Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen

Søk

Innhold

Formalia

President: Olemic Thommessen

Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Gunnar Garbo

Presidenten: Ærede medrepresentanter!

Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Garbo døde 29. juni, 92 år gammel. Garbo representerte Venstre og Bergen i fire perioder, fra 1958 til 1973. Han var medlem av finanskomiteen, protokollkomiteen og den utvidede utenrikskomiteen. I perioden 1964–1970 var han partiformann i Venstre, og i 1972 og 1973 var han parlamentarisk leder.

Gunnar Garbo var sentral i fornyelsen av Venstre på 1960-tallet, og han spilte en viktig rolle i dannelsen av og Venstres deltakelse i tre regjeringer. Han satte også spesielt sitt preg på EEC- og senere EF-debatten i partiet.

Garbo begynte sin yrkeskarriere som journalist i Bergens Tidende i 1945. Han var også redaktør i avisen Nidaros i Trondheim i tre år. Som journalist bemerket han seg med en gnistrende penn og et glødende engasjement. Han kom til å fortsette å skrive hele livet, og hans produksjon av kronikker, artikler og bøker om utenriks- og sikkerhetspolitikk er imponerende.

Gunnar Garbo var først og fremst en idealist, alltid søkende etter nye sannheter. Men han var også en humanist og en radikal sosialliberaler. Han var tro mot sin overbevisning og satte ærlighet i politikken høyere enn taktikk. Han trodde på debattens kraft og på det åpne ordskiftet. Han hadde et brennende engasjement for internasjonale spørsmål, bistand og nedrustning. Han var en utrettelig aktivist for fred, på gater og torg, selv etter at han hadde nådd en høy alder.

I sin siste jobb, som norsk ambassadør i Tanzania i årene 1987–1992, fikk han anledning til å analysere bistandsarbeid i Afrika. Med all sin politiske erfaring og sitt internasjonale engasjement gjennom flere tiår var møtet med Afrika noe som preget Garbo. Disse erfaringene delte han senere i en sterk bok.

Det er grunn til å tro at hans internasjonale engasjement oppsto i tidlig alder. Spesielt preget nok hans fars motstandskamp under annen verdenskrig Garbos tro på internasjonale relasjoner som en helt essensiell bærebjelke i fredsbevarende arbeid. Han tok examen artium på Sydneshaugen skole 1943. To år tidligere var hans far, motstandsmannen Ingvald Garbo, blitt stilt for tysk krigsrett og henrettet. I 1943 måtte Garbo flykte til Sverige, hvor han sluttet seg til de norske polititroppene.

Samtidig som Garbo satt på Stortinget, var han også en periode gjesteforsker ved Institutt for fredsforskning. Fra 1962 til 1970 var han medlem i Utvalget for rustningskontroll og nedrustning. Fra 1974 til 1986 var han underdirektør i Utenriksdepartementet, med UNESCO som hovedarbeidsfelt. Dette er noen av en rekke styreverv, tillitsverv og offentlige verv Garbo hadde gjennom sitt mangeårige brennende engasjement for internasjonale spørsmål. Han satt også i styret for Norsk Folkehjelp i mange år. Hans engasjement ble lagt merke til, og han ble en rekke ganger nominert til Nobels fredspris.

Vi lyser fred over Gunnar Garbos minne.

Representantene påhørte stående presidentens minnetale.

Presidenten: Representantene Åsmund Aukrust, Rigmor Andersen Eide, Kenneth Svendsen, Anna Ljunggren, Heikki Eidsvoll Holmås og Ola Elvestuen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.

Utenriksminister Børge Brende overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).

Presidenten: Representanten Ruth Grung vil fremsette et representantforslag.

Ruth Grung (A) []: På vegne av Hadia Tajik, Kjersti Toppe, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud, Marianne Aasen, Torgeir Micaelsen, Ingvild Kjerkol og meg selv fremmer jeg forslag om en offensiv politikk for å øke antallet helsefagarbeidere.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol vil fremsette et representantforslag.

Ingvild Kjerkol (A) []: På vegne av stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy de Ruiter, Tove Karoline Knutsen og meg selv vil jeg fremme et forslag om gradvis innføring av tilbud om et enkelt skolemåltid, finansiert og begrunnet som et folkehelsetiltak.

Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.

Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten opplyse om at møtet i dag fortsetter utover kl. 16.00.