Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018

Dato: 06.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 152 L (2017–2018), jf. Dokument 8:45 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 4 [12:16:53]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Jan Bøhler, Maria Aasen-Svensrud og Hadia Tajik om endring i ekteskapsloven (forby barneekteskap i Norge) (Innst. 152 L (2017–2018), jf. Dokument 8:45 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlem av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Arbeiderpartiet om endringer i ekteskapsloven – å forby barneekteskap i Norge. Saken handler om at det skal være opp til den enkelte når og hvem vedkommende skal gifte seg med, og at ungdommer under 18 år må få slippe å gifte seg på grunn av sosialt press eller forventninger. Saken viser også til et av FNs bærekraftsmål for 2030, som handler om å få slutt på barneekteskap, og foreslår derfor å endre ekteskapsloven slik at personer under 18 år ikke skal kunne inngå ekteskap.

Vi mottok svar fra barne- og likestillingsministeren, den gang Solveig Horne, datert 16. november 2017, der det står at regjeringen innen kort tid ville sende et forslag på høring med samme innhold som dette representantforslaget. Statsråden mente at endringer av ekteskapsloven bør behandles som en vanlig lovsak, men viste også til at det ble forkortet frist på høringen, og at saken derfor har høy prioritet.

I denne saken er det fremmet et forslag til, nemlig at Stortinget ber regjeringen vurdere å foreslå en bestemmelse i ekteskapsloven om forbud mot å inngå forhåndsavtale om ekteskap for personer under 18 år. Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, ser det som vanskelig å se for seg hvilke rettsvirkninger et slikt forbud vil få. Et slikt forbud vil også være vanskelig å håndheve. Dersom begrepet er ment å ramme avtaler om ekteskap som er mot enkeltpersoners frie vilje, rammes dette allerede av et forbud mot tvangsekteskap.

Når det gjelder selve saken, dette å forby ekteskap for barn under 18 år, er det full enighet i komiteen. Det er ingen uenighet i komiteen om at dette må innføres, men spørsmålet er hvor fort vi skal gjøre det. Flertallet mener at dette bør legges inn under en helt vanlig lovbehandling, slik at en forsvarlig saksbehandling knyttet til et slikt lovforslag blir ivaretatt.

Jeg regner med at de ulike partiene vil fremme sine synspunkter i denne saken på egne vegne. På Kristelig Folkepartis vegne vil jeg etterspørre hvor raskt vi kan få en sak til Stortinget om dette, for dette er en viktig sak. Å måtte gifte seg mot sin frie vilje, å måtte inngå tvangsekteskap, er det allerede et forbud mot, og vi må gjøre det vi kan for å sikre at dette forbudet blir etterlevd. Gjennom lovverket kan vi det ved å forby at det inngås ekteskap av personer under 18 år. Jeg er veldig spent på å høre fra statsråden hvordan departementet nå arbeider med dette, og hvor raskt vi kan få en sak til Stortinget, slik at vi kan få vedtatt denne loven så raskt som mulig.

Ellers vil jeg takke representantene som har fremmet denne saken. Det er som sagt ingen uenighet i komiteen om intensjonene her, det er tempoet vi er litt uenige om.

Kari Henriksen (A) []: Takk til saksordføreren for gjennomgangen av saken. Den handler om modige jenter og gutter som reiser seg mot sosiale forventninger og kulturell kontroll som ødelegger, som skaper frykt og redsel, og som også medfører død. Arbeiderpartiet fremmer dette forslaget fordi det er en aksjon på gang internasjonalt for å få stater som Norge til å gå i front når det gjelder å fremme motstand mot barneekteskap. Medlemmer av Plan, barn og unge, har reist seg mot dette mantraet i noen kulturer som heter «bli som meg». Trange sosiale rammer skal ikke tres ned over hodet på våre unge. Derfor gikk 9 400 unge til fylkesmennene med brev og ba om at det burde innføres en lovendring. Vi må begynne med oss selv, sa ungdommen. Det syntes Arbeiderpartiet var en god idé, og vi startet da prosessen med å fremme dette forslaget.

Når vi snakker om barn, passer det kanskje å si «det var en gang», og det var en gang vi hadde en regjering som ville ta lederskap i verden når det gjaldt bistand og likestilling. Sånn er det ikke helt lenger. Det synes som om denne regjeringa må trekkes litt etter håret. Hvis det ikke er et parlamentarisk uttrykk, kan vi si at de trenger andre partier på Stortinget som dytter dem i riktig retning. Det ser ut til at de selv har forlatt trekkvogna.

Dette lovforslaget handler om å gi et signal til andre land og også til foreldre i Norge som vurderer slike avtaler. Det er, som saksordføreren sa, knyttet til FNs bærekraftsmål, og det er også, som saksordføreren sa, riktig at regjeringa jobber med et forslag. Vi tenker slik i Arbeiderpartiet at det faktisk hender at Stortinget vedtar lovforslag fra denne salen, og jeg tror ikke jeg tar helt feil – selv om jeg må innrømme at jeg ikke har sjekket det i Stortingets referater – men jeg kan tenke meg at også Høyre og Fremskrittspartiet av og til i sin historie har fremmet lovforslag fra denne talerstolen.

Dette forslaget er godt utredet, det er håndterbart, det er juridisk bindende hvis Stortinget vil, og det kan vedtas nå. Det velger flertallet ikke å gjøre, og det er for så vidt greit – vi må vente noe lenger. Jeg finner likevel argumentasjonen litt underlig, at når de korter inn på høringsfristen for liksom å skynde på, så er det et argument for å sikre en god og forsvarlig behandling. Det skal bli spennende å se når forslaget kommer til Stortinget, om det blir så mange endringer.

Når det gjelder forslag nr. 2, problematiserte saksordføreren det noe. Vi ber regjeringa vurdere å foreslå et forbud. Vi synes det er viktig at det slås fast i lovs form at det faktisk er forbudt å inngå forhåndsavtaler om ekteskap. Det er problematisert hvilke virkemidler og hvilke sanksjonsmidler som skal gjelde. Det er det vi ønsker at regjeringa skal komme tilbake til. Så er det å håpe at dette forslaget, forslag nr. 2, også blir en del av den vurderingen Stortinget gjør, for denne saken er viktig, og den er for viktig til ikke å bli tatt på alvor. Arbeiderpartiet er altså av den oppfatning at vi mener den er for viktig til at vi skal vente.

Jeg tar opp forslagene Arbeiderpartiet står bak sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Kari Henriksen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marianne Haukland (H) []: Høyre er enig med forslagsstillerne i at grensen for å kunne gifte seg i Norge skal være myndig alder, altså 18 år. I Norge bør vi ikke akseptere at mindreårige gifter seg. Aldersgrensen bør derfor være myndig alder. Vi har i dag en slik aldersgrense, men vi har også en adgang til dispensasjon. Selv om det er svært få under 18 år som har fått dispensasjon til å gifte seg de siste årene, vil en absolutt aldersgrense gi et tydelig signal både i Norge og utenlands om at vi ikke aksepterer at mindreårige gifter seg i Norge.

Under behandlingen av saken i komiteen fikk vi 16. november i fjor et brev fra daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Komiteen fikk da beskjed om at regjeringen allerede hadde besluttet å sende et forslag om endring av ekteskapsloven ut på høring. Det er et likelydende forslag om endringer i ekteskapsloven, og det vil også medføre at man kan oppheve muligheten for å gi dispensasjon til personer mellom 16 og 18 år til å gifte seg i Norge og dermed da innføre en absolutt 18 års aldersgrense for ekteskap i Norge. Det forslaget har vært ute på høring, departementet har fått tilbake høringssvar, og det er dermed snart klart for at regjeringen kan sende over en slik sak til Stortinget. Proposisjonen vil også innebære endringer av ekteskapsloven og mest sannsynlig ha forslag som vi diskuterer her i salen i dag. Dermed vil Stortinget kunne vedta et forslag til ny ekteskapslov innen kort tid.

Hva er egentlig forskjellen på forslaget som skal fremmes av regjeringen, og forslaget vi diskuterer i dag? Dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet har ikke vært ute på høring og har heller ikke hatt en tilstrekkelig behandling, slik lovforslag i Norge bør ha. Vi mener det er uheldig at Arbeiderpartiet ser ut til å starte en uheldig praksis som fraviker den helhetlige behandlingen av lovendringer som vi har en demokratisk tradisjon for i Norge. Selv om jeg er enig i mye av det representanten før meg sa, blir det et mindre presserende argument når representanten selv vet at det er et forslag som allerede er på trappene.

Vi i Høyre er faste i vårt prinsipp om at behandling av nye lover skal sendes ut på høring, slik at berørte parter får mulighet til å uttale seg og bli hørt. Det er viktig fordi det utvider kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger og lovsaker, og det sikrer også legitimitet i de lovene som vedtas av Stortinget. Dette er et svært viktig prinsipp for Høyre, som vi mener ikke kan omgås, selv ikke når våre motiver er gode og enigheten i Stortinget stor.

Forslaget fra departementet har vært ute på høring, derfor ønsker vi å avvente behandlingen av ny ekteskapslov til etter at proposisjonen fra regjeringen er levert inn til Stortinget. Derfor mener vi at Høyre skal stemme imot representantforslaget fra Arbeiderpartiet i denne saken.

Silje Hjemdal (FrP) []: Hvert år blir over 15 millioner jenter i verden giftet bort som barn – det er ganske mange hver dag. Barneekteskap er i dag kanskje en av de største hindringene for skolegang og likestilling for jenter, ikke minst når det gjelder utviklingen i fattige land.

Som Plan Norge understreker, er barneekteskap et brudd på barns rettigheter. Det er rett og slett et globalt problem, som finnes på tvers av land, kulturer, religioner og etnisk tilhørighet. Barneekteskap rammer flest jenter, gjerne i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, men det finnes barnebruder i alle regioner i verden. De finnes faktisk også i Norge.

Torsdag skal vi feire kvinnedagen. Jeg og Fremskrittspartiet mener at kampen mot barneekteskap kanskje er en av vår tids viktigste kvinnesaker. Derfor er det viktig at Norge også her går foran. Slike ekteskap er rett og slett en bremsekloss for både utdanning, likestilling og den økonomiske veksten som man ønsker i verden.

I vårt land er det heldigvis svært få under 18 år som de siste årene har fått dispensasjon til å gifte seg. Imidlertid er det å ha en absolutt aldersgrense å sende et tydelig signal både innad i Norge og også utover våre landegrenser om at vi ikke aksepterer at barn i Norge gifter seg.

Jeg og Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at aldersgrensen for å gifte seg i Norge skal være 18 år. Vi er enige om målet. Veien dit er vi imidlertid ikke helt enige om. Jeg synes representanten fra Høyre egentlig argumenterte veldig godt for hvorfor posisjonen i dag ikke velger å støtte representantforslaget. Som saksordføreren understreket, har tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne skrevet i sitt svarbrev om representantforslaget at «endringer i ekteskapsloven bør behandles som en vanlig lovsak, og sendes på alminnelig høring».

Når nye lover skal innføres, må det skje på riktig måte. At Arbeiderpartiet ikke er villig til å godta dette, viser at man ikke nødvendigvis er opptatt av at loven skal få et godt og gjennomarbeidet innhold som ivaretar barna. Jeg må også få påpeke, siden Arbeiderpartiet kritiserte posisjonen, at Arbeiderpartiet selv satt i regjering i åtte år og hadde mulighet til å forby barneekteskap, men de gjorde den gangen så godt som ingenting med denne utfordringen. Så hvorfor det voldsomme hastverket nå? Det må jeg få lov til å sette noen spørsmålstegn ved.

Fremskrittspartiet er opptatt av at man skal få en klar og tydelig lov som sikrer barn mot barneekteskap. Vi mener det derfor er viktig å vente til regjeringen legger fram et gjennomarbeidet lovforslag. Jeg håper at alle partier kan stå samlet om det – når den lovsaken kommer til Stortinget.

Ellers – avslutningsvis – vil jeg bare påpeke det som saksordføreren sa om det andre forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, om forhåndsavtale om ekteskap, at det er noen problematiske sider ved det. Jeg vil også understreke at regjeringen tar på det aller største alvor at man følger opp handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Senterpartiet støtter dette representantforslaget fra Arbeiderpartiet. Det er bred enighet om å innføre en absolutt 18-årsgrense for å gifte seg i Norge. Og som vi har hørt mange eksempler på fra talerstolen allerede i dag, er det mange gode grunner til det. Departementet har også hatt en høring om dette og ut fra de svarene som er kommet inn, er det mitt inntrykk at forslagene får uforbeholden støtte fra høringsinstansene. Dette er et skritt i riktig retning og strengt tatt også på overtid, fordi det har så mange negative konsekvenser for dem det rammer, men også fordi det sjelden blir søkt om dispensasjon for å gifte seg før fylte 18 år.

Jeg har behov for å ta opp en annen side ved forslaget, nemlig en ordlyd, en betegnelse. For ord er makt, ord definerer, ord er ladet med positive og negative konnotasjoner, ord rører oss, ord provoserer, og ord rommer budskap. Nettopp derfor mener jeg det er på tide å forlate begrepet «barneekteskap». Det er nå et eget ord, og det er en svært uheldig begrepsbruk. Ekteskap er jo stort sett forbundet med noe positivt, noe som normalt inngås mellom to mennesker som er glad i hverandre. Når vi snakker om ekteskap mellom eller med barn, derimot, snakker vi egentlig i realiteten om overgrep og frarøvelse av et barns frihet og barndom – et grovt overtramp.

Nylig kunne Domstoladministrasjonen fortelle at de nå tar tak i domstolenes bruk av ordet «barneporno» som begrep. Kripos mener begrepet tar overgriperens ståsted og er uproft og misvisende. All honnør til Domstoladministrasjonen som tar tak og ønsker seg en mer presis begrepsbruk.

Den samme holdningen bør vi ha til begrepet «barneekteskap». I innstillingen viser Senterpartiet i sin merknad til hvordan barneekteskap nå omtales internasjonalt. Begrepet er nå utvidet til «Child, Early and Forced Marriage». Oversatt til norsk blir det barne- og tvangsekteskap, får vi opplyst fra Plan Norge. Vi og flere med oss mener terminologien «barne- og tvangsekteskap» bør innarbeides i det norske språket, og krysser derfor fingrene for at så skjer om ikke altfor lenge.

Nok om begrepsbruk. Det mest interessante i denne saken i dag er for så vidt ikke hvorvidt Stortinget ønsker at det skal innføres en absolutt 18-årsgrense i ekteskapsloven, for det er det stor politisk enighet om. Så får kanskje ikke mindretallet og Arbeiderpartiet flertall, og det handler litt om tempo her, men det kanskje mest interessante er: Når kan vi forvente at lovendringen vi ønsker oss, trer i kraft? Høringsnotatet ble sendt ut i desember 2017, og høringen ble avsluttet 2. februar 2018. Vi er i begynnelsen av mars nå, og statsråden har sagt at saken har høy prioritet.

Så: Når kommer lovforslaget fra regjeringen? Jeg forventer at det kommer raskt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Barne- og tvangsekteskap er veldig alvorlig for dem som rammes, men det er også alvorlig for hele samfunnet. Dette er en form for vold mot barn som ofte er en del av et større bilde med negativ sosial kontroll, press og æresrelatert vold. Derfor er det å forby barneekteskap et viktig tiltak for å bekjempe undertrykkende strukturer som rammer norske barn og ungdommer hardt. Det handler om frigjøring, det vil sende et viktig signal, og det vil bety mye for dem det gjelder. Derfor støtter SV dette forslaget.

Det er synd å se at regjeringspartiene ikke er med i dag. Noen spørsmål mener jeg for en gangs skyld virkelig at det ikke er nødvendig å utrede. Noen spørsmål er helt åpenbare – barneekteskap bør forbys.

Det er spesielt verdt å merke seg hva nåværende barneminister Hofstad Helleland sa i 2010 om daværende statsråd Audun Lysbakken – for å ta en liten historisk parallell.

Den gangen sa Hofstad Helleland:

«Lysbakken skriver seg inn i rekken av en håndfull barneministre de siste fem årene som utreder, evaluerer og setter ned utvalg.»

Det mener jeg er noe pinlig i dag, når regjeringen ikke har politisk vilje til å gjennomføre noe så åpenbart som å forby barneekteskap, men må utrede også det. Saken er utredet. Denne salen er lovgivende myndighet, og loven vil gjelde dersom den vedtas i dag. Derfor er det synd for alle de barna som lever i denne formen for vold og ekstrem kontroll hver eneste dag, at forslaget i dag stemmes ned. Så får vi bare håpe at det kommer et minst like godt forslag på bordet fra regjeringen raskt.

Grunde Almeland (V) []: I denne saken er vi enige i denne salen. Det bør være en absolutt grense på 18 år, og man bør fjerne dispensasjonen for 16- og 17-åringer. Som alle de tidligere representantene har sagt, er det ingen uenighet her, men for meg og for Venstre har det vært viktig å se på hvilke prosesser man skal ha for å komme fram til et lovforslag. Utgangspunktet er at det skal være en prosess der man har en grundig gjennomgang og sørger for at alle innspill fra høringsinstansene blir inkludert i forarbeidene til loven på en god måte. På den måten sikrer vi også at alle perspektiver faktisk blir inkludert.

Så er jeg enig i at i enkelte saker er det viktig at man også i en stortingssal har muligheten til å framskynde prosesser. Men i denne saken har allerede komiteen fått vite at prosessene er i gang fra departementets side, og at det per i dag allerede er gjennomført en høring. Og når saken er kommet så langt, ser jeg ingen grunn til at vi i dag skal vedta dette forbudet – når vi vet at det ikke er lenge til det faktisk kommer et godt, gjennomarbeidet forslag.

Jeg vil også påpeke at det ikke er sånn at man i dag står uten noen form for lovgivning når det gjelder tvangsekteskap. For tvangsekteskap er allerede forbudt i dag, det er viktig å understreke. Så skal vi sørge for at vi tetter alle de eventuelle hullene i lovgivningen. Vi skal behandle et sånt forslag, men la oss ta det når det faktisk er et godt, gjennomarbeidet forslag som kommer til Stortinget, der alles perspektiver i en høringsrunde også er inkludert.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Ekteskapsloven åpner i dag for å gi tillatelse til personer mellom 16 og 18 år til å gifte seg i Norge. Jeg mener, i likhet med veldig mange andre fra denne talerstolen, at vi ikke kan akseptere at mindreårige gifter seg i Norge, og vi bør ikke ha et regelverk som understøtter en slik praksis.

Selv om det er svært få som har fått dispensasjon til å gifte seg de siste årene, vil en absolutt aldersgrense sende et tydeligere signal, i Norge og ikke minst til utlandet, om at vi ikke aksepterer at mindreårige gifter seg i Norge. Jeg er derfor helt enig med forslagsstillerne og ønsker at aldersgrensen for å gifte seg i Norge skal være 18 år, uten noen mulighet for unntak.

Ikke minst er dette et veldig viktig signal å sende til resten av verden. Internasjonalt har Norge et ansvar for å gå foran når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter til å bestemme over sitt eget liv og sin egen kropp. Det er også et viktig signal å sende i forbindelse med FNs bærekraftsmål, for vi vet at dette har store konsekvenser for de menneskene som blir rammet. Det handler for mange barn og unge om tapt skolegang, fratatt barndom og et liv med tvang og overstyring.

Jeg er glad for at hele Stortinget slutter opp om forslaget, og at man ønsker å stå sammen om det. Jeg skjønner utålmodigheten, og det er absolutt på høy tid at vi gjør noe med dette nå. Men regjeringen, og jeg som statsråd, er nødt til å forholde oss til den utredningsinstruksen vi følger, og i alle saker og vedtak som skal gjøres her i Stortinget – særlig hvis regjeringspartiene skal bidra til det – er det viktig for oss at vi sikrer et godt grunnlag for beslutninger som skal tas. Det er viktig at vi gir en god begrunnelse for de vedtakene vi gjør, og at vi er sikre på at de ikke får noen utilsiktede virkninger.

Jeg er veldig glad for at vi har fått tilbake høringssvarene på regjeringens forslag, og at det var veldig mange positive støtteerklæringer til det forslaget som regjeringen sendte ut på høring. Det gjør at regjeringen jobber så raskt som mulig for å få på plass denne endringen, og at vi så fort det lar seg gjøre, kan legge frem en lovproposisjon for Stortinget denne våren, slik at man får fulgt opp dette forslaget på en god og grundig måte – slik alle lovforslag, i hvert fall i veldig stor grad, behandles i denne sal.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Nå har vi hørt innlegg fra regjeringspartiene, og jeg må si det er lenge siden jeg har hørt så mye utydelighet og så mange selvsagtheter fra talerstolen i en sak. Det henger kanskje sammen med at vi stort sett er enige. Men argumentasjonen for ikke å fatte vedtak synes jeg er ganske tynn, og den varierer fra at vi allerede har lovforslag, til at vi skal gjøre en grundig jobb, men ikke så grundig at vi trenger noen lang høring, høringssvarene er allerede begynt å komme inn, og det er stor oppslutning. Dette synes jeg faktisk er litt dårlige argumenter, men sånn er det i Stortinget – noen ganger har vi gode og noen ganger dårlige argumenter.

Høyres representant sa fra talerstolen at det for Høyre er et viktig prinsipp som ikke kan omgås, heller ikke når enigheten er stor, og det er at vi fatter vedtak på lovforslag direkte i Stortinget. Har statsråd Helleland som stortingsrepresentant fremmet forslag direkte i Stortingets sal, såkalte representantforslag?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har absolutt gjort det. Det var fordi at under de rød-grønne – under Stoltenbergs åtte år – var ofte svaret vi fikk, utredninger og utvalg. Både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ga det svaret. Det tok veldig lang tid for de rød-grønne å bli enige. Man satt og forhandlet lenge og vel. Vi har også lest om hvordan representanter fra regjeringen den gangen uttalte at det tok veldig, veldig lang tid, og saker ble utsatt fordi uenigheten var veldig stor.

Denne regjeringen har ofte blitt beskyldt for å ha en for rask fremdrift. Vi ønsker å gjennomføre ting og få på plass endringer, men vi ønsker samtidig en forsvarlig behandling. Jeg vil understreke at jeg jobber raskt med denne saken, og at det ikke vil gå lang tid før Stortinget får fremlagt en lovproposisjon med dette forbudet.

Kari Henriksen (A) []: Jeg takker for historiefortellingen om det som nå snart ligger 13 år tilbake i tid. Nå har altså denne regjeringa hatt styringen i fem år, og her er det et lovforslag som er klart, entydig, veldig lett å vedta og lett å følge opp. Det er ikke politisk uenighet om det, det trengs ingen utredninger, det trengs ingen utsettelser fra regjeringa. Likevel velger statsråden og regjeringspartiene å utsette vedtaket. Kan statsråden utdype for Stortinget hva slags momenter statsråden tror kan komme i den videre utredningen, og som vil få betydning for at dette forslaget ikke kan vedtas?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg har aldri sagt at jeg trenger å utrede dette forslaget. Jeg vet ikke hvor representanten har fått det inntrykket fra. Jeg jobber raskt med denne saken, og jeg er veldig glad for at vi har fått høringsuttalelsene, for det var viktig for meg. Og når jeg skal legge frem en sak for Stortinget, ber jeg om respekt for at jeg får lov til å følge utredningsinstruksen – også om å sende saker på høring. Når jeg og regjeringen legger frem et forslag for Stortinget, ønsker vi å ha velbegrunnede beslutninger og være sikre på at forslaget ikke har noen utilsiktede virkninger – slik at jeg kan anbefale Stortinget å gå inn for et slikt forslag. Derfor vil jeg igjen understreke at jeg kommer med saken til Stortinget så raskt det lar seg gjøre, men da etter at vi har fulgt de utredningsinstruksene som den rød-grønne regjeringen også fulgte i enhver sak de la frem for Stortinget.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Som forholdsvis fersk vet jeg ikke om jeg ser fram til at vi de neste fire årene skal ha en ping-pong-lek om hvem som gjør hvilke utredninger, det har tydeligvis vært mange utredninger. Ministeren sa tidligere at særlig i forrige periode – i saker der en var veldig uenige – drev man med utredninger.

I denne saken er vi ikke uenige. Før debatten i møtet i dag vil jeg tro at ministeren visste at vi var utålmodige. Jeg har respekt for at ministeren ønsker å følge en viss prosedyre en har tillit til, for å legge fram en sak. Men jeg skulle virkelig ønske at det var litt mer tallfestet enn bare «våren», for den kan strekke seg helt fram til 1. juni. Går det an å «pinpointe» noe mer?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil understreke nok en gang at jeg aldri har sagt at jeg har utredet denne saken. Jeg har nå fått tilbake høringssvarene, jeg går igjennom høringssvarene og skal sammenfatte dem i en proposisjon for Stortinget så fort det lar seg gjøre. Jeg kan ikke stå her og fortelle hvor mange dager eller uker det vil gå, men så fort det lar seg gjøre, vil regjeringen legge frem saken for Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.