Stortinget - Møte tirsdag den 20. mars 2018

Dato: 20.03.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 158 L (2017–2018), jf. Prop. 34 L (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 3 [11:09:24]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff mv. og straffegjennomføringsloven mv. (overføring av samfunnsstraff mv.) (Innst. 158 L (2017–2018), jf. Prop. 34 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Guro Angell Gimse (H) [] (ordfører for saken): Dette er også et lovforslag det er bred enighet om i Stortinget.

I dag kan en person i ett nordisk land som blir idømt fengsel, søke om å få gjennomført straffen i et annet nordisk land på noen vilkår. Dette gjelder altså ikke samfunnsstraff. Det har foregått et arbeid over mange år for å få utvidet samarbeidet til også å gjelde samfunnsstraff. Arbeidet har pågått i en nordisk arbeidsgruppe, på justisministermøte og på Nordisk ministermøte. Etter forslaget endres nå loven slik at norske myndigheter får adgang til å overføre gjennomføring av samfunnsstraffdommer til andre land i Norden. Det gjelder også andre lands muligheter til å overføre straffen til Norge.

Det gjør at norske domstoler kan idømme samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff også for lovbrytere som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge. Fullbyrdingen kan så finne sted i deres hjemland. Rehabilitering og tilbakeføring av straffedømte til samfunnet er et viktig prinsipp i norsk og nordisk kriminalomsorg, men med denne lovendringen vil vi sørge for at mennesker får gjort opp for seg på en hensiktsmessig måte også om de bor i et annet land.

Det foreslås i tillegg endringer i straffegjennomføringsloven som ikke har noe med proposisjonen for øvrig å gjøre. Blant annet foreslås det at det maksimale timetall for samfunnsstraff utvides fra 180 timer til 240 timer. Et annet forslag innebærer at kontrollmuligheten for fengsler med høyt sikkerhetsnivå blir på samme nivå som for fengsler med særlig høyt sikkerhetsnivå. Dette forslaget innebærer at man også her vil kunne undersøke en advokat eller en offentlig myndighetsperson ved bruk av teknisk utstyr eller hund før kontakt med innsatte.

Vi anbefaler Stortinget å stemme for innstillingen i sin helhet.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Takk for en grundig gjennomgang fra saksordføreren.

Forslaget har som intensjon gjensidig å overføre gjennomføring av samfunnsstraff mellom de nordiske landene. At straffen gjennomføres i det landet vedkommende har tilhørighet til, vil oppfylle intensjonen i normalitets- og nærhetsprinsippet for soning og vil dermed lettere kunne føre til en god tilbakeføring til samfunnet der personen skal bo og leve.

Forslaget innebærer også en utvidelse av inngangskontroll overfor advokater og offentlige myndighetsrepresentanter til å gjelde i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Både Advokatforeningen og Rettspolitisk forening mener dette vil kunne gjøre oppdraget som forsvarer vanskeligere og svekke forholdet mellom advokat og klient.

Arbeiderpartiet kan ikke se at det er oppgitt noen særskilt årsak til denne endringen, eller at det nå er blitt et større behov for kontroll av advokater. Likevel er det ikke kontrollen i seg selv vi er uenig i, men vi stiller spørsmål vedrørende økt vanskelighet i gjennomføring av forsvareroppdraget. Å gjennomføre stikkprøver i stedet for krav om inngangskontroll for alle vil etter vår mening oppfylle behovet og formålet i forslaget. Derfor fremmer Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ved praktisering av hjemmel i straffegjennomføringsloven § 27, om at undersøkelser overfor advokat i fengsler med høyt sikkerhetsnivå begrenses til stikkprøver, og at regjeringen på et senere tidspunkt kommer tilbake til Stortinget med en vurdering om dette er tilstrekkelig.»

Forslaget er herved fremmet.

Presidenten: Representanten Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte.

Liv Gustavsen (FrP) []: Først vil jeg takke saksordføreren for et godt samarbeid og en god gjennomgang av saken.

Denne lovendringen kommer som en tilpasning til hvordan samfunnet utvikler seg. Mennesker bosetter seg mer på tvers av grensene og spesielt i nærliggende land i Norden. For Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen er det viktig at straffedømte gis muligheten til å møte samfunnet på en riktig måte etter endt soning. Endringer i lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff og straffegjennomføringsloven, altså overføring av samfunnsstraff, gir denne muligheten.

De nordiske landene har en tilnærmet lik straffelov, derfor ligger det til rette for at gjennomføring av samfunnsstraff kan utøves på tvers av grensene. Det som er viktig, og hovedgrunnen til en slik avtale, er hele målsettingen med en straff, som er å gjøre opp for seg, for så å kunne gå videre i livet på en lovlydig måte. Den beste måten er at man soner slike korte straffer og samfunnsstraffer i nærheten av det samfunnet man skal fortsette å leve i, og eventuelt har familie og venner i. Det foreslås derfor å utvide bostedskravet i straffeloven § 48 til å omfatte de andre nordiske landene i tillegg til Norge. Forslaget innebærer at norske domstoler kan idømme samfunnsstraff i stedet for fengselsstraff for lovbrytere som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge. Samfunnsstraffen kan deretter overføres til fullbyrding i hjemlandet. En viktig forutsetning for gjennomføringen er at samfunnsstraffområdet i de nordiske landene er likt, og at disse endringene vil ha minimale økonomiske og administrative konsekvenser.

Når det kommer til forslaget om å styrke adgangskontrollen i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og å ha samme adgangskontroll som i fengsler med særlig høyt sikkerhetsnivå, støttes dette. Kriminalomsorgen kan her anvende teknisk utstyr eller hund ved kontroll overfor advokater eller offentlige myndighetspersoner. Behovet for sikkerhetstiltak har blitt større de siste årene, herunder for fengsler med høyt sikkerhetsnivå.

Sikkerhetsmessig er det uheldig at kriminalomsorgen ikke kan pålegge advokater eller offentlig myndighetspersoner eksempelvis å passere metallporter i fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Vi mener derfor at forslaget om utvidet kontrolladgang i fengsler med høyt sikkerhetsnivå er i overensstemmelse med Norges konvensjonsforpliktelser, og støtter som sagt denne endringen i lovverket.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Ved gjennomføring av straff er det avgjørende å sikre at rammene rundt den straffedømte gir gode forutsetninger for å leve et lovlydig liv. Overføring av straffegjennomføring mellom de nordiske landene når det er snakk om samfunnsstraff eller samfunnstjeneste, er positivt. Det vil sørge for at samfunnsstraff og samfunnstjeneste kan gjennomføres i staten der den straffedømte skal bo og fungere, og det legger til rette for god integrering i samfunnet og for å bygge videre på et liv uten kriminalitet. Det er gunstig både for den straffedømte og for storsamfunnet.

Når det gjelder forslaget om utvidelse av adgangskontroll overfor advokater og offentlige myndighetsrepresentanter til også å gjelde fengsler med høyt sikkerhetsnivå, mener Senterpartiet at dette i første omgang må begrenses til en ordning med stikkprøver. Departementet må deretter, basert på de erfaringene man gjør seg, gjøre en nærmere vurdering av behovet for å utvide ordningen. Forsvareroppdraget er av en helt spesiell karakter. Det er viktig å verne om både den generelle tilliten samfunnet har til forsvarere og advokater, og tillitsforholdet mellom advokat og klient. Forslaget om en utvidet kontroll synes ikke å være begrunnet i et større behov for en slik kontroll enn det det har vært tidligere. Jeg hørte at representanten Gustavsen refererte til et slikt utvidet behov, men jeg kan ikke se at det er dokumentert.

Innføring av økt adgangskontroll kan innebære betydelige praktiske og tidsmessige problemer fordi mange fengsler ikke er tilrettelagt for det. Det er fare for at forslaget vil innebære en stor økning i tids- og ressursbruk både fra kriminalomsorgen og fra forsvarernes side. Vi mener det er riktig å legge stor vekt på at forsvareroppdraget ikke må bli vanskeligere å utføre eller mer tidkrevende enn det er i dag. Vi vil derfor støtte et tilleggsforslag om å ta stikkprøver, i tråd med det jeg har sagt.

Statsråd Per Sandberg []: Jeg setter pris på at justiskomiteen enstemmig har gitt sin tilslutning til de foreslåtte lovendringene. Lovendringene innebærer, som flere har vært inne på, et viktig tilskudd til et velfungerende system for nordisk soningsoverføring. Det styrker sikkerhetsregimet rundt fengslene våre.

I mange straffesaker idømmes det samfunnsstraff. En positiv side ved denne straffarten er at det gir den domfelte mulighet til å videreføre arbeidsforhold og andre ting i livet som peker i riktig retning, nemlig mot et liv uten kriminalitet. Lovforslagene legger til rette for at dommer på samfunnsstraff og samfunnstjeneste kan overføres til fullbyrding mellom de nordiske landene, på samme måte som for andre straffarter.

Hensynet til domfeltes rehabilitering tilsier at samfunnsstraffen bør gjennomføres i det landet vedkommende har sin tilhørighet. I dag er det bare i saker der tiltalte har bosted i Norge, at det kan idømmes samfunnsstraff. For tiltalte med bosted utenlands er ikke samfunnsstraff en mulighet. Da er det lite hensiktsmessig at det i saker der det ellers kunne ha ligget til rette for å idømme samfunnsstraff, må idømmes fengselsstraff fordi tiltalte bor i et annet nordisk land. Det er bl.a. denne svakheten vi nå rydder opp i.

Det rettslige grunnlaget for samfunnsstraff, innholdet i og gjennomføringen av samfunnsstraffen er tilnærmet lik i de nordiske landene. Dette gir derfor et godt grunnlag for at lovbrytere som har bosted i et annet nordisk land, skal kunne idømmes samfunnsstraff på lik linje med norske borgere. Samfunnsstraffen kan deretter overføres til fullbyrding i hjemlandet. I tillegg til å være en innholdsmessig god løsning representerer lovendringene at dette er positive bidrag til fortsatt godt nordisk samarbeid på straffesaksområdet.

Det andre hovedpunktet i denne lovsaken er forslaget om å utvide muligheten for adgangskontroll overfor advokat eller offentlig myndighetsrepresentant ved innpassering i fengslet. I dag står disse gruppene i en særstilling sammenlignet med andre grupper – i form av mindre kontroll. Jeg registrerer at flertallet i justiskomiteen og Advokatforeningen framhever argumenter for å videreføre dagens ordning – også forslaget som ble fremmet. Men utviklingen krever at vi tenker helhetlig på sikkerhet. Jeg kan ikke se at den endringen som ligger i lovforslaget vedrørende advokater, vil medføre nevneverdig økt tidsbruk eller på annen måte vanskeliggjør deres oppgaver. Det er opplyst fra kriminalomsorgen at det sjelden er problemer med kø under kontrollen i fengsel. Kontrollen skal gjennomføres på en måte som respekterer innsattes rett til både skriftlig og muntlig ukontrollert kontakt med sin advokat.

Lovendringen er i tråd med utviklingen ellers i samfunnet og understøtter behovet for en effektiv kontroll, til vern av alle som befinner seg i et fengsel. Vi snakker da om vern av både innsatte og alle andre som har en rolle under gjennomføring av straff og varetekt. En ordning med stikkprøver vil heller ikke oppfylle formålet på en like god måte. På denne bakgrunn er jeg glad for at en samlet komité har stilt seg bak lovforslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sakene nr. 4 og 5 er utsatt.