I perioden 2017–2020 har regjeringen satt av om lag 5–6 mrd. kr til gjennomføring av investeringer. For perioden 2019–2028 er det i beregningsgrunnlaget satt av om lag 25 mrd. kr til ytterligere investeringer i Hæren.

For å sikre at man foretar de riktige investeringene, igangsettes nå landmaktstudien. Hensikten er å ta inn alle perspektiver; ny teknologi og krav til mobilitet og slagkraft, som skal gi landmakten de kapasiteter framtidens utfordringer krever.

Allerede i år tas det grep. Beredskapen og tilgjengeligheten styrkes, Heimevernet i de nordlige fylkene får tilført flere midler, Panserbataljonen i Indre Troms får flere øvingsdøgn, og Garnisonen i Sør-Varanger får et nytt jegerkompani.

Bell 412-helikoptrene skal i framtiden prioriteres for spesialstyrkene og flyttes fra Bardufoss til Rygge, men først når alternativ helikopterkapasitet er på plass. Det blir nå opp til landmaktstudien å vurdere Hærens behov for løftekapasitet. I påvente av landmaktstudien setter vi av penger til nye investeringer i Hæren.

Forsvaret styrkes for å øke kampkraften. Det blir økt aktivitet og tilstedeværelse, med vekt på Nord-Norge. Sjøforsvaret skal seile mer, Luftforsvaret skal fly mer, Hæren og Heimevernet skal øve og trene mer. Det gjør at store deler av Forsvaret skal være tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel.

Valget vi reelt sett sto overfor ved inngangen til arbeidet med langtidsplanen, var enten å tviholde på gårsdagens forsvarsstruktur eller å øke forsvarsevnen vår gjennom en ny struktur. Det må ikke være tvil om at vi i dag legger Forsvarets behov til grunn når vi med denne innstillingen starter snuoperasjonen og bygger opp igjen landets forsvarsevne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Jeg er glad for at forliket om langtidsplanen opprettholder Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron, og at regjeringas forslag om å legge ned Kystjegerkommandoen ikke får støtte. Med tanke på både utenlandsoperasjoner og hurtig reaksjon er Kystjegerkommandoen en kapasitet vi trenger.

Flertallet sier i innstillingen at Kystjegerkommandoen skal videreføres, og at det skal vurderes å knytte den tettere til andre avdelinger, som spesialstyrkene. Det er en løsning som de tillitsvalgte ved både Kystjegerkommandoen og Marinejegerkommandoen selv har ønsket.

Spørsmålet til Høyre som regjeringsparti er: Hvordan vil Høyre følge opp dette vedtaket og sikre at Kystjegerkommandoen blir vurdert også i en modell med spesialstyrkene?

Øyvind Halleraker (H) []: Det er riktig at denne var foreslått nedlagt, og ser man i argumentasjonsnotatene for det, finner man hovedsakelig økonomiske begrunnelser. Jeg er derfor veldig glad for at vi har funnet økonomi til å videreføre den, og det virker som om hele Stortinget er enig i det.

Når det gjelder videreføringen, har også flertallet lagt til rette for at regjeringen, forsvarsministeren og departementet kommer tilbake med en vurdering knyttet til videreføringen og den mulige samlokaliseringen og samorganiseringen som representanten her nevner. Jeg tror det er åpning nok i de merknadene som flertallet har levert, til at vi får en grundig vurdering av dette.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Den viktigaste kimen til usemje har nok vore at investeringsavgjerdene for ein avgjerande del av Forsvaret – landmakta – er utsette til neste år. Det har skapt ein utryggleik.

Mitt spørsmål til representanten Halleraker er: Når me veit at det er ein risiko for overskridingar på kampflyprogrammet – saksordførar Huitfeldt var òg inne på at me kan oppleve at effektiviseringspotensialet og gevinstane blir mindre enn føresett, og at det vil avgrense handlingsrommet for nettopp investeringar i Hæren, ein hær som òg treng nytt materiell – er det ei uro som representanten Halleraker deler?

Øyvind Halleraker (H) []: Det er riktig at de tre store strategiske kapasitetene som vi relativt tidlig i forhandlingene heldigvis ble enige om å gjennomføre – ikke minst fordi det foreligger ganske store forpliktelser knyttet til F-35-kjøpet, men også fordi F-35 ofte blir litt borte i debatten – representerer noe helt nytt i det norske forsvaret. Det er ikke en videreføring av et kampfly som F-16. Det er en helt ny kapasitet som skal ivareta helt andre forhold i sikkerheten til landet vårt. Derfor er det viktig å videreføre det. Det er klart at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til investeringer som ligger langt fram i tid. Jeg har ikke sett at andre har kommet med alternativ finansiering av behovene til Hæren, men jeg ser at regjeringen har satt av 25 mrd. kr i det neste 20-årsperspektivet – i tillegg til 5–6 mrd. kr for neste fireårsperiode, som jeg nevnte.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ved førre langtidsplan ville ikkje Høgre inngå forlik med den raud-grøne regjeringa fordi ein meinte at landmakta var for svakt beskriven, at ein trong tre panserbataljonar, og ein ville satse på Heimevernet for å få ei massiv styrking av landmakta. Seinast i fjor la regjeringa fram eit forslag i investeringsproposisjonen, der ein omtala nettopp investeringar i Hæren som heilt vesentlege for ikkje å få eit svekt forsvar. Jamvel for årets budsjett, 2016, skreiv ein at ein var i gang med investeringar som har stått på vent i denne perioden for Hæren. Kva er det som har skjedd det siste året, som har gjort at alt det ein meinte for eitt år sidan – og også for fire år sidan – no har endra seg så dramatisk?

Øyvind Halleraker (H) []: Vi mener fortsatt at Hæren er helt vesentlig, for å bruke representantens eget uttrykk, og det viser vi ved at vi allerede neste år legger inn 7 mrd. kr til hær og heimevern. Aldri har hær og heimevern fått så mye penger på ett år – aldri tidligere. Det vi ser, er at verden rundt oss forandrer seg i et sånt tempo at også hærmakten må ses nærmere på. Så langt var ikke regjeringen kommet da planen måtte legges fram. Jeg tror det er ganske viktig å være klar over at det som har skjedd etter at den forrige langtidsplanen ble lagt fram, nærmest er en omveltning av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, i Europa og det Norge må forholde seg til. Det er vi nødt til å ta inn over oss, alle sammen. Derfor må vi være fast i investeringene i de strategiske, avskrekkende kapasitetene – som vår allianse forventer av oss.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: La meg også først takke saksordføreren for god fremdrift i en komplisert sak og på et vanskelig tidspunkt, og for at saksordføreren la klare betingelser for å komme videre. Det gjorde at vi slapp å få for mye smelling med dører og fikk en god fremdrift.

La meg helt innledningsvis poengtere at noe av årsaken til at ulike partier vektlegger ulike kapabiliteter, beror på ulike sikkerhetspolitiske vurderinger. Skal det norske forsvaret være alt for alle, må det tas høyde for:

  1. forsvar av eget land, både til avskrekking og i mulig kamp mot en potensiell fiende

  2. militær beredskap i Nord-Norge, grensen mot Russland

  3. militær beredskap ved vår langstrakte kyst

  4. militær beredskap i nordområdene

  5. militært forsvar av NATOs 28 medlemsland

  6. fokus på nasjonalt grenseforsvar i sør, gjerne i samarbeid med politiet

  7. samarbeid med de nordiske landene

  8. internasjonale operasjoner

  9. cybertrusler og cyberangrep

Skal det norske forsvaret være forberedt på alt dette, kan man like godt doble forsvarsbudsjettet umiddelbart. Derfor må det prioriteres.

Samme dag som Stortingets flertall oppnådde forlik om Forsvarets langtidsplan, ble Donald Trump valgt til president i USA, landet som er vår fremste samarbeidspartner i og utenfor NATO. Hva vil det bety for vårt forsvar? Hva vil det bety for forliket vi debatterer og langtidsplanen vi vedtar i dag? Vil dette være utdatert før det i det hele tatt blir implementert? Velger USA å bli mer aktiv i konflikter ute i verden, eller vil landet bli mer innadvendt? Ulike signaler har vi mottatt.

IS skal bekjempes med alle midler i samarbeid og forståelse med Russland. Men vi har også hørt at USAs allierte skal finansiere mer av eget forsvar for at NATOs sikkerhetsgaranti skal gjelde. Samtidig er det liten appetitt i USA på nye militære eventyr. Alle har så langt vært mislykkede, enten det gjelder kampen mot Taliban i Afghanistan eller engasjementet i Irak, Libya og Syria. Diktatorer er fjernet, men er blitt erstattet av kaos og etniske konflikter og islamsk ekstremisme. Det har blitt mer ustabilitet, ikke mindre. Videre har de menneskelige omkostningene vært store og kostnadene høye.

Norge har deltatt i disse prosessene, begrunnet med artikkel 5 eller en omstridt FN-resolusjon. Spørsmålet blir da selvsagt om norske bidrag og norsk innsats i de samme konfliktene trappes ned i en eventuell beslutning om et redusert amerikansk engasjement, noe statsministeren også diskuterte.

I Fremskrittspartiet er det en økende skepsis til Norges deltagelse i ulike konflikter utenfor NATOs territorium, og i går fikk vi i NRK presentert en påstand om at de vi kjemper sammen med mot IS, muligens også begår overgrep. Uavhengig av det: Våre spesialstyrker fortjener all honnør for den innsatsen de har gjort og gjør. De er dyktige, ettertraktede og et forbilde for soldater i mange land. De er også en viktig kapasitet for støtte til kontraterror, krisehåndtering og gisselredning, slik komiteen presiserer i innstillingen.

At spesialstyrkene nå får økt sin operative evne ved at det etableres en dedikert helikopterkapasitet ved Luftforsvaret på Rygge, vil redusere responstid i forbindelse med nasjonale oppdrag.

At Kystjegerkommandoen opprettholdes og vil bli tettere knyttet opp mot spesialstyrkene, vil totalt sett styrke norsk kampkraft vesentlig. KJK er en avdeling med høy kompetanse og høy tilgjengelighet. Dette er viktig når varslingstiden er kort. KJK har samtidig kapasitet til å gjennomføre bordingsoperasjoner i situasjoner som ikke krever bruk av spesialstyrker. En slik kapasitet gjør at Sjøforsvarets fartøy kan benyttes i flere typer oppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er en videreføring av Kystjegerkommandoen positivt og nødvendig.

Det nye forsvaret skal gi mest mulig kampkraft, men det skal samtidig være bærekraftig. Det betyr endringer, noen mer omfattende enn andre. Lokalsamfunn blir berørt, arbeidsplasser forsvinner, og dagliglivet vil for flere bli snudd på hodet. Den mest omfattende endringen vil være nedleggelsen av flystasjonen på Andøya. Det smerter for de berørte, og jeg forstår at de er skuffet i dag. Nedleggelsen betyr imidlertid ikke at Andøya overlates til seg selv. Andøya vil oppleve at det offentlige stiller opp for å gjøre et tap av arbeidsplasser minst mulig smertefullt.

Andøya Test Center vil kunne opprettholdes. Det vil også bli vurdert å danne et nasjonalt kompetansesenter for droner. Videre må Andøya flyplass sikres slik at større fly kan lande. Det er positivt.

Hybrid krigføring er økende. Cybertrusler og cyberangrep er ikke science fiction, men en realitet som kan utgjøre en reell fare for kritisk infrastruktur og stabilitet. Det er derfor viktig at dette arbeidet koordineres på alle plan. Ikke minst er dette viktig for Forsvaret, hvor flere systemer er integrert med NATOs systemer. Regjeringens ambisjon om en helhetlig omstrukturering og modernisering av dette arbeidet og en konsolidering av IKT-virksomheten på Jørstadmoen er derfor positivt. Her vil samarbeid mellom politiet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjøre senteret til en sentral aktør innenfor cyberoperasjoner og cyberangrep. Norge må beskyttes, og informasjon på feltet må derfor deles.

Heimevernet er viktig for forsvaret av landet, men det er samtidig viktig som et lim som binder landsdelene sammen, skaper identitet og fellesskap. Tidligere var førstegangstjenesten et slikt verktøy. I dag er det Heimevernet som fyller en slik rolle.

Landmaktstudien vil utrede hvorvidt den teknologiske og konseptuelle utviklingen får langsiktige konsekvenser for fremtidens landstyrker. Kampkraft, mobilitet, utholdenhet og reaksjonsevne er viktige faktorer. Det er positivt. Fremskrittspartiet er glad for at flertallet har lagt føringer og forutsetninger for hvordan Heimevernet skal inkluderes i studien. Det innebærer styrking av distriktsstaber i Troms og Finnmark gjennom tilføring av ekstra personell. Videre vil det bli sett på fordeling og sammensetning i Hæren mellom vervet og vernepliktig personell og modernisering av materiellet i landmakten, inkludert fremtidig behov for helikopterkapasitet.

Videre vil øremerkede midler benyttes til styrking av staben i HV-16 og HV-17.

Flertallet er enig om at forsvaret av Norge og vårt bidrag til NATOs kollektive forsvar skal bygges rundt tre sentrale strategiske kapasiteter: ubåter, maritime overvåkingsfly og F-35 kampfly, inkludert luftvern.

Videre innføres i dag moderne CV90-kampvogner til Hæren, samtidig som anskaffelse av kampluftvern til Hæren gjennomføres så raskt som mulig.

Disse systemene vil sikre oss fleksibilitet, reaksjonsevne, kampkraft og beskyttelse. Landmaktstudien vil klargjøre Hærens struktur og hvilke kapabiliteter som vil være påkrevd, både i et nasjonalt perspektiv og i et allianseperspektiv.

Fremskrittspartiets landsmøte er partiets høyeste organ, og under landsmøtet i mai vedtok partiet følgende fire punkter:

  • Bevilgningen til Forsvaret skal innen 2024 økes til 2 pst av BNP, i tråd med NATOs målsetting som ble vedtatt i Wales i 2014.

  • Bevilgningen til Forsvaret skal som et minimum være i tråd med Forsvarssjefens fagmilitære råd, 185 mrd. kr i perioden.

  • Tilstedeværelsen i nord skal styrkes i forhold til dagens situasjon.

  • Det skal etableres et Forsvarets materiellanskaffelsesfond på 100 mrd. kr.

Dagens forlik innebærer at Fremskrittspartiet enten har fått gjennomslag for eller har foreslått tre av disse punktene. Fremskrittspartiet forholder seg til sitt partiprogram og sin egen stortingsgruppe når vi forhandler med andre partier. Hos oss er stortingsgruppen suveren. Den samme strategien har vi også benyttet under forhandlingene om LTP, langtidsplanen. Forliket innebærer at tilstedeværelsen i nord styrkes i tråd med Fremskrittspartiets landsmøtevedtak. Opprettholdelse av Kystjegerkommandoen var videre stortingsgruppens høyeste prioritering. Vi er også glade for at forhandlingene førte til styrking av Heimevernet, og at fokuset mot Nord-Norge vil styrkes. Det ligger inne som forutsetning for landmaktutredningen, som legges frem våren 2017.

Etableringen av et fond ble fremmet første dag i forhandlingene og ville gitt en årlig avkastning på 3–4 pst. dersom man legger til grunn den forventede avkastning i Statens pensjonsfond utland. Samlet sett ville dette kunne gitt ca. 35 mrd. kr utover dagens forlik i perioden. Et slikt fond ville bygge på prinsippene for regjeringens allerede etablerte infrastrukturfond innenfor samferdselssektoren, som også er på 100 mrd. kr. Det overordnede målet med fondet er varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Foreløpig har alle partier vært lunkne til et slikt forslag, men det er å håpe at dette vil finne gjenklang dersom fremtidige investeringsbehov skulle tilsi dette. Det vil også gi mye penger til drift av Forsvaret.

Avslutningsvis er det viktig å påpeke at en langtidsplan har en ambisjon om å se 20 år inn i fremtiden. Med bakgrunn i anskaffelsens lange «lead time» er dette fornuftig. Det er imidlertid samtidig rimelig sikkert at det det blir enighet om i dag, ikke vil være status 20 år frem i tid. Fremtiden er umulig å forutse, men vi vet samtidig at våre omgivelser og de politiske realiteter endres kontinuerlig, og at det som oppfattes som en klok og riktig beslutning i 2016, ikke nødvendigvis vil oppfattes på samme vis i 2035.

Skal Forsvaret være relevant, må det fokuseres på kampkraft og bærekraft, slik langtidsplanen legger opp til. Men i det hele må det ikke glemmes at Forsvaret også gir betydelige inntekter til de offentlige budsjettene gjennom tilstedeværelse og ikke minst gjennom industriens aktive rolle. La oss ikke glemme at for hver krone Norge bruker på anskaffelse av forsvarsmateriell, omsetter norsk forsvarsindustri for 99 øre.

Verneplikten er også et positivt samfunnsbidrag. Verneplikten bevisstgjør norsk ungdom på at forsvar av landet ikke kommer av seg selv, og at det ikke finnes en hær med NATO-soldater som detter ut av et skap og kommer ilende for å redde vårt land. Bevisstgjøring om betydningen av Forsvaret, plikten til å bidra og samholdet det skaper, gjør at langt flere burde vært inne til førstegangstjeneste. Forsvaret kan tjene som et redskap til identitetsbygging og nasjonalfølelse, noe som hindrer alenegang, splittelse og segregering.

Valget av ny amerikansk president samme dag som forliket ble inngått, viser potensielt hvor raskt forutsetningene for vår kampkraft og bærekraft kan endres. Men det gjenstår å se.

Uavhengig av begivenheter vi ikke har kontroll på, er langtidsplanen vi vedtar i dag, et historisk løft for Forsvaret. Investeringene blir fulgt opp, vedlikeholdet løftes, og aktiviteten økes. Viktige kompromiss har vært med på å styrke Forsvarets kampkraft ytterligere.

Fremskrittspartiet vil i dag stemme imot alle forslag som vi ikke er en del av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) []: Uten Arbeiderpartiets støtte tror jeg få av Fremskrittspartiets landsstyrevedtak hadde blitt vedtatt i forbindelse med denne planen. Men det var ikke det jeg skulle spørre om.

NATOs 2 pst.-mål har blitt ytterligere aktualisert etter det amerikanske presidentvalget. Europa må ta et større ansvar, er budskapet fra den nye presidenten. Fremskrittspartiet har vært veldig tydelig på at bevilgningen til Forsvaret skal opp til 2 pst. av BNP, slik representanten også var inne på i sitt innlegg. Jeg registrerer at denne planen ikke vil bringe oss nærmere – snarere tvert imot, er det mange som hevder, og jeg registrerer videre at det er få organisasjoner som er fornøyd med rammen i planperioden. Mitt spørsmål er: Er Fremskrittspartiet fornøyd med gjennomslaget hos egen finansminister og i egen regjering med hensyn til mer penger i planperioden og ikke minst å nå 2 pst.-målet?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg takker Arbeiderpartiet for støtten til langtidsplanen, at de styrket langtidsplanen utover det som lå der. Det synes jeg vi skal være ærlige på. Det er vi glad for. Så er det slik at 2 pst. kommer an på BNP – Hellas har nå nådd målet på 2 pst. av BNP etter at de omtrent har halvert, hvis ikke mer, sitt eget nasjonalprodukt. Så det er også en måte å gjøre det på – vi håper at vi ikke kommer dit. 2 pst. i Norge er langt mer enn det er i andre land, altså i kroner og øre. Skulle man gått opp til 2 pst., ville man måtte ha økt med 17 mrd. kr. Det er i dag helt urealistisk at vi skal øke forsvarsbudsjettet med 17 mrd. kr. Men det er ikke dermed sagt at man ikke skal ha det som mål på sikt, og det er også noe som alle landene i NATO har sluttet seg til.

Fremskrittspartiet har altså foreslått, som vi gjerne skulle hatt støtte til fra Arbeiderpartiet, et investeringsfond for forsvarsanskaffelser, noe som ville gitt 3,5 mrd. kr mer til Forsvaret enn det som ligger der i dag. Jeg håper at Arbeiderpartiet i fremtiden vil se det som en mulighet som ikke vil belaste statsbudsjettet totalt sett.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg var litt usikker på om eg skulle ta replikk – det har vore innlegg representanten Tybring-Gjedde har halde som eg har vore betydeleg meir ueinig i enn dette. Men ein av dei tinga representanten tar opp, er Heimevernet. Representanten bruker ordet «lim» – Heimevernet bind landet saman. No har me fått ei løysing på Setnesmoen, HV-11 er sikra, og spørsmålet mitt, når ein er opptatt av nettopp at Heimevernet er eit lim og bind landet saman, er: Kva er da Framstegspartiets tenking rundt nettopp dette i eit litt lengre perspektiv enn det me har sikra gjennom budsjettavtalen for 2017?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Hareide er alltid litt gøyal på talerstolen. Det er klart at HV er viktig for landet totalt sett, og det har vært slik at vi har hatt utfordringer med å bemanne med det ønskede antall HV-soldater, og det har vi også tatt inn over oss. Vi skulle gjerne drive aktiv kampanje for å få flere inn i HV, og jeg tror det er bra at en har en bevisstgjøring om hva Forsvaret faktisk er. Fremskrittspartiet ønsker å få flere folk inn i verneplikten, altså førstegangstjenesten, en obligatorisk tjeneste som gjør at man kan få det limet som er viktig for samfunnet – det som kan binde sammen, også i et integreringsperspektiv, som jeg antar at Hareide også er opptatt av. Jeg tror at dette at en møtes og er sammen om felles utfordringer, får kjeft av det samme befalet, må pusse skoene sine, knytte lissene sine og re opp senga si, kan være et godt bidrag til å få et samfunn til å holde sammen – i et fellesskap og i tillit mellom folk. Så jeg tror førstegangstjenesten er enda bedre enn Heimevernet, men Heimevernet er også et godt bidrag.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Mykje av debatten rundt langtidsplanen no har dreidd seg om Hæren. Eg trur det er to grunnar til det – eller det kan vere fleire. Men iallfall har merksemda rundt at vi må ha kapasitet til heile breidda av ulike oppgåver, vorte større, samtidig som mange av dei store investeringane har vore på andre område, og ein del av avgjerdene er foreslått flytta fram i tid gjennom ein landmaktstudie når det gjeld Hæren. For Framstegspartiet må dette vere litt spesielt, for i førre periode nekta dei å vere med på forlik bl.a. på grunn av at det var for lite løyvingar til landmakta, og foreslo store aukingar til Hæren. No – både i budsjettet for i fjor og budsjettet for i år – er det slik at Framstegspartiet i samband med det endelege vedtaket i Stortinget foreslår mindre til Hæren enn SV gjer, òg i det opplegget dei har no. Sidan Framstegspartiet si gruppe er suveren, ifølgje Tybring-Gjedde, så er dette vilja. Derfor er spørsmålet mitt: Kva vil Framstegspartiet gjere for å strekkje seg opp mot SV sitt nivå når det gjeld Hæren?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er interessant at vi ligger bak SV på hærsiden. Jeg vet ikke hvordan det var tidligere år – da var kanskje SV ikke like aktive som de er nå, i opposisjon. Men sånn er nå det politiske livet, og jeg innrømmer gjerne at når vi skal inngå kompromisser, må vi inngå kompromisser. Nå hadde vi en prioriteringsliste i vår stortingsgruppe hvor Kystjegerkommandoen lå øverst, som vi ville kjempe for å beholde, og det fikk vi gjennomslag for, men det er også andre prioriteringer som vi har fått delvis gjennomslag for. Men sånn er det, vi kan ikke regne med at stortingsgruppen skal overgå en langtidsplan som har blitt utarbeidet over to år, og som også baserer seg på det fagmilitære rådet. Det vil være helt urealistisk. Men jeg kan sikkert si at førsteprioritet for Fremskrittspartiet skulle vært å styrke Hæren ytterligere. Vi vil gjerne styrke Forsvaret ytterligere også, men dette er altså realiteter vi må forholde oss til innenfor en ramme som kunne vært styrket dersom SV hadde støttet vårt forslag om et fond som ville gitt mer penger til Forsvaret.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Eg vil òg takke saksordføraren og komiteen for det arbeidet som er gjort, og for å gjere ære på saksordføraren har eg lyst til å starte med eit sitat frå hennar tidlegare partileiar og nåverande generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. Han kom med ei åtvaring til den påtroppande presidenten i USA, Donald Trump, om at aleinegang ikkje er eit alternativ, verken for Europa eller for USA. Eg er einig med NATO-sjefen. Det er i vår felles interesse å bevare den atlantiske alliansen. Me er, som det heiter frå Hillary, «stronger together».

Det er brei einigheit om mykje i den nye langtidsplanen for Forsvaret. Alle erkjenner at den sikkerheitspolitiske situasjonen er blitt meir bekymringsfull. Islamistisk ekstremisme og terror er ein trussel. Maktbruken til Russland overfor Ukraina er uakseptabel. Anneksjonen av Krim er folkerettsstridig.

Det er brei einigheit om at Forsvaret skal styrkjast markant økonomisk i åra framover. Noreg er blant dei europeiske landa som best har oppretthalde forsvarsbudsjetta etter den kalde krigen. No kjem det eit formidabelt løft.

Det er også brei einigheit om at Noreg skal ha tre strategiske kapasitetar, som denne langtidsplanen fokuserer mest på: kampfly, ubåtar og maritime overvakingsfly inntil 52 nye F-35-kampfly erstattar dei gamle F-16-flya. Ein ny generasjon ubåtar erstattar den gamle ULA-klassen. Og maritime overvakingsfly skal gi oss og NATO oversikt over kva som skjer langs Noregs kyst og i ein strategisk viktig del av Atlanterhavet.

Kvar stikk så ueinigheita? Den viktigaste kimen til ueinigheit er at investeringsavgjerdene for ein avgjerande, viktig del av Forsvaret, landmakta, er utsette til neste år. Det har skapt usikkerheit.

Kristeleg Folkeparti er opne for å skaffe nye overvakingsfly, men me vil først vere trygge på at Hæren kan sikrast pengar til nødvendig modernisering. Det må ikkje skyvast langt inn i ei usikker framtid, for da er det ein risiko for at overskridingar i kampflyprogrammet og mindre effektiviseringsgevinst enn føresett vil avgrense handlingsrommet. Hæren treng nytt materiell snarast mogleg.

Hausten 2017 kjem landmaktutgreiinga og regjeringas forslag om den andre delen av langtidsplanen. Først da ser me om heilskapen blir god. Forsvarssjefen anbefaler å vente med strukturendringar i utdanningssystemet i Forsvaret til me har erfaring med den nye militære ordninga, og til konsekvensane er skikkeleg utgreidde. Kristeleg Folkeparti er heilt einig med forsvarssjefen. Me vil ikkje vedta ei nedlegging av Kjevik på eit forhasta grunnlag. Kristeleg Folkeparti vil heller ikkje stemme for eit vedtak om å leggje ned Andøya militære flystasjon. Det er spørsmål om det økonomiske avgjerdsgrunnlaget for eit slikt vedtak. Me meiner regjeringa alt til våren må kome tilbake til Stortinget med eit oppdatert avgjerdsgrunnlag. Uansett vil Kristeleg Folkeparti kjempe for å sikre framtida til Andøy-samfunnet.

Me er glade for å ha skapt stortingsfleirtal for nokre endringar i regjeringas forslag til langtidsplan. Kystjegerkommandoen ved Harstad blir ikkje lagd ned, han blir ført vidare. Ikkje alle Bell-helikoptera blir flytte sørover, det blir i staden ei delt løysing: Halvparten skal sørve Hæren frå Bardufoss, og halvparten skal gi spesialstyrkane helikopterstøtte i Sør-Noreg frå Rygge. Og når landmaktutgreiinga kjem, vil me sjå om me sikrar Hæren ein langt betre mobilitet med endå betre helikopterdekning i nord. Forsvarets musikkorps i Horten og Trondheim blir ikkje lagde ned, alle dagens fem korps skal bestå. Det er eit samlande symbol for Forsvaret og ein viktig ressurs for korpsmusikk elles i samfunnet.

Me har òg oppnådd einigheit mellom samarbeidspartia om forsvarsbudsjettet for 2017. Me styrkjer Hæren, Heimevernet og spesielt forsvaret i nord. Det er ei linje me vil følgje opp når andre delen av langtidsplanen for Forsvaret skal behandlast hausten 2017.

Med det tar eg opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti er med på.

Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) []: Kristelig Folkeparti reiser i merknader sammen med andre partier tvil om hvorvidt effektiviseringskravet som ligger i planen, er realistisk, men beholder en mer kostnadskrevende struktur. Men jeg kan ikke se at de har foreslått å bevilge mer til Forsvaret i sitt alternative budsjett for neste år.

Det er allikevel langt til Venstres luftige økonomiske opplegg i innstillingen. Likevel snakkes det om at sentrum står samlet i denne saken. Spørsmålet er: Føler representanten Hareide at Kristelig Folkeparti står nærmest regjeringspartiene og Arbeiderpartiet eller nærmest Venstre i denne innstillingen?

Knut Arild Hareide (KrF) []: Kristeleg Folkeparti står nok nærast Kristeleg Folkeparti i denne saka.

Så er det slik at me har sett at sentrum har stått samla i ein del av strukturtenkinga. Men eg er òg ærleg om det og seier at me er opne for at me skal skaffe oss nye overvakingsfly, men før eg kan seie eit endeleg ja til det, må eg vere sikker på å kunne vise kva landmaktutgreiinga reelt sett vil gi oss av utfordringar, og kva investeringsbehov som vil liggje i ho. Eg synest det har vore krevjande at me har hatt ein langtidsplan som har gitt oss mange viktige føringar, men å sjå heilskapen for Forsvaret her vil me i realiteten ikkje gjere før me òg får landmaktutgreiinga. Det har vore ei utfordring. Me har vore ærlege på at me må sjå heilskapen før me tar dei endelege avgjerdene våre om kva me skal investere i.

Peter Christian Frølich (H) []: I forhandlingene om langtidsplanen er det ofte slik at partiene dras mellom hensynet til de fagmilitære rådene og gjerne distriktspolitiske eller sysselsettingspolitiske hensyn på den andre siden. Jeg oppfatter det slik at Kristelig Folkeparti står litt i spagat mellom disse hensynene. De støtter en god del av forslagene – og i langt større grad enn de andre i mindretallet. Det fortjener Kristelig Folkeparti honnør for. Men det er også en del andre forslag, som i litt for stor grad preges av lokalpolitiske hensyn.

Det er allerede nevnt en del eksempler. Jeg har lyst til å trekke fram igjen Kystjegerkommandoen, der flertallet åpner for spennende løsninger om en mulig framtidig omorganisering og samordning med f.eks. spesialstyrkene, mens Kristelig Folkeparti låser seg i større grad til å sementere både struktur, baselokalisering osv. Det overrasker meg litt at Kristelig Folkeparti ikke ønsker å være med på det.

Generelt vil jeg si at Stortinget må gi større rom for fagmilitære beslutninger. Det er derfor jeg er litt overrasket over at Kristelig Folkeparti velger å binde seg såpass mye, både i basespørsmål og ved at de ikke gir mer rom for de fagmilitære endringene.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Det er oppgåva vår som politikarar å sjå heilskapen.

Når det gjeld Kystjegerkommandoen, er det ei av dei sakene me har prioritert i budsjettforhandlingane, nettopp i samarbeid med Høgre. Me har sikra å bevare han.

Eit anna eksempel er utdanningssystemet. I salen sit forsvarssjefen, og han har kome med veldig tydelege faglege råd om å vente med utdanningsreforma. Han seier:

«Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert.»

Her er det altså Høgre og Framstegspartiet som vel å gå på tvers av fagmilitære råd. Den fridomen tek dei partia seg. Kristeleg Folkeparti vurderer heilskapen, men nettopp å lytte til fagmilitære råd har vore viktig for oss i denne prosessen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle følge opp Svein Roald Hansens gode spørsmål. Kristelig Folkeparti er nærmest Kristelig Folkeparti, Kristelig Folkeparti er nærmest Venstre og Senterpartiet, men Kristelig Folkeparti er også nærmest Høyre og Fremskrittspartiet – hva da med Miljøpartiet De Grønne? Men det var ikke spørsmålet.

Kristelig Folkeparti ønsker å opprettholde Andøya flystasjon, de ønsker å opprettholde skolevirksomheten på Kjevik, de ønsker kanskje å kjøpe overvåkningsfly – det kommer litt an på – og så er de i tvil om besparingsbehovet på 40 mrd. kr. Allikevel bruker partiet like mye, 165 mrd. kr. Da har man selvfølgelig møtt alle partienes forutsetninger, slik at man kan være enig med alle, men samlet sett må man faktisk be til høyere makter for å få det til å gå opp. Hva mener representanten om det?

Knut Arild Hareide (KrF) []: Me har svart veldig ærleg på dette. Me seier at når det gjeld innkjøp av nye overvakingsfly, ønskjer me å sjå landmaktutgreiinga før me gjer ei endeleg vurdering av det. Det er no eingong slik at når me skal sjå forsvaret vårt i heilskap, er det ei – vil eg seie – betydeleg svakheit med denne planen at me har to bein som me får full innsikt i, mens det tredje beinet får me ikkje moglegheita til å sjå. Når me ser på Luftforsvaret og på det marine, har me ei god innsikt i denne planen, men me har ikkje det same på landmaktsida.

Eg meiner det hadde vore ein stor fordel om me hadde fått sett den heilskapen når me landar prioriteringane våre. Derfor vel Kristeleg Folkeparti å vere ærlege og seie: Ja, me går for investeringar både på ubåtsida og på flysida, men når det gjeld overvakingsfly, har me valt å vente til me ser landmaktutgreiinga. Da får me heilskapen, og da har me òg moglegheita til å gi svar på det som representanten Tybring-Gjedde med rette stiller spørsmål om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dagens debatt går føre seg i ei tid med store endringar. Trugsmål mot freden mange ei tid tok for gitt, har auka. Tidlegare i dag har me drøfta kampen mot ISIL. Framveksten av ekstreme høgrekrefter i Europa uroar. Det same gjer ein mindre føreseieleg president i nabolandet vårt, Russland, og no òg nyvald president i USA. Alt dette gir likevel ikkje grunnlag for å endevende konseptet for det norske forsvaret.

Då den førre forsvarsplanen vart vedteken i Stortinget, var eit samla storting samde om at Noreg treng ein sterk hær og heimevern. Trass i dette ville Høgre ikkje delta i eit forlik. Høgre ville styrkje Heimevernet meir, for å sikre ein massiv auke i landmilitær evne. Dei meinte òg at to mekaniserte bataljonar ikkje var nok, Noreg trong ein tredje.

Sidan den gongen har eit samla storting sagt tydeleg at om me skal tryggje landet, treng me norske menn og kvinner med forsvarskompetanse – «boots on the ground». Seinast i fjor la regjeringa fram ein investeringsproposisjon for Stortinget der dei åtvara mot at det norske forsvaret utan oppgraderte stridsvogner vil ha vesentlege veikskapar som ein motstandar kan gjere seg nytte av. Stortinget var samd i dette. Difor vedtok eit samla storting å gå i gang med investeringar i stridsvogner og kampluftvern. Frå før har Stortinget gitt grønt lys for investeringar i artilleri. Høgre slo våren 2014 fast at å skaffe nytt artilleri var viktig for kampkrafta til brigaden.

Forsvarssjefen har gitt tydelege råd. Noreg må ikkje svekkje, men styrkje Hæren, og me må vidareføre den mekaniserte brigaden. Då må me gjere dei investeringane som alle i denne salen for eit år sidan sa var naudsynte. Å sikre ein mekanisert brigade er i tillegg det NATO ber Noreg om å gjere. Både Russland og NATO-land over heile Europa, inkludert våre naboland, moderniserer no brigadane sine. Er det då ein klok strategi om Noreg, saman med Island og Luxembourg, vert eitt av svært få land utan ein brigade? Og viss ein er så usikker på korleis Heimevernet bør vere i framtida, kvifor føreslo regjeringa alt for neste års forsvarsbudsjett å starte nedbygginga av Heimevernet med 7 000 mannskap, avvikle Sjøheimevernet og leggje ned tre av Heimevernet sine basar?

Eg har registrert at regjeringa prøver å gje inntrykk av at Heimevernet si utfordring ikkje er manglande finansiering, men mangel på soldatar. Det er ei merkeleg framstilling. Noreg har i dag over 100 000 soldatar i vernepliktig alder som har gjennomført førstegongsteneste. Det einaste fylket der det nesten ikkje er fleire soldatar å hente, er Finnmark.

Regjeringa skyv Hæren og Heimevernet ut i ei særs uviss framtid. Det er ikkje fordi det er uråd å vite om me treng ein sterk hær og eit sterkt heimevern, med grunnleggjande kapasitetar og soldatar over heile landet. Alle offisielle dokument fortel at me treng dette. Problemet er ikkje innretninga på Forsvaret, problemet er manglande finansiering av Forsvaret. Dette har òg vore peikt på av fleire medium. Forsvarsministeren fekk rett og slett ikkje det ho trong for å finansiere Hæren og Heimevernet. Mens forsvarsviljen er høg i det norske folk, er finansieringsviljen til regjeringa ikkje så høg.

Det er fullt mogleg å finansiere eit nasjonalt forsvar. Det handlar om prioriteringar. I morgon legg Senterpartiet fram sitt alternative budsjett. Der vil ein sjå korleis det kan gjerast. Me nyttar om lag ein fjerdedel av det regjeringa gir i ekstra skattelette neste år, til å styrkje Hæren og Heimevernet. Den ekstra milliarden me løyver til Hæren, gjer det mogleg å gå i gang med investeringar til både stridsvogner, kampluftvern og artilleri. Det skulle berre mangle. Det er jo dette me alle seinast i fjor var samde om å gjere.

Det kan synast som om regjeringa ynskjer å få vedteke ein langtidsplan som innrettar Forsvaret etter teoriar om korleis Forsvaret kanskje kan sjå ut om 10–15 år. Å styre Noreg med eit mangelfullt forsvar over så lang tid er ikkje akseptabelt. I forsvarssjefens fagmilitære råd skreiv han i fjor at risikoen knytt til reduksjonar i landmakta «i liten grad kompenseres av NATO, med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (…)». Han stadfesta dermed det dei fleste meiner, nemleg at utan evne til å yte motstand på bakken er det ein betydeleg risiko for at ein motpart kan nå sine territorielle mål utan at vårt nasjonale forsvar kan påverke situasjonen. Me er avhengige av allierte, men utan eit norsk forsvar med norske menn og kvinner på bakken har me ikkje lenger mykje handlingsrom, sjølv ikkje i mindre kriser.

Regjeringa har lagt fram ein langtidsplan som no skal vedtakast, der ein styrkjer luftforsvaret. Eg vil òg påpeike at i tillegg til landmakta er kystforsvaret den andre taparen. Me har den nest lengste kystlinja i verda. Åtti prosent av innbyggjarane i Noreg bur langs kysten eller i kystnære strok. Utanfor kysten ligg verdfulle installasjonar. Desse faktuma er ikkje tilstrekkeleg spegla i regjeringa sin langtidsplan. Regjeringa legg opp til at Sjøforsvaret skal kunne segla 80 pst. av sine fartøy. Det har ingen nasjon klart tidlegare, verken i krigs- eller i fredstid.

Eg vil kome tilbake med ytterlegare utdjuping av Senterpartiet sitt syn på langtidsplanen. Eg tek opp dei forslaga Senterpartiet har saman med Venstre og dei vi står aleine om.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp de forslagene hun viste til.

Det blir replikkordskifte.

Marit Nybakk (A) []: En rød tråd i proposisjonen – noe som Arbeiderpartiet for øvrig er sterkt skeptiske til – er at vedlikehold og andre sivile oppgaver i Forsvaret skal settes ut til private. Rent bortsett fra at dette trolig er en del av en politisk ideologi, uten hensyn til sikkerhet – hvem skal egentlig håndtere gradert materiale i Forsvaret? Nå har vi fått med oss regjeringspartiene på å opprettholde verkstedet i Horten, som jo bl.a. håndterer spesialstyrkene på Vealøs, men Arbeiderpartiet og SV har lagt inn en ganske sterk merknad der vi påpeker nettopp dette med privatisering og beredskap og er veldig skeptiske til den utviklingen vi ser i Forsvaret. Vi registrerer at Senterpartiet ikke er med på denne merknaden, og jeg vil spørre representanten Navarsete: Hva mener hun og Senterpartiet om denne typen privatisering?

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Dette er jo ikkje det fyrste forslaget om privatisering som har kome frå regjeringa, ein har allereie private løysingar på fleire felt, og der uttrykte Senterpartiet ein viss grad av skepsis. Me opplevde vel ikkje at Arbeidarpartiet var like sterke då. Det må jo vere anten – eller. Anten er ein for private løysingar på nokre felt, eller så er ein imot det. Senterpartiet har ei pragmatisk haldning til det. Det er særdeles viktig at gradert informasjon vert sikra, slik at han ikkje kjem folk eller organisasjonar i hende som han ikkje skal kome i hende. Utover det har ikkje Senterpartiet aversjonar mot at private kan ta over mindre delar av Forsvaret si oppgåve viss det kan gjere Forsvaret meir effektivt og me får nytta pengane betre til dei føremåla Forsvaret skal bruke pengane til.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Som vi har hørt flere framheve i debatten i dag, er det satt av betydelige midler til Heimevernet og Hæren i langtidsplanen – en stor økning både til investeringer og drift og til nye kapasiteter som jegerkompaniet ved GSV. Da er det nesten uforståelig at Senterpartiet kan hevde at det er landmakten som er taperen – at Hæren og Heimevernet er nedprioritert. Det rimer også veldig dårlig med den stemningen jeg møter lokalt, som i Stjørdal, der Senterparti-ordføreren Vigdenes jubler over styrkingen av Heimevernet og Værnes garnison.

I neste års budsjett legger vi opp til en større økning på ett år enn den økningen regjeringen som Senterpartiet satt i, prioriterte på åtte år. Jeg minner også om at Senterpartiet i regjering la ned fire heimevernsdistrikt fra 2007. Synes Senterpartiet likevel fortsatt at det er rimelig å påstå at Hæren og Heimevernet er nedprioritert i langtidsplanen, og har man glemt det man selv gjennomførte å kutte i Heimevernet da man satt i regjering?

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Ja, Senterpartiet meiner framleis at hær og heimevern er nedprioriterte. Årsakene til det kan ein spekulere mykje i – om det handlar om økonomi, eller om det handlar om at nye overvakingsfly kom «seglande inn som ein rett høgre», som ein eller annan uttalte, etter at forsvarssjefen hadde lagt fram si tilråding.

Poenget er at ein skyv hær og heimevern inn i ei utgreiing, at ein låser store delar av langtidsplanen sine midlar før alle forsvarsgreinene har fått si behandling. Det kan godt hende at ein er fornøgd i Stjørdal – trøndarar er flinke til å få lagt nye kapasitetar til sitt område. Men viss du møter Hæren og Heimevernet rundt omkring elles i landet, jublar dei ikkje over innretninga på langtidsplanen. Me held oss til den totale situasjonen, og den er dessverre ikkje slik at ein har prioritert opp hær og heimevern, sjølv om det er lagt på nokre kroner i neste års budsjett.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg registrerer at Senterpartiet er opptatt av å styrke Forsvaret, og det har de vært hele tiden, i hvert fall i denne prosessen. Senterpartiet har også vedtatt et mål om at de skal ha 2 pst. av BNP til Forsvaret, og det er et fint mål, som man også har hatt ambisjoner om i NATO. Det betyr at man skal legge på 16 mrd. kr på forsvarsbudsjettet. Senterpartiet står jo nå utenfor regjering, og det er kanskje ikke fullt så krevende å stå utenfor regjering og fremme det man faktisk har vedtatt i eget parti. Så mitt spørsmål er om representanten Navarsete fremdeles er for 2 pst. til Forsvaret, eller om det egentlig bare er valgkampretorikk.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Då Framstegspartiet hadde vedteke at partiet skulle gå for 2 pst., uttala representanten Tybring-Gjedde at dette var ein merkedag, og at det ville bety ein stor forskjell for forsvaret i Noreg. Så eigentleg burde eg spurt representanten Tybring-Gjedde om han og Framstegspartiet framleis står for deira eige landsmøtevedtak. Senterpartiet står for sitt, og det vil òg vise seg når me legg fram vårt alternative budsjett at me, i motsetning til Framstegspartiet, følgjer opp vedtaket ved å leggje inn meir midlar til Forsvaret allereie i neste års budsjett. Me trur det er nødvendig, ikkje fordi vi skulle ynskje det var det, men fordi situasjonen me er oppe i, krev det, og fordi Senterpartiet ynskjer at me skal ha ei satsing på alle forsvarsgreinene og ikkje prioritere ned landmakta og delvis kystforsvaret, slik som det er gjort frå regjeringa.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) []: Venstre gikk inn i arbeidet med denne planen med følgende mål: styrke Hæren og Heimevernet. Vår hovedutfordring med den langtidsplanen som er lagt fram, er at det er en langtidsplan bare for deler av Forsvaret. Man har brukt alle midler og hele handlingsrommet på det som man har bestemt seg for å gjøre, mens man setter store deler av forsvaret vårt i hær og heimevern på vent.

Venstre støtter antallet jagerfly, vi har bare ønsket oss en annen innfasing. Vi støtter kjøpet av ubåter, men å kaste seg over et innkjøp av overvåkningsfly, som er så dårlig utredet, som er så dårlig faglig fundert, mener vi er feil når man har satt så mange andre vedtak på vent i den samme planen. Venstre er enig i at man må være ærlig og prioritere inn i planen, og vårt opplegg henger godt sammen også økonomisk. Men det vi ser, er at nå er det en enighet her i salen om at man bruker store midler på luftforsvar og marine, og jeg tror at man ikke har rom for hær og heimevern etterpå. Vi opplever her at man trykker på pauseknappen for både hær og heimevern. Det er mange utredninger som foreligger for Hæren. Det er mange vurderinger som er lagt fram, men her velger man av en eller annen grunn å sette en stor del av det norske forsvaret på vent.

Det er også mange investeringer innenfor Hæren som ligger som bare tørre kommentarer i årets forsvarsbudsjett, ved at de ikke er gjennomført. Det bekymrer meg at noen investeringsvedtak i denne salen er veldig viktige, mens når det gjelder andre, like klare og like spesifikke investeringsvedtak, kan man med letthet trykke på pauseknappen. Jeg syns alle vedtak fattet i denne salen er akkurat like viktige, og det er vanskelig å se hvordan man skal kunne argumentere for at noen er det viktig å presse gjennom uten videre vurderinger, mens andre setter man med letthet pauseknappen på.

Vårt mål har vært å beholde funksjoner og sette spørsmålstegn ved noe av pengebruken i meldinga. Vårt mål og utgangspunkt har ikke vært distriktspolitikk eller å beholde baser for basenes skyld. Grunnen til at vi er mot å legge ned Andøya og er for en delt løsning, er at vi mener at den løsningen som nå foreslås, om å legge ned alt på Andøya og flytte det, er en ekstremt dyr løsning. Det er en løsning der man bruker så mye penger at det tar bort handlingsrommet for å satse på hær og heimevern seinere. Dette er vi soleklart uenige om. Men det er soleklart at hvis regjeringas kalkyler ikke slår til, er regjeringa forpliktet til å komme tilbake igjen til Stortinget med de kalkylene som er riktige, og da tror jeg vi har en sjanse til å diskutere dette på nytt, for vi har ikke stor tiltro til de tallene som er lagt fram. Det er militære og økonomiske vurderinger som ligger bak våre ambisjoner om å endre i denne planen.

Planen har en tendens til å underbudsjettere alle investeringer og overbudsjettere alle innsparinger. Det er få tall og få svar vi egentlig har fått på bordet. Det syns jeg er dumt, for dette er viktige og store investeringer for landet, og da burde vi hatt mer tillit til tallene. Vi er også mot den nedbyggingen av Hæren som ligger i å flytte helikoptrene fra Bardufoss. Her foretar vi andre veivalg.

Noen har skrytt av prosessen. Det kan dessverre ikke jeg gjøre. Jeg syns det har vært en dårlig prosess, der de store partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har vært mer opptatt av å dytte enn å lytte. Jeg har hørt at representanten Tybring-Gjedde har vært i utlandet. Det er vel kanskje derfor han ikke var i nærheten da han hørte døra smelle, så denne gangen skal jeg ikke anklage ham for å være i nærheten da det smalt. For det har smelt her.

Vi vil også si at vi har brukt vår budsjettmakt til å sørge for at når det gjelder mange av de tingene som var foreslått nedlagt i budsjettet, kan det nå faktisk åpnes for en omkamp. Det vil jeg gjerne komme tilbake til.

Og så tar jeg opp en hel haug med forslag fra Venstre.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Sverre Myrli (A) []: I løpet av en del år i dette huset er det ikke så sjelden at jeg har opplevd at Venstre har foreslått å kutte i Forsvarets bevilgninger. Men når jeg leser innstillingen til langtidsplanen ser jeg at Venstre, med et par unntak, ikke vil kutte noen av Forsvarets baser, men de vil heller ikke tilføre Forsvaret mer penger – en dyrere struktur, men ingen flere midler. Det er iallfall slik jeg leser innstillingen.

Men det er ikke det spørsmålet mitt egentlig dreier seg om. Det dreier seg om spesialstyrkene og helikopterstøtte, som de andre partiene i innstillingen beskriver. Men jeg ser ikke hva Venstre mener om helikopterstøtte til spesialstyrkene. Så spørsmålet mitt er rett og slett: Hva er Venstres løsning for å sikre at spesialstyrkene har helikopterstøtte?

Trine Skei Grande (V) []: Jeg prøvde å si i mitt innlegg at den klokkertroen på at bare man legger ned, flytter og bygger opp nye ting, sparer man penger, har ikke jeg. Jeg tror faktisk at det å bygge på noen av de strukturene vi har, når de er både militærfaglig og økonomisk riktige, er det riktige å gjøre. Jeg tror at det vi har lært gjennom de siste forsvarsinvesteringene, er at disse nybyggene alltid blir mye dyrere enn man tror. De aller fleste investeringene blir mye større enn man tror, mens innsparingen ikke blir så stor som man tror. Tallene rundt Andøya flystasjon har virkelig skapt stor debatt der ute. Det er ingen som har klart å forklare i det offentlige rom hvorfor dette er et økonomisk fornuftig grep å ta. Så ikke kom og anklag Venstre for at vårt økonomiske program ikke henger sammen, for det gjør det. Det gjør det, for vi tror faktisk at å bygge på noen grunnleggende strukturer også bringer oss i mål.

Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg beklage at Venstre ikke er med på forliket, men når man ser innretningen på Venstres langtidsplan, kan man godt skjønne det. Hvilke fagmilitære råd Venstre har basert seg på, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger som ligger til grunn, vet vel egentlig bare Venstre selv, i den grad Venstre vet det. Men la nå det ligge.

Et av Gjørv-kommisjonens tydelige oppfølgingspunkter var at helikopterstøtten og transportkapasiteten til beredskapstroppen og Forsvarets spesialstyrker måtte styrkes. Et av grepene som ligger i langtidsplanen, er at man forsøker å få til det. Mitt konkrete spørsmål til representanten Skei Grande er: Hvordan vil Venstre følge opp Gjørv-kommisjonen, slik at beredskapstroppen og Forsvarets spesialstyrker får økt helikopterkapasitet?

Trine Skei Grande (V) []: Jeg er glad for at jeg fikk det spørsmålet – jeg skulle gjerne svart ordentlig på det forrige også, men det skal jeg nok få mulighet til i senere innlegg.

Hvis man skal ha en hær, må man også ha helikopter som er effektive i forhold til den hæren. At man skal legge ned alle funksjonene i Bardufoss og så likevel ha et godt tilbud til Hæren gjennom de redningshelikoptrene som skal plasseres der, har ikke jeg noen tro på. Det at man prøver å løse beredskapstroppens utfordringer ved å bruke langtidsplanen for Forsvaret og undergrave Hærens basisstrukturer, tror ikke vi er riktig løsning. Vi må løse det for beredskapstroppen på sitt felt, og så må vi sørge for at Hæren har helikoptertjenester som gjør at de faktisk kan gjøre jobben sin. Det gjør man ikke med de redningshelikoptrene som skal opp dit.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det hadde vært fristende å stille det samme spørsmålet som de to foregående spørrerne, men man får jo ikke noe svar, så da er det ikke noen vits i å rope inn i skogen.

Venstre ønsker å faseforskyve anskaffelsen av F-35, de siste kampflyene. Og så skal man anskaffe andre ting til Hæren istedenfor de pengene man da eventuelt skulle spare. Venstre foreslår også at man skal anskaffe en del ting «Commercial Off-The-Shelf», altså COTS. Jeg vet ikke hvor godt representanten Skei Grande kjenner til forsvarsmateriell og anskaffelsesprosesser og hva slags materiell som kreves for ulike forsvar, men «Commercial Off-TheShelf» er ikke akkurat en vare som er veldig vanlig. Men mitt spørsmål er egentlig: Hva er det representanten Skei Grande har sett av forsvarsindustriens rolle i dette? For jo mer man ekskluderer forsvarsindustrien, jo færre arbeidsplasser og jo mindre teknologiutvikling får man i norsk forsvarsindustri. Og har representanten Skei Grande vært i kontakt med forsvarsindustrien og spurt om konsekvensene av det partiet foreslår, som gjør at teknologi ikke utvikles, f.eks. romfartsteknologi eller miljøteknologi, som forsvarsindustribedriftene også … (presidenten klubber).

Trine Skei Grande (V) []: Der var det mye å ta tak i. Hvis Tybring-Gjedde skal angripe Venstres forslag, må han sette seg inn i hva vi gjør. Vi ønsker bare å endre forskyvningen av innfasingen av flyene. Vi ønsker ikke færre fly. Men problemet med det som er regjeringas forslag, er at altfor mange av investeringene innenfor hær og heimevern settes på vent fordi man vil flytte innfasingen av disse flyene fram i tid. Vi mener at dette bør man skifte mellom. Så investeringene er helt like i Venstres alternativ som det er i regjeringas, det er bare en ulik innfasing.

Jeg syns kanskje at hvis man representerer regjeringa, som har kuttet hele romfartsforskningsprogrammet i budsjettet, bør man ha en litt lav profil når det gjelder ønsket om å støtte romforskningen i Norge. Det må vi ha inn i budsjettforhandlingene hvis vi skal kunne klare å flagge det høyt.

Men jeg tror at norsk forsvarsindustri ikke bare er avhengig av flykjøpene. Den er også avhengig av de andre investeringene, og det ligger like mye investeringer i vår plan som det ligger i regjeringas.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Kanskje tok «etter(kald)krigstida» slutt i 2016 – endeleg. Iallfall står vi i ei tid prega av store endringar i den sikkerheitspolitiske situasjonen, og som tydeleggjer kor nødvendig det er at Noreg byggjer opp eit sterkare nasjonalt forsvar som er i stand til å løyse eit breitt sett av oppgåver, òg utan alliert hjelp – sterkare enn vi har hatt, og sterkare enn SV kanskje har sett det i fortida.

Lat meg kort seie litt om grunnlaget. Russland har dei siste åra ført ein meir aggressiv politikk samtidig som dei har rusta opp sitt eige forsvar. Områda nord for Noreg har store petroleums- og mineralressursar og er strategisk viktige. Nye seglingsleier kan verte kommersielt interessante. Vi kontrollerer havområde som er mange gonger større enn vårt eige landområde, og i det bildet er det viktig å føre ein langsiktig og føreseieleg sikkerheitspolitikk – ikkje langsiktig som fire eller ti år fram, men langsiktig som generasjonar framover. Det inneber at Noreg har ei forsvarsevne som er rusta også for nye endringar i den allianse- og sikkerheitspolitiske situasjonen. Norsk sikkerheit har vore og er avhengig av NATO, men det ville vere uklokt å basere vår sikkerheit utelukkande på det i framtida.

Difor synest ikkje vi at langtidsplanen for Forsvaret, slik fleirtalet vedtek han i dag, svarar godt nok på det, særleg langs fire aksar. Storleiken på kampflyinvesteringa stel dei store pengane, og det vert for lite igjen til investeringar i andre område, som hær, sjøforsvar og nærvære i Nord-Noreg. Det er etter vårt syn ikkje ei klar nok prioritering av nordområda, verken når det gjeld nærvære eller operativ evne. Det er, som fleire talarar har vore innom, ikkje ei god nok prioritering av landmakta – og særleg Hæren – no. Det er heller ikkje ei klar nok sikring av eit sjølvstende i heile si breidd i framtida.

Det er i lys av det ein må sjå mange av SVs enkeltstandpunkt i dei forskjellige sakene som er oppe. Eg skal no berre nemne to av dei kort. I ei av sakene er vi glade for ei positiv endring, nemleg at Kystjegerkommandoen består. Til det vil vi òg seie at vi er opne for å diskutere nye organisatoriske løysingar i framtida som ser den i samanheng med spesialstyrkane. Det kan vere interessant.

Den andre saka er vi kritiske til, nemleg at basen på Andøya vert lagd ned. Etter mitt beste skjønn er det ein godt eigna base, der innsparingsgrunnlaget som er lagt fram, er høgst uklart og ligg langt fram i tid.

Likevel skal eg bruke dei siste minutta på dei store, tunge vegvala, som får for lite merksemd, og som bind på ein heilt annan måte.

SV støttar at Noreg skal ha kampfly, og vi støttar kampflykjøpet, men vi trur det ville vore klokare å nedskalere det no for å få rom til andre ting. Då vi behandla det i forkant av bestillinga, konkluderte rapportar og berekningar frå Luftforsvaret med at vi ikkje burde underskride 27 til 42 kampfly for å kunne kalle det det minste kompetanseberande våpen. Viss vi ser til våre allierte, er det fleire som kuttar i bestillingane. Alle NATO-land som er med i F-35, utanom Tyrkia, har vedteke eller vurderer å redusere talet på kampfly som dei skal kjøpe inn. Difor er det både økonomisk, ansvarleg og forsvarspolitisk klokt. Så er det sant at om ein kjøper nokre færre av ein kapasitet, får ein noko mindre, men det må vegast mot den betydelege investeringskrafta ein får igjen til anna.

Vi støttar òg intensjonen om å kjøpe inn nye maritime patruljefly. Det er særleg viktig å ha ei sjølvstendig evne til overvaking i dei store havområda våre. Men eg trur det ville vore klokt å avvente og greie det ut noko nærmare før ein tok den endelege avgjerda. P-3 Orion-flya har nyleg vorte oppgraderte. Det er dessutan mogleg at droneteknologi kan utviklast vidare og på sikt fungere som ei meir kostnadseffektiv erstatning. Eg synest i alle fall det er tungtvegande argument for å utsetje avgjerda noko, om ein så har som intensjon å berekne grunnlaget betre. Dette er store, tunge vegval som kunne frigjort midlar til investeringar i det som stort sett alle, i både mindretalet og fleirtalet i denne sal, seier at vi gjerne kunna hatt meir av i åra som kjem.

Heilt til slutt: Det er bra at det vart lagt inn nokre få millionar ekstra til Forsvarets musikk. Forsvarets musikk er neppe kjernen i eit forsvar i 2017, men eg trur ein kan argumentere for at det er ein viktig kulturberar og kjernen i kulturlivet mange stader. Eg ser likevel at berekningar viser at det ikkje vil kunne sikre fullverdige korps, så eg vil be også andre parti her bidra til det i åra som kjem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Nybakk (A) []: Først til kommentaren fra Solhjell om kampfly. Er det ikke slik at en endret sikkerhetspolitisk situasjon, og ikke minst ansvaret vårt for store havområder, tilsier at vi må ha disse kampflyene?

Så til en annen sak. Da Stortinget behandlet Gjørv-kommisjonens innstilling – det var den kommisjonen som gikk igjennom beredskapen etter 22. juli, for ikke å snakke om manglende beredskap – var det en forutsetning fra Stortinget at det skulle være forsvarshelikopter på Rygge for å sikre frakt av og støtte faktisk både til spesialstyrkene og til beredskapstroppene i politiet ved et mulig nytt terrorangrep mot Oslo og hovedstadsregionen, eller østlandsregionen. Hva er SVs løsning for å gi spesialstyrkene helikopterstøtte?

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Til det første er det – uavhengig av det som har skjedd i det siste – ingen diskusjon om at det er behov for eit sterkt og godt fungerande kampflyvåpen for ein nasjon som Noreg. Det vi diskuterer, er om talet på 52 er det rette, eller om vi kunne ha nokre færre for å skape rom for andre, store og viktige investeringar, som eg trur òg Arbeidarpartiet er tilhengjar av.

Til det andre, som er uhyre viktig, vil eg seie at det er ni Bell-helikopter på Rygge i dag. Men dei faglege tilrådingane er at vi må gjere noko for betre å kunne støtte terrorberedskapen. Uavhengig av talet er det nødvendig med meir personell og betre organisering for å sikre at dei kan ha betre oppetid.. Eg har ikkje sett at det i materialet vårt er lagt fram eit godt nok grunnlag for at det ikkje skal vere mogleg å gjere det med ni helikopter – at det trengst fleire. Men vi er opne for å diskutere det vidare. Det er viktig for terrorberedskapen med helikopter i Sør-Noreg, men det er òg viktig med helikopter i Nord-Noreg for å støtte Hæren og som sivil beredskap.

Øyvind Halleraker (H) []: Jeg har lyst til å gi SV honnør i dag. Jeg synes de har hatt en veldig positiv tilnærming i denne behandlingen av langtidsplanen. Det viser også innstillingen. De er riktig nok med på et avvikende forslag, som jeg tror plager mange, i spørsmålet om Andøya. Ellers er de relativt positiv i sin tilnærming.

Det er også gledelig å se at SV nå framholder NATO-samarbeidet som positivt. Det er i den relasjonen jeg har lyst til å spørre Solhjell om dette med maritime overvåkingsfly, for Norge har et enormt sjøterritorium, og vi ser økt aggressivitet fra Russland. Nordflåten seiler igjennom dette bastionområdet. Da er det slik at enten må Norge ivareta denne overvåkingen selv, eller så vil våre allierte gjøre det. Hva mener SV om den problemstillingen?

Bård Vegar Solhjell (SV) []: SV har alltid ei positiv tilnærming, det er berre det at representanten Halleraker kanskje ikkje fullt ut har fått det med seg.

Når det gjeld innhaldet i spørsmålet, er eg ikkje i tvil om at det er avgjerande viktig for Noreg å ha nasjonal kontroll over og ha svært god kapasitet til å gjennomføre overvaking og etterretning i våre eigne havområde. Det er grunnen til at vi har gått inn for at det er riktig – etter å ha sett oss inn i det – å ha som mål å kjøpe nye maritime patruljefly. Det er likevel sånn at vi har P-3 Orion-fly som nyleg er oppgraderte. Eg veit det er utfordringar med å drifte dei, bl.a. fordi færre og færre land gjer det, men dei er der likevel. Det er òg eit felt i rivande utvikling. Eg vil ikkje utelukke at ubemanna fly kan handtere endå meir av det same i framtida. Difor trur vi det hadde vore klokt å gjennomføre ei grundigare utgreiing av det før vi endeleg konkluderte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Litt tidligere i dag sa representanten Solhjell at Fremskrittspartiet ikke satset på hær og heimevern, at det var en mangel ved regjeringens satsing sammenliknet med tidligere, og at SV satset mer enn regjeringen på dette. Så leter jeg i innstillingen med lys og lykte, jeg leter og leter, og jeg finner ingen forslag fra SV om hær og heimevern. Da lurer jeg på om det egentlig er i Solhjells fantasi SV satser på heimevern, eller om han satser på heimevern uten å si det til noen andre.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Nei, det er ikkje i min fantasi. Det er i noko som vert kalla budsjett. Det vert lagt fram, og det er der ein behandlar økonomiske løyvingar for neste år. Det var budsjetta eg viste til. I fjorårets budsjett, altså det som gjeld for i år, føreslo SV meir til både hær og heimevern enn det som vart det endelege vedtaket – og for så vidt det som var regjeringas forslag. Det same gjeld no. Sidan det på dette feltet no er forhandla fram einigheit mellom partia, veit vi kva dei har. SV la i går fram vårt alternative budsjett, der vi igjen løyvde meir til dette. Men eg sa ikkje – og vil ikkje seie – at Framstegspartiet kraftig nedprioriterer det. Eg meiner at SV prioriterer det, og Framstegspartiet er berre eit stykke unna SV. Det er bra, men eg vil seie, som eg sa tidlegare i dag, at eg synest Framstegspartiet har eit stykke å strekke seg etter det dei tidlegare har sagt om kor viktig det er å styrkje Hæren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne sitter ikke i forsvarskomiteen, så jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å klargjøre noen overordnede linjer for Miljøpartiet De Grønnes forsvarspolitikk. Først og fremst: Miljøpartiet De Grønne stiller seg bak den overordnede linja i norsk forsvarspolitikk. Vi er enig i det som slås fast i innstillingen, at målet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er å sikre Norges suverenitet og territorielle integritet, og at Forsvarets grunnleggende rasjonale er å ha en avskrekkende effekt på mulige angripere.

Vi støtter hovedprioriteringene for videreutviklingen av Forsvaret innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar og totalforsvaret. Derfor støtter vi også i hovedsak – med noen åpninger for justeringer – Forsvarets oppgavesett slik det framgår i proposisjonen:

  • troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar

  • forsvare Norge og allierte mot trusler

  • avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser

  • sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåkning og etterretning

  • hevde norsk suverenitet

  • ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

  • delta i flernasjonal krisehåndtering og fredsoperasjoner

  • bidra til internasjonalt samarbeid og sikkerhets- og forsvarspolitiske tiltak

  • bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Miljøpartiet De Grønne ser, som alle andre, at i senere tid – temmelig nylig – har det grunnlaget for norsk forsvarspolitikk som har ligget der siden den kalde krigens slutt, blitt forandret ganske betydelig. Det er et hovedgrunnlag for de valgene vi gjør i denne saken. Det er blitt en krevende og kompleks situasjon med Russlands vesentlig mer offensive linje, med en ukontrollerbar situasjon i Midtøsten og selvfølgelig – lenger borte – med de betydelige maktendringene som skjer i Asia og andre deler av verden, som stiller oss overfor et helt nytt bilde.

Derfor er Miljøpartiet De Grønne kritisk når regjeringen har valgt å endre formuleringen av Forsvarets første oppgave fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til det de kaller «troverdig avskrekking». Vi er ikke enig i at balansen mellom avskrekking og beroligelse blir endret, og for oss er det viktigere enn noen gang, i en situasjon som den vi nå står overfor, at betydningen av Forsvarets første oppgave blir forstått slik at den er krigsforebygging og et terskelforsvar. På det grunnlaget vil vi over de nærmeste fire årene bruke anslagsvis like mye ressurser på Forsvaret som regjeringen foreslår, men vi vil endre sammensetningen av de investeringene og endre innfasingen over tid av ulike investeringselementer som ligger i regjeringens forslag. Vi vil også endre sammensetningen av disse kostnadene, og dermed også hvor de settes inn, og hvilken aktivitet som prioriteres. I denne sammenheng er bl.a. landmaktutredningen, når den kommer, en viktig forutsetning for oss å sette oss inn i.

I sum ønsker vi en innretning av Forsvaret som går tydeligere i retning av et defensivt terskelforsvar. Iverksettingen av et defensivt terskelforsvar vil Miljøpartiet De Grønne gjennomføre bl.a. ved å støtte Venstres forslag nr. 16 og de elleve hovedprioriteringene som ligger der for Forsvarets framtidige styrkestruktur. Miljøpartiet De Grønne er også enig i å utsette, eller faseforskyve, bestillingen av 18 F 35-kampfly med fem år, fordi det vil frigjøre ressurser vi mener er mer hensiktsmessig å sette inn i landmakten. Vi støtter at maritim luftovervåkning videreføres med Orion-flyene, driftet fra Andøya, mens Evenes beholdes som QRA-base for F 35, og vi er enig i at kostnadene ved å kjøpe nye overvåkningsfly nå ikke står i forhold til det man kan få ut av de midlene ved å bruke dem på et annet område, særlig ved å gjennomføre det som allerede er prioritert for Hæren: kampvern, artilleri og stridsvogner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) []: Mitt spørsmål handler om samarbeid mellom politi og forsvar, for i hele etterkrigstida har det vært klart at her må det være klare skiller. Forsvaret etter Menstadslaget skulle ikke brukes på samme måten mot norsk befolkning, og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg ble spurt i 1981 om å vurdere om norske soldater skulle brukes mot Alta-demonstranter. Svaret var klart og entydig nei, og det mener jeg var helt riktig for troverdigheten til det norske forsvaret.

Spørsmålet er: Terrortrusselen og terrorfaren vi i dag står overfor, krever et helt annet samarbeid mellom politi og forsvar, både når det gjelder materiell, og at Forsvaret skal yte helt klar bistand til politiet. Det har vi sett også i andre land som har vært rammet av terrorangrep, at de har vært helt avhengige av dette samarbeidet. Mener representanten Hansson at vi må se nytt på samarbeidet mellom politi og forsvar i lys av terrorfaren?

Rasmus Hansson (MDG) []: Som en av demonstrantene som satt der oppe på Finnmarksvidda og ventet på hva som kom, satte jeg og setter fortsatt meget stor pris på den veldig klare enigheten om skillet mellom Hærens oppgaver og politiets oppgaver i Norge. Det skillet må være like soleklart nå som det har vært før.

Så lærte vi under terroraksjonen vi opplevde for en del år siden, at det logistiske samarbeidet og beslutningsstrukturene i forholdet mellom politi og hær var for dårlig organisert. Det arbeidet som nå pågår for å samorganisere politi og hær under operasjoner, er Miljøpartiet De Grønne selvsagt positiv til, men vi må understreke at det må foregå på basis av et like soleklart grunnleggende oppgaveskille mellom politi og hær som det vi har hatt hittil.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg vil først få rette en takk til komiteen for samarbeidet, til komitélederen for å ha loset dette i havn, til Arbeiderpartiet for å ha sikret en bred og nødvendig enighet om langtidsplanen og til Kristelig Folkeparti og Venstre for å ha bidratt til en budsjettenighet som legger noen ekstra midler på toppen av en allerede historisk budsjettøkning i 2017. Jeg vil også sende en hilsen til alle våre ansatte hjemme og ute, som gjør en veldig god jobb hver eneste dag. Vi har noen av soldatene våre sittende på galleriet her også, og det er hyggelig å se.

Alle er enige om at verden har endret seg. Vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Trusselbildet ser annerledes ut enn for bare kort tid siden, og i tillegg utfordres vi av at nye og gamle trusler smelter sammen. Alle er enige om at den nye teknologien gir oss enorme muligheter, men utfordrer oss også på andre måter enn tidligere. Alle er enige om at vi ikke kan regne med å ha varslingstider lenger. Alle er enige om at geografisk avstand ikke lenger er det samme som trygghet. Det å ikke ta hensyn til alle de endringene i hvordan vi innretter Forsvaret, ville være direkte uansvarlig, og det ville bygge ned Norges forsvarsevne.

Vi kan ikke velge bort forandring og tro at alt blir som før. Sånn ser ikke verden ut lenger. Våre veldig klare prioriteringer i langtidsplanen er et historisk økonomisk løft som er helt nødvendig, bl.a. for å ta igjen det mangeårig oppbygde etterslepet på vedlikehold, reservedeler, beredskap osv. Det andre er en prioritering av investeringer som er viktig for Norges forsvarsevne, og som er viktig for alliansen. Vi prioriterer forsvarsevne. Det er det avgjørende i denne langtidsplanen. Mange av utfordringene som Norge har, kan vi rett og slett ikke bevilge oss bort fra. De er av en karakter som gjør at det er helt naturlig at Norge siden 1949 aldri har innrettet sitt eget forsvar til å kunne håndtere et storskala angrep alene. Vi er for små. Vi må samarbeide med allierte både i NATO og bilateralt. Det gjør vi, og det styrker vår forsvarsevne. Samtidig har vi et spesielt ansvar i nord. Vi er NATO i nord, og det betyr at det vi gjør av investeringer, av drift, av innretning, har et spesielt fokus på nordområdene.

Det nye trusselbildet får selvfølgelig også konsekvenser for basestrukturen vår. Det betyr ikke at valgene er lette å ta, men de er nødvendige. Vi må ha en basestruktur som kan operere i krisetid likesom i fredstid. Men vi har ikke lenger den luksusen at vi kan opprettholde baser som ikke er godt nok beskyttet, og som bare kan operere i fredstid.

De store prioriteringene av kapasitetene vi gjør, dreier seg om å fortsette investeringene i kampfly. Det er ikke bare til Luftforsvaret, men det styrker hele forsvarsevnen i Norge. Vi kommer også til å investere i nye ubåter, i nye maritime overvåkingsfly, og en av de viktigste årsakene til det er at Norge har seks, sju ganger større havområder enn landområder. Vi har et ansvar for å følge med i våre nærområder, men i tillegg er det viktig at vi gjør den jobben selv, fordi dette er avgjørende for å holde den sikkerhetspolitiske spenningen lav. Vi legger opp til store investeringer i Hæren. Bare i 2017 skal vi investere 1,9 mrd. kr i kampvogner til Hæren. Vi har satt av mellom 5 mrd. kr og 6 mrd. kr de neste fire åra, og vi har satt av ca. 25 mrd. kr til investeringer i Hæren fram til 2028. Det er penger som er øremerket Hæren. Det er ikke penger som skal gå til fly. Det er ikke penger som skal gå til etterretning eller til luftvern.

Vi gjennomfører en historisk styrking av forsvarsbudsjettet. Den er også helt nødvendig å gjennomføre. I 20-årsperspektivet blir det over 165 mrd. kr mer. Og husk på utgangspunktet vårt her. Det er at ikke alt vi har i dag, fungerer, vi må gjøre store ting for å rette opp det, men i tillegg må vi sørge for en bærekraftig finansiering av Forsvaret framover.

Jeg er veldig glad for at det store flertallet i komiteen og i Stortinget slutter seg til å ta de vanskelige valgene vi er nødt til å ta for å sikre Norge kampkraft og et bærekraftig forsvar i framtida. Det er et stort ansvar, men det er et helt nødvendig ansvar å ta, og jeg er veldig glad for det vi nå har sett, at komiteen stiller seg bak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg er enig med forsvarsministeren i at det er behov for å se på landmakten i lys av de nye sikkerhetspolitiske utfordringene, men det er jo slik at dette har forsvarsministeren hatt lang tid på å utrede, og det burde vært forelagt Stortinget sammen med resten av langtidsplanen. Forsvarssjefen hadde laget ett forslag. Jeg tolker det dit hen at dette ikke var et solid nok grunnlag til å kunne bli lagt fram i langtidsplanen.

Kan forsvarsministeren si noe om hva slags forventninger hun har til landmaktutredningen, hva slags sikkerhetspolitisk analyse og utfordring som landmakten vil stå overfor i tida som kommer, og hva slags opplegg hun forventer for dette?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg takker for spørsmålet og skal prøve å svare så fyllestgjørende som mulig innenfor det minuttet jeg har.

Det er helt åpenbart at den utviklinga vi har sett i trusselbildet, stiller hele Forsvaret, inkludert landmakten, overfor relativt store utfordringer. Noe har vært nevnt her tidligere, og det handler om mobilitet, om slagkraft, om beskyttelsesevne og ikke minst om det å kunne stille landmakten som en del av et fellesoperativt perspektiv inn i en konfliktsituasjon – og også det å forebygge konflikter. Men vi ser også at nye scenarioer kommer til, som f.eks. urban krigføring, som er noe vi også må håndtere innenfor rammen av det fellesoperative i Norge.

Ut fra det som ble gjort i den forrige langtidsplanen, der man gikk inn i Luftforsvaret spesielt, særlig når det gjaldt kampflybase og flykjøp, og mindre inn på de andre områdene, mener vi derfor at det er nødvendig å gjøre denne gjennomgripende analysen. Den skal være ferdig til budsjettet for 2018 legges fram, og vi mener det er en viktig og riktig måte å sikre at alle de milliardene vi har satt av til investeringer, brukes på den måten som gir best operativ evne.

Sverre Myrli (A) []: Jeg har med interesse merket meg at det i innstillingen under Forsvarets oppgaver – til og med enstemmig, tror jeg – står at «proposisjonen er å betrakte som en videreføring av forrige langtidsplanproposisjon». Det er fire og et halvt år siden vi hadde en god og konstruktiv debatt om den forrige langtidsplanen – jeg synes nok kanskje toneleiet til forsvarsministeren var litt annerledes da enn det det er i dag. Da hørte vi at langtidsplanen var for dårlig, Høyre ville ha en massiv, tror jeg til og med det var, satsing på Hæren, Bodø hovedflystasjon skulle vel ikke legges ned, heller ikke Luftforsvarets stasjon på Mågerø, og på høsten holdt Eriksen Søreide et foredrag i Oslo Militære Samfund, hvor hun heller ikke akkurat sparte på kruttet – for å bruke et slikt begrep.

Spørsmålet mitt er egentlig: Hva var det egentlig som skjedde? Ettersom nåværende langtidsplan er en videreføring av forrige langtidsplan – hva var det egentlig som skjedde, bortsett fra at Eriksen Søreide ble forsvarsminister?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det som egentlig skjedde, var at regjeringa har brukt den tida den har sittet i regjeringskontorene, på å styrke Forsvaret. Vi har overoppfylt den inneværende langtidsplanen økonomisk, og det har vært viktig for å prøve å skape en større balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Vi har i tillegg satset på noen utvalgte områder som har vært spesielt viktige, særlig Etterretningstjenesten og Sjøforsvaret, fordi vi hadde så store etterslep, særlig på vedlikehold i Sjøforsvaret. Det betyr at vi nå, denne uka, på øvelse Flotex for første gang kan seile fire fregatter samtidig. Det er en massiv forbedring sammenlignet med det som var situasjonen.

Vi ønsket den gangen mer informasjon om noen av de tiltakene som ble foreslått i langtidsplanen, men vi opplevde den gangen at fordi det satt en flertallsregjering ved roret, var det vanskelig å få ut informasjon, og derfor stilte vi spørsmål ved noen av vedtakene. Det betyr ikke at vi var imot vedtakene, men vi ønsket noe mer informasjon om dette.

Vi har bidratt til en helhet i denne langtidsplanen, som styrker Norges forsvarsevne. Det er jeg veldig glad for at Arbeiderpartiet har stilt seg bak.

Knut Arild Hareide (KrF) []: Fordelen med ein langtidsplan er at der kan ein sjå lenger enn ein normalt gjer. Ikkje minst kan ein sjå heilskapen. Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Ser ho ikkje utfordringa i at me har fått ein langtidsplan som ser heilskapen når det gjeld Luftforsvaret og Marinen, men ikkje har ei landmakt som er klar før neste haust? Kor enkelt er det da å sjå heilskapen? Det er det eine spørsmålet mitt.

Det andre spørsmålet er: Fleire gonger under denne debatten har eg referert til forsvarssjefens ord om nettopp det å implementere ein ny struktur for utdanningssystemet. Han seier det veldig tydeleg i det brevet han sende etter at regjeringa hadde gjort sine vedtak, at dette set regjeringa i verk «uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert». Det er veldig tydelege ord. Korleis kan forsvarsministeren likevel velje å gå for ei slik løysing, når forsvarssjefen er så tydeleg imot?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Til det første først. Vi har i denne langtidsplanen et mye mer helhetlig syn og ser mye lenger enn det som har vært vanlig. Vi legger 20-årsperspektivet til grunn for å sikre bærekraft i de løsningene som velges, og vi ser også på hele sektoren, ikke bare på Forsvaret. Det er helt avgjørende, fordi alle etatene i Forsvaret bidrar til å bygge opp under forsvarsevnen, og dermed er det viktig å se helheten.

Men som jeg var inne på i mitt svar til representanten Huitfeldt, var den forrige langtidsplanen primært fokusert på Luftforsvaret og valget av kampflybase, innfasing og beslutning knyttet til nye kampfly. Det betyr jo ikke at alt annet ble satt på vent, men det var det som var hovedprioritet da. Vi fortsetter store investeringer i Hæren i denne langtidsplanperioden, allerede fra 2017, og vi har perspektiver for store investeringer i de kommende årene også. Det er viktig, for vi skal ha en sterk og relevant landmakt som en helt avgjørende del av det norske forsvaret.

Til utdanningssystemet: Det er gjort grundige utredninger og utregninger – vi bruker ca. 2,5 mrd. kr i året på utdanningen i Forsvaret. Det mener vi kan gjøres annerledes, og det at vi nå får en ny militærordning, med færre offiserer og flere generalister, gjør at det også er på tide å gjøre endringer i utdanningssystemet.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Eg fekk ikkje noko svar frå Halleraker om kva endringar som har skjedd det siste året. Eg skal lese høgt litt frå proposisjonen som vart lagd fram 24. april i fjor – investeringsproposisjonen. Der står det:

«Ei manglande modernisering av stridsvognene vil gje ein hærstruktur i teknologisk ubalanse. Dette vil føre med seg ei svekking av systemet som heilheit, til dømes at stridsvognene ikkje er digitaliserte.»

Vidare sa ein at ei oppgradering skal sikre at «strukturen ikkje har vesentlege veikskapar som kan verta nytta av ein motstandar», og at ekstern kvalitetssikrar har konkludert med at dette er både «nøkternt, balansert og framtidsretta».

Regjeringa hevdar at me ikkje kan gjere investeringar i Hæren og Heimevernet sidan sikkerheitsbiletet har endra seg så mykje. I fjor var regjeringa ikkje i tvil i det heile. Difor vil eg spørje statsråden om ho kan svare meir konkret på kva som har skjedd det siste året som gjer at me ikkje lenger treng stridsvogner og artilleri, som regjeringa seinast i fjor varsla Stortinget om at dei ville kjøpe.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: For det første er det helt feil at vi ikke gjør investeringer i Hæren. Tvert imot har jeg redegjort for dette flere ganger – det kan man også lese i både budsjettproposisjonen og langtidsplanen. Det gjøres store investeringer i Hæren og i Heimevernet, både i 2017 og i de neste årene. Vi har satt av store midler til å investere i Hæren i årene som kommer. Det er heller ikke slik at det noen steder står at vi ikke trenger stridsvogner.

Vårt poeng har vært følgende: Nå som det er så store endringer i trusselsituasjonen, i det sikkerhetspolitiske bildet, må vi være sikre på at vi i en fellesoperativ norsk ramme og i en alliert ramme gjør de investeringene i landmakten og i alle andre forsvarsstrukturer som er riktige for å møte det trusselbildet. Det foreligger flere utredninger og analyser rundt det, men de går i ganske ulike retninger, og derfor ønsker regjeringa å gi forsvarssjefen et oppdrag om å se på dette helhetlig. Jeg ser at det også er i tråd med det representanten Navarsete og Senterpartiet skriver i innstillinga, nemlig at det er forsvarssjefen som får dette oppdraget.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg har lyst til å begynne med overfor forsvarsministeren at vi kan være enige om at vi er uenige om en god del tall og om en god del av det som er blitt lagt fram under behandlingen av denne langtidsplanen, f. eks. prosjektet Andøya.

Det jeg vil forsikre meg om, er to ting. Det ene er at statsråden, hvis det viser seg at de tallene som er lagt fram, er feil, kan forsikre oss om at den vurderingen kommer til denne salen igjen. Det andre er at dette er en avgjørelse det er knyttet lav tillit til. Hva vil statsråden gjøre for at en får høyere tillit til de vurderingene som kommer framover, og høyere forståelse for og tillit til at de tallene som er der, faktisk er de rette?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Jeg er glad for at vi kan være enige om å være uenige om en del ting, for jeg tror ikke det er noen stor tvil om at når det gjelder det overordnede forsvarskonseptet, er det ganske stor uenighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet på den ene siden og Venstre på den andre siden. Men det syns jeg er greit forklart i innstillinga, og det er etter min oppfatning også et godt grunnlag for debatten.

Det står også i innstillinga – som representanten Skei Grande selvfølgelig vet – at dersom det skulle komme vesentlige endringer i det tallmaterialet som ligger der, er det noe som regjeringa selvfølgelig kommer tilbake til Stortinget med på helt vanlig måte. Vi har også sagt – og det følger vanlig praksis – at når vi gjennomfører store prosjekter, oppdaterer vi i de årlige budsjettproposisjonene om framdriften i de prosjektene. Det står også beskrevet i innstillinga. Det er det vi gjør hvert år når det gjelder Ørland. Det er det vi gjør også når det gjelder kampflyanskaffelsen, for å nevne noen eksempler.

Bård Vegar Solhjell (SV) []: Forsvarets musikk er vel ikkje i kjernen av det som skal forsvare landet i åra som kjem, men det er iallfall nær kjernen av ein viktig historieberar og svært viktig for norsk kulturliv – og dessutan under ansvarsområdet til forsvarsministeren.

Ifølgje Musikernes fellesorganisasjon, som organiserer mange av dei som jobbar der, har den ekstraløyvinga på 7 mill. kr som no kjem i budsjettet for neste år, gjort at det er nok til lønskostnader til fem korps, men ikkje til å spele konsertar, reise, investere i instrument, ha noter, gjere noko ekstra – ting ein kanskje ville sagt er relativt nødvendig for å operere orkesteret, og iallfall viktig når ein først har dei.

Så spørsmålet mitt til forsvarsministeren er todelt: Kan ho forsikre oss om at vi får drift av fem fullverdige korps, med det det inneber, neste år, og vil ho ta eit initiativ overfor kulturministeren for å diskutere ei meir langsiktig løysing for forsvarskorpsa enn dei gjentekne truslane om nedlegging ein har høyrt over mange år?

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det er helt riktig at Forsvarets musikk er viktige kultur- og tradisjonsbærere i Forsvaret. Og vi har ut fra de beregningene som er gjort av den aktiviteten som gjennomføres, en situasjon hvor Forsvarets musikk gjennomfører ca. 40 pst. av sin aktivitet rettet inn mot Forsvarets behov – og Stortingets, kongehusets, regjeringas osv. – som altså er mye av kjernevirksomheten. Det er også grunnen til at vi i det forliket som ligger, har funnet en ordning der Kulturdepartementet bærer 40 pst. av kostnadene ved fire av korpsene, altså bortsett fra Stabsmusikken, og det er et bidrag til å sikre denne finanseringen også framover. Det betyr at vi får en mer rimelig fordeling av det som er det reelle forholdet mellom aktiviteten til Forsvarets musikk i dag knyttet til Stortinget, Forsvaret, kongehuset og regjeringa, og det som er annen aktivitet, som også er veldig viktig aktivitet, men som ikke nødvendigvis er forsvarsrelatert. Så den ordningen er allerede på plass.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det er en svært viktig enighet som vi har oppnådd med denne innstillingen. Alt som angår Forsvaret, er ikke avklart i denne planen, men det er tatt viktige valg som gir forutsigbarhet – for viktige investeringer, for viktig materiell og viktig kompetanse for å ta vare på sikkerheten til Norge, med sin geografi og sin lange kyst, Norge med sine naboskap, Norge som NATO-alliert.

Utfordringen er tydelig: Vi trenger betydelige investeringer og stor innsats fra kvinner og menn i Forsvaret for å gi Norge det forsvaret landet trenger. Vi skal leve med og forklare nordmenn at en større del av et mindre handlingsrom vil bli viet Forsvaret i årene som kommer. Det pålegger storting og regjering et stort ansvar som politiske myndigheter, og det pålegger Forsvaret et stort ansvar for gjennomføring av sitt oppdrag og for forvaltningen av store samfunnsressurser.

Det er nødvendig med denne satsingen framover av flere grunner. Det har vært nevnt her i dag:

  • En mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon gjør et godt og moderne forsvar enda viktigere.

  • Det er behov for store investeringer i viktige kapasiteter og forutsigbarhet for disse: kampfly, ubåt, overvåkingsfly.

For å understreke at vi skal utvikle et forsvar i pakt med en tid da det skjer store endringer, skal vi forberede Forsvaret på å møte et enda bredere spekter av oppgaver i framtiden og må ruste for det: terror, cyber, internasjonale operasjoner, forsvar av norsk territorium, internasjonale operasjoner med NATO-allierte og FN-partnere, med et avklart folkerettslig mandat.

Arbeiderpartiet har lang tradisjon for å søke brede forlik når det handler om nasjonale interesser, og når de står på spill. Det har vi gjort også nå, men jeg legger ikke skjul på at det har vært krevende.

  • Planen kom for sent, og det ga dårlig grunnlag for debatt.

  • Hæren var ikke ferdig utredet. Det ga et svakt bilde av en helhet som er så viktig.

  • Det ble skapt usikkerhet om kalkylene for nedleggelser av baser og effektivisering. Det stilte spørsmål ved legitimiteten av viktige avgjørelser.

  • Samarbeidspartiene har vært dypt uenige om den delen av avtalen som berører budsjettet for neste år. Det gjorde at saken trakk ut i tid og tok oppmerksomhet fra mange andre sentrale tema.

Likevel er det blitt enighet. Planen som vedtas i dag, er blitt betydelig forbedret gjennom behandlingen i Stortinget. Tre partier stiller seg bak. Det gir et bredt flertall av representantene, men som representanten Hareide sa, er det også enighet på viktige punkter fra partier som ikke er med på hele forliket. Det velger jeg å se på som positivt. Vi skyver mindre av regningen foran oss – det var et hovedkrav fra vår side – 390 mill. kr mer på neste års budsjett.

Et annet hovedkrav er at Hæren og Heimevernet ikke må bli stående på vent. Det klargjøres friske penger til å investere mer i bl.a. luftvern for Hæren og mer midler til trening i nord for Hæren.

Et tredje hovedkrav er et sterkere forsvar i nord, som bl.a. er reflektert gjennom at Kystjegerkommandoen skal bestå. Helikopterberedskapen på Bardufoss opprettholdes i påvente av landmaktstudien, og Hæren og Heimevernet styrkes, spesielt i nord.

Planen betyr smertefulle endringer for flere lokalsamfunn. Det er ikke nytt i Forsvarets historie i vårt land. Forsvaret vårt ser helt annerledes ut i dag enn det gjorde i tiårene vi har bak oss. Da synes jeg det er grunn til å si at tøffest rammet blir Andøy-samfunnet i Nordland. La meg si: Det smerter. Vi har klart og tydelig merket oss det lokale engasjementet.

Beslutningen er fattet basert på hva våre militære fagmyndigheter mener gir den beste forsvarsløsning og forsvarsevne over tid, til lavest kostnad. Jeg kan forsikre om at vi har boret og snudd steiner for å få fram de analysene, slik at de lever opp til de kravene. At de fagmilitære rådene er så tydelige, må veie tungt i en plan som handler om vår forsvarsevne. Her som ellers må økonomi veie tungt, ikke minst fordi vi trenger å frigjøre midler til den ventede landmaktstudien og Hærens evne.

Vi har sikret at det er enighet om ekstraordinære tiltak for å støtte Andøy-samfunnet gjennom en krevende omstilling. Dette vil Arbeiderpartiet følge opp ganske umiddelbart. Representanten Hareide ba regjeringen om å gjennomgå tallene og eventuelt komme tilbake til Stortinget om det skulle være nødvendig. Det har innstillingen slått veldig klart fast. Vi har gitt regjeringen et særlig oppdrag i å kvalitetssikre vurderingene og tallmaterialet som ligger til grunn for beslutningen i planen, og om nye gjennomganger endrer beslutningsgrunnlaget, har vi bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en full gjennomgang i revidert budsjett i 2017. Det burde vært nødvendig for alle prosjekter, men det er særlig uthevet nå fordi Forsvaret har en historie med ofte avvik. Da trenger vi å få de opplysningene raskt og helst i god tid før våren 2017.

Trond Helleland (H) []: I dag markerer vi en viktig seier for forsvarsevnen. Et stort flertall i Stortinget har sluttet seg til hovedlinjene i regjeringens langtidsplan for Forsvaret. De tre største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har inngått forlik, og Kristelig Folkeparti, det fjerde største partiet, har gitt tilslutning til de viktigste investeringene og grepene i langtidsplanen. Det er viktig i en tid da vi ser alvorlige endringer i våre nærområder og mye ny våpenteknologi.

Dagens enighet styrker beredskapen mot den terrorfaren som mange frykter. Forsvaret må styrkes og tilpasses det nye trusselbildet. Det gir et tryggere Norge. Russlands anneksjon av Krim og krigen i Øst-Ukraina var det få – om noen – som så komme da vi behandlet forrige langtidsplan. Det viser at vi er i en omskiftelig verden, og at vi trenger en høy beredskap.

Det viktigste for regjeringspartiene har vært å sikre Norge et forsvar med økt kampkraft og økonomisk bærekraft. Det vi investerer i, skal vi faktisk også kunne drifte, og det er noe av det viktigste i denne planen. Det sikrer trygghet om viktige investeringer i nye kampfly, overvåkningsfly og ubåter. Norges strategiske posisjon og store havområder fordrer at Norge tar sin rolle som NATO i nord på alvor. Det gjør vi med disse investeringene.

Under forhandlingene i Stortinget har partiene også blitt enige om å legge på ekstra midler til det som allerede er en historisk satsing på Forsvaret. Vi vil styrke Hæren og Heimevernet ytterligere. Det kommer i tillegg til de 6 mrd. kr i investeringer i landmakten som allerede lå inne i planen. De ekstra midlene og opprettholdelsen av Kystjegerkommandoen, som vi nå er enige om å tilføre langtidsplanen, gjenspeiler også et engasjement fra våre mange tillitsvalgte i Høyre, i fylkes- og lokallag. Det er mange i vårt parti som har et stort og viktig engasjement for forsvarssektoren, og temaet var et av de viktigste på vårt landsmøte i vår.

Forsvaret har over lengre tid vært blant de sektorene som har hatt lavest vekst. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene tar de samme veivalgene – at vi har samlet oss i et bredt flertall for norsk forsvar, og at et stort flertall nå har forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettene i årene framover.

Det er gledelig at Arbeiderpartiet har vist seg konstruktiv i denne prosessen og nå bidrar til å sikre et solid flertall for viktige langsiktige investeringer som Forsvaret er helt avhengig av. Langtidsplanen som regjeringen la fram, vil sørge for at vi får det eksisterende utstyret i Forsvaret til å fungere, at vi får økt øving og trening. Samtidig har partiene blitt enige om grep som vil skuffe enkelte lokalmiljø. Spesielt på Andøya har dette brakt skuffelse. Da har jeg lyst til å understreke at komiteens flertall har lagt inn klare merknader og føringer for avbøtende tiltak på Andøya, som skal følges opp. Det er viktig å vise den solidariteten også med Andøy-samfunnet, som har stått opp for Forsvaret i så mange år.

Disse grepene er nødvendige fordi vi er nødt til å sette nasjonens hensyn og forsvarsevne først. Da kan ikke alt fortsette som før. Samtidig får vi en kraftsamling på Evenes, som vil bli svært viktig i årene framover. Langtidsplanen som vi nå er enige om, møter de sikkerhetspolitiske utfordringene på en offensiv og ansvarlig måte.

Jeg vil takke de andre partiene for å vise ansvar for å sikre Forsvaret kampkraft og bærekraft. I en tid da usikkerheten er større enn på lenge, er vår alliansetilknytning til NATO viktigere enn noen gang. At Norge også har svært gode relasjoner – ja historisk gode relasjoner – til sine viktigste allierte, som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, er også viktig. Samtidig er det nordiske samarbeidet også bedre utviklet og på et helt annet nivå enn under den kalde krigen.

Vi har et spesielt ansvar i nord. Det tar vi gjennom denne langtidsplanen. Jeg er glad for enigheten som er oppnådd. Det gir trygghet for framtiden. Det gir oss sikkerhet i en ny tid.

Harald T. Nesvik (FrP) []: Først av alt vil jeg bare få lov til å si at det er en veldig viktig sak vi nå behandler – ja kanskje en av de aller viktigste sakene Stortinget skal behandle i denne perioden. Dette dreier seg om å sikre bevilgninger og planverk for en rekke år framover, som skal si noe om retningen, om hvor Norge skal gå. Det er viktig for Fremskrittspartiet som et forsvarsvennlig parti at vi nå sørger for at vi får et nivå på bevilgningene og en struktur som tar oss inn i framtiden, og sørger for å finansiere det som vi har behov for. Dette var et av hovedelementene på Fremskrittspartiets landsmøte: å sørge for å sikre Forsvaret inn i en ny tid. Jeg har til og med funnet anledningen i dag så stor at jeg har tatt på meg høgskolens slips, nettopp for å markere at dette er Forsvarets dag her i denne salen.

Det er mange viktige ting som ligger her. Man har klart å få på plass et flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet, som sikrer disse tre store kapasitetene. Norges kyst og Norges hav- og landområder er det helt vesentlig at kan overvåkes. Da trenger vi tilstrekkelig antall kampfly. Da trenger vi ubåter som vi kan bruke langs kysten vår i forsvaret av kystlinjen. Da trenger vi overvåkingsflyene våre og ikke minst nye overvåkingsfly, som skal sikre oss inn i den nye tiden. Derfor har dette vært viktig å få på plass.

I tillegg er jeg glad for at vi har fått på plass et forlik knyttet til budsjettet for neste år på forsvarssiden, med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det sikrer en forbedring også innenfor dette. Det sikrer at Kystjegerkommandoen kan fortsette på Trondenes i tiden som kommer. Det sikrer at Hæren også neste år faktisk får betydelig økning i bevilgningene. Det samme gjør Heimevernet. Man sørger for at man opprettholder verkstedet i Horten. Ja, man sørger også for å opprettholde korpsvirksomheten, som også er en viktig kulturbærer. I tillegg styrker man Heimevernet, særlig knyttet til Troms og Finnmark spesielt. I tillegg er det slik at av og til slår også lokalpolitikeren inn, og det er kjekt å se at i hvert fall Setnesmoen også er sikret ett år til, fram til landmaktstudien ligger på plass.

Men det aller viktigste med denne planen er at man viser en retning, og med den retningen viser man også hvordan ting skal finansieres. Det er det som er det vesentlige: Vi må ha en trygghet for, og Forsvaret må ha en trygghet for, at det som vi putter inn i planen, også skal finansieres. Derfor er det viktig med den retningen og med den enigheten mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet, fordi det sikrer, også i årene som kommer, at det planverket som legges, også følges opp av kanskje – hvis vi er veldig uheldige – ulike regjeringsalternativ, selv om det som vi har i dag, selvsagt er det aller beste alternativet.

En ting som jeg har lyst til å komme litt inn på, som jeg mener har fått litt for lite fokus i debatten i dag, og som vi må ha mer fokus på framover, er cyberforsvaret. Det legges til rette for det, men jeg tror nok dessverre at for framtiden er det en av de ting vi kommer til å ha mye mer fokus på enn det vi har hatt fram til i dag. Det er ikke nødvendigvis slik dersom et land blir invadert i årene som kommer, at man først ser det ved at det kommer stridsvogner over grensen. Det kan være at viktig infrastruktur ikke lenger virker, som at strømmen forsvinner, man har ikke vann etc., noe som kobler ut viktige samfunnsstrukturer. Det er grunn til å være oppmerksom på det.

En av de tingene som på mange måter er det mest såre for mange i dette planverket, er selvsagt Andøya og Andenes. Jeg har selv tjenestegjort på Andenes og bodde der i tolv måneder da jeg var i det militære. Jeg skjønner godt lokalbefolkningen og hvordan man ser på det som skjer. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet å sørge for å få på plass avbøtende tiltak. Derfor er det viktig at man sørger for å opprettholde flystripa på Andøya, slik at flyplassen kan være der. Det er en veldig viktig faktor for lokalsamfunnet. Derfor må vi sørge for at ATC, altså testsenteret, videreføres i årene som kommer. Derfor må vi sørge for å legge til rette for næringsutvikling. Vi har et særskilt ansvar for Andøy-samfunnet.

Marit Nybakk (A) []: I perioden 2001–2005 var jeg med på å bidra til to forsvarsforlik. Det var forlik mellom Arbeiderpartiet og Høyre-, Kristelig Folkeparti- og Venstre-regjeringen. Vi mente det var viktig og nødvendig med et bredt flertall for et bærekraftig forsvar tilpasset en ny sikkerhetspolitisk hverdag og uforutsigbare trusselbilder. Det høres kjent ut.

Forsvaret ble da omdannet fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar basert på færre baser og på enheter med høy kompetanse.

En langtidsplan for Forsvaret skal helst vare utover den aktuelle stortingsperioden, være forutsigbar og sikre stabilitet og trygghet. Derfor er forlik viktig. Det har vi et ansvar for. Jeg vil gi ros til forsvarsministeren selv om hun som komitéleder og saksordfører i forrige periode – da var hun i opposisjon – sa nei til forlik fordi hun mente framlegget om landmakten ikke var konkret nok.

Et forsvar for de neste årene må være fleksibelt og mobilt nok til å møte raskt endrede utfordringer i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. Det dreier seg både om våre nærområder og om den ustabile situasjonen rundt Middelhavet.

I Midtøsten og Nord-Afrika finner vi en rekke stater med liten eller ingen statlig kontroll, noe som har gitt grobunn og friområder for terrororganisasjoner, internasjonal organisert kriminalitet og menneskesmuglere. Krigen i Syria kommer stadig nærmere. Samtidig opplever vi nå usikkerhet knyttet til det transatlantiske samarbeidet, som har vært vår bærebjelke i 70 år.

Det er derfor behov for en styrket operativ evne og investeringer i nye kapasiteter for å stå rustet i en ustabil situasjon, men også for et økt sivilt–militært samarbeid i en antiterrorberedskap. Det må også være styrende for innretning på og dimensjonering av enkelte av Forsvarets kapasiteter.

Derfor er det viktig å ha en helikopterberedskap både på Bardufoss og på Rygge. Vi trenger helikoptre på Rygge som en del av en terrorberedskap for hovedstadsområdet for å frakte både spesialstyrker og politi. Men vi må også ha helikoptre til Hæren på Bardufoss. Ingen helikoptre blir derfor flyttet fra Bardufoss før nye helikoptre er på plass. Og Arbeiderpartiet vil ha nye helikoptre for Hæren på Bardufoss og vil ta dette opp både foran vårt landsmøte og etter stortingsvalget.

Andøya er vanskelig for oss. Nå skal regjeringen gå gjennom kostnadsberegningen og legge det fram til revidert nasjonalbudsjett, slik at vi kan se på de beregningene som er gjort – om de er riktige eller ikke.

Våre havområder er sju ganger større enn vårt landterritorium. Derfor trenger vi kampfly, derfor trenger vi ubåter, og vi trenger overvåkingsfly. Nordområdene er det viktigste strategiske området i utenrikspolitikken. Det gjelder ikke minst de nordlige havområdene.

Det er dessverre en gjennomgående forutsetning i proposisjonen – som vi er sterkt skeptiske til – at vedlikehold og andre sivile oppgaver skal settes ut til private. Dette styres trolig av en politisk ideologi, uten hensyn til sikkerhet eller hva slags firmaer som plutselig overtar renhold, vedlikehold og andre sivile oppgaver. Hvem skal egentlig håndtere gradert materiale? Hvem skal bevege seg i Forsvarets lokaler en sen kveldstime? Vedlikehold av sensitivt forsvarsmateriell kan virkelig medføre økt risiko.

I proposisjonen foreslås verkstedet i Horten lagt ned, et verksted som bl.a. server spesialstyrkene når de er på Vealøs. Jeg er glad for at vi gjennom forliket har sikret verkstedet. La meg legge til at verkstedene i Forsvaret stort sett er inntektsfinansiert. Og til slutt: Leveransene av stridsklart materiell – husk på at det er stridsklart materiell – er avgjørende for Forsvarets operative kapasitet. Det skal man håndtere på en bedre sikkerhetsmessig måte enn å sette det ut til litt tilfeldige private.

Regina Alexandrova (H) []: Vi er alle opptatt av en viss sikkerhet for å føle oss trygge. Det er ikke noe de fleste av oss tenker på i hverdagen, men vi har behov for sikkerhet i dagliglivet for å fungere, og vi har behov for sikkerhet for å ivareta statsmakten. Et lands viktigste oppgave er å beskytte sine innbyggere – forsvar er en av statens kjerneoppgaver.

En nedbygging av Forsvaret over mange år har medført at vi i dag ikke har den forsvarsevnen som svarer til vårt behov for forebygging, avskrekking og trygghet. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i dag, er jeg ikke i tvil om at forsvarsevnen må styrkes. Da må vi ha et forsvar som kan møte de nye utfordringene med økt operativ evne, kampkraft og utholdenhet.

De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene viser at kriser kan oppstå raskt, og at behovet for å ha militære kapasiteter tilgjengelig for krisehåndtering med kort varslingstid har økt.

Langtidsplanen har tatt tak i disse utfordringene, og forsvarsstrukturen tilpasses en ny sikkerhetssituasjon og nye trusselbilder. Mye av langtidsplanen for Forsvaret handler om å gjøre større deler av Forsvaret tilgjengelige og klare til innsats på kort varsel.

Langtidsplanen legger også opp til å bruke mer av Forsvarets penger på operativ virksomhet. Vi må bruke materiell, våpensystemer og personell på en slik måte at vi får mest mulig kampkraft.

Vi må se Forsvarets kapasiteter som en helhet for forsvaret av Norge – det handler ikke bare om hvor vi har militære avdelinger, men også om hvordan de er utrustet, og hvordan vi bruker dem.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske innsatsområde: Norge er «NATO i nord» – og det forplikter. Den nye planen gir økt tilstedeværelse i nord fordi vi øker aktiviteten i alle forsvarsgrenene.

En satsing på etterretning, nye kampfly, nye ubåter og maritime patruljefly styrker Norges forsvarsevne, og mye av denne aktiviteten vil foregå i nord. Forsvarets tyngdepunkt har blitt flyttet nordover, og Nord-Norge har stått sentralt i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk siden krigen. Dette styrkes i denne langtidsplanen.

Økt seiling i nord medfører også økt aktivitet ved Sjøforsvarets base i Ramsund. Basen skal være maritim logistikkbase for overflatefartøy og ubåter, og videreføres som et øvingssenter for spesialstyrkene. Kystvakten videreføres på Sortland, og innfasing av nye NH90-helikoptre styrker kapasiteten til både Kystvakten og fregattene. Og ved at vi seiler mer i nord, viser vi tilstedeværelse og sikrer norsk suverenitet og våre suverene rettigheter.

Kystjegerkommandoen skal videreutvikles og knyttes tettere opp mot bl.a. Forsvarets spesialstyrker. De har høy tilgjengelighet, er eksperter på operasjoner i kystnære områder og videreføres som en viktig kapasitet for Nord-Norge.

Langtidsplanen legger opp til å utvikle Evenes som en godt beskyttet base både for kampfly og for nye maritime patruljefly. En videreføring av våre maritime overvåkingsfly sikrer god situasjonsforståelse langs kysten og styrker kapasiteten til overvåking av våre enorme havområder.

Med opprettelsen av et jegerkompani i Finnmark prioriteres økt tilstedeværelse, operativ aktivitet og beredskap. Grensevakten vil få bedre egenbeskyttelse, mobilitet og ildkraft.

Det satses betraktelig på hær og HV. Det skal øves og trenes mer, og det gjøres et stort løft med å ta inn etterslep på vedlikehold og økt beredskapsbeholdning. Det betyr at det blir mer materiell å øve og trene med, og samlet vil dette bidra til å øke beredskapen, utholdenheten og kampkraften.

Brigaden får endelig kampluftvern etter mange år uten, og landmaktstudien vil avgjøre den videre utviklingen for hær og HV, der mobilitet og reaksjonsevne blir en sentral del av utredningen, hvor behovet for helikopterkapasitet skal vurderes. Det er jeg glad for.

Dette er på mange måter en merkedag i Stortinget. Det satses på økt forsvarsevne. Et stort flertall forplikter seg nå til å øke budsjettene betraktelig i årene framover. Det sikrer Forsvaret kampkraft og bærekraft – og det skal sikre et trygt Norge.

Kåre Simensen (A) []: Jeg vil begynne med å slå fast at dette er en viktig plan. Den er viktig for Finnmark, for Nord-Norge, for hele Norge og for det arktiske samarbeidet, men ikke minst for våre internasjonale forpliktelser. Forsvarets viktigste oppgave er det tidløse ansvaret for å ivareta vår suverenitet og våre rettigheter – et ansvar vi tar på det dypeste alvor.

Det var med en viss bekymring jeg registrerte regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret da den endelig kom før sommeren. Her var det omlegging av retorikk, et mulig sporskifte i det sikkerhetspolitiske fundamentet, og til tross for regjeringens lovnad om et historisk løft var det få, om noen, organisasjoner som jublet og var fornøyd med satsingen. Derimot har vi i komiteen gjennom sommeren og høsten fått mange og grundige bekymringer når det gjelder retningen på forslaget og budsjettutviklingen – hva dette vil bety for forsvarsevnen, og ikke minst tall og grunnlag for de ulike forslagene – bekymringer som jeg mener det var grunnlag for å lytte nøye til. Derfor er jeg glad for at vi har kommet fram til et kompromiss – et kompromiss som jeg mener gir en bedre løsning for morgendagens forsvar enn det som var utgangspunktet for regjeringen. Særlig fornøyd er jeg med at Hæren og Heimevernet er styrket, at det kommer i nord, og at det kommer spesielt Troms og Finnmark og Porsangermoen til gode. En sterk hær og et landsdekkende heimevern er og vil forbli kjernen i et balansert nasjonalt forsvar.

Jeg er svært tilfreds med at vi gjennom forliket sikrer Kystjegerkommandoen, som mange har vært inne på, og dermed sikrer en viktig del av vårt kystforsvar ved at vi opprettholder en viktig beredskap fra en meget kompetent avdeling i nord. Det er viktig for både Forsvaret, Hæren og beredskapen i nord at man er blitt enige om å videreføre Bell-helikoptrene etter dagens modell, noe som sikrer, støtter og øker beredskapen i hele landet. Jeg vil benytte anledningen til å si at Arbeiderpartiet er tydelig på at Bell eller nye helikoptre til Hæren også i framtiden skal være stasjonert på Bardufoss.

Vi som bor i nord, kjenner det kanskje ekstra godt på kroppen. Vi er «NATO i nord», selve grunnmuren for en trygg og stabil forsvarspolitikk, samtidig som vi skal legge til rette for et godt og konstruktivt naboskap i nord, basert på tillit og forutsigbarhet. Derfor er jeg fornøyd med at komiteen har vektlagt den defensive dimensjonen gjennom å fokusere på at vi skal ha et krigsforebyggende terskelforsvar.

Som sagt er jeg glad for kompromisset, men samtidig: Det er et kompromiss. Det er noe som både jeg og Arbeiderpartiet må forholde oss til. Det er ikke tvil om at kompromisset endrer flere viktige forutsetninger i den langtidsplanen den rød-grønne regjeringen la fram for fire år siden. Vi vedtar i dag nye strukturer for Forsvaret. Vi har alle registrert engasjementet fra svært mange hold i et ærlig forsøk på å påvirke de vedtakene vi skal gjøre i dag – fra å bevare klarinettene til fortsatt drift på Andøya. Folk bryr seg fordi det handler om mennesker.

For å være litt personlig så har Andøya vært en svært vanskelig sak for meg også. Jeg hilser til ordføreren, som sitter på galleriet her, og sier: Vi har forsøkt å få det til, men det gikk ikke vår vei. Derfor er jeg veldig fornøyd med at komiteen er så tydelig på at vi er nødt til å gjøre det vi kan for at Andøya skal være et livskraftig samfunn også etter at det siste overvåkingsflyet har tatt av fra basen på Andøya.

Ikke minst er jeg fornøyd med at komiteen ber regjeringen kvalitetssikre de tallene som ligger til grunn for alle beslutninger i forbindelse med vedtakene i denne langtidsplanen. Jeg har også en klar forventning om at regjeringen gjør denne jobben på en grundig måte, og at regjeringen vil lytte til de mange spørsmålene og innsigelsene som har kommet. Jeg tror også det vil være smart av regjeringen å benytte seg av eksterne konsulenter for å sikre legitimitet til resultatet, noe jeg tror alle parter vil være tjent med. Jeg viser til at inneværende langtidsplan inneholdt en klar retning og klare tiltak for Hæren og Heimevernet. Vi er nå enige om at det skal gjennomføres en landmaktstudie for å kvalitetssikre denne retningen og med den klare føringen at Hærens tyngdepunkt skal være i indre Troms og Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark. Det er jeg svært glad for.

Jeg tror jeg må stoppe der, for tiden går ut.

Olemic Thommessen hadde her overtatt presidentplassen.

Sverre Myrli (A) []: Forsvarsministeren sa i sitt innlegg tidligere i dag at verden har endret seg. Etter at jeg har hørt dagens talere fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil jeg si at også forsvarsdebattene i Stortinget har endret seg. Og jeg vil legge til: til det bedre. Jeg synes vi har hatt en god debatt i dag: Mange viktige saker er berørt, det er stor enighet om mange ting, men også uenighet på enkelte punkter.

På fredag skal mange av oss på årlig sesjon i NATOs parlamentarikerforsamling, av alle steder, i Istanbul. Der kommer vi til å diskutere spørsmål som har med situasjonen i Tyrkia å gjøre, situasjonen i Syria, forholdet mellom NATO og USA, kampen mot ISIL, forholdet til Russland, og la oss ikke glemme situasjonen i Afghanistan – viktige spørsmål i en utfordrende situasjon for NATO-samarbeidet, faktisk en situasjon hvor det foregår krig i Europa, med det som skjer øst i Ukraina.

Gjennom snart 70 år har vi hatt kollektiv beskyttelse gjennom NATO-samarbeidet. Og vi kan si det som det er: USA har finansiert svært mye av NATO-strukturen. Den tida er forbi. Det har ikke noe med at Donald Trump har blitt valgt til president i USA – det vil kanskje forsterke det, tida vil vise – men i hvert fall de to siste presidentene i USA har sagt at Europa og de europeiske NATO-landene må ta større ansvar for egen sikkerhet. Det må vi gjøre. Vi må gjøre det som enkeltland, og vi må gjøre det de ulike NATO-landene sammen.

Mange, ser jeg, i det offentlige ordskiftet sier at nå må vi ha en plan B. Nei, det mener jeg ikke er riktig å si. Men vi skal tenke nytt innenfor NATO-samarbeidet. Derfor mener jeg det er riktig og viktig at vi utvikler det nordiske forsvarssamarbeidet. Der er vi til og med i den situasjonen at vi samarbeider med to land som ikke er NATO-land. Og jeg kunne tenke meg, når jeg hører forsvarsministeren også nevne nordisk forsvarssamarbeid, som jeg synes hun gjør litt for sjelden, at det var litt mer engasjement og litt mer innlevelse i det som har med nordisk forsvarssamarbeid å gjøre. Det er ikke nok kraft i det.

Jeg mener også at vi må ha et nærmere samarbeid med andre NATO-land som vi står nærme politisk og sikkerhetsmessig – land som Danmark, land som Nederland, og i særdeleshet vil jeg trekke fram Tyskland. Derfor håper jeg når dagen kommer og det skal velges framtidige ubåter, at det blir et samarbeid med Tyskland og andre land som det er naturlig å samarbeide med om det prosjektet, fordi det er viktig både politisk og sikkerhetsmessig. Forsvarsministeren skal slippe å svare for hva slags ubåter vi kommer til å velge.

Mange har sagt at Andøya-saken er vanskelig. Det er den. Ikke nok med at Andøya er et vel fungerende samfunn, det er også en godt fungerende luftforsvarsbase. Det er argumenter for og argumenter imot nedleggelse og kraftansamling på Evenes, men skal vi samle på Evenes, må vi i alle fall være sikre på at i denne utbyggingssaken vil de økonomiske beregningene holde.

Det har vært en vanskelig sak, men jeg vil også si at helikopterspørsmålet har vært en vanskelig sak. Hæren trenger helikopter. Hæren i Troms må ha helikopter. Men også spesialstyrkene trenger helikopter. Jeg vil si at det hadde vært uansvarlig av Stortinget hvis vi hadde sett bort fra det klare rådet vi har fått om at spesialstyrkene må ha helikopter. Derfor synes jeg vi har funnet en god løsning på det, at flertallet nå skisserer en god løsning.

Da må jeg si at jeg ble veldig overrasket tidligere i debatten når Venstres leder – om det var fordi hun ikke ville eller ikke kunne, vet jeg ikke – ikke kunne svare på hva som er Venstres løsning for å sikre at spesialstyrkene har helikopter. Jeg har også sett at Venstres Ola Elvestuen har svingt seg i det spørsmålet. Vi må få klarhet i hva Norges eldste parti mener om helikopterstøtte til spesialstyrkene. Så langt har vi ikke fått det. Mange av talerne har stilt spørsmål. Venstre har ennå ikke svart.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elin Rodum Agdestein (H) []: I mer enn én generasjon har forsvarsdebatten vært preget av for stor sikkerhetspolitisk optimisme og for liten økonomisk realisme. Det har ikke vært balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i Forsvaret. Det er avdekket et vedlikeholdsetterslep, mangel på reservedeler, ammunisjon og beredskapslagre på om lag 2,5 mrd. kr. Slik kunne det ikke fortsette, og Høyre og Fremskrittspartiet startet snuoperasjonen straks vi kom i regjering i 2013.

Det nye trusselbildet og den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker behovene og utfordringene ytterligere. Vi skal møte utfordringene med et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar i kombinasjon med et tett og nært alliansesamarbeid. Vi skal styrke forsvarsevnen og i kombinasjon med beroligende tiltak bygge en troverdig forebyggende avskrekking – en ny normalsituasjon for Forsvaret.

I en krevende tid med økende regionale og globale sikkerhetstrusler trenger verden mer internasjonalt samarbeid og samhold, ikke mindre. Vi må ivareta våre sikkerhetsinteresser i fellesskap med våre venner og allierte og slå ring om de grunnleggende verdiene vi deler: frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter – verdier det er lett å ta for gitt, men som er under sterkt press.

Vi har i Norge basert vår forsvars- og sikkerhetspolitikk på allianseforpliktelsene i NATO og på et tett bilateralt samarbeid med vår viktigste allierte, USA.

Vi er «NATO i nord», beskytter av NATOs yttergrense, vi skal ha kontroll over all aktivitet i våre interesseområder og sikre suverenitetshevdelse territorielt og i havområdene gjennom økt tilstedeværelse, etterretning og situasjonsforståelse. Det legger denne langtidsplanen et solid grunnlag for.

Vi legger til grunn at de kollektive sikkerhetsgarantiene fortsatt gjelder, og at partnerskapet i NATO og mellom Norge og vår viktigste allierte, USA, ikke vil bli svekket. Samtidig må vi erkjenne at både Norge og Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Vi kan ikke forvente at andre land skal komme oss til unnsetning med mindre vi selv er villige til å prioritere grunnlaget for at det skal være mulig. Norge etterlater derfor ikke tvil om at vi står ved forpliktelsene våre som NATO-medlem, og at målet om å bruke 2 pst. av BNP til Forsvaret står fast.

Aldri før har det vært lagt fram en tilsvarende sterk langtidsplan for å styrke forsvaret av landet. Økningen på 165 mrd. kr i perioden er et historisk løft. Gjennom forliket og budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti er langtidsplanen blitt enda bedre.

Stortinget sikrer Forsvaret nødvendig forutsigbarhet gjennom langsiktige forpliktelser, uavhengig av skiftende regjeringer. Det er gjort en mengde krevende valg og endringer. Forsvarets behov har vært retningsgivende, og skal gi økt operativ evne, reduserte klartider og større kampkraft og sørge for at vi får mest mulig forsvarsevne ut av de samlede ressursene.

Med fasthet og styrke skal vi møte sikkerhetsutfordringene. Med et sterkt forsvar trygger vi Norge – alt vi har, og alt vi er – for framtiden.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) []: Senterpartiet har vært, og er, en trofast forsvarer av folkeforsvaret, vernepliktinstituttet og Heimevernet. Norges trygghet avhenger av forsvarsviljen og kompetansen til det norske folk. Derfor er det så viktig for Senterpartiet å styrke vernepliktinstituttet og de strukturene i Forsvaret som holder opptaket av vernepliktige oppe. Skal Norge bestå som en selvstendig nasjonalstat, må det norske terskelforsvaret basere seg på norske soldater.

Regjeringen vil beslutte investeringer knyttet til sjø- og luftstridskrefter uten å ha klarlagt landmaktenes rolle. Man binder store drifts- og investeringsmidler til sjø og luft uten samtidig å se på hvordan Hæren, Heimevernet og forsvaret av kysten skal håndteres. Det mener Senterpartiet er svært uheldig. Alle forsvarsgrener må ses i sammenheng.

Senterpartiet foreslår at maritim luftovervåking skal videreføres og driftes fra Andøya. Evenes beholdes som QRA-base for F-35.

Det er mange sterke argumenter for videreføring av maritime overvåkingsfly fra Andøya, bl.a. for videreutvikling av Andøya Space Center og Andøya Test Center. Andøya Test Center bidrar til en betydelig alliert øvingsaktivitet i nord. I tillegg vil man ved flytting av overvåkingsfly til Evenes måtte bygge opp så godt som alt av det som trengs for å huse overvåkingsflyene på Evenes. Derfor mener Senterpartiet at en delt løsning mellom Andøya og Evenes er det beste, eller for å si det som pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen har sagt det:

«Andøya er et unikt godt tilfelle der distriktspolitiske og militærpolitiske hensyn er perfekt sammenfallende. På Andøya bor de aller fleste som jobber på flybasen og i flyene. Dette gir basen en svært god beredskap som ikke vil bli like god om de ansatte tvangsflyttes til Evenes og må bosette seg spredt ved enten Narvik, Harstad eller andre steder.»

Flytting av lufthavna i Bodø ser Senterpartiet på som svært positivt, og det er viktig at det sikres finansiering, slik at planene for å bygge ny flyplass kan realiseres.

Videre må Generalinspektøren for Luftforsvaret flyttes til Reitan, i tråd med Stortingets vedtak i forrige langtidsplan. Det er et stort paradoks og et problem at Stortingets vedtak ikke blir gjennomført.

Margunn Ebbesen (H) []: I dag stadfester Stortinget med stort flertall de store linjene i langtidsplanen for Forsvaret.

Dette er en langtidsplan som er viktig for framtiden til norsk forsvarsevne. Ikke minst er dette en langtidsplan som også styrker og øker forsvarsaktiviteten i nord. Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene de står overfor for å bidra til å sikre din og min trygghet.

Gjennom denne planen er det en historisk økning i forsvarsbudsjettene for årene framover. Økte budsjetter og tilpasninger i struktur gir økt seiling i nord. Dette vil medføre økt aktivitet ved Sjøforsvarets base i Ramsund. Basen skal være maritim logistikkbase for overflatefartøyer og ubåter og videreføres som et øvingssenter for spesialstyrkene. Et nytt logistikkfartøy vil øke utholdenheten i operasjoner i nord. I tillegg videreføres Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens ledelse på Sortland. Innfasingen av NH90, økt utnyttelse av de helikopterbærende fartøyene og anskaffelsen av nye havgående kystvaktfartøy bidrar til at Kystvakten får økt kapasitet i de nordlige havområdene.

Jeg har registrert at det fra ulike hold, også innenfor Forsvaret, kommer ulike signaler om behovet for beskyttelse av baser med luftvern. Jeg har tillit til både forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet når de legger fram hvordan dette skal løses for framtiden. Dette er fagmilitære vurderinger som er gjort ut fra det moderne trusselbildet. Derfor må kampflybasen være godt beskyttet med moderne luftvern. Med den styrkingen og kraftsamlingen som skjer rundt Evenes, vil vi få en godt beskyttet base både for kampfly og for de nye maritime patruljeflyene. Basen på Evenes er planlagt med et fast belegg på opp mot 600 ansatte og 300 vernepliktige soldater, i tillegg til både kontinuerlig og periodisk tilstedeværelse av personell fra andre baser. Etableringen medfører, på tross av at Andøya flystasjon legges ned, en vesentlig økning av aktiviteten i Ofoten-regionen, og det tror jeg det er verdt at vi snart begynner å merke oss.

Når det er sagt, skjønner også jeg at en slik framtidsrettet plan også innehar noen negative konsekvenser, og jeg tenker da spesielt på Andøya. Da er jeg glad for at regjeringen, og nå Stortinget, er så tydelige på at regjeringen må stille opp med kompenserende tiltak. Dette vil jeg ha et sterkt fokus på framover i lag med både et framoverlent politisk miljø og et framoverlent næringsliv i regionen.

Svein Roald Hansen (A) []: Det er bred enighet om det meste i denne langtidsplanen. Den varsler en enda sterkere vekst i bevilgningene i forsvarsbudsjettene framover enn det vi har hatt i årene bak oss. Jeg tror vi bør erkjenne at det kan bli krevende – men det er nødvendig.

Likevel: Jeg har lyst til å advare mot at man blir litt for euforiske, slik som representanten Øyvind Halleraker etter min mening ble da han sa at vi «bygger opp igjen landets forsvarsevne». Vi har styrket landets forsvarsevne hele det siste tiåret. I 2005 var forsvarsbudsjettet på under 30 mrd. kr. Neste år blir det på over 50 mrd. kr. Det er en økning på over to tredjedeler. I disse årene er det investert i nytt utstyr, fra kokekar og ski til fregatter og nye jagerfly. Hæren er styrket. Det er ikke nå vi starter å bygge opp igjen landets forsvarsevne. Det startet vi med da vi gikk i gang med den store omstillingen av Forsvaret fra århundreskiftet, fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Så er det fortsatt behov for endringer og omstilling, i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, den teknologiske utviklingen og økonomiske utfordringer.

Jeg sier dette fordi jeg tror vi skal være litt edruelige i debatten om Forsvaret. Vi har fått mange reaksjoner i det siste hvor det ofte brukes betegnelser som kan tyde på at det er en uro hos mange som det etter mitt skjønn ikke er grunnlag for. Det er helt avgjørende at vi får økonomisk sett bærekraftige strukturer. Hvis ikke undergraves den militære forsvarsevnen. Nødvendige omstillinger utsettes i noen av de alternative forslagene her. Da blir de mer omfattende, og ofte mer smertefulle, når de må tas. Mellompartienes opplegg innebærer å gå i denne fella. De frykter at den effektiviseringen Forsvaret selv skal bidra med, er for optimistisk – og den er krevende. Men samtidig vil de beholde flere av basene. Det krever mer penger og gjør effektiviseringen enda mer utfordrende. Likevel foreslår verken Venstre eller Kristelig Folkeparti mer penger til Forsvaret i sine alternative budsjetter, og det gjenstår å se hva Senterpartiet foreslår. Man har varslet en økt bevilgning.

Jeg er også glad for enigheten om at vi skal sikre tilstrekkelig helikopterstøtte til spesialstyrkene, som jo er Hæren i sør, og at det også skal sikres nødvendige helikoptre til Hæren i nord. Det kan hende denne studien vi skal ha, tilsier at de helikoptrene skal være av en litt annen og kanskje bedre kapasitet enn det Bell-helikoptrene er.

Hårek Elvenes (H) []: Høydepunktet på det forsvarspolitiske området i stortingsperioden er behandling av langtidsplanen. Problemet med behandlingen av de siste langtidsplanene har vært at høydepunktet har blitt veldig kortvarig. Gapet mellom mål, midler og de oppgavene som Forsvaret etter hvert var i stand til å løse, ble større og større. Daværende statsminister, Jens Stoltenberg, sa i 2009 at omstillingen i Forsvaret er så godt som gjennomført, vi har et forsvar som strutter av tillit. Slik var det dessverre ikke.

Denne regjeringen gikk til verket og fikk avdekket tingenes tilstand i Forsvaret raskest mulig etter at man inntok regjeringskontorene. Det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen ble fremskyndet. Det var et illevarslende råd, men det var et meget godt råd. Rådet var tindrende klart: Fortsetter man med de samme bevilgninger til Forsvaret, går man mot en styrt avvikling. Forsvaret var altså i ferd med å gå mot kanten av stupet.

Statens viktigste oppgave er å beskytte landet og trygge innbyggerne. Denne langtidsplanen tar statens oppgave på dypeste alvor. Vår forsvarsevne er kombinasjonen av vårt nasjonale forsvar og det NATO kan bidra med. Norge er NATO i nord.

Med våre enorme havområder, som er syv ganger vårt landområde, sier det seg selv at vi må ha et sjøforsvar og maritime kapasiteter som er i stand til å drive overvåkning og suverenitetshevdelse, skal vi ha den nødvendige forutsigbarhet og kunne treffe de riktige tiltakene militært og på det forsvarspolitiske området. Derfor investeres det nå i nye ubåter, i nye overvåkningsfly og i nye kystvaktfartøy. Det er helt nødvendig. Det er en oppgave som Norge selv må ivareta 365 dager i året, det er ikke noe vi kan overlate til våre allierte. Det ville blitt oppfattet som en trussel av vår store nabo i øst. Men skal vi ha et forsvar, må vi ha et forsvar som har forsvarsgrener som er så sterke og så balansert mot hverandre at de kan samvirke. Derfor investeres det i fireårsperioden 6 mrd. kr ekstra til Hæren, og Hæren ligger inne med 20 mrd. kr i 20-årsperioden.

Til slutt: Jeg ser at tiden er i ferd med å løpe fra meg, men jeg må nesten komme tilbake til min egen replikk til Venstre. Jeg bare konstaterer at Venstre ikke har noe svar på hvordan transportstøtten, helikopterkapasiteten til spesialstyrkene og beredskapstroppen skal styrkes. Det er et oppfølgingspunkt fra Gjørv-kommisjonen som det er umåtelig viktig at regjeringen følger opp.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Når me les framlegget til langtidsplan, kan ein undre seg på om me som bur på Nord-Vestlandet, ikkje har same krav på tryggleik som andre i Noreg. Det burde me ha, men det ser ikkje ut til at regjeringa meiner det. Ein går jo laus på nedbygginga av Heimevernet allereie i statsbudsjettet for 2017, og ein vil avvikle HV-11. Heldigvis har Venstre brukt den politiske kapitalen sin til å hindre at det skjer, dvs. til å utsetje at det skjer, og så får ein jobbe godt i mellomtida.

Sjøheimevernet vert dessverre lagt ned, og ein vil òg ta bort korvettane. Det betyr at kysten vert svekt. Eg sa litt i hovudinnlegget mitt om kor stor kapasitet ein meiner ein skal ha på å drifte Sjøforsvaret, slik at det skal vere 80 pst. av tida i drift. Det er ingen som trur at det er mogleg, og eg trur at kystbefolkninga vil få eit svekt forsvar. Dersom me ser det i samanheng med politireforma, meiner eg at me òg får svekt tryggleik. Riksrevisjonen har sagt at korkje politiet, Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet gjer jobben sin når det gjeld objektsikring, og me veit at mange av dei objekta som skal sikrast, òg ligg langs kysten og utanfor kysten.

I dag har me høyrt representantar frå Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet i flokk og følgje gå opp her og seie kor triste og leie seg dei er, og kor frykteleg det er å leggje ned Andøya flystasjon. Vel, ein behøvde faktisk ikkje gjere det, dersom ein synest det er så trist. Ein kunne faktisk utsett det, for det er ikkje noko hastverk. Ein har ikkje gjennomført det prosjektet ein burde gjort, eit luftvernprosjekt, for å få dei reelle kostnadene på bordet. Det verkar etter dagens debatt som at ein trur ein kan forlate Andøya – 11,5 millionar m2 areal og 95 000 m2 bygg – utan at det skal koste noko. Så skal ein oppretthalde flystripa for å sikre at Andøya Test Center kan få bruke ho og dei andre fasilitetane. Heng dette på greip?

I tillegg veit me òg ganske så sikkert at det kjem til å verte ein langt større kostnad enn det ein vart førespegla for Evenes. Ein burde lært av Ørlandet, ein burde lært at her treng ein langt betre og sikrare fakta. Me meinte at det var greidd ut opp og ned og i mente, men me ser at det sprekk som berre juling.

Eg skulle ynskje at det var eit enda breiare fleirtal i denne salen i dag, men det verkar som at nokre prestisjeprosjekt var så viktige at det ikkje var mogleg å gi seg på det i forhandlingane. Dessverre var eitt av dei Andøya.

Kjell-Idar Juvik (A) []: Dagen i dag er en trist dag for mange, ikke minst for Andøy-samfunnet. Selv om det skal gå 4–6 år før de nye maritime overvåkingsflyene er på plass på Evenes, vil dette få konsekvenser fra dag én for Andøya. Det er bra at man valgte å opprettholde de maritime overvåkingsflyene, men skuffende at de ikke ble værende på Andøya.

Som nordlandsrepresentant er jeg selvsagt glad for satsingen i Ofoten, det er bare sånn at skuffelsen i dag overgår gleden.

Det har vært, og er, store diskusjoner om grunnlaget denne beslutning er tatt på, holder mål økonomisk. Når man valgte ikke å utsette denne avgjørelsen, er jeg fornøyd med at vi har fått med en klar forutsetning i innstillingen, og jeg siterer:

«Komiteen viser til at det er reist spørsmål ved det økonomiske beslutningsgrunnlaget knyttet til deler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen på Evenes og Værnes. Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.»

Alle i denne salen er enige om at av forslagene som foreligger, er nedleggelsen av Andøya flystasjon det som gir de mest negative konsekvensene for berørte lokalsamfunn. Det er nå viktig at vi alle er med på å legge til rette for at Andøy kommune skal ha gode forutsetninger for å omstille og videreutvikle seg etter nedleggelsen av flystasjonen. Denne jobben må starte nå. Jeg har registrert at Nordland fylke allerede er i kontakt med kommunen, og at man krever strakstiltak. Jeg mener også at et av tiltakene må være at vi som en del av omstillingen tilfører Andøy-samfunnet statlige arbeidsplasser. Jeg mener også at man må finne en snarlig løsning for fiskerihavna på Andøya.

Jeg viser også til at det i innstillingen er klare formuleringer fra flertallet, som forplikter. Jeg siterer noen av dem:

  • «regjeringen tar et helhetlig ansvar for å ivareta Andøy-samfunnet»

  • «legges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler»

  • «i perioden frem til 2020 legger til rette for en målrettet omstilling med sikte på i størst mulig grad å minimere de negative effektene»

  • «Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som gjør det mulig for ATC å basere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på Andøya. Komiteen legger videre til grunn at Forsvaret ved spesielle anledninger kan støtte ATC der militær tilstedeværelse er en forutsetning for gjennomføring av aktiviteten»

  • «utrede etablering av et nasjonalt kompetansesenter for droner/ubemannede farkoster, der Andøya Space Center og Andøya Test Center vurderes som en mulig lokalisering»

Ikke minst forlenges Forsvarets rammeavtale til 2026 og ut over det.

Jeg forventer derfor at vi ser denne satsingen allerede i budsjettet for 2017 og i transportplanen som kommer til våren.

Trine Skei Grande (V) []: Jeg rakk ikke innom budsjettet i mitt hovedinnlegg, men jeg må bare – både ut fra hvem som har tegnet seg, og hvem som akkurat har hatt ordet – si at Arbeiderpartiets krokodilletårer for Andøy-samfunnet har jeg ikke veldig stor respekt for. Hvis det hadde vært viktig for Arbeiderpartiet å sikre Andøya, hadde det vært et klart flertall i denne salen. Det vet Arbeiderpartiet godt.

Venstre har hatt muligheten til å påvirke ved at vi nå er en del av budsjettenigheten, og vi kan bruke budsjettet til å få gjennom noen av de for oss viktige sakene. Overordnet har det handlet om at vi ikke skal legge ned viktige hær- og heimevernsstrukturer før vi har landmaktstudien på plass, sånn at vi beholder de strukturene vi har, inntil vi ser helheten. Det mente vi var svakheten ved regjeringens budsjett, nemlig at man foregrep en del av de vedtakene der man egentlig har trykt på pauseknappen.

For oss var det viktig med kystjegere, med en del investeringer til Hæren og Heimevernet, og med utdanningsreformen, at den også blir sett som en helhet, og at man ikke foretar den massive nedleggelsen.

Så det er helt klart at dette kan bli en valgkampsak, en sak som også kommer til å gripe inn i valget. Jeg tror det skal stor kreativitet til i denne salen hvis man skal danne regjering og komme utenom alle de tre sentrumspartiene for å få til det.

Det siste jeg har vært opptatt av, som ikke direkte påvirker vår militære del, er musikkorpsene. Jeg kan røpe at jeg har hatt en personlig kampanje på gang mot forsvarsministeren; ved enhver offisiell situasjon har jeg lent meg fram mot forsvarsministeren og påpekt: Hvordan hadde dette blitt uten korps? For meg handler korpsene også om en del av Forsvaret, for det handler om en del av moralen, om en del av kulturen og om den tradisjonsbæreren som ligger i Forsvaret vårt. Vi har falt ut av merknaden om musikkinspektøren, som SV står alene om, og som vi gjerne skulle vært med på, men vi må finne noen gode løsninger for musikkorpsene framover som gjør at denne kampen ikke må kjempes hver gang. Jeg tror dette er tredje gangen jeg holder på med dette i min tid i Stortinget. Vi må lage noen forutsigbare og klare rammer, som gjør at det kan være forutsigbart for folk som jobber i dem, og at dette ikke er en diskusjon i hver eneste langtidsplan eller ved hver eneste viktige merkestein i Forsvarets historie.

Så må vi huske at hele det kulturarbeidet som ligger bak både korps, kunst og museene våre, er viktige formidlere av de verdiene som vårt forsvar bygger på.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Forsvarssjefen har noen meget lesverdige kommentarer til regjeringens langtidsplan for Forsvaret. Jeg synes det er verdt å merke seg at forsvarssjefen betegner langtidsplanen som «et historisk økonomisk løft i 20-årsperioden» og dessuten «fremmer en plan i langsiktig balanse». I sum mener forsvarssjefen at dette «legger grunnlaget for å kunne utvikle et forsvar som er i stand til å løse de pålagte oppgavene».

Men vi skal også merke oss at forsvarssjefen også har kritiske kommentarer, som er vel verdt å lytte til. De gjelder ikke minst regjeringens forslag om å vedta en rask gjennomføring av en stor utdanningsreform i Forsvaret. Forsvarssjefen skriver følgende, på side 119 i proposisjonen:

«Min anbefaling var å vente med strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert.»

For det første: Forsvarssjefen vil vente med en omlegging inntil Forsvaret har fått erfaringer med ny militær ordning. Men det er en enda sterkere melding når forsvarssjefen til og med slår fast at regjeringen foreslår en omfattende omlegging av utdanningssystemet «uten at konsekvensen av løsningen er grundig vurdert».

En bør helst vite konsekvensene når en foreslår så omfattende endringer av utdanningssystemet som regjeringen har lagt opp til i langtidsplanen. For egen del velger jeg å understreke forsvarssjefens anbefaling på dette punktet og støtter dette: Først få en grundig vurdering av konsekvensene av foreslått omlegging. Og så: Før vi vedtar en så omfattende utdanningsreform, burde omleggingene og konsekvensene bli presentert i en egen sak for Stortinget. Vi må vite hva vi gjør, når vi endrer noe så viktig som Forsvarets utdanningssystem, og ikke la en sånn fundamental endring slippe gjennom uten en grundig konsekvensanalyse.

Derfor bør Stortinget i dag vente med å vedta en utdanningsreform en ikke har en grundig konsekvensvurdering av. Og derfor støtter vi i Kristelig Folkeparti ikke et vedtak om å nedlegge Kjevik. Kristelig Folkeparti vil stemme imot dette forslaget i dag.

Ketil Kjenseth (V) []: Dette er en stor debatt om lange linjer, men det er også en svært viktig debatt. Jeg synes nok vi bruker litt lite tid på egne fortrinn og mye tid og ressurser på avhengigheten av andre. Det er klart NATO er vår viktigste allierte og en helt nødvendig aktør for å ivareta det norske forsvaret og sikkerheten i vårt land. Derfor er diskusjonen om hvordan en bruker pengene, ganske viktig, og heldigvis har Venstre pådratt seg en debatt om det. Det var jo også ønsket med å komme med en alternativ prioritering. Heimevernets rolle er et av fortrinnene i et langstrakt land der kjennskapen til eget land er viktig. Derfor har det vært en høy prioritet for oss, men også landmakta og Hærens rolle og hvordan de kan spille på hverandre.

Debatten om helikoptre har vært en del av diskusjonen om hvordan en finansierer dette alternativt. Det er litt vanskelig å forstå det rommet fra 2016 til 2020, hvorfor en salderer Hæren med helikoptre på Bardufoss og ikke øker den sivile tryggheten og beredskapen på Østlandet i den perioden, fram til 2020, for den må åpenbart være for lav. Hva har regjeringa tenkt å gjøre med det? Det står igjen som et ganske stort spørsmålstegn her nå, hvor en ikke avvikler på Bardufoss, men har en ambisjon om å bygge opp Rygge.

Så må jeg en tur innom mitt eget valgdistrikt. Fra Oppland har det ikke vært så mange talere her, men det digitale skytefeltet vi er i ferd med å vedta nå, skal etableres og bygges opp og bli et stort satsingsområde, cyberforsvaret, og det er viktig at det nå finner sin forankring på Jørstadmoen. Det har vært mange kamper opp gjennom årene for å etablere det, det er mange motstridende interesser. Men det er viktig at det kommer på plass, at vi får den ledelsen til å bygge opp det cyberforsvaret, som vi så sårt trenger, også fordi vi bygger opp annen sivil cyberkompetanse i samme region, knyttet til Center for Cyber and Information Security ved NTNU på Gjøvik. Det er en viktig kompetanse som bygges opp i den regionen. På Nordisk råds siste sesjon for fjorten dager siden var det en interessant debatt om nødvendigheten av det i alle land. Her kan vi samarbeide mer i Norden, vi kan også samarbeide mer sivilt. Det er viktig å spille på den sivile kompetansen og kapasiteten uten at vi nødvendigvis er medlemmer av NATO og EU parallelt, men landene kan samarbeide.

Lisbeth Berg-Hansen (A) []: La meg starte med å si at jeg er glad for at Arbeiderpartiet gjennom forhandlingene med regjeringen har bidratt til å styrke en viktig satsing på Forsvaret i nord. Det er i nord man må ha det skarpeste blikket festet. Det har ikke regjeringens forslag – til tross for at forsvarsministeren i sitt innlegg i dag sa: «Vi er NATO i nord.»

Allikevel kan jeg ikke legge skjul på at jeg er skuffet i dag. Som politikere har vi også ansvar for konsekvensene av de vedtakene vi fatter som berører lokalsamfunn. I innstillingen vises det også til at det tiltaket som får størst negative konsekvenser, er nedleggelsen av flystasjonen på Andøya. Jeg føler inderlig med innbyggerne i Andøy kommune. Derfor er det også særdeles viktig at beslutningsgrunnlaget kvalitetssikres. Det må ikke hefte tvil ved det når regjeringen kommer tilbake til Stortinget senest i revidert budsjett.

Minst like viktig er det at man setter i gang med det jeg vil kalle øyeblikkelig omstilling. Det verste som kan skje, er at kompetanseflukten starter nå. Derfor forventer jeg, særlig med bakgrunn i Venstres og Kristelig Folkepartis engasjement for Andøya, at man allerede i budsjettforliket for 2017 finner tiltak for Andøy-samfunnet.

Det ene er å reversere regjeringens forslag til reduksjon i deltakelsen i ESAs frivillige romprogram. Jeg anbefaler budsjettkameratene å følge opp Arbeiderpartiets forslag om å doble bevilgningen til følgeforskning. Det vil være et viktig bidrag til Andøya. Det andre jeg forventer, er at oppstart og utbedring av Andøy havn kommer inn i budsjettforliket for 2017. Dessverre ser vi at fylkeskommunen, som er en viktig aktør, får kuttet sin bevilgning av regionale utviklingsmidler – penger det hadde vært nyttig å ha.

Så registrerer jeg at Venstre er opprørt over at jeg har sagt at de kunne ha reddet Andøya hvis de hadde villet. La meg ta dette i rekkefølge. Punkt nummer 1: Det var regjeringen som foreslo å legge ned Andøya. Det er altså Venstre som har vært med på å innsette denne regjeringen. Hvis Andøya var viktigst for Venstre, kunne de ha fortsatt i forhandlingene – i stedet for å ta en timeout, gå ut av rommet – og da satt Andøya øverst. Jeg konstaterer bare det faktum at de ikke gjorde det.

André N. Skjelstad (V) []: Nådegaver er så mangt. Noen ganger overgår også frekkheten det. Hvis Arbeiderpartiet hadde villet berge Andøya, hadde det faktisk vært flertall for det. Det er det ingen som helst tvil om.

Men det er lenge siden det har vært en debatt som har vært så stor som debatten om det norske forsvaret denne høsten. Og som en som tidligere har vært kledd i grønt, synes jeg det er gledelig at ingen partier i denne sal faktisk kutter i bevilgningene til Forsvaret – selv om det er forskjellige prioriteringer. Om dette er en oppvåkning knyttet til at vi er inne i en ny tid der bastionforsvaret kanskje kryper litt inn over oss, synes jeg i hvert fall det bør nevnes at det på mange måter er en merkedag, selv om det er forskjellige prioriteringer som gjøres.

Det synes jeg er betryggende på mange måter, men det ligger også noen bekymringer i dette. Noen av bekymringene går på det at Forsvaret også har et samfunnsperspektiv – som at samvirkeprinsippene ikke bare kan være gjeldende mellom forsvarsgrener, men også overfor det sivile. Derfor var det også med undring jeg så hva som skjedde i forbindelse med flystasjonen på Andøya. Jeg syntes det var merkelig, da man faktisk hadde mulighet til å videreføre den.

Det forundrer meg også, som mange har påpekt, dette med helikoptrene på Bardufoss, som det faktisk var mulig å videreføre – og når enkelte partier, som Arbeiderpartiet, kommer inn i rommet, så videreføres det faktisk ikke. Her synes jeg at en burde ha klart å være tydelig, hvis en faktisk ønsket det, og jeg mener at dette også er viktig med hensyn til landmakten i nord.

Uansett: Norge skal og må være en aktiv bidragsyter til NATO, og da trengs selvfølgelig kapasiteter som både fly og fartøyer. Det som man, etter min mening, på mange måter setter på vent i den LTP-en som ligger foran oss, og som blir vedtatt i dag, er landmakten. Jeg mener det går noen klare paralleller til hvordan en tenker landmakt over tid, ikke minst når det gjelder det folkeforsvaret som er tuftet på vernepliktsforsvaret. I beste fall kan man si at landmakten er bærekraft minus etter denne dagen, og det bekymrer meg, for vi har i mange tilfeller sett at det å skyve ting foran seg ikke er bærekraftig.

Øyvind Korsberg (FrP) []: Jeg er glad for at det er en bred enighet om det meste i langtidsplanen for Forsvaret. Jeg vil gi ros både til saksordføreren og dem som har forhandlet fram denne enigheten, men jeg vil gi størst ros og honnør til regjeringen og statsråden som har lagt fram denne langtidsplanen. Den er lagt fram i en svært krevende tid med store endringer og der det er store utfordringer ved å ivareta vår sikkerhet og trygghet ute og hjemme.

Jeg har vært med som innvalgt representant siden 1997 og behandlet noen langtidsproposisjoner og -meldinger, men vi har aldri hatt et så urolig bakteppe og uklart farvann som vi har denne gangen. Det synes jeg man skal reflektere litt over, hvis det er noen som føler at de har lyst til å kritisere regjeringen for at denne planen kommer for sent, og at den ikke har alle elementer i seg. Den har i alle fall fanget opp den tiden vi står oppe i.

Et annet bilde er at denne gangen har faktisk denne forsvarssaken interesse i riksmediene – sånn har det ikke vært tidligere. Bare for å gi et annet lite bilde på hvordan ting endrer seg: I fjor sommer sto jeg i Pasvik og kikket østover. Vi så ingenting – det var for så vidt fredelig og rolig. Tre måneder senere er hele verdens øyne rettet mot nettopp den grensen. Det forteller hvor vanskelig og vrient det er.

Det er selvfølgelig enkelte ting i langtidsplanen som får mer oppmerksomhet enn andre. Andøya er et sånt eksempel. I februar var jeg på Andøya og besøkte dem, og slo fast at jeg støttet at Orion skulle bli på Andøya. Det gjør jeg ikke i dag – rett og slett fordi jeg har fått et helt annet, helhetlig bilde av Forsvaret. En forsvarsfaglig vurdering for å flytte fra Andøya støtter jeg fullt ut. Derfor er jeg veldig glad for at man tar vare på Andøy-samfunnet så godt som man gjør i de merknadene som ligger i innstillingen, og jeg vet også at de kommer til å bli fulgt opp. Det er stor tverrpolitisk enighet, og da liker jeg egentlig ikke det svarteperspillet som enkelte prøver å få fram, om hvem som har skylden for nedleggelsen av Andøya flystasjon. I respekt for det samfunnet og den muligheten dette kommer til å gi dem på sikt, forventer jeg at disse omkampene stopper når denne debatten har endt her i salen.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg må si meg enig med foregående taler, representanten Korsberg, når han sier at denne langtidsplanen kom for sent og den inneholdt ikke alt det en langtidsplan skal inneholde. Men med utgangspunkt i det, er jeg glad for at det ble funnet en løsning der en gjennom forhandlinger mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har kommet fram til en helhet som er betydelig forandret i forhold til det regjeringa la fram.

Det er viktig at våre langsiktige planer for forsvarsutviklingen tåler regjeringsskifter og er forutsigbare og stabile over tid.

Det at vi forhandlet, har jo også gjort at Arbeiderpartiet har fått innflytelse over innholdet og får ansvar også for det som ikke er av det mest populære. Men jeg er glad for den innflytelsen Arbeiderpartiets forhandlinger har gitt for oss i Vestfold. Flere har alt vært inne på musikkorpsene, og for vår del gjelder det spesielt marinemusikken. I den sammenheng viser jeg til den meldinga som tidligere statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen la fram, som het «Kultur å forsvare», som virkelig understreket den betydningen Forsvarets brede kultur – herunder korpsene – har for kontakten mellom Forsvaret og sivilsamfunnet og sånn sett også for forsvarsviljen i Norge. Med det som bakgrunn hadde jeg selvfølgelig ønsket at korpsene i sin helhet var finansiert av Forsvaret. Men når det er sagt, er jeg veldig glad for at kompromisset nå sørger for at Høyre og Fremskrittspartiets ønske om å legge ned bl.a. marinemusikken gjennom avtalen, er stoppet.

Det samme gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon og verkstedet i Horten. Representanten Nybakk var inne på hvor viktig det er for vår forsvarsevne at den typen avansert teknologi, avanserte produkter, her lages som skreddersøm til våre styrker, bl.a. i utlandet, av spesialister som Forsvaret har selv. Jeg kan vanskelig tenke meg et eksempel på noe som er så meningsløst å foreslå å privatisere av ideologiske årsaker som det Forsvaret selv lager, som bl.a. bør være forbeholdt militære når det gjelder kunnskap for våre styrker som bl.a. skal til utlandet. De leverer kvalitet, og jeg er veldig glad for at vi også på det området stoppet Høyre og Fremskrittspartiets ønske om å legge ned. Det er en kvalitet for Forsvaret framover.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Jeg representerer en landsdel der Forsvaret står sterkt og har flere hundre år lange tradisjoner. Trøndelag leverer høyt motivert ungdom til førstegangstjenesten, og mange velger videre tjeneste i Forsvaret. Selv har jeg gleden av å ha en datter i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret nå, og hun stortrives. Forsvaret har tatt godt imot jentene i det historiske 97-kullet.

Jeg er stolt av Forsvaret, av den høye kompetansen, profesjonaliteten og innsatsviljen som preger Forsvaret i tjeneste for Norge hjemme og ute. Forsvaret er rotfestet i folket. Ikke minst står Heimevernet sterkt ute i distriktene. Derfor er Høyre i Nord-Trøndelag glad for at Heimevernet blir styrket i forliket. For en relativt lav kostnad gir det etterbruk av allerede opplært personell og en styrking av totalforsvaret og det folkelige engasjementet for Forsvaret, selve forsvarsviljen.

Jeg er også glad for at Kystjegerkommandoen videreføres. Med vår lange kystlinje, sjønære baser og installasjoner representerer denne enheten en operativ og strategisk kompetanse vi trenger mer enn noen gang.

Trøndelag vil også stå sentralt i framtidens forsvar. Gjennom kampflybasen på Ørland er regionen allerede et strategisk tyngdepunkt. Basen på Ørland skal være klar til å ta imot de første F-35-kampflyene i løpet av neste år. Med samlingen av Luftforsvarets skole- og utdanningsvirksomhet på Værnes kraftsamles hovedtyngden av Luftforsvarets aktivitet i Trøndelag.

Vertslandsstøttebataljonen styrkes i langtidsplanen og gjør økt alliert øving og trening i Norge mulig. Avtalen om en rotasjonsordning for 330 US Marines ved Værnes Garnison ønskes i så måte velkommen. Kunnskap og kompetanse om norske forhold er avgjørende for å kunne yte bistand dersom det skulle kreves.

Det er ikke vanskelig å forstå skuffelsen og usikkerheten i de lokalsamfunnene som nå står foran en situasjon der Forsvaret får en mindre rolle, eller der baser legges ned. Jeg vet en god del om hva det kan bety. På mitt hjemsted hadde vi Steinkjersannan leir i over 300 år: ekserserplass siden 1600-tallet, i årene etter krigen og fram til 1990-tallet infanteriregiment, øvingsavdelingen IØ III med rekruttskole, Heimevernet, Forsvarets verksted og alliert treningssenter. Generasjoner av oss vokste opp med en sterk identitet knyttet til Forsvaret, som vi har med oss videre. Vi våknet av morgenreveljen og sovnet til rosignalet, så å si. Rekruttskolen ble lagt ned i 1994, og 30. august 2002 ble splittflagget firet for siste gang. Det var en sorgreaksjon i lokalmiljøet, med en påfølgende krevende omstillingsperiode for kommunen og for oss som var lokale folkevalgte den gangen.

Basert på våre erfaringer i ettertid vil jeg imidlertid si at i endring ligger det også nye og spennende muligheter. Det er samtidig avgjørende at storsamfunnet stiller opp og tar ansvar, både for å ta vare på historien og for å sikre omstilling og ny aktivitet lokalt. Det er jeg trygg på at vil skje også denne gangen.

Sverre Myrli (A) []: Nå har vi vært så enige i dag, så nå tenkte jeg at vi også fikk prate litt om det vi ikke er helt enige om, og det bringer meg over til å si noen ord om det som har med konkurranseutsetting og privatisering å gjøre. Der skiller helt klart regjeringspartiene og Arbeiderpartiet lag, noe som framkommer klart også i innstillingen.

Når vi ser hva som har skjedd med renholdet i Forsvaret, er det grunn til å bruke litt tid på dette. Renholderne – lavest nede på rangstigen – skulle altså konkurranseutsettes. Mange av dem mister jobben, mange av dem mister pensjonsrettighetene sine og de rettighetene de har hatt tidligere. Samtidig ansettes det massevis av sjefer i nye prosjekter og nye enheter, både i Forsvaret og andre steder – men renholderne skulle altså tas. Det har helt klart ikke blitt noe bedre renhold. Jeg er ganske sikker på at hvis en regner inn alle utgifter til omstilling og alt mulig, kommer en heller ikke til å spare noe særlig med penger på det, antageligvis ingenting. Men det reiser også noen prinsipielle spørsmål om hva Forsvaret skal drive av egen virksomhet, og hva det er greit å leie inn private firmaer til.

Jeg har pratet med mange militære sjefer og vært på mange forsvarsbaser, og over kaffekoppen på tomannshånd sier ofte de militære lederne: Dette er tull og tøys! Det er ikke vårt forslag å sette bort renholdet til private, dette er en dårlig løsning, og vi er svært skeptiske til å slippe inn private firmaer for å vaske og rengjøre Forsvarets fasiliteter.

Hvis regjeringen har tenkt å fortsette slik de har gjort med renholdet også innenfor andre områder av Forsvaret, er jeg veldig skeptisk. I proposisjonen står det – jeg siterer en setning: «Forsvarets laboratorietjenester anbefales skilt ut fra Forsvarets virksomhet og konkurranseutsatt». «Skilt ut» og «konkurranseutsatt» – hva betyr det? Skilt ut: Skal Forsvaret, eller Forsvarsdepartementet, lage en egen enhet? Eller skal det hele legges ned og alle tjenestene kjøpes inn fra private? Skilt ut og konkurranseutsatt: Jeg tror egentlig ikke forsvarsministeren heller har svar på det. Men hun har bestemt seg, og regjeringen har bestemt seg – som vi ser både på jernbanesektoren og andre steder. Dette er et ideologisk prosjekt. Det er om å gjøre å skille ut, konkurranseutsette og privatisere mest mulig. Blir det bedre tjenester? Nei. Blir det billigere? Nei, antageligvis ikke. Innenfor Forsvaret og forsvarssektoren reiser det også noen svært prinsipielle spørsmål om det rett og slett er riktig ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv.

Ruth Grung (A) []: Et stadig mer kompetansekrevende forsvar stiller også krav om at vi klarer å utdanne og videreutvikle militær kjernekompetanse. Det blir en krevende oppgave å opprettholde kvaliteten når utdanningssystemet samtidig skal reduseres med 20 pst., dvs. 530 mill. kr.

Innstillingen er tydelig på at egenarten skal opprettholdes i utdanningen. For Sjøforsvaret betyr det at de trenger sjøkrigere som først og fremst får opplæring i godt sjømannskap – blir kjent med elementene og klarer den tette samhandlingen ombord på fartøyene, der man i stor grad opplever å bli overlatt til seg selv. Det samme antar jeg vil gjelde de andre forsvarsgrenene.

Egenart og militær kjernekompetanse bygges nedenfra, med god fordeling mellom praktisk opplæring og akademisk kunnskap. Jeg kjenner best Sjøkrigsskolen, og de har høstet usedvanlig gode erfaringer med å ha de nye rekruttene tre måneder på Statsraad Lehmkuhl, der de virkelig får kjent på kreftene og hva det betyr å bli overlatt til seg selv og, for mange, å være hjemmefra. Når man er trygg på egen kompetanse, har man også det beste grunnlaget for å bygge felles kultur og profesjonsidentitet, noe som også proposisjonen legger stor vekt på.

Forsvaret er i stadig endring, og det er helt avgjørende med tett dialog mellom den operative delen av Forsvaret og utdanningen. For Sjøkrigsskolen er det generalinspektøren på Haakonsvern som er den operative parten, og de har hele tiden dialog om både innhold og omfang, for å ha et godt sjøforsvar.

Innstillingen foreslår en samordning av all utdanning under Forsvarets høgskole, uten at det går på bekostning av kvalitet, og det står tydelig i merknadene i innstillingen at det ikke skal medføre at man danner «et nytt lag av komplekse styringslinjer og unødig byråkratisering».

Vi kommer til å følge nøye med. Vi skjønner at dette er en krevende oppgave. Vi vet hva forsvarssjefen har ment. Men vi vet også hva Sjøkrigsskolen betyr for kompetansen. Når vi skal videreutvikle og skape nye arbeidsplasser, er den kompetansen som Sjøkrigsskolen har, helt avgjørende, ikke bare for å utdanne gode ledere, men også for den maritime og marine klyngen.

Kåre Simensen (A) []: Jeg kan ikke dy meg for å kommentere det representanten Elvenes sa om det forsvaret han overtok. Jeg lurer på om han har fulgt godt med i timen, eller om dette var et rent valgkamputspill. Jeg kan ikke ta det på alvor.

Jeg tar ordet for å snakke om alliert trening og NATO i nord, og at det er viktig at man trener i nordområdene. Det sies og skrives at øving og trening skal skje der hvor våre soldater trener og øver i det daglige, men de føringene som legges i landmaktstudien om Hærens plass i indre Troms og Porsanger, gir håp om økt aktivitet, også i øvingsområdet i Porsanger.

Sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken er selvfølgelig to sider av samme sak. Jeg har lyst til å fokusere litt på den viktige jobben Etterretningstjenesten gjør. Finnmarkskysten har som kjent mange anlegg som følger med på vår store nabo i nord. Jeg synes det er betryggende, og det er også en viktig arena for å dempe både frykt og usikkerhet om hva som er på den andre siden. Å vite hva den andre gjør, og at de vet hva vi gjør, er en god måte å praktisere sikkerhetspolitikk på i hverdagen.

Åpenheten i vårt etterretningsarbeid og hvordan det praktiseres, har vært tema og blitt satt på dagsordenen i flere sammenhenger i det siste. Jeg synes det er viktig at man diskuterer Etterretningstjenestens arbeid. Det må være på dagsordenen, og det er viktig at folk også får vite hvorfor vi har en etterretningstjeneste.

Når det gjelder spørsmålet om hva man arbeider med, og hvorfor man arbeider med det, synes jeg Etterretningstjenesten fortjener skryt for sin åpenhet. Vi leser alle sammen Fokus-rapportene, og Fokus 2016 er et godt eksempel på åpenheten. Men jeg synes det er viktig at Etterretningstjenesten setter ned foten når det gjelder å vite hvem som gjør arbeidet, og hvordan arbeidet gjøres. Det er en vesensforskjell. Men at vi diskuterer E-tjenestens arbeid, er særdeles viktig. Statsministerens redegjørelse tidligere i dag er et godt eksempel på nettopp en jobb som vår E-tjeneste har gjort for å sikre at både vi som politikere og andre kan ta de riktige beslutningene, basert på god og nødvendig kunnskap.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Det er en historisk dag i dag, og jeg syns debatten vi har hatt, har vært god. Den understreker også at regjeringa nå får gjennomslag for både en historisk økonomisk styrking av Forsvaret og alle hovedlinjene i langtidsplanen.

De to siste åra har regjeringa flyttet veldig mye av aktiviteten nordover. Vi seiler, flyr og øver mer i nord enn tidligere. Regjeringa har også satt av ca. 100 mill. kr til å ha en ubåt fast stasjonert på Ramsund og også til å fly mer med P-3 Orion. Det er viktig for vår situasjonsforståelse. Denne langtidsplanen vil, isolert sett, også føre til ytterligere flytting av aktivitet og årsverk nordover.

Vi har lagt inn en betydelig styrking av Hæren og Heimevernet. Det er den største styrkingen av Hæren på over ti år – den har blitt ytterligere forsterket gjennom budsjettforliket, og det er jeg godt fornøyd med.

Det er mange ting man kunne tatt tak i i det som er kommet fram. Jeg vil nevne en av de tingene som representanten Sverre Myrli er opptatt av, nemlig samarbeidet med andre. I løpet av et drøyt år nå har jeg hatt besøk at min franske, tyske, amerikanske og britiske kollega. Jeg får besøk av min svenske kollega til uka. Det er en betydelig økt interesse for Norge og våre vurderinger, særlig av nordområdene. Det mener jeg er noe vi skal ta vare på, for vi sitter med en unik kompetanse, mye takket være den veldig gode og langvarige innsatsen som er gjort fra Forsvarets side her.

Når det gjelder Andøya, er jeg den første til å si at dette var en tung beslutning. Det har vi også gitt veldig klart uttrykk for i langtidsplanen, samtidig som vi er trygge på det tallgrunnlaget vi har lagt fram. Noe av årsaken til at vi nå fatter denne beslutningen er for det første for å gi Andøya-samfunnet tid til å omstille seg og begynne omstillingen, og for det andre for at Luftforsvaret også skal komme i gang med nødvendig utbygging på Evenes – og omstilling. Skulle det, som jeg sa, komme endrete forutsetninger, vil regjeringa selvfølgelig på vanlig måte komme tilbake til det, men det er altså ikke noe nå som tilsier det. Vi er trygge på det vi har lagt fram. Jeg vil videre si at det å stille spørsmål ved tallgrunnlaget, opplevde også den forrige regjeringa, knyttet til flere av vedtakene som ble fattet i den forrige langtidsplanen. Det betydde jo ikke at vedtakene var gale, men at det selvfølgelig alltid stilles spørsmål fra dem som er uenig i en beslutning. Det er ikke noe nytt.

Når det gjelder utdanningsreformen, er det en kvalitets- og strukturreform som er organisatorisk, og som først og fremst skal bidra til å heve kvaliteten på utdanningen vi har i Forsvaret.

Når det gjelder helikoptre, viser jeg til det som ligger i innstillinga, der det er enighet om at man skal flytte helikoptrene til Rygge, men at man legger til grunn, som regjeringa også har gjort i langtidsplanen, at tidsfasingen av dette er avhengig av at andre helikopterkapasiteter kommer på plass i nord. Dette fordi Bell-helikoptrene best operativt kan brukes til å styrke spesialstyrkene og gi dem mobilitet. Det er sårt tiltrengt, og det vil styrke vår nasjonale beredskap.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av forutsigbarhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken, våre NATO-forpliktelser, og at vi skal ha et sterkt nasjonalt forsvar. Derfor har vi også vært opptatt av å følge opp de tunge vedtakene som ble gjort i langtidsplanen fra 2012, men ikke minst også satsingen på nye kampfly. Det er et tungt vedtak som vil kreve løft i stortingsperiode etter stortingsperiode. Vi står bak det vedtaket.

Vi støtter kjøp av nye ubåter, for vi ser at Norge trenger å ha den typen kapasitet med vår lange kyst og våre store havområder, akkurat som at vi trenger å ha mulighet til luftherredømme over landet vårt med gode kampfly.

Vi har arbeidet for et bredt forlik. For oss handlet det å få til et bredt forlik om at man skulle følge opp tidligere vedtak og investeringsplaner for Hæren og Heimevernet. Det er der vi føler at vi ikke har kommet langt nok. Det var dessverre ikke mulig å få Høyre og Fremskrittspartiet med på det. Så vi ser på landmakten som en av taperne i denne langtidsplanen. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde har uttalt at denne langtidsplanen legger opp til den svakeste landmakten Norge har hatt siden den andre verdenskrigen. Han er ikke en mann av store ord, men dette er hans ord, og vi synes det er svakt at ikke regjeringen har kommet oss i møte når det gjelder den prioriteringen vi har hatt av Hæren og Heimevernet, og at man har skapt uforutsigbarhet for denne viktige delen av vårt forsvar.

Vi har vært opptatt av Andøya. Det som har vært vårt utgangspunkt der, er at vi har ønsket en delt løsning. Vi har vært svært usikre på de kostnadsanslagene som har kommet, og vi er redd for at når man ser tilbake på det vedtaket som stortingsflertallet dessverre nå kommer til å gjøre, vil man se at det ble en mye større regning også for Forsvaret, ikke bare for lokalsamfunnet på Andøya. Vi hadde et sterkt ønske om et bredt forlik, fordi vi mener at det er viktig for Forsvaret å ha forutsigbarhet, og i forhandlingene om langtidsplanen fremmet vi forslag om at en ikke skulle beslutte det nå, men ha et tydeligere beslutningsgrunnlag. Det har blitt stilt så mange gode og relevante spørsmål rundt beslutningsgrunnlaget for Andøya at vi ønsket at man skulle gå nye runder før man tok en endelig beslutning, både av hensyn til oss som ønsket en delt løsning, og de partiene som ønsket flytting til Evenes. Dessverre har det ikke vært mulig å få det til.

Fordi vi ikke har klart få den nødvendige tryggheten og roen rundt landmakten, Hæren og dimensjoneringen av Heimevernet, og fordi vi ikke har klart å få gjennomslag for at man skulle være grundigere og få en mer gjennomtenkt beslutning når det gjelder Andøya og Evenes, kan vi dessverre ikke være en del av det forliket som tre partier nå har blitt enige om.

Men på tunge nye investeringer, som kampfly og ubåter, står vi side om side med de andre partiene, for vi mener at det er viktig å ha forutsigbarhet i så mye som mulig, men dessverre har de tre partiene som har inngått forlik, ikke skapt forutsigbarhet for vårt lands landmakt.

Øyvind Korsberg (FrP) []: I mitt forrige innlegg ga jeg regjeringen skryt for langtidsplanen, og det gjør jeg fremdeles. Representanten Dag Terje Andersen tolket meg vel slik at jeg ga kritikk for at noen hadde ment at den var mangelfull. Jeg sa i mitt innlegg at jeg støttet ikke dem som kom med den kritikken – bare så det er oppklart.

Ellers merker jeg meg representanten Sverre Myrlis innlegg og omtale av renholdere i Forsvaret. Når han uttrykker at renholderne er de som står nederst på rangstigen, synes jeg det er svært uheldig å omtale en yrkesgruppe på den måten. Jeg mener at de gjør en god jobb, og for min del kan renholdere plasseres øverst på rangstigen. Å omtale en yrkesgruppe på en så nedsettende måte, synes jeg er uheldig.

Jeg vil også benytte anledningen til å komme med noen korte kommentarer om et par punkter som jeg ikke fikk berørt i mitt første innlegg, og det er om helikopter på Bardufoss, som har vært mye omtalt. Jeg synes det forliket man har kommet til når det gjelder helikopter på Bardufoss, er et godt forlik, for det som er avgjørende for Forsvaret, er mobilitet for Hæren. Og er «mobilitet» et nøkkelord, er det etter mitt syn «helikopter» som er svaret. Så jeg ser fram til hva som kommer til å bli den videre utviklingen i den saken.

Avslutningsvis vil jeg også si noen ord om kommuner og lokalsamfunn som har vært vertskap for forsvaret vårt over lang, lang tid. Jeg kommer fra Troms og kjenner mange av de lokale forholdene godt. Jeg må bare berømme den jobben som både kommuner og lokalsamfunn har gjort for Forsvaret, og for at de har vært vertskap. Det har selvfølgelig gitt mye god erfaring og positivitet, men det har også vært utfordrende ved at Forsvaret legger beslag på store naturressurser og store områder som ikke har kunnet vært brukt til annen næringsvirksomhet. Jeg hadde bare lyst å avslutte med akkurat det.

Presidenten: Elin Rodum Agdestein har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elin Rodum Agdestein (H) []: På tampen av debatten noen få kommentarer til utdanningsreformen og de organisatoriske endringene som kommer:

Jeg tror alle erkjenner at Forsvarets utdanningsinstitusjoner er viktige og har en rolle og en tradisjon som kulturbærere som det er viktig å ta vare på videre. Krigsskolene skal bestå der de er i dag, men organiseres under Forsvarets høgskole.

Det er viktig å ivareta egenarten i profesjonsutdanningen når man legger om den organisatoriske strukturen. I den omstillingen som Forsvarets utdanningsinstitusjoner nå står foran, bør de tas aktivt med i prosessen og gis rammer og armslag for å håndtere omstillingen på en god måte, slik at kvalitetene og de særegne behovene ved selve profesjonsperspektivet ivaretas framover.

Ikke minst vil jeg understreke betydningen av å bygge videre på og sikre nærheten til de operative miljøene.

Kent Gudmundsen (H) []: Vi behandler i dag en historisk satsing på Forsvaret. Selv om enkelte deler av planen uten tvil har vært krevende, både i form av faglige vurderinger og i form av konsekvenser for lokalsamfunn, må aldri sistnevnte gå foran det viktigste, nemlig styrking av landets forsvarsevne.

Planen som ligger til behandling i dag, er i stor grad på linje med det som er forsvarssjefens anbefaling. I så måte hviler et stort flertall i dag på de fagmilitære vurderingene.

Jeg vil i den sammenheng påpeke noe som jeg har funnet ganske oppsiktsvekkende. Når forsvarssjefen mener at vi trenger 175 mrd. kr på toppen av eksisterende rammer de neste 20 årene, forteller det at Stortinget ikke har hatt den fulle oversikten tidligere. Det er alvorlig. Forsvarsbudsjetter og tidligere forsvarsplaner har vært behandlet innenfor magre rammer og med liten vilje til prioritering.

Jeg er derfor veldig fornøyd med at dagens regjering ikke feier noe under teppet, legger seg på en helt ny linje og har vilje til å prioritere Forsvaret. Bare i statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen en økning som tilsvarer mer enn summen av det den rød-grønne regjeringen f.eks. ville at forsvarsbudsjettene skulle øke med på sine åtte år. Og dette er ikke et unntaksår. I inneværende år har budsjettet økt med eksempelvis 9,4 pst. fra året før. Det står også i ganske sterk kontrast til det årlige snittet på 0,2 pst. i de rød-grønnes regjeringsperiode.

Det er liten tvil om at dette taktskiftet styrker Forsvarets økonomiske rammer og øker kampkraften. Det har vært helt nødvendig for å møte Forsvarets behov, trusselbildet og, ikke minst, for å styrke tilstedeværelsen i nord. Regjeringen har bidratt til å doble marin seilingstid i nord, har også stasjonert en egen ubåt i Ramsund for økt tilstedeværelse og framskynder innkjøp av nye helikopterbærende og isforsterkede kystvaktskip med to år. Alt dette skal trappes videre opp. Det er kanskje ikke så rart at forskningssjefen på FFI har omtalt planen som kanskje den beste siden den kalde krigen.

Historisk høye bevilgninger, nytt materiell som sikrer nødvendig modernisering, og i sum en reform som følges opp på en kraftfull måte, flytter tyngdepunktet i Forsvaret nordover. Investeringer i nye jagerfly, ubåter, overvåkingsfly og langtrekkende luftvern vil gi oss et forsvar med en bedre tilstedeværelse i våre nærområder. Vi ivaretar vår rolle som NATO i nord og supplerer med strategiske kapasiteter i alliansen.

Jeg er særlig fornøyd med at det nå er funnet rom og en løsning for videreføring av Kystjegerkommandoen i Harstad som en strategisk kapasitet. Landmakten får også solide løft i planen. Allerede gjennom budsjettet for 2017 og forliket ser vi det. Den varslede landmaktutredningen, som selvsagt vil behandle Hærens mobilitet, er nå løftet særlig fram. Denne mobiliteten må ivaretas når landmaktstudien skal følges opp av regjeringen og Stortinget. Jeg ser fram til det.

Jenny Klinge (Sp) []: Forsvaret vårt skal forsvare oss mot truslar. I alt vi har av forsvarsgreiner og militære avdelingar, er Heimevernet noko vi i Senterpartiet meiner ikkje må undervurderast. Verdien av eit velfungerande heimevern er større enn det den summen vi brukar på Heimevernet, tyder på, noko eg seier både fordi Heimevernet gjev mykje forsvar for pengane, og fordi vi bør bruke meir pengar på Heimevernet.

Årsaka til at Heimevernet kan mobilisere raskt, er at dei er der folk bur. Om leiinga av heimevernssoldatane på Nordvestlandet etter kvart blir flytta frå Setnesmoen i Rauma til HV-09 i Bergen og HV-12 på Værnes, vil det svekkje viktige faktorar som nærleik og lokalkunnskap, noko som kan vere heilt avgjerande i ein krisesituasjon.

Det er fint at regjeringspartia, saman med Arbeidarpartiet, ikkje gjekk inn for å leggje ned HV-11 på Setnesmoen no. Det er likevel urovekkjande at desse tre partia ikkje kjem med ein einaste garanti for HV-11, men heller skyv på avgjerda til etter valet neste år. Då skal landmaktutgreiinga handsamast i Stortinget og framtida til Hæren og Heimevernet avgjerast. Vi i Senterpartiet har heile tida vore tydelege på at vi vil føre vidare HV-11, og på at Hæren og Heimevernet generelt treng ei styrking.

Det vi har sett i det siste, er ei formidabel mobilisering for Heimevernet frå mange hald. Det er viktig at dette engasjementet ikkje blir svakare fram til neste gong saka kjem opp. Senterpartiet vil halde fram med å stå på for meir midlar til Forsvaret og for eit sterkare heimevern, men det vi veit om regjeringa, er at dei allereie har gjort framlegg om å leggje ned Setnesmoen. Vi veit altså kva dei ønskjer å gjere. Det er såleis all grunn til å tru at dersom Høgre og Framstegspartiet kjem i regjering igjen neste haust, vil dei bruke landmaktutgreiinga som eit godt høve til å leggje ned HV-11.

Alvorlege hendingar kan skje i alle delar av Noreg, og då orkanen «Dagmar» råka Nordvestlandet i romjula 2011, gjorde HV-11 ein formidabel innsats under oppryddinga, både i Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane. Denne hendinga viste kor riktig det er å ha Heimevernet i området, og at Heimevernet må vere desentralisert og landsdekkjande, inneber i praksis at vi må føre vidare HV-11.

Senterpartiet er oppteke av å sørgje for forsvarsevne og beredskap der folk bur. Dersom ikkje regjeringa får halde fram med sentraliseringspolitikken sin i det uendelege, kjem det jo framleis til å bu folk i heile det langstrakte landet vårt. Forsvaret og Heimevernet kjempar for tryggleiken vår, og for at dei skal kunne halde fram med det, er det viktig at vi får eit stortingsfleirtal etter neste val som vil kjempe godt for Forsvaret og Heimevernet.

Tore Hagebakken (A) []: Komiteen understreker at IKT-virksomheten i Forsvaret konsolideres på Jørstadmoen, og vil ha dette som framtidig hovedbase. Dette er en oppfølging av Stoltenberg-regjeringas politikk, og jeg er veldig glad for at det gode arbeidet videreføres, og at dette er lagt til grunn for det som ligger til behandling i dag. Alt ligger til rette for et styrket cyberforsvar på denne måten, og dette er sjølsagt også svært positivt for vår del av landet. Jeg vil understreke at det er veldig viktig at vi raskt får gjennomført det Stortinget i dag enstemmig legger til grunn. Jeg er trygg på at en lokalt vil bidra til dette, bl.a. hva gjelder bygningsmasse og infrastruktur. Her vet jeg at Lillehammer kommune er proaktive overfor mulige investorer, og med den positive stemningen det er rundt dette i Lillehammer og Oppland, er jeg helt sikker på at det ikke vil være vanskelig å få private investorer til å bli med.

Det som skjer i dag, og understrekes i forbindelse med Jørstadmoen, er også svært viktig for NTNU og cybermiljøet på Gjøvik, som er et av de aller fremste i Europa – et miljø som også har vært avgjørende for at Jørstadmoen er i den posisjonen som den nå er.

Så på mine hjemtrakter skal det ikke skorte på verken høy kompetanse, rekruttering eller investeringslyst der det måtte trenges. Jeg er også sjølsagt veldig glad for at HV-skolen skal videreføres på Dombås. Det er god læring, det er bra for Forsvaret, og det er rimelig. Jeg er ikke minst svært imponert over hvor godt en har tatt vare på lokalitetene og maksimalt utnyttet dem, altså lokaler som er fra andre verdenskrig.

Hovemoen på Lillehammer har lang tradisjon i det norske forsvaret og har gjort og, vil jeg også legge til, ville kunne ha gjort en god jobb videre, men jeg innser at det ikke har latt seg gjøre å beholde Hovemoen i den tenkningen og de planer som en nå har greid å samle seg om. Men i det store og hele vil jeg si at vi i Oppland vel har all grunn til å være fornøyd.

Frank Bakke-Jensen (H) []: Jeg har vokst opp med en NATO-doktrine som fortalte at vi skulle forsvare kongeriket fra Skibotn og sørover, den såkalte Lyngen-doktrinen. Jeg har selv vært i Forsvaret, og jeg har også vært med som politiker og rigget en langtidsplan som sa at vi skulle forsvare Norge i Libya og Afghanistan. Og nå er jeg med og behandler en langtidsplan som sier at vi skal forsvare Norge fra russergrensa og sørover, inkludert landområdene i Finnmark og inkludert alle havområdene våre. Det er jeg særdeles fornøyd med.

Da er det viktig at man i forarbeidene stiller seg et spørsmål: Hva slags forsvar trenger vi nå? Da er det viktig at vi har bestemt oss for at vi skal fly mer i nord. Vi skal ha et moderne flyvåpen, og vi skal fly mer i nord. Da er det viktig at vi bestemmer oss for at vi skal ha en moderne marine over og under vann som seiler mer i nord. Da er det viktig at vi tenker oss om når vi ser på hæren vår. Har vi en hær som evner å øke forsvarsevnen også i nord? Da er det viktig at vi spør oss: Hvordan skal vi bruke Heimevernet? Er Heimevernet, slik det er skrudd i hop i dag, egnet til å skape forsvarskraft, når de bl.a. ikke kan kommunisere med Hæren med det utstyret de har fått utdelt.

Vi har altså fått presentert en proposisjon som tar hensyn til alle disse spørsmålene, og som gir mange gode svar, som gir god fart, som tar de viktigste grepene nå, og som varsler at vi skal gjøre en landmaktstudie slik at vi rigger en hær og et heimevern vi kan være tjent med framover. Uavhengig av studien starter vi nå opprettelsen av et jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger, som gir oss den forsvarskrafta vi trenger der. Uavhengig av den har vi prioritert Panserbataljonen i Brigade Nord. Uavhengig av den har vi styrket Heimevernets ledelse slik at vi kan løfte dem i Troms og Finnmark. Og de neste fire årene planlegger vi å styrke Landforsvaret med omtrent 6 mrd. kr.

Retningen på langtidsplanen og summen av disse satsingene gir oss en evne til å forsvare Norge i en moderne tid, og det gir oss en evne til å vise at vi også forsvarer den nordligste delen av Norge, som er Finnmark, og alle de utvidede havområdene vi har fått siden vi behandlet en langtidsplan sist.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Med denne langtidsplanen fortset utviklinga i retning av eit meir spesialisert forsvar der utvalde våpengreiner blir prioriterte, og der avhengnaden av alliert støtte blir meir slåande. Vi tar no nye steg vekk frå det som har kjenneteikna norsk forsvarspolitikk, eit breiddeforsvar med sjølvstendig forsvarsevne. Dei mest ytterleggåande utslaga i regjeringas opplegg har blitt stansa i forliket ved justering av ulike kutt, men linja er den same.

Det er paradoksalt at SV, som ikkje har deltatt i konkurransen om å vere forsvarspartiet, legg fram alternative budsjett år for år der vi satsar meir på hær, marine og kystforsvar enn regjeringa legg opp til. Og i møte med regjeringas forslag til langtidsplan har vi føreslått fleire endringar – som å styrkje landmakta, spesielt i Nord-Noreg. Landmaktstudien som er varsla i langtidsplanen, utset investering i landmakta og skyv viktige avgjerder fram i tid. SV meiner det er uforsvarleg og i praksis ei nedprioritering av landmakta samanlikna med dei andre våpengreinene. Vi føreslår å styrkje forsvaret av kysten vår, spesielt i Nord-Noreg. Vi vil prioritere ei raskare modernisering av Kystvakta, oppretthalde kapasiteten i Kystjegerkommandoen, behalde Sjøheimevernet. Vi vil styrkje beredskap og kapasitet til å møte terrorhendingar. Vi ønskjer å løfte satsinga på nye truslar gjennom god overvaking, etterretning og større satsing på cyberforsvar. Og ja, vi ønskjer å redusere talet på kampfly Noreg skal bestille. Kampflya utgjer ei enorm investering, og både innkjøps- og driftskostnader har allereie overskride opphavlege berekningar. Noreg kan behalde eit sterkt kampflyvåpen med langt færre fly enn det blir lagt opp til, og det gir rom for investering og satsingar på andre område i det norske forsvaret.

Det har vore mykje som har vore vanskeleg å begripe i langtidsplanen: flytting av Bell-helikoptera, utsetjing av nødvendige investeringar i utstyr og flytting av generalinspektøren til Rygge, for å nemne noko.

Noko har blitt endra gjennom forhandlingane, anna ikkje. Nedlegginga av Andøya flystasjon er av det som ikkje har blitt endra. Argumentasjonen frå Huitfeldt er uforståeleg. Kraftsamling på Evenes er det som no står igjen som argument. Og kostnadsargumentet er tatt ut, registrerer eg, kanskje fordi innsparingar langt fram i tid basert på usikre anslag heller ikkje har slått an i Arbeidarpartiet. Det er jo ikkje flya i seg sjølve som er best i verda. Vi har dei same Orion-flya som Pakistan, New Zealand og Australia, men vi har dei beste folka, og ei flytting vil bety ei stor svekking av kompetansemiljøa vi har der, og overgangsfasen vil bli dyr – dette i ei tid da verdas viktigaste operative ressurs i nordområda verkeleg trengst.

Presidenten: Sverre Myrli har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sverre Myrli (A) []: Det var Øyvind Korsbergs kommentar til meg og min omtale av renholderne i Forsvaret som fikk meg til å ta ordet. Snakk om å snu saken på hodet! Jeg og Arbeiderpartiet støtter renholderne – renholderne som gjør en stor jobb, er glad i jobben sin, går på jobb hver dag og gjerne ville fortsette. Jeg og Arbeiderpartiet ville beholdt dem som ansatte i Forsvaret. Jeg snakker jo renholderne – og den jobben de gjør – opp hver eneste dag, og derfor burde de også fortsatt i Forsvaret.

Korsberg har antakeligvis ikke pratet med så mange av de aktuelle renholderne, men det bør han gjøre, og så kan han jo spørre dem om de er mest enige med regjeringen og Korsberg, eller om de er mest enige med Arbeiderpartiet og meg i spørsmålet om konkurranseutsetting av renholdet i Forsvaret.

Statsråd Ine M. Eriksen Søreide []: Når vi har lagt opp langtidsplanen, har den hatt en veldig klar indre logikk, nemlig en oppbygging der vi bygger grunnmuren først, sørger for at vi kan øke aktiviteten i neste fase, og så går vi løs på de store investeringene. Det betyr også at vi nøye har avstemt og vurdert hvor stor omsetningsevne vi har når det gjelder faktisk å omsette de midlene som nå legges inn i Hæren, i Heimevernet, i Sjøforsvaret og i Luftforsvaret. Jeg må jo si til representanten Torgeir Knag Fylkesnes at jeg ikke helt forstår resonnementet knyttet til at vi trenger raskere modernisering av Kystvakten, og dermed er man imot langtidsplanen. Hele langtidsplanen trekker nettopp til seg investeringen i nye helikopterbærende fartøyer for Kystvakten. Vi gjør det med to år fram i tid og legger også inn penger til det. Det er for at vi raskere skal få den kapasiteten på plass, og vi trenger å modernisere de fartøyene vi har.

Langtidsplanen gjør oss ikke mer avhengig av alliert støtte, men vi er avhengig av alliert støtte. Det har vi vært siden 1949. Da tok vi et veldig tydelig valg, og det vi gjør med denne langtidsplanen, er å styrke vår egen forsvarsevne, samtidig som vi også kan bidra mer substansielt i alliansen. Denne langtidsplanen har blitt usedvanlig godt mottatt av våre nærmeste allierte. Det tar jeg som et veldig godt tegn. Vi viser retning, vi satser, og vi gjør en del av de tunge strategiske valgene som skal til for å bygge vår egen forsvarsevne og bygge NATOs forsvarsevne.

Representanten mener også – det er flere som har vært inne på det her – at i kampflykjøpet er prisen overskredet. Enhetsprisen for kampflyene går ned. Valutakostnaden har vært uheldig, men det handler ikke om prisen på flyene, og vi har i tillegg i langtidsplanen nå foreslått et såkalt «Block Buy», dvs. at vi kjøper flere fly samtidig, også det for å redusere prisen. Dette har vi orientert grundig om i budsjettproposisjonen.

Så helt til slutt, knyttet til renholdere: Det er mye man kan si om det, men vi har altså valgt en løsning som kom etter innspill fra Forsvaret, der vi nå har virksomhetsoverdratt de renholderne som var ansatt i Forsvaret. Vi har vernet dem på 60 år og eldre som har 15 års ansiennitet eller mer – de er fortsatt ansatt i Forsvaret. 222 renholdere har fått virksomhetsoverdragelse og beholdt sine lønnsbetingelser over i ISS. 142 av dem er fast ansatt, 80 var midlertidig ansatt, og vi kommer altså i 2016 til å spare ca. 52 mill. kr. Det er flytimer, seilingstimer og øvingsdøgn. Vi ønsker å bruke pengene best mulig, sånn at vi får mest mulig operativ evne ut av de pengene vi bruker i Forsvaret. Og så er det selvfølgelig sånn at alle som skal jobbe i den type stillinger, må ha sikkerhetsklarering. Det har selvfølgelig også disse renholderne.

Anniken Huitfeldt (A) []: Jeg vil takke for en god diskusjon, men det er noe om det overordnede forsvarskonseptet som jeg tenker ikke kan stå uimotsagt. For det er blitt hevdet fra denne talerstolen at det forsvaret som vi nå legger opp til, handler mer om avskrekking enn tidligere. Det er ikke riktig. Det konseptet som ligger til grunn for denne forsvarsplanen, er nøyaktig det samme som har preget det norske forsvaret siden annen verdenskrig – både avskrekking og beroligelse.

Jeg er glad for at det er stor oppslutning om kampflyene. Et parti vil gjøre om på vedtaket fra 2012, et annet vil skyve på innfasingen. Men det betyr likevel at det er stor oppslutning om de store investeringene som er helt avgjørende for at vi skal kunne ha kontroll over norsk territorium.

Jeg er overrasket over dem som sier at de vil skyve på overvåkingsflyene. Dette er en av de mest sentrale kapasitetene som vi har i NATO, og jeg mener det er helt avgjørende at vi gjør denne jobben selv. Vi er avhengig av at vi har nasjonal kontroll over våre egne territorier, derfor vil vi også ha nye fly.

Jeg er også uenig med dem som stiller spørsmål ved det teknologiske forsvaret. Vi trenger å ha det teknologiske overtaket. Hvis vi ser på antall mennesker, har NATO et stort overtak i dag, men vi ser at andre land er i ferd med å ta oss igjen på det teknologiske. Det er helt avgjørende skal vi ta Forsvaret inn i en ny tid.

Jeg synes det er litt artig å se på Høyres representanter her, som på den ene siden forsøker å si at det er et taktskifte, og på den andre siden tar ære for de tilleggene som er lagt inn i denne planen, men jeg ser på dette som en positiv konkurranse der vi konkurrerer om å bruke mest mulig til forsvar. Det er en konkurranse jeg er med på. Jeg er derimot ikke med på konkurransen om en tungest mulig struktur. Det er nemlig veldig ødeleggende for Forsvaret i framtida. Det er mange som har protestert mot en del basenedleggelser. Slik er det alltid, men det er nødvendig. Å si til de lokalsamfunnene som nå står midt oppe i krevende omstillinger, at vi tar omkamp på omkamp framfor omstilling, mener jeg er et feil signal. Skal man ha omsorg for disse lokalsamfunnenes framtid, må vi legge mye penger inn i omstilling. Det er mange kommuner i Norge som har vært gjennom krevende omstillinger i Forsvaret, og de som nå går gjennom disse omstillingene, skal også få hjelp av storsamfunnet.

Jeg takker for en veldig god diskusjon. Det er stor enighet om hovedlinjene i norsk forsvarspolitikk, og aldri har så mange stortingsrepresentanter stilt seg bak en langtidsplan som det som vil bli tilfellet under voteringen senere i dag.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er interessant å lytte til mange gode innlegg. Me kan vere ueinige om mykje, men me er òg samde om mykje, og det er viktig for nasjonen vår. Eg kunne likevel ikkje avslutte debatten utan å kommentere siste talar, som er forundra over at ein kan skuve på overvakingsfly. Det same partiet som utan å nøle skuver landmakta inn i ei utgreiing, går inn for investering i nye overvakingsfly. Kvar er utgreiingane? Dei aksepterer at Noreg som einaste NATO-land må ha luftvern for å halde fram på Andøya, altså MPA-basen. Kvar er utgreiinga om det som er vorte lagt fram for oss? Kvifor kan ein skuve nokre sektorar av Forsvaret inn i ei utgreiing, mens andre aksepterer ein over bordet, utan å vite verken pris, tidspunkt eller kva implikasjonar det måtte ha. Det er forunderleg – men takk for debatten!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.