Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018

Dato: 06.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 150 L (2017–2018), jf. Prop. 167 L (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 6 [13:41:04]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnelova og straffeloven mv. (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep) (Innst. 150 L (2017–2018), jf. Prop. 167 L (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): Det er viktige endringer vi skal diskutere her i dag, endringer som faktisk kan utgjøre en stor forskjell for rettstryggheten og rettsvernet til de barna dette gjelder. Men først og fremst ønsker jeg å takke komiteen for et konstruktivt samarbeid og en god saksbehandling.

Dette er, som jeg sa innledningsvis, en viktig sak, og heldigvis er det en sak der alle partiene i denne salen er enige i intensjonen i forslaget. Saken er viktig nettopp fordi det dreier seg om å styrke barns rettsvern mot vold og overgrep. At barn utsettes for vold og overgrep fra dem som er deres omsorgspersoner, er rett og slett uakseptabelt.

Alle barn har rett til en trygg og god oppvekst. Når foreldre eller andre omsorgspersoner dømmes for slike handlinger, er det samfunnets plikt å sikre barnet. En samlet komité står fast ved intensjonen i saken, og komiteen er delt i et flertall og et mindretall i synet på enkelte av vurderingene, men heldigvis stiller komiteen seg samlet bak de fleste endringene i loven. Vi vil derfor i dag vedta endringer i både barneloven og straffeloven, noe som vil gi barna et bedre rettsvern.

Den største endringen gjelder at det nå skal være en plikt å vurdere kontaktforbud for foreldre som har fått dom for vold eller overgrep. Det betyr at barn skal kunne slippe å møte overgriperen sin igjen, og hvis det skjer, skal det selvfølgelig skje innenfor trygge rammer, som barnet ikke opplever som utrygt, eller som gir mulighet for nye overgrep.

For flertallet i komiteen har det vært viktig å fokusere på det viktigste i denne omgang. Det er ikke til å legge skjul på at hvis lovendringene fungerer etter sin hensikt, kan det bli aktuelt som dommer å vurdere grensene for hva som skal være alvorlig nok til at det bør omfattes av et slikt kontaktforbud.

Opposisjonen nevner noen eksempler på hva de mener også bør føre til ileggelse av kontaktforbud. Flertallet mener imidlertid at det er for tidlig å innføre dette nå, men at man kan komme tilbake til det i en senere sak.

Jeg vil også dra fram viktigheten av en ny bestemmelse i barneloven om at samvær ikke skal gjennomføres/avtales når det er ilagt kontakt- eller besøksforbud. En annen viktig bestemmelse er endringen av barneloven som presiserer at en forelder kan reise sak om foreldreansvar uten mekling når en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Til slutt vil jeg takke alle dem som har kommet med gode og ikke minst konstruktive innspill i prosessen. Da saken var på høring fra regjeringen, kom det mange høringssvar, og mens saken har vært til behandling her i Stortinget, har det også vært flere henvendelser om saken.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for en god gjennomgang av saken og også for et godt samarbeid om denne lovproposisjonen.

Dette er et viktig område, og Arbeiderpartiet mener det er viktig at barn, uansett hvor de er, og hvor de hører til, skal beskyttes mot å bli utsatt for vold og overgrep. Derfor handler arbeidet mot at barn blir utsatt for vold og overgrep, om mer enn lovparagrafer. Men lovparagrafer er viktige, og i dag skal vi behandle en slik lovsak.

Det er også viktig at det som blir vedtatt i dag, følges opp med penger. Det er den andre store prioriteringen. Arbeiderpartiet har vært kritisk til regjeringas prioritering når det gjelder økonomi i flere saker knyttet til vold og overgrep. I årets budsjett bevilget Arbeiderpartiet i sum rundt 700 mill. kr utover regjeringas forslag til budsjett til tiltak som skal forebygge, avdekke og stoppe overgrep mot barn i mange sektorer. Så vår kritikk av regjeringa går ikke på mål, men på prioritering av bevilgninger til oppfølging av lovforslaget. Det gjelder politi, domstoler, barnevern og kommunehelsetjeneste, for å nevne noe.

Derfor stemte Arbeiderpartiet mot forslag til opptrappingsplan mot vold og overgrep, ikke fordi den ikke hadde gode tiltak, for det hadde den, men fordi den var for utydelig når det gjelder ansvarsplassering og økonomi. Dette var også en tilnærmet unison tilbakemelding fra frivillige organisasjoner.

I denne høringen har det vært stor tilslutning til regjeringas forslag til endringer i barneloven, og de endringene stiller også Arbeiderpartiet seg bak. Vi mener de er viktige i arbeidet for å hindre at barn og unge utsettes for vold og overgrep.

Det jeg vil peke på, og som vi har noen merknader til, er de innspillene som Forandringsfabrikken kom med under høringen. Det gjaldt at det er viktig at barna selv snakker direkte med dem som skal fatte avgjørelser i domstolene. Jeg synes det er veldig gledelig at sorenskriveren i Kristiansand har tatt initiativ til en omfattende prosess der barnevernsbarn blir lyttet til, og der barnevernsbarns erfaringer blir brakt inn for domstolene. Det synes jeg er en god oppfølging av bl.a. dette lovverket.

Det er viktig å sørge for at barns uttalelser og barns formidling av sin egen opplevelse ikke på noe som helst vis skal bli brukt mot dem i andre runde. Det regner jeg med og har stor tillit til at både domstoler og også departement følger opp.

Det er også et annet punkt der vi har litt forskjellige merknader. Det er på et punkt der en del høringsinstanser, f.eks. Politidirektoratet, Kripos og Stine Sofies Stiftelse, ber om at en også vurderer at kontaktforbud blir vurdert for andre lovbestemmelser enn det som er foreslått i denne proposisjonen. Det har Arbeiderpartiet sagt i merknads form at vi synes er viktige innspill, og vi regner med at departementet følger det opp på egnet møte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Lovendringene vi vedtar i dag, har som overordnet mål å bidra til bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep. Det viktigste vi vel kan gjøre, er nettopp å gjøre alt vi kan for å beskytte barn mot vold, mot utnyttelse, mot mishandling. Forslagene til lovendringer som regjeringen fremmer til Stortinget, bidrar til å bedre myndighetenes oppfyllelse av sin plikt overfor barn. Saksordføreren har redegjort for lovendringene på en god måte, og det er bra at en enstemmig komité støtter regjeringens forslag og vedtar disse i dag.

Barn utsatt for vold i familien er en samfunnsutfordring, en stor samfunnsutfordring. Ifølge Bufdirs hjemmesider har det siden 1960-årene vært en tydelig nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte. Dette henger bl.a. sammen med økt kunnskap om de store negative konsekvensene av vold og at holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen heldigvis har endret seg. Men – og dette er viktig – det har ikke vært en tilsvarende nedgang i alvorlig vold mot barn.

Ifølge en forekomststudie om vold og overgrep mot barn og unge gjennomført blant 18–19-åringer har 21 pst. av ungdom i Norge opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. For de fleste dreier dette seg om det som karakteriseres som mindre alvorlig vold, noe som innebærer at de én eller flere ganger har opplevd at foreldrene har lugget, kløpet, dyttet, ristet eller slått dem med flat hånd. Som nevnt tidligere er det heldigvis en nedgang i slike tilfeller. Men la det være helt klart: All bruk av vold mot barn er ulovlig og bidrar til å skape stor utrygghet, usikkerhet og vanskeligheter for barn som opplever dette i sin familie. Vi må sammen sørge for at disse tallene reduseres mye mer i årene fremover.

Alvorlig fysisk vold innebærer vold med et høyt skadepotensial. Det vi si at de enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve eller blitt angrepet fysisk på andre måter. Det er vanskelig å tenke seg hvordan det er å være barn i en slik situasjon.

Ifølge en studie om omfang av vold og overgrep mot barn og unge gjennomført blant 18–19-åringer oppgir 6 pst. av unge i Norge å ha opplevd alvorlig fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. Både mor og far kan være utøvere av alvorlig fysisk vold. I motsetning til mindre alvorlig fysisk vold har det ikke vært noen nedgang i denne formen for vold de siste årene. Like mange gutter som jenter har blitt utsatt for denne type voldsutøvelse. Flere har fått merker og smerter dagen etter, og noen har hatt behov for legehjelp.

Ifølge en studie fra 2016 gir innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, dårlig familieøkonomi og rusproblematikk hos foreldrene forhøyet risiko for å være utsatt for denne typen vold.

Det er estimert at 5–15 spedbarn blir alvorlig skadet av såkalt Shaken Baby Syndrome hvert år i Norge, og at om lag fem av dem dør av slike skader. Tallene bygger på erfaringer fra norsk helsevesen og internasjonale omregninger.

Disse funnene viser at innsatsen og kampen mot vold mot barn og unge må skje på tvers av departementer og på tvers av etater. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og vold mot barn må bekjempes, og innsatsen må skje i tett samarbeid mellom justisfeltet, helsefeltet og familiefeltet.

Da er handlingsplanen mot vold og overgrep som regjeringen la fram høsten 2016, og som økonomisk er prioritert og styrket av de fire samarbeidspartiene, viktig for å forebygge, avdekke tidlig og ivareta barn som er utsatt for vold og overgrep. Den historisk forpliktende planen legger opp til en helhetlig og langsiktig innsats for å redusere forekomsten av vold og overgrep.

Når Stortingets flertall understreker at de foreslåtte endringene i loven vi vedtar i dag, vil styrke barns rett til en trygg oppvekst, er det positivt. Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene for barn og har en nøkkelrolle når det gjelder å sikre barns rett til en god oppvekst. Lovendringene vi vedtar i dag, kan bidra til at foreldre settes bedre i stand til å beskytte egne barn.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Når barn utsettes for overgrep, mishandling, vold, utnyttelse og omsorgssvikt er det vanskelig, nærmest umulig, ikke å bli berørt av det. Det er like vanskelig hver gang å begripe at barn blir utsatt for horrible og grusomme handlinger. Derfor må vi aldri stoppe opp i arbeidet med å utforme en politikk som ivaretar barnas beste. Vi må sikre våre barn en trygg, stabil og god oppvekst. Det er et samfunnsansvar. Det er vårt felles ansvar.

For å lykkes trenger vi en kollektiv årvåkenhet på alle nivåer – det være seg barnehagesektoren, helsesektoren, skolevesenet, lokalmiljøet, frivilligheten, nabokjerringa, politiet, barnevernet, ja, i sum hele samfunnet – årvåkenhet.

Vi skal i dag ta for oss endring i barneloven her i salen. Det er et viktig dokument i arbeidet med å presisere hvordan storsamfunnet skal reagere om barn lider urett. Men det er viktig å ha med seg i diskusjonen at det ikke vil være tilstrekkelig med juridiske virkemidler for å sikre barn bedre beskyttelse framover, for: Hvordan forhindre at barn blir utsatt for overgrep og vold? Loven vil jo først komme til anvendelse når eller hvis en sak når rettsvesenet og volds- og overgrepstilfeller blir avdekket. Vi må jobbe forebyggende – enda mer enn nå. Ofte går det altfor lang tid før overgrep og vold blir oppdaget, og hjelpeinstansene blir da nødt til å trå til med repareringstiltak. Samfunnet kunne spart enorme ressurser på å kunne være føre var. Det mener jeg og Senterpartiet vil være en gevinst både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Et grunnleggende prinsipp i vår politikk handler om å forebygge framfor å reparere. Både vi og alle andre partier må nok bli bedre til å prioritere ressurser til dette.

Når det gjelder denne proposisjonen, som tar for seg konkrete endringer i barneloven, står det en enstemmig komité bak innstillingen. Det betyr at Stortinget i stor grad er samstemt i at vi trenger å styrke barns rettsvern. Det er godt.

Videre ser det ut til at høringsinstansene i all hovedsak uttrykker støtte til lovforslaget. Det er betryggende. Dog må det nevnes at det i høringsrunden framkom kritiske bemerkninger om bl.a. høringsfristen – den var for kort – at lovforslaget ikke var grundig utredet samt at barnets rett til medvirkning ikke er tilstrekkelig belyst i lovforslaget. Det tenker jeg vel ikke er like bra. Det sistnevnte vil det nok sikkert være litt delte meninger om. Men når det gjelder kritikken om for korte høringsfrister og at et lovforslag ikke er godt nok utredet, tar sikkert regjeringen de signalene.

Vi i Senterpartiet har hatt noen merknader i denne saken, men er ellers av den oppfatningen at forslagene i proposisjonen peker i riktig retning. Vi anser det bl.a. som positivt at domstolene får en selvstendig plikt til å vurdere kontaktforbud. Det vil etter vår mening skjerpe rettssikkerheten når dagens rett til å vurdere kontaktforbud omgjøres til plikt i volds- og overgrepssakene angitt i proposisjonen.

Videre støtter Senterpartiet de resterende endringene som tar for seg regulering av samvær ved kontaktforbud, unntak fra krav om mekling, foreldreansvar ved dødsfall samt foreldreansvar når foreldre i utlandet ikke kan oppspores. Så får vi håpe at det framover vil bli stadig litt mindre bruk for denne nye versjonen av barneloven, helst som et resultat av at vi som samfunn blir stadig flinkere til å forhindre lovbrudd mot barn – fordi vi kanskje vil ha lyktes med arbeidet med den nevnte forebyggingen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Som samfunn har Norge kommet et godt stykke på vei i arbeidet med å beskytte barn og ungdom mot vold, seksuelle overgrep og mobbing. Vi tillater ikke at foreldre skader sine barn, og vi gir kollektivt uttrykk for sorg og forferdelse når vi hører om barn som utsettes for omfattende krenkelser og overgrep. De aller fleste foreldre i Norge setter barnet i sentrum. Til tross for dette er vold og seksuelle overgrep i eller utenfor familien fortsatt en del av mange barns hverdag og oppvekst.

Mange barn og unge lever med daglige fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette er litt ekstra aktuelt i dag, for det ble på morgenen i dag lagt fram en rapport fra Barneombudet, hvor sikkert flere i denne salen var til stede, som viser at 30 pst. av alle barn har opplevd å bli utsatt for vold i eget hjem. Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og hvert år bor det 1 500 barn på krisesenter i Norge. Vi er ikke i mål.

Temaet er svært tabubelagt og forbundet med fortielse, skyld og skam. Vold og overgrep påfører barna smerter og skader og i noen tilfeller skader som varer livet ut. Vold og seksuelle overgrep skjer i hjemmet, på skolen, der barn arbeider, og der barn bor. Disse barna har rett på hjelp og beskyttelse, men mange av dem blir aldri sett, fordi de voksne ikke orker å tro det verste. «Jeg tror det ikke før jeg får se det», synger Lillebjørn Nilsen. Og slik tenker vi som regel. Vi vil helst se det for å tro det.

Når det gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn, er det sjelden vi ser at det skjer. Vold mot barn er et av Norges mest underkommuniserte samfunnsproblemer. Titusener av barn i Norge utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i løpet av oppveksten. Noen av disse barna vokser opp uten at voksne er klar over at overgrepene skjer, eller bidrar til at barna får beskyttelse og hjelp. Andre igjen opplever at voksne vet hva de utsettes for – uten at dette fører til at de får hjelp, eller at volden tar slutt.

Omfattende forskning viser også hvor alvorlig det kan være å bli utsatt for vold, enten det er å oppleve vold mot en av foreldrene, eller selv å bli utsatt for direkte vold, seksuelle overgrep eller mobbing. Det kan føre til omfattende kognitive, sosiale, psykiske og fysiske problemer både på kort og lang sikt. Vold mot barn og unge er en folkehelseutfordring.

Hjemmet og familien er den arenaen der barn skal ha det trygt. Samtidig er hjemmet det stedet hvor vold mot barn foregår i det skjulte og over lang tid uten at det oppdages. Spedbarn og småbarn er en særlig utsatt gruppe. Enhver form for vold, overgrep og krenkende handlinger kan gi svært uheldige konsekvenser for barnets vekst, utvikling, helse og livskvalitet.

SV støtter lovforslaget som her fremmes, men vi mener at det ikke går langt nok. I høringsrunden kom det kritiske bemerkninger til både prosessen og selve forslagene. Eksempelvis pekes det på – som det også er blitt sagt fra talerstolen – at høringsfristen har vært for kort, at lovforslaget ikke er grundig utredet, samt at barnets rett til medvirkning ikke har blitt tilstrekkelig belyst i lovforslaget. Dette er uheldig og noe regjeringen bør merke seg til neste gang. Flere høringsinstanser, bl.a. Politidirektoratet, Kripos og Stine Sofies Stiftelse, mener at rettens plikt til å vurdere om kontaktforbud skal ilegges, må omfatte flere lovbestemmelser enn de foreslåtte. Det er jeg helt enig i.

Av hensyn til barnets rettssikkerhet mener jeg at en slik vurderingsplikt bør omfatte flere volds- og seksuallovbrudd og integritetskrenkelser. Blant annet vil dette være viktig i saker som omhandler negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Stortinget og regjeringen oppfordres med dette til å gripe muligheten til å skjerpe lovverket ytterligere i forbindelse med behandlingen av SVs representantforslag, Dokument 8:120 S, om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Vi må sørge for at vi har nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep mot barn i det norske samfunnet. Det innebærer også en forpliktelse til å forebygge, oppdage og hjelpe voldsutsatte barn. Et sterkt og tydelig lovverk er bare ett av flere viktige virkemidler for å beskytte barn mot vold og overgrep. Men loven alene er ikke nok. Her trengs det et krafttak – med flere offensive tiltak og ikke minst innsats over tid – så langt ser jeg dessverre at det ikke er godt nok prioritert i arbeidet ellers, og det håper jeg vil bli bedre.

Abid Q. Raja hadde her overtatt presidentplassen.

Grunde Almeland (V) []: Jeg er glad for at vi i dag går inn for å gi barn – og spesielt de mest sårbare barna – et bedre rettsvern. Når vi hører historier om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, berører det, for barn som utsettes for vold og overgrep, er blant de svakeste gruppene vi har i samfunnet vårt. Når alt rundt barnet svikter, er det viktig at vi sørger for å ha et lovverk som tar disse barna på alvor, og det er bra at vi nå styrker rettighetene deres og moderniserer lovene som skal ivareta deres beste. Vi må sikre at vi har oppdaterte lover som til enhver tid imøtegår de utfordringene vi ser at vi har, og med endringene i loven befester vi nok en gang at det er barnas beste som alltid skal veie tyngst. Det viser vi når vi går inn for å gi domstolen en plikt til å vurdere kontaktforbud i de sakene hvor barn har blitt utsatt for vold og overgrep. Dersom en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep, trenger man ikke gå via mekling hvis den andre reiser sak om foreldreansvar.

Vi trenger et lovverk som setter barna først, kompromissløst – også i tunge tider, når en forelder dør, når en forelder drar til utlandet og ikke lar seg oppspore, eller når det viser seg at barnets nærmeste omsorgsperson er den som fratar det trygghet. Det er nettopp det vi gjør nå, vi styrker loven til barnas fordel. Derfor er jeg glad for at en samlet komité er enig om mange av disse tiltakene.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: For Kristelig Folkeparti har kampen for en trygg barndom lenge vært av høyeste prioritet, noe som kommer til syne både gjennom våre politiske agendaer, men også i forbindelse med våre budsjettprioriteringer.

For bare et par uker siden hadde vi en historisk interpellasjonsdebatt her i salen, hvor Kristelig Folkeparti kalte inn hele fire statsråder for å diskutere deres felles innsats for en trygg barndom: Én av statsrådene sitter i salen.

Gjennom Kristelig Folkepartis alternative budsjett og budsjettforhandlinger har Kristelig Folkeparti styrket satsingen på feltet, bl.a. gjennom økte bevilgninger til politiet og til Kripos, vi har doblet midlene til Statens Barnehus, og vi har sikret midler til en holdningskampanje mot nettovergrep. På barne- og familiebudsjettet fikk vi stort gjennomslag:10 mill. kr ekstra til Alternativ til Vold, 20 mill. kr til familievernet, 12,5 mill. kr til Kirkens familievern og 25 mill. kr ekstra til barnevernet.

En viktig del av arbeidet for en trygg barndom handler om å styrke barns rettsvern mot vold og overgrep, derfor er jeg glad for at regjeringen med denne proposisjonen kommer med forslag som har nettopp barns rettsvern mot vold og overgrep som overordnet mål. Spesielt vil jeg trekke fram endringen i barneloven som gjør at en av foreldrene kan reise sak om foreldreansvar uten den sedvanlige pålagte meglingen i saker der den andre forelderen er dømt for vold eller overgrep mot egne barn.

Kristelig Folkeparti vil også vurdere det andre forslaget, som departementet i denne omgang valgte å ikke følge opp, og som gjelder tap av foreldrerett knyttet til slike dommer. Vi har forståelse for departementets hensynstagen til høringsinstansenes innvendinger, men vil understreke at barns beste er det mest tungtveiende hensynet for Kristelig Folkeparti. Derfor vil vi følge med på hvorvidt lovendringen om unntak fra megling avhjelper i tilstrekkelig grad de situasjonene hvor en forelder er domfelt og utgjør en fare for sitt barn, eller om det er nødvendig igjen å vurdere forslaget om tap av foreldreansvar.

Så vil jeg løfte fram den foreslåtte endringen i § 319 som gjør dommeren pliktig til å vurdere kontaktforbud, også i de tilfeller hvor sakens aktører ikke selv har nedlagt påstand om dette. Selv om domstolen allerede har rett til å vurdere ileggelse av kontaktforbud i volds- og overgrepssaker, vil en slik plikt tydeliggjøre domstolens selvstendige ansvar for å vurdere hvorvidt et barn bør ha kontakt med den forelderen som har blitt domfelt, eller ikke.

Begge disse foreslåtte lovendringene handler om å legge inn enda et beskyttende lag for å hindre at barn blir mer utsatt for vold og overgrep enn de allerede har blitt når saken har nådd domstolen.

Barns rettsvern mot vold og overgrep er ett av mange områder hvor kampen for en trygg barndom må styrkes. Dette er et lite steg i riktig retning, men Kristelig Folkeparti vil stå på for at disse barna får en tydeligere stemme framover her på Stortinget, og vi vil være en vaktbikkje som minner regjeringen og departementene på at tiltakene for en trygg barndom er blant de politiske sakene som haster aller mest, for en tapt barndom vinnes ikke tilbake.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Barn har ikke et godt nok rettsvern mot vold og overgrep. Foreldre som opplever at barna deres utsettes for vold og overgrep, er i en vanskelig situasjon. Regjeringen har derfor lagt frem en proposisjon om endringer i barneloven og straffeloven for å forebygge og hindre vold og overgrep. Men dette er langt fra nok. I dag startet jeg dagen hos Barneombudet, som la frem to nye rapporter. Den ene rapporten omhandler samtaler med eksperter. Disse ekspertene er barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, og som i denne rapporten forteller om hvorfor det ikke ble oppdaget, hvorfor de ikke fikk riktig hjelp, hva det var som sviktet, og hvilken hjelp som hadde gjort at de hadde kommet seg videre. Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes, er det et barn som sier.

Det er nettopp derfor vi er nødt til å jobbe på flere fronter. Vi er nødt til fortsatt å jobbe med lovverket og sørge for at vi har et godt lovverk, men like viktig er den jobben vi gjør for å styrke hjelpetjenesten – som å sette politiet i stand til å oppdage og slå ned på volden og overgrepene som foregår. Det handler om at vi legger inn ressurser for å forebygge denne volden og disse overgrepene. Det handler om at vi setter skoleapparatet, barnevernet, helsesøster og alle som har kontakt med barn, i stand til å oppdage volden og overgrepene og til å handle og sørge for at barna får hjelp.

I denne saken foreslår regjeringen en plikt for domstolene til å vurdere kontaktforbud overfor barn i slike saker. Det kan føre til at kontaktforbud blir vurdert og ilagt i flere saker der det er grunnlag for det. Grunnen til at vi gjør dette, er at vi mener barn trenger bedre beskyttelse enn de har i dag.

Vi ønsker å tydeliggjøre i loven at det ikke skal være samvær når det er gitt kontaktforbud eller besøksforbud for å beskytte barnet, og vi foreslår en endring i barneloven slik at en forelder kan reise sak om foreldreansvar og samvær uten megling når den andre forelderen er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Disse endringene er regjeringen veldig glad for at Stortinget stiller seg bak. Vi mener det vil styrke barns rettsvern og rettssikkerhet, og at det er et viktig skritt på veien i arbeidet for å hjelpe barn og unge utsatt for vold og overgrep.

Det ble også sendt på høring et forslag om at domstolen etter underretning fra politiet om at en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, skal sette i gang og avgjøre sak om tap av foreldreansvar og samværsrett. Dette var det mange høringsinstanser som hadde sterke innvendinger mot da forslaget var på høring. Derfor mener jeg det ikke er riktig å fremme det forslaget for Stortinget nå. Det forslaget må følges opp videre, derfor ble det ikke foreslått i proposisjonen i denne omgang.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Jeg ble litt inspirert av å høre ministeren ta for seg de rapportene som hun i dag fikk presentert hos Barneombudet. Som ministeren er inne på når det gjelder forebygging, og som jeg også var veldig opptatt av i mitt innlegg, er det mange som må stå sammen. Nå har ministeren sikkert ikke rukket å lese igjennom det hele, men det er et sterkt ønske fra Barneombudet at Barne- og likestillingsdepartementet, sammen med Kunnskaps- og integreringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, skal ta ansvar for å sette i gang et pilotprosjekt med et antall skoler, der skolen er arena for et nært og forpliktende samarbeid med andre tjenester i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Nå har ministeren bare hørt det jeg leste opp. Er det noe som ministeren tenker hun kan ta initiativ til?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Som koordinerende minister for dette feltet og for varslet styrking og samarbeid på tvers med både justisministeren, kunnskapsministeren og helseministeren, er jeg helt overbevist om at vi er nødt til å styrke forebyggingen, og det er vi nødt til å gjøre på tvers av alle sektorer. Jeg er veldig opptatt av at vi skal tilføre barna kunnskap om hvilke rettigheter de har, hva som er lov og ikke lov. Det kommer frem i rapporten at flere barn ikke ser på den volden de utsettes for, som noe unormalt. De må skjønne at når noen utsetter dem for overgrep, er det et lovbrudd. Det er ikke lov i Norge. De må ha noen å si fra til. Vi må styrke seksualundervisningen i skolen, som også handler om at barn blir trygge på grensesetting. Jeg tror det er en lang vei å gå, derfor er jeg glad for at det er nevnt i Jeløya-erklæringen. Det er noe vi skal følge opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.