Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2016

Dato: 15.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 36 L (2016–2017), jf. Prop. 2 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 7 [17:37:55]

Innstilling fra finanskomiteen om Endring i skattebetalingsloven (utsatt betaling av formuesskatt (Innst. 36 L (2016–2017), jf. Prop. 2 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Andreas Limi (FrP) [] (ordfører for saken):La meg starte med å rette en takk til samtlige partier i finanskomiteen for å ha bidratt til rask behandling og tilslutning til regjeringens lovforslag om endringer i skattebetalingsloven ved at det nå innføres en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.

Rask behandling og vedtak i Stortinget gir ordningen effekt for forskuddsskatten og forskuddstrekket allerede i 2016. Komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har ytterligere utvidet og forsterket ordningen slik at den også vil omfatte konsern med underskudd selv om morselskapet har positivt årsresultat. Holdingselskaper er også inkludert, og ordningen er utvidet til å gjelde personlig eide aksjer generelt, slik det fremgår av flertallets innstilling til nytt lovvedtak.

Forslaget om utsatt betaling av formuesskatt er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandling av stortingsmeldingen om skattereform for omstilling og vekst. Stortinget ba da regjeringen vurdere problemet med formuesskatt i forbindelse med likviditetsutfordringer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å utbetale utbytte til eierne, og regjeringen varslet allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2016 at det ville bli fremmet forslag i budsjettet for 2017. Dette er en rask og konkret oppfølging av et meget viktig tiltak for å hjelpe norske bedrifter gjennom en vanskelig periode med manglende etterspørsel og færre oppdrag. Selv om kapitaltilgangen kan hevdes å være god i Norge og for norsk næringsliv generelt, kan enkeltbransjer ha midlertidige utfordringer med å finansiere sin virksomhet. Store kapitalbindinger og liten eller ingen inntjening presser likviditeten, og store utbytter for å betjene eiernes formuesskatt gir ytterligere negativ effekt på selskapenes egenfinansiering og evne til å investere i nye arbeidsplasser.

Skattelettelser til bedriftene gir økte investeringer, og økte investeringer gir flere arbeidsplasser. Formuesskatten drar i motsatt retning og er en skadelig særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser som bedriftene må betale uavhengig av om de tjener eller taper penger. Norske bedrifter eid fra utlandet slipper formuesskatt, og det betyr at formuesskatten tapper norskeide bedrifter for egenkapital og innovasjonsevne til fordel for konkurrentene. Stortingets vedtak om å be regjeringen foreslå en ordning med utsatt betaling av formuesskatt er nettopp en erkjennelse av denne problemstillingen og vil bl.a. bety at bedrifter på Sør- og Vestlandet slipper å tappe seg for kapital i en situasjon hvor Norge trenger investeringer i nye arbeidsplasser.

Med dette vil jeg på det aller varmeste anbefale flertallets innstilling.

Truls Wickholm (A) []: Det er riktig som representanten Limi sier, at dette gjør regjeringen i tråd med skatteforliket fra i vår, et skatteforlik som jo også Arbeiderpartiet er en del av. Derfor støtter vi også forslagets utgangspunkt, at man skal få utsettelse av betaling av formuesskatt i den situasjonen som vi er i nå. Vi ser at det kan ha noe for seg. Derfor er vi også med på forliket.

Nå er det allikevel sånn at Arbeiderpartiet synes det regjeringen leverte til Stortinget først, var det beste forslaget. Antakeligvis burde vi da ha fremmet igjen regjeringens opprinnelige forslag som et mindretallsforslag. I mangel av muligheten til å gjøre det nå kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot første og andre ledd i den lovendringen som ligger inne, da vi tenker at det best ivaretar utgangspunktet vi har i denne saken. Vi er også uenig i regjeringens vurdering av å gå videre med en høyere sats, men det er også omtalt i merknads form, da dette er en del av forskriften og ikke en del av selve loven. Men Arbeiderpartiet stiller seg bak det vi har vært enige om i skatteforliket.

Siri A. Meling (H) []: En viktig målsetting med skattereformen som ble lagt frem for ca. ett år siden, og som fikk bred tilslutning her i Stortinget, var å legge til rette for vekstkraft og utvikling i næringslivet og styrke rammebetingelsene for å skape nye arbeidsplasser og trygge eksisterende jobber. I den forbindelse ble også formuesskatt diskutert.

Formuesskatten har den egenskapen at den beregnes ut fra objektets verdi på et gitt tidspunkt. Det betyr at en kan ha tilsynelatende store formuesverdier uten at objektet disse verdiene er beregnet på, faktisk genererer et overskudd.

Flertallet bak skatteforliket, dvs. alle partiene utenom SV og Miljøpartiet De Grønne, erkjente at det er en uheldig side ved formuesskatten at den ikke tar hensyn til hvorvidt et selskap går med underskudd. Norske, private eiere må betale formuesskatt av arbeidende kapital uavhengig av den faktiske inntjeningen fra denne kapitalen. Dette betyr i realiteten at norske eiere av norske arbeidsplasser kan komme i en situasjon hvor de må ta ut utbytte av et selskap som faktisk går med underskudd, for å kunne betale sin formuesskatt knyttet til dette eierskapet.

Flertallet bak skatteforliket var bekymret for at dette skaper likviditetsproblemer for en del eiere og bedrifter, og ønsket derfor en vurdering av hvordan midlertidige likviditetsproblemer eventuelt kunne avhjelpes, uten at dette skulle skape en omgåelsesmulighet for formuesskatten, eller at det skulle kreve uforholdsmessig store administrative ressurser å gjennomføre dette.

Det er bra at et flertall erkjenner problematiske sider ved formuesskatten. Og det er bra at regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett i vår varslet at en ordning med utsatt formuesskatt skulle komme, og at denne skulle gjelde allerede fra ligningsåret 2016.

Proposisjonen vi nå har til behandling, omhandler nettopp dette. Her foreslås at eiere av virksomheter som går med underskudd, kan utsette formuesskatten i to år. Forslaget innebærer at personlige eiere av virksomheter med underskudd kan kreve å få utsatt betaling av formuesskatt på aksjer, andeler i deltakerlignende selskaper og driftsmidler i enkeltpersonforetak i to år. Forslaget som fremmes, er midlertidig og vil gjelde for to år, nemlig inntektsårene 2016 og 2017.

For å sikre at ordningen er målrettet, er det foreslått at ordningen avgrenses til skattytere som har en formuesskatt som kan utsettes, på minst 30 000 kr. Regjeringen foreslo 5 pst. rente på den utsatte skatten, men Høyre stiller seg bak de endringene som er foreslått av flertallet i komiteen, om å utvide ordningen til å gjelde personlig eide aksjer generelt, og at vi for å gjøre denne endringen provenynøytral setter renten på utsatt formuesskatt til 6 pst.

Norge er inne i en omstillingsfase, og særlig bedrifter knyttet til petroleumsnæringen har mange utfordringer i denne omstillingen. Blant annet ligger det i dag mange skip i opplag langs kysten.

Endringen med utsatt formuesskatt vil være et bidrag til å styrke norske eiere av selskaper som går med underskudd. Det vil også være et bidrag til å styrke selve selskapene og arbeidsplassene som er knyttet til disse. I vanskelige tider trenger vi minst av alt å tappe selskaper og bedrifter som sliter, ytterligere, for å dele ut utbytte istedenfor å sette ressursene inn på å styrke bedriftene i krevende tider.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: På side 4 i innstillingen viser flertallet til at ordningen som nå foreslås, kan gjøres provenynøytral ved å øke renta i ordningen med ett prosentpoeng til 6 pst. Så står det:

«Dette flertallet antar dette i praksis vil bidra til at ordningen blir en mulighet for eiere av virksomhet med midlertidig underskudd som har behov for utsettelse av formuesskatten, mens eiere av overskuddsvirksomhet ikke vil finne ordningen attraktiv.»

Da en sånn ordning ble diskutert i vår, var det en rekke problemstillinger som meldte seg. For det første er formuesskatten en personlig skatt, mens overskudd og underskudd i enkelte selskaper er et annet spørsmål. Mange formuesskattytere kan ha eierskap i enkelte virksomheter som går med overskudd, og andre med underskudd. Andre kan f.eks ha en fordel av å få utsatt formuesskatten av andre likviditetsgrunner. Ingen av disse problemstillingene er egentlig synliggjort i særlig grad i proposisjonen, eller i komiteens innstilling, så en må jo nesten mistenke at dette er et vedtak Stortinget gjør uten helt å vite for det første hvilke konsekvenser det egentlig får, for det andre hva slags provenyvirkninger det kan få på sikt, og for det tredje om man har sikret seg mot de skattetilpasningsmuligheter som jeg ved kort gjennomlesing synes å se er ganske åpenbare.

Det er ikke sannsynliggjort, synes jeg, at det vil være lettere å betale formuesskatt for både f.eks. 2016 og 2017 i neste skatteoppgjør enn å betale kun for 2016 i dette skatteoppgjøret. Dermed kan dette ende opp med å bli en mer permanent utsettelse av formuesskatten for dem som velger å benytte seg av ordningen, framfor en reell lettelse for dem som betaler formuesskatt, hvis det var det som var formålet.

Dette er med på å tegne et bilde av at vedtaket her er et uttrykk for symbolpolitikk som først og fremst skal bidra til å forsterke inntrykket høyresida skaper av at formuesskatten er et større problem enn den egentlig er. På toppen av det virker det som om flertallet til og med er villig til å belaste seg selv med større administrative utfordringer for å få fram det poenget.

Regjeringen skriver i proposisjonen:

«Ordningen med utsatt betaling av formuesskatt vil være administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten.»

Til å være byråkratspråk er det ganske klar tale. Det må bety at også regjeringen selv er usikker på hvordan dette egentlig vil fungere, og hvordan man skal få det til å virke i praksis. Dermed blir forslaget også nok et eksempel på at regjeringen, til tross for masse retorikk mot økt byråkrati, går inn for nettopp økt byråkrati når de setter sin politikk ut i livet. Dette er et av de svakere funderte og svakere utredede forslagene jeg kan huske å ha vært med på å behandle i Stortinget, og i det finner vi kanskje også grunnen til at det er så få som tegner seg til innlegg i denne saken, ikke fordi enigheten er stor, men fordi mange av representantene kanskje ganske enkelt ikke vet hva de skal si.

På bakgrunn av dette går Sosialistisk Venstreparti mot forslaget.

Statsråd Siv Jensen [] : Det er fristende å åpne med å si at det var hyggelig at Arbeiderpartiet og representanten Wickholm heier på regjeringen. I revidert nasjonalbudsjett varslet vi at vi i budsjettet for 2017 ville foreslå en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det var i tråd med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om skattereformen. Bakgrunnen var at mange virksomheter har opplevd en periode med manglende etterspørsel og bortfall av oppdrag. Selv om kapitaltilgangen generelt er god i norsk næringsliv, kan det være segmenter av virksomheter som har vanskelig for å få finansiering. Vi vil nå få en god lovregel som gir disse eierne en midlertidig likviditetshjelp, slik at de slipper å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt.

Jeg er glad for den brede enigheten i finanskomiteen om at det er behov for en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt. Flertallet i komiteen har dessuten foreslått å utvide ordningen til personlig eide aksjer generelt. Utvidelsen forenkler reglene for aksjer og bidrar til at flere kan benytte ordningen, og for å gjøre den provenynøytral har flertallet i finanskomiteen foreslått å øke renten til 6 pst. Renteøkningen vil trolig bidra til at ordningen blir enda mer målrettet mot skattytere som har vanskelig for å få finansiering andre steder.

For at ordningen skal få effekt for forskuddsskatten og forskuddstrekket allerede i 2016, var det nødvendig å behandle endringene før siste betaling av forskuddsskatt forfaller i dag.

Jeg er glad for at finanskomiteen og Stortinget har behandlet lovforslaget raskt. Det betyr at tiltaket kan virke effektivt allerede nå ved at virksomhetseiere kan få nedsatt siste termin av forskuddsskatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Når SV får første replikk i en sak, tyder ikke det på overveldende interesse fra Stortinget for øvrig. Men jeg gjør meg likevel mine tanker når denne saken vedtas. Jeg tenker at om Siv Jensen og regjeringen hadde vist like stor oppfinnsomhet i å sikre tiltak for å lette byrdene for dem som sitter nederst ved bordet i Norge, hadde det vært et mye bedre land å bo i for flere. Men jeg har inntrykk av at når det er snakk om f.eks. uføre forsørgere, er det harde virkemidler som gjelder; det er å frata dem penger, det er å presse selv mennesker som er for syke til å jobbe, ut i arbeidslivet. Men er det snakk om formuende, er det myke virkemidler som må til, bl.a. unntaksordninger.

Mitt spørsmål er: Ville finansministeren vært like villig til å innføre lettelser for dem som sitter nederst ved bordet i Norge, selv om de skulle vise seg å være administrativt krevende både for skattyter og for skatteetaten?

Statsråd Siv Jensen []: Det kan vel hende at det er stor interesse for det vedtaket Stortinget fatter i dag, men at det er bred enighet om det. Det handler om å ha en grunnleggende forståelse for de utfordringene mange bedrifter nå møter som følge av det kraftige oljeprisfallet Norge har opplevd de siste to årene. Det er alvorlig for mange av disse bedriftene. Mange av dem er familieeide bedrifter, de er viktige i sine lokalsamfunn. Jeg synes det er trist at SV tilnærmer seg dette med så kraftige ideologiske skylapper på. Når det er sagt – denne regjeringen har gjort mye for dem nederst ved bordet. Vi letter skattene for dem med lavere og midlere inntekter, vi styrker en lang rekke velferdsordninger nettopp for også å ivareta gode velferdsordninger. Men det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: både å legge til rette for å bevare arbeidsplasser og skape flere og samtidig legge til rette for gode velferdsordninger for dem som har lite.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Jeg hadde nesten forventet at finansministeren skulle bruke den pågående krisa, spesielt på Vestlandet, som argument i denne saken – som om ikke dette er politikk Fremskrittspartiet uansett hadde foreslått i denne perioden på grunn av sin motstand mot formuesskatten. Jeg må si at finansministerens tårer for dem som er rammet av den pågående krisa, ikke er fullt så troverdig med tanke på at det er den samme finansministeren som har iført skatt på sluttvederlag, som har tatt feriepengene fra arbeidsløse og som nå kutter i startavskrivninger for maskiner i næringsliv som trenger å fornye seg. Dette er bare retorikk.

Jeg har lyst til å spørre igjen: Ville finansministeren vært like villig til å innføre unntaksordninger for f.eks. uføre, selv om det skulle vise seg at det ville «være administrativt krevende både for skattyter og Skatteetaten»?

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt feil at vi bruker den pågående krisen, som Serigstad Valen kaller det, som argument for å gjennomføre dette. Det er et faktum at som følge av at mange bedrifter nå opplever betydelige likviditetsproblemer, var det nødvendig å iverksette grep rundt midlertidig utsettelse av betalingen av formuesskatt. Dette er ingen lettelse, det er en midlertidig utsettelse.

Jeg vedstår meg for øvrig alle forslag til lettelser i den generelle formuesskatten som denne regjeringen har foreslått, jeg mener det er rett, men dette er altså et annet tiltak som et bredt flertall i Stortinget slutter opp om. Det er jeg glad for.

Jeg kan minne representanten Serigstad Valen om at da vi skulle sette ut i livet uførereformen som den forrige regjeringen la til rette for, oppdaget denne regjeringen behovet for å gjennomføre flere overgangsordninger, nettopp for å ivareta interessene til dem som sitter nederst ved bordet. Derfor la vi frem overgangsregler, og de ble vedtatt i Stortinget.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Jeg merker meg at statsråden ikke besvarte spørsmålet om skatteøkningene og de nye byrdene finansministerens regjering har lagt på bordet for dem som er rammet hardest av arbeidsløshetskrisa. Mens arbeidsløse skal få skatteøkning på sine sluttvederlag, skal mange av de rikeste formuende i landet få mulighet til å utsette sin skatt.

Hvis det er sånn at det er helt akutt for enkelte bedrifter som er rammet av den pågående oljekrisa å få utsatt sin skatt, ville det ikke da vært bedre å ha målrettede tiltak mot de faktiske bedriftene som er rammet, i stedet for en helt generell ordning som bare tilfeldigvis kan benyttes av alle i formuesskatteposisjon i landet, og ikke kun eksemplene statsråden bruker?

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg vil minne representanten om at vi så langt i denne perioden har fått vedtatt skatte- og avgiftsreduksjoner på over 18 mrd. kr. Gjennom skattereformen og en lang rekke andre grep har vi ryddet opp i mye av regelverket, men innenfor en struktur hvor målet hele tiden har vært å lette den samlede skatte- og avgiftsbyrden, og det mener jeg har vært vellykkede grep.

Så er det en ærlig sak at SV ikke er spesielt interessert i privateide norske bedrifter i Norge, og at de av den grunn også har en sterk ideologisk motstand mot lettelser, endringer eller utsettelser i formuesskatten. Men det er et viktig grep å rekke ut en hånd til alle de familieeide bedriftene som sysselsetter mange, som bidrar med store verdier, og hvor mange nå opplever en betydelig utfordring som følge av oljeprisfallet som rammet Norge for to år siden.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Det handler nok mer om ulike prioriteringer enn om manglende interesse for næringsliv. Der SV i vårt budsjett f.eks. foreslår å gi bedriftene et skattekutt på 1,8 mrd. kr for å investere i en tid der det trengs omstilling, og der man trenger å omstille seg, har regjeringen, som finansministeren selv sier helt klart, prioritert formuesskattekutt i flere år. Mange milliarder kroner i formuesskattekutt. Det er ingenting ved disse skattekuttene som så langt kan dokumenteres å ha effekt i det hele tatt. Men det bringer oss tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Hvorfor er det sånn at når det først skal komme unntaksordninger på plass som skal hjelpe dem som er rammet av krisa, er det ikke måte på hvor langt finansministeren er villig til å gå innen administrativt krevende ordninger for eierne – mens de som mister jobben, får skatteøkning og fratas sine feriepenger?

Statsråd Siv Jensen []: La meg først rette opp en feil. Det er ikke riktig at det er formuesskattelettelsene som har hatt høyeste prioritet fra denne regjeringens side, men vi har gjort det også. Reduksjonen i formuesskatt er altså betydelig mindre enn øvrige lettelser gitt til både privatpersoner og arbeidstakere og ikke minst gjennom selskapsskattereduksjoner. Men det har vært en viktig sak for denne regjeringen også å gjennomføre lettelser i formuesskatten, rett og slett fordi det er en urettferdig skatt for norskeide selskaper i Norge. Det favoriserer utenlandske bedrifter som opererer i Norge, skattemessig. Det er en forskjellsbehandling vi ønsker til livs. Derfor går vi også inn for å redusere formuesskatten.

Snorre Serigstad Valen (SV) []: Det stemmer at det ikke bare er formuesskattekutt som har vært en av de store prioriteringene til regjeringen. Det å fjerne arveavgiften er en annen stor prioritering regjeringen har gjennomført, som heller ikke kan vises å ha noe effekt i det hele tatt på sysselsetting eller verdiskaping. En annen stor prioritering regjeringen har hatt, er å innfase oljepenger i et tempo man hittil ikke har sett maken til i norsk økonomi, og til belastning for akkurat den landbaserte industrien som finansministeren nå pretenderer å være så bekymret for. Jeg merker meg at finansministeren etter fire forsøk ikke vil svare på hvorfor hun ikke er villig til å gi like store lettelser, selv om de skulle være administrativt krevende, for dem som er hardest rammet av krisa. Derfor tror jeg rett og slett ikke at jeg gidder å spørre igjen, og jeg takker for ordskiftet.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg har allikevel lyst til å svare, for sannheten er at de store pengene som har vært brukt fra denne regjeringen over alle de budsjett vi har lagt frem, altså ikke har gått til skattereduksjoner. De har gått til helt nødvendige satsinger – til helse, kommunene, veibygging, utdanningssektoren, for å nevne noen viktige områder, og ikke minst til å opprettholde og styrke mange viktige velferdsordninger som er av stor betydning for det norske folk.

Så har jeg merket meg at SV synes det er ille at arveavgiften nå er historie. Da er det verdt for velgerne å merke seg at ett av forslagene til SV er å gjeninnføre arveavgiften, som er en forhatt avgift, og som mange av oss kalte skatt på død.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel