Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2016

Dato: 15.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 40 S (2016–2017), jf. Dokument 8:93 S (2015–2016))

Innhold

Sak nr. 5 [16:32:27]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn som søker asyl (Innst. 40 S (2016–2017), jf. Dokument 8:93 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for et godt samarbeid. Komiteen er positiv til intensjonen i representantforslaget fra representantene Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om å sikre mest mulig treffsikre metoder for alderstesting av barn som søker asyl. Dette er også nedfelt i integreringsforliket fra desember 2015.

Komiteen mener det er viktig at utlendingsmyndighetene til enhver tid har gode rutiner for aldersvurdering. Feilvurderinger kan få store konsekvenser for den det gjelder, da enslige mindreårige asylsøkere har særlige rettigheter i kraft av det å være barn.

Samtidig er det viktig at utlendingsmyndighetene har gode verktøy for å avdekke og forhindre at voksne oppgir å være under 18 år for å oppnå fordeler som mindreårig. Det må også nevnes at en hovedutfordring for UDI er at bare 2 pst. av de enslige mindreårige asylsøkerne bærer med seg id-dokumenter. I tillegg er dokumentsikkerheten lav, noe som gjør id-avklaringsprosessen krevende.

Komiteen noterer seg at aldersundersøkelser er omstridt i flere fagmiljøer. Samtidig er disse undersøkelsene ifølge UDI de mest objektive og faglig begrunnede vurderingene de har til rådighet når alder skal fastsettes. Komiteen er positiv til at Folkehelseinstituttet skal ta over det faglige ansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene. Vi er kjent med at det foreløpig jobbes med kunnskaps- og metodeutvikling for å få på plass hensiktsmessige og treffsikre metoder. Vi ser fram til at Folkehelseinstituttet får på plass et kompetansemiljø og forutsetter at det i den forbindelse vurderes supplerende eller alternative metoder for aldersvurdering.

Flertallet i komiteen, alle utenom regjeringspartiene, understreker også at det er betydelige kostnader knyttet til alderstesting. Offentlig tildelte midler skal forvaltes på en forsvarlig måte, og aldersundersøkelser skal gjennomføres når det med rimelig sikkerhet ikke kan fastlås om søkeren er over eller under 18 år.

Ifølge NOAS og Redd Barna alderstester UDI for tiden alle som oppgir å være mellom 15 og 18 år. Utlendingsloven og FNs retningslinjer er veldig tydelig på at aldersundersøkelser kun skal foretas ved tvilstilfeller. Komiteens flertall har likevel kommet fram til at det ikke er nødvendig av Stortinget å be regjeringen instruere UDI om når aldersundersøkelser skal brukes. Stortinget må kunne forvente at statsråden følger opp sine underliggende etater hvis eller når det avdekkes praksis som avviker fra lovverket og internasjonale retningslinjer.

I NOAS og Redd Barnas rapport fra mars 2016 framgår det at aldersuttalelser fra saksbehandlere i UDI og Politiets utlendingsenhet – PU – er dårlig begrunnet, og at utseende vektlegges i altfor stor grad. Om lag 5 500 enslige mindreårige asylsøkere kom til Norge i 2015. Det er et stort antall sammenlignet med tidligere år. Det betyr bl.a. økt arbeidsmengde for saksbehandlerne i UDI. Uavhengig av arbeidsmengde er det viktig at asylsøkerens rettssikkerhet ivaretas, og at den helhetlige aldersvurderingen er av god kvalitet. Senterpartiet vil derfor støtte forslagene som går ut på å sikre at saksbehandlere som fatter vedtak, har tilstrekkelig kompetanse til å uttale seg om alder, og at ansatte ved mottak og omsorgssentre involveres i større grad ved aldersuttalelser.

Komiteen registrerer også at det fra flere hold er et ønske om å utvikle metoder for psykososiale undersøkelser, bl.a. fra UNICEF Norge og fagpersoner ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse. UDI er også positiv til dette. Komiteen mener at dersom slike undersøkelser kan bidra til å styrke kvaliteten på aldersvurderinger, bør det utredes. Regjeringen bør sørge for at det utvikles metoder for psykososiale aldersundersøkelser. Det er regjeringens ansvar at de mest treffsikre, tilgjengelige metodene blir benyttet.

I etterkant av komitébehandlingen er vi gjort kjent med, bl.a. gjennom oppslag i VG, at firmaet Barnesak AS, som siden 2013 har hatt ansvaret for å sammenfatte de medisinske aldersundersøkelsene, har en eneste ansatt. Det finnes ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar. Derfor mener Senterpartiet det er svært uheldig at enkeltpersoner skal foreta disse vurderingene. Senterpartiet fremmer derfor forslag der vi ber om at regjeringen snarest mulig overfører det faglige ansvaret for gjennomføring av aldersvurdering til Folkehelseinstituttet. Det er viktig at vurderingen foretas av et større fagmiljø, ikke av en person alene. Mindretallsforslag som Senterpartiet ikke er en del av, regner jeg med at forslagsstillerne selv gjør rede for.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Senterpartiet er medforslagsstiller til og det forslaget vi står alene om.

Presidenten: Representanten Greni har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Eirin Sund (A) []: Først har jeg lyst til å takke saksordføreren for godt arbeid. Som saksordføreren sa i sitt innlegg, er også Arbeiderpartiet positiv til intensjonene i forslaget og ser behovet for å sikre mest mulig treffsikre metoder for alderstesting av barn som søker asyl. Barn som kommer alene til landet, er en sårbar gruppe som trenger særlig oppfølging. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre et forsvarlig opplegg for barn på flukt som kommer til Norge. Når det søkes om asyl, er alder av grunnleggende betydning for hvordan søknaden vurderes og hva slags rettigheter en har. Det er derfor svært viktig at de metodene som benyttes for å vurdere alder i tvilstilfeller, er så treffsikre som mulig.

Som en del av integreringsforliket ba Stortinget regjeringen om å utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn. Regjeringen har gitt uttrykk for at denne bestillingen fra Stortinget blir fulgt opp i og med utredningen som nå finner sted, og kunnskapsmiljøet som bygges opp rundt dette på Folkehelseinstituttet. Slik vi oppfatter det per nå, har regjeringen satt i gang et viktig arbeid for å få på plass nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn. Samtidig oppfatter vi det slik at metodene som utredes og vurderes, utelukkende knyttes til medisinske metoder. Vi er langt på vei positive til de forslagene som representantforslaget tar opp, men siden vi allerede har støttet et anmodningsvedtak i samme retning, mener vi det er rett å avvente regjeringens forslag om dette.

Jeg registrerer at saksordfører, representanten Greni fra Senterpartiet, i dag har levert et løst forslag om å overføre det faglige ansvaret for gjennomføringen av medisinsk alderstesting til Folkehelseinstituttet, og at de ønsker å sikre at bruk av medisinsk aldersvurdering alltid skal ses i en helhetlig sammenheng og benyttes etter vurdering i den enkelte sak. Vi vil ikke gå for det forslaget – både fordi det kom i dag, og fordi vi heller ikke vet konsekvensen av hva det vil bety for den kompetansen som er på Folkehelseinstituttet.

Jeg skulle ønske, når statsråden er her, at hun kunne sagt noe om hva hun mener om forslagene – og da spesielt om å overføre det faglige ansvaret til Folkehelseinstituttet. Jeg og mange med meg leste VG den 6. november der det framgikk – og det vet vi jo – at i budsjettet for 2016 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag å bygge opp et kompetansemiljø som kan overta ansvaret for testene. Folkehelseinstituttet skulle startet dette analysearbeidet den 1. juli, leste jeg, men det rakk de ikke. Nå er planen å være klar ved nyttår. Hvis vi har forstått dette rett, har regjeringen gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å bygge opp et kompetansemiljø som kan overta ansvaret for å analysere testene, og da hadde det vært fint om statsråden kunne si noe om når ansvaret kan bli overført, og hvor langt en har kommet i den prosessen.

Frank J. Jenssen (H) []: Også fra Høyres side er vi åpenbart opptatt av at intensjonen i forslaget skal ivaretas, nemlig at vi sikrer best mulig treffsikkerhet i alderstesting av barn som søker asyl i Norge. Man har særlige rettigheter som barn, og det er et poeng at barn skal behandles som barn og ikke som voksne, og at voksne skal behandles som voksne og ikke som barn.

Når det gjelder flere av forslagene som er framsatt, f.eks. at UDI skal instrueres i bruk av aldersundersøkelser, eller at det skal lages nye forskningsprosjekt for å lage psykososiale alderstester, vil vi fra Høyre ikke gå inn for de forslagene slik de foreligger. Vi velger å støtte oss på det tunge faglige arbeidet og de vurderingene som gjøres i dag, og som er gjort, og at det faktisk også fins forskning – forskning som man også har behov for å se nærmere på. Fra Høyres side legger vi vekt på det statsråden også opplyser til komiteen i sitt svar, nemlig at fagområdene for aldersundersøkelser er i veldig utvikling. Nettopp derfor, som også representanten Sund var inne på, har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å utvikle kunnskap og metoder på området når man gradvis bygger opp et kompetansemiljø i løpet av 2016.

Jeg ser også fram til at statsråden eventuelt sier mer om dette. Men i den forbindelse vil man selvfølgelig også vurdere alternative eller supplerende metoder i medisinsk aldersvurdering, og jeg tror det er riktig at Stortinget avventer også det arbeidet før man herfra nærmest gir instrukser om hvordan alderstesting skal foregå. I tillegg er det nettopp avsluttet et forskningsprosjekt som UDI har bestilt, som er knyttet til videreutvikling av de medisinske undersøkelsene.

Fra Høyres side støtter vi, som sagt, intensjonen. Vi er opptatt av at det er i alles interesse at vi får en best mulig aldersfastsettelse, men jeg tror vi gjør klokt i å vente med ytterligere forskningsprosjekter og stortingsstyring av hvordan alderstesting skal foregå inntil de avsluttede forskningsprosjektene er vurdert og inntil også Folkehelseinstituttet har fått gjort sitt arbeid.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å ta opp dagens praksis for alderstesting av barn som søker asyl, og de relativt svake metodene som vi har i dette arbeidet. Det er en viktig sak, og Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i forslaget om å sikre mest mulig treffsikre metoder for alderstesting. Vi vet at feilvurdering kan få store konsekvenser for dem dette gjelder.

Kristelig Folkeparti mener det er grunn til å gjøre endringer i dagens praksis. I dag benyttes medisinsk alderstesting for alle som oppgir å være mellom 15 og 18 år. Det er en praksis som er på kant med forarbeidene til utlendingsloven og Stortingets forutsetninger, som var at slike tester kun skal brukes dersom det er grunn til å tro at opplysningene som er gitt, ikke er korrekte. Slik sett er innholdet i forslaget bare en presisering av det som allerede følger av lovarbeidet. Og som det heter i Ot.prp. nr. 75 for 2006–2007:

«Det er ikke slik at det er nødvendig å få gjennomført aldersundersøkelser av alle som mangler tilfredsstillende identitetsdokumenter.»

I tillegg anfører flere organisasjoner i høringen at disse alderstestene kan være en ekstra belastning for barna, barn i en sårbar situasjon. Det taler for å bruke testene kun i tilfeller der det er konkrete holdepunkter for å tvile på opplysningene som er gitt om alder. Et annet moment er at disse testene er relativt kostbare; de kostet 13 mill. kr i 2015. Det må da være viktigere å bruke ressursene på grundige alderstester der det er reell tvil om alder, heller enn enkle undersøkelser i alle saker. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslag nr. 1, om at regjeringen sørger for at aldersundersøkelse kun brukes i saker der det er konkrete grunner til tvil om asylsøkernes oppgitte alder.

I integreringsforliket på Stortinget i fjor høst ble det enighet om å be regjeringen utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting av barn. Dette ble enstemmig vedtatt i denne sal. Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen nøye følger opp dette vedtaket, og her er det ikke nok bare å vise til at Folkehelseinstituttet overtar ansvaret på området, slik man gjør i integreringsmeldingen. Kristelig Folkeparti vil ikke i dag pålegge regjeringen at dette gjøres gjennom et særlig forskningsprosjekt på psykososiale aldersundersøkelser, men det er naturlig at regjeringen sørger for at også denne type undersøkelser utredes. Et viktig moment her er at FNs retningslinjer tilsier at også modenhet vurderes i forbindelse med aldersundersøkelser.

Videre løfter forslagsstillerne fram betydningen av kompetanse og kvalitet i aldersundersøkelser fra saksbehandlere i PU og UDI. Som tidligere nevnt vil alderstester og aldersuttalelser kunne få stor betydning for dem det gjelder, og derfor er det viktig at uttalelser om alder fra ansatte i PU og UDI er kvalifisert og holder høy kvalitet, og det er naturlig at regjeringen følger dette opp, selv uten pålegg fra Stortinget.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp nettopp forslag nr. 1?

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det har presidenten rett i.

Presidenten: Da har representanten Geir Jørgen Bekkevold tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Enslige mindreårige asylsøkere er unger som kommer alene til Norge uten voksne som har foreldreansvar for dem. Barn alene på flukt har en særlig rettighet ifølge FNs barnekonvensjon. For at disse barna skal få innfridd rettighetene de har krav på, må norske myndigheter vite om asylsøkere er under eller over 18 år. Det er svært viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at ikke voksne blir feilvurdert som barn.

Et bredt flertall i denne salen ble i integreringsforliket som ble inngått før jul i fjor, enige om at det var behov for mer treffsikre metoder for alderstesting av barn. Venstre fremmet derfor det forslaget som en oppfølging av integreringsforliket, og det er derfor skuffende at partiene bak forliket ikke ønsker å følge opp. Det var bred enighet om at dagens metode ikke er god nok. Både Legeforeningen og Norsk barnelegeforening er kritiske til bruken av metodene.

Folkehelseinstituttet, som har fått tildelt oppgaven med aldersbestemmelser, vurderer ikke dagens undersøkelser og metoder og kategorier for medisinsk aldersvurdering til å være tilstrekkelig vitenskapelig bevist til at de kan overta den gjeldende praksis. Likevel ser ikke flertallet i denne sal behovet for mer treffsikre metoder.

At metodene ikke er treffsikre, betyr at en ikke alltid får fastsatt riktig alder. Det illustrerte Vergeforeningen godt i sin uttalelse. De viste til en sak hvor Det odontologisk fakultetet etter å ha gjennomført en tannundersøkelse anslo en alder på rundt 16 år, mens Unilab etter røntgen av både hånd og håndrot anslo en alder på ca. 19 år. For barnet, som selv hevder å være rundt 16 år, var det dramatisk at alderen ble satt til 19 år. Da anses man som en voksen, med de plikter og forventninger som følger med. Da får en ikke den samme oppfølgingen og de samme rettighetene som barn har krav på.

I en rapport fra mars 2016 konkluderte Norsk organisasjon for asylsøkere og Redd Barna med at dagens praksis for aldersvurderinger bryter med utlendingsloven og FNs retningslinjer. Den viser at alle asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige, mellom 15 og 18 år, nå undersøkes uten at det foretas en individuell vurdering av hvorvidt det foreligger tvil om alder. Dette er i strid med § 88 i utlendingsloven, som sier at det skal gjøres en konkret individuell vurdering av om det foreligger tvil om alder før aldersundersøkelse gjennomføres. Praksis er altså i strid med FNs retningslinjer, som sier at aldersundersøkelser bør gjennomføres som en siste utvei og kun dersom det er rimelig grunn til å tvile på oppgitt alder.

Vi fremmer derfor forslaget om at aldersundersøker bare skal brukes i saker der det er konkrete grunner til tvil om asylsøkerens oppgitte alder. En samlet komité mener at dersom psykososiale undersøkelser bidrar til å styrke kvaliteten på aldersvurderingen, bør det utredes hvordan ulike undersøkelser kan anvendes. Likevel ønsker de ikke å bidra til at slik kunnskap fremskaffes ved å støtte vårt forslag om å be regjeringen legge til rette for etablering av et forskningsprosjekt for utvikling av en metode for psykososiale aldersundersøkelser.

Norsk barnelegeforening er tydelig på at en kartlegging av en asylsøkers mentale modenhet og sosiale funksjoner vil gi et bredere grunnlag for aldersbestemmelse. Psykososiale undersøkelser vil kunne bidra til kartlegging av hva som er til barnets beste, avdekke oppfølgingsbehov og bidra til opplysning av asylsaken. Psykososiale aldersundersøkelser kan f.eks. gjennomføres som en utvidet del av helseundersøkelsen på transittmottak og kan gjennomføres uten bruk av uforholdsmessig store økonomiske ressurser,

Ifølge FNs retningslinjer må det gjøres helthetlige aldersvurderinger som ser hen til både fysisk og psykologisk utvikling. Psykososiale aldersundersøkelser som et tillegg til medisinske aldersundersøkelser vil derfor være i tråd med FNs anbefalinger og bidra til mer solide aldersvurderinger ved tvil om alder. Ingen former for aldersundersøkelse bør iverksettes med mindre det er tvil om asylsøkerens oppgitte alder. Dersom det foreligger tvil, vil aldersvurderinger bli mer solide med bruk av to ulike undersøkelser.

Vi mener derfor at det er behov for en kvalitetssikring av disse uttalelsene, og det må sikres at saksbehandlere har tilstrekkelig kompetanse til å uttale seg om alder. Rapporten dokumenterer også at aldersfastsettelse begrunnes for dårlig i UDIs vedtak. Det er svært viktig for asylsøkernes rettssikkerhet at UDIs aldersvurdering synliggjøres i tilstrekkelig grad i asylvedtaket.

Vi ber derfor regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersuttalelser fra saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI er av god nok kvalitet, og at aldersfastsettelse i vedtak synliggjøres i tilstrekkelig grad. Dette burde være en selvfølge, og det overrasker meg at flertallet ikke ser det, og at dette handler om barn og barns rettssikkerhet. Vi vil ikke kunne akseptert en tilsvarende praksis overfor norske barn.

Jeg tar opp forslag nr. 4, som Venstre er medforslagsstiller til. Samtidig vil jeg påpeke at vi kommer til å støtte det løse forslaget som Senterpartiet har lagt fram i dag.

Presidenten: Da har representanten André N. Skjelstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) []: SV kommer også til å støtte Senterpartiets forslag, så er det avklart.

Dette er en vanskelig sak, det skal jeg innrømme, men jeg tror den også lider under at vi nå har et politisk klima som gjør at ivaretakelse av våre fundamentale plikter når det gjelder både barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen, er under press, hvis ikke langt overskredet. Veldig mange rettseksperter mener det.

Denne saken viser også at på tross av hva Stortinget har vedtatt om aldersundersøkelsene, på tross av lovens forarbeider, fortsetter en praksis som fagfolk sier er helt uforsvarlig. Jeg kan ikke forstå i hvilken annen sak vi hadde godtatt dette, hvis Legeforeningen og Norsk barnelegeforening hadde fortalt oss at dette er metoder det ikke går an å stole på. Det er vel bare i asylpolitikken og i behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere Stortinget vil være i stand til å håndtere det på denne måten. Derfor finner jeg det nødvendig å vise til Norsk barnelegeforenings høring, der de sier at de allerede i 2010 konkluderte – dette er ikke noe nytt spørsmål, det har vært et stridstema og en vanskelig sak lenge – og at de går så langt at de sier at leger ikke bør delta i dette arbeidet fordi metoden ikke er god nok. Det er ganske alvorlig. De sier at dette skal ikke leger drive med, for det er ikke greit.

Jeg kan fortelle at jeg har to sønner som har blitt alderstestet fordi de var veldig små. Vi lurte på om de kom til å vokse, eller om de trengte hormoner. De hadde kanskje blitt tatt for å være 16 år da de var 20. Nå er de voksne, har vokst og blitt helt alminnelig store. I land der de f.eks. har dårlig kosthold, der ungdom og barn har vært utsatt for store påkjenninger, vet vi at kroppen kan eldes tidlig. Kropper husker vonde ting, og mange av disse unge har opplevd fæle ting. Og så holder vi på med en test som vi vet ikke holder mål. Jeg er skuffet over at ikke flertallet i det minste kunne være med på det forslaget som går ut på å instruere regjeringen til å si at testene skal brukes slik de var ment, nemlig ikke på alle, men kun på dem man er i tvil om.

Det er også grunn til å stille spørsmål om hvordan resultatene faktisk brukes. Hvis det er sånn at man slår fast at alderen kan være mellom 17 og 19 år, sier man alltid 19. Hvis det er mellom 15 og 18 år, er det alltid 18. Det er litt hvordan disse testene også brukes som det er behov for å gå igjennom. Man tar alltid det som er til asylsøkerens ugunst.

Dette føyer seg inn i det jeg opplever, særlig fra statsråden, når hun blir konfrontert med at Norge og norske myndigheter på grunnlag av barnekonvensjonen, vår egen grunnlov og også våre egne lovbestemmelser har et selvstendig ansvar for barn uansett. Uansett hvordan foreldrene har oppført seg, har vi det ansvaret. Og så svarer statsråden alltid: Nei, foreldrene kunne ha oppført seg annerledes; det er noen foreldre som har sendt disse av gårde. Vi vet veldig lite om det. Uansett har statsråden, uansett har regjeringen, uansett har Stortinget ansvar for disse barna, og for å behandle dem på en ordentlig måte.

Så ser jeg at flertallet velger å vise til en tidligere sak for å tilbakevise behovet for at det kan gis aldersuttalelser. De viser til Innst. 103 L for 2014–2015. Den saken handlet om fullstendig å oppheve mottaksansattes taushetsplikt angående barn. Det er noe helt annet enn å si at man kan innhente informasjon og vurderinger fra ansatte i mottak om hvor gammelt dette barnet er, for det er der barnet bor, og det er kanskje de som har den beste vurderingen av om dette er et barn, eller om det er en ungdom.

Jeg tror alle hadde ønsket at det hadde vært noen tester som kunne si dette ordentlig, eller at alle som kom, hadde papirer som kunne være verifiserbare, men slik er ikke verden. Da er det vår plikt først og fremst å ta hensyn til barna.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Formålet med aldersvurderingen er å respektere barns rettigheter og unngå misbruk av systemet. Barn skal ikke feilvurderes som voksne, og voksne skal ikke feilvurderes som barn.

Enslige mindreårige asylsøkere har langt bedre rettigheter, og det er mange som oppgir uriktig alder ved ankomst. Det er tvil om alder i svært mange saker. Det er svært få av de enslige mindreårige asylsøkerne som har ID-dokumenter når de søker beskyttelse i Norge. De fleste kommer også fra land med lav dokumentsikkerhet og hvor søkeren ikke selv er sikker på alderen.

Medisinske aldersundersøkelser er et viktig verktøy for utlendingsforvaltningen der det er tvil om alder. Imidlertid finnes det ingen metode for aldersfastsetting som gir helt sikre svar. Aldersundersøkelsen er en del av en helhetsvurdering, hvor andre moment også inngår. Det kreves klar sannsynlighetsovervekt før man fastsetter alder til over 18 år.

Jeg er enig i at de best mulige metoder bør benyttes for å vurdere alder i saker om beskyttelse. For å styrke arbeidet med aldersvurdering har Folkehelseinstituttet fått fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser. Instituttet gjennomfører i disse dager en kvalitetsvurdering av gjeldende metoder og vurderer både alternative og supplerende metoder. Folkehelseinstituttet ser også nærmere på psykososiale tester som en mulig måte å aldersvurdere personer på. Så langt har de ikke kunnet finne noen etablert metode i bruk, ingen internasjonal litteratur eller standard på feltet og heller ingen informasjon om målbar sammenheng mellom resultatet av slike tester og kronologisk alder. Modenhet er individuelt, særlig med tanke på hva enkelte barn og unge voksne har opplevd før de kommer til Norge. Det er så langt ikke grunnlag for å tro at psykososiale aldersundersøkelser vil gi mindre variasjon i resultatet enn gjeldende metoder.

Etter min mening bør vi avvente ytterligere forskningsprosjekt inntil Folkehelseinstituttet har gjort sine vurderinger. UDI skal også vurdere og eventuelt følge opp et nylig avsluttet forskningsprosjekt fra Norsk Regnesentral mfl.

Jeg har merket meg at et mindretall i komiteen mener at UDIs praksis om når det skal foretas aldersundersøkelse, må endres. Jeg vil understreke at aldersundersøkelse i dag benyttes der det er rimelig tvil om søkerens alder. Hvem som anmodes om å la seg aldersundersøke, beror på en individuell vurdering hvor identitetsdokument, registreringsopplysninger, søkerens bevissthet om egen alder mv. er avgjørende. UDI foretar, slik jeg ser det, gode vurderinger om det foreligger tvil om oppgitt alder. Jeg mener derfor det ikke er behov for å instruere UDI om å endre praksis.

Jeg er enig i at aldersuttalelser fra saksbehandlere i Politiets utlendingsenhet og UDI skal være så gode som mulig. UDI har allerede detaljerte retningslinjer om hvordan søknader fra enslige mindreårige skal behandles. De gir detaljerte beskrivelser av hvordan opplysninger som belyser alder, skal framgå i vedtaket. Endring av oppgitt alder skal begrunnes, og alle avgjørende momenter i aldersvurderingen skal komme tydelig fram i vedtaket. Det er i tillegg utarbeidet rundskriv, bl.a. til Politiet, om registrering av enslige mindreårige asylsøkere. Saksbehandler skal vurdere om det foreligger tvil om alder, og alle vurderingene skal begrunnes konkret og formidles til søkeren. Jeg mener at eksisterende rutiner er gode, og at det er overflødig å be regjeringen iverksette ytterligere tiltak.

Så er jeg bedt om å kommentere det løse forslaget fra Senterpartiet. Jeg mener at regjeringen allerede har fulgt opp dette. For det første overførte vi det overordnede faglige ansvaret for aldersvurderinger til Folkehelseinstituttet 1. januar 2016. For det andre startet Folkehelseinstituttet fra det tidspunktet arbeid med en kunnskapskartlegging av metoder, og de har bygd kompetanse i 2016. Derfor er planen at Folkehelseinstituttet fra februar 2017 skal overta oppgaven med å tolke de medisinske undersøkelsene og på basis av det gi en aldersvurdering til UDI – så med det vil dette følges opp. Vi håper at den planen følges, slik at februar blir det tidspunktet da de kommer i gang.

Sverre Myrli hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I mitt innlegg tok jeg opp betydningen av at det er god kompetanse i både PU og UDI når det gjelder det å fastsette alder, for vi vet at de konklusjonene som man kommer fram til, får veldig stor betydning for de barna det gjelder. Derfor er det viktig at det er høy og kvalifisert kompetanse i de to etatene. Jeg ser at det er fremmet forslag som pålegger regjeringen å følge dette opp. Jeg mener at det burde vært helt unødvendig, for det burde vært selvsagt at regjeringen fulgte opp og sørget for at det var god og kvalifisert kompetanse, i både PU og UDI.

Det statsråden kan gjøre rede for, er hvordan hun sørger for at vi har den riktige og den kvalifiserte kompetansen.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Vi setter krav til våre underordnede etater om at de skal følge opp det regelverket som til enhver tid gjelder. Jeg har tiltro til at de som jobber med disse sakene, har god kompetanse når det gjelder enslige mindreårige. Det vil være ulik grad av erfaring blant dem som jobber på dette feltet, men i de fleste tilfeller vil det være flere inne i hver sak for å gjøre disse vurderingene. Så det mener jeg er ivaretatt. Men vi kan alltid bli bedre, og det jobber både UDI og PU fortløpende med.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: Det håper jeg også regjeringen gjør.

Når statsråden sier at det er forskjellig grad av modenhet hos dem som utfører disse undersøkelsene, blir jeg ganske rystet, for hvis det er modenheten hos den ene saksbehandleren som avgjør om et barn blir riktig alderstestet eller ikke, med de alvorlige konsekvensene det får, stusser jeg litt og lurer på om regjeringen kanskje er litt for bakoverlent. Her burde man heller ha brukt de mest modne til å utføre de undersøkelsene. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Disse avgjørelsene blir fattet basert på en helhetsvurdering, der man først gjør medisinske undersøkelser – enten det er av tennene eller av håndroten osv. – i de tilfellene hvor det er tvil, for deretter å ta en vurdering av også andre opplysninger i disse sakene.

Der det er tvil om alderen, vil tvilen alltid komme disse til gode, slik at de vil bli kategorisert som under 18 år. Derfor mener jeg at dette er et system som fungerer så godt som det går an. Det finnes ingen «quick fix» der ute for hvordan man skal gjøre dette på en annen måte. Vi er blant de fremste landene i verden, etter det vi kjenner til. Det er ingen land rundt oss som vi har undersøkt, som gjør dette på en annen måte. Men vi ligger ikke på latsiden, og derfor jobber Folkehelseinstituttet nå med å se på andre metoder også, om de kan supplere slik at vi kan få enda mer treffsikre metoder.

Heidi Greni (Sp) []: Gjennom arbeidet med denne saken har vi blitt gjort kjent med at UDI har brukt et selskap, Barnesak AS, helt fra 2013 til alle sammenfatninger av disse aldersvurderingene. Aldersvurdering er ingen eksakt vitenskap, der man kan sette to streker under svaret, men det må gjøres en vurdering etter flere forskjellige undersøkelser. Gjennom medieoppslag i det siste har vi blitt gjort kjent med at Barnesak AS drives av én person, én pensjonert lege. Det er altså én person som har hatt alle disse vurderingene siden 2013. Dette var nye opplysninger for meg. Jeg er veldig glad for at statsråden kan fortelle at Folkehelseinstituttet skal ta over dette fra februar – det er veldig bra.

Mitt spørsmål er: Har statsråden vært klar over at det var én enkeltperson som har hatt alle disse sakene de siste tre årene, og deler statsråden min bekymring over at det er uheldig å belage seg på at kun én person skal jobbe med den typen sammenfatninger av aldersundersøkelser?

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg har tillit til at UDI bruker aktører som de mener er kvalifisert til å gjøre de vurderingene som her skal gjøres. Det er også riktig å si at den personen som eier dette firmaet, har vært professor i barnemedisin ved Ullevål universitetssykehus, og at han var klinikksjef der da Ullevål hadde ansvaret for å utføre disse testene. Så han har vært involvert i dette arbeidet i veldig mange år. Men nå skal Folkehelseinstituttet overta dette på nyåret, og det blir spennende å se hvilke vurderinger de gjør seg av om det er andre metoder som skal legges til for å utfylle det bildet, som kan være interessant. Så vi får komme tilbake til akkurat det. Men Folkehelseinstituttet er forhåpentligvis klar i februar.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes statsrådens svar når det gjelder ansvaret for fagligheten i det som har pågått til nå, er svakt. Hun sier at man stoler på, osv. Spørsmålet fra representanten Greni var jo: Hadde hun kjennskap til at det var bare én person, og er det vurdert som et faglig kompetent miljø? Jeg antar at det ikke er det, i og med at man har satt i gang et arbeid for å få denne jobben gjort i et større faglig miljø framover.

Men det jeg hadde behov for å spørre om, er om statsråden kan dokumentere det når hun sier at tvilen kommer asylsøkerne til gode, altså at hvis det er tvil om alder – om man er over eller under 18 år – kommer det asylsøkerne til gode. Både Vergeforeningen, NOAS og alle organisasjoner som jobber med dette, sier at det fungerer stikk motsatt – at tvilen slett ikke kommer dem til gode, men at man alltid legger seg i den øverste enden av skalaen, og at mange blir vurdert som voksne, som ikke er det.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Nå har jeg hatt en gjennomgang med UDI av hvordan disse aldersfastsettelsene skjer. Det skjer på bakgrunn av medisinske undersøkelser, men i tillegg til det gjøres det en helhetlig vurdering. Det som er utgangspunktet, er at når det er tvil, kommer det disse personene til gode, slik at de blir karakterisert som under 18 år.

Så må jeg få si at det er vel et poeng her at man gjør en så god jobb som mulig, også for å skille ut dem som er over 18 år. Er det noe som ikke er bra, er det i hvert fall at de som er over 18 år, blir plassert f.eks. på mottak med dem som er under 18 år. Her kan det høres ut som om man ønsker at flest mulig skal være under 18 år, i stedet for at vi faktisk skal finne ut hvem som er under, og hvem som er over, og ha et rettferdig basert system basert på det.

Metodene kan bli bedre. Det jobber vi for, og det blir spennende å se om Folkehelseinstituttet finner nye måter å gjøre dette på, sånn at vi kan få utfyllende informasjon.

Karin Andersen (SV) []: Det er ingen som er uenig i at det er viktig å skille mellom dem som er over og under 18 år. Problemet her er bare at de medisinske undersøkelsene man har gjort til nå, er beheftet med så mye tvil at Norsk barnelegeforening sier at deres medlemmer ikke bør delta i det. Det er ganske alvorlig. Da er spørsmålet hvor stor vekt man legger på dette når avgjørelsene tas, og det er en alvorlig og viktig sak.

Jeg vil igjen be statsråden om å dokumentere at det faktisk er sånn at man legger seg på en vurdering av alder som kommer disse asylsøkerne til gode – ikke fordi man ønsker at flest mulig skal komme, men fordi man ønsker ikke å gjøre noe barn urett. Det regner jeg med at statsråden er enig i at man må. Men da må det også kunne dokumenteres at det er slik praksisen er, og ikke bare en påstand.

Statsråd Sylvi Listhaug []: Jeg mener at det er det som er praksisen. En kan gå gjennom f.eks. de tallene som UDI gir over hvor mange som får innvilget tillatelser, basert på hvor stor sannsynlighet det er for at man er under eller over 18 år. Da vil man se det av tallene. Så er det ikke bare disse undersøkelsene som ligger til grunn. Det er også en helhetsvurdering av andre forhold som ligger utenfor det rent medisinske, så det vil selvfølgelig også være en del av det som man ser på.

Men det er faktisk sånn at aldersundersøkelser og de tingene vi gjør i dag, er det beste vi har hvis vi skal greie å skille hvem som er over 18 år og under 18 år, og for meg er det faktisk viktig – både fordi jeg mener det er feil å blande dem som er over 18 år, med dem som er mindreårige, og fordi jeg mener det er feil at personer som er over 18 år, skal få de rettighetene som det innebærer å være mindreårig. Derfor må man ha et sånt system, som vi skal jobbe for å forbedre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.