Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 239 S (2017–2018), jf. Prop. 38 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 8 [17:08:14]

Innstilling fra justiskomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Innst. 239 S (2017–2018), jf. Prop. 38 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Petter Eide (SV) [] (ordfører for saken): Jeg har gleden av å si at vi nå behandler en innstilling om ratifikasjon av Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting. Dette er en viktig konvensjon, og det er veldig fint at Norge nå knytter seg til den.

På verdensbasis er det nå nærmest to millioner barn som er ofre for kommersiell seksuell utnytting. Bare i Norge anslår Kripos at 50 000 nordmenn har en seksuell tiltrekning mot barn. Dette kommer til utløp både i direkte overgrep og i en type «live streaming», direkte overførte overgrep mot barn. Så det er veldig bra at vi nå får en konvensjon som sikrer barna bedre mot dette.

Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe, men også å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep. I konvensjonen ligger det også at en sikrer kriminaliseringsforpliktelser, som Norge nå blir bundet av. Forpliktelsene her handler ikke bare om kommersiell utnytting av barn, men også om seksuelle aktiviteter med mindreårige, som voldtekt, incest osv. – selv om disse ikke er kommersielle, blir de rammet av konvensjonen. Vi har også forventninger om at konvensjonen vil bekjempe såkalt sexturisme. Konvensjonen skal virke forebyggende. Den innehar hjelpe- og støttetiltak for ofrene, men også tiltak for seksuallovbryterne.

Det er viktig å si at Norge signerte denne konvensjonen for mer enn ti år siden, i 2007. Per i dag har 47 land ratifisert den. Norge har altså ventet med å ratifisere konvensjonen til alle lovendringer er harmonisert med konvensjonens krav. Det er nå på plass.

Det eneste kritiske jeg likevel kan anmerke til dette, er at det har tatt veldig lang tid – mer enn ti år – noe som flere regjeringer må ta ansvaret for. En rekke land i Europa har ratifisert konvensjonen langt tidligere. Det er ikke tvil om at dette ikke er på grunn av motstand eller motvilje, men jeg er engstelig for at så lang tidsbruk kan leses fra andre europeiske land som at Norge har hatt et lavt engasjement i saken. Det synes jeg er unødvendig. For framtiden bør regjeringen tilstrebe å gjennomføre ratifikasjoner av denne typen alvorlighetsgrad så raskt som mulig.

På tross av at det har tatt lang tid, uttrykker en samlet komité tilfredshet med at konvensjonen nå ratifiseres, og at alle krav er oppfylt. Lovendringene for å oppfylle konvensjonens krav – både når det gjelder etterforskning, straffeforfølgning og prosessuelle ting – er på plass.

Med ratifiseringen plasserer vi oss også i en posisjon hvor Norge har både rett og plikt til å påse at andre konvensjonspartnere oppfyller konvensjonen. Dette handler altså ikke bare om hva vi gjør i Norge, men også om hvordan vi håndterer dette internasjonalt. Således er ratifiseringen viktig for oss, men den er også viktig for å arbeide med dette internasjonalt.

Til slutt vil jeg takke komiteen. Det har vært et veldig enkelt samarbeid, vi har vært helt enige i dette arbeidet, så dette har gått veldig glatt. Det er veldig, veldig fint, for det har vært en viktig sak.

Guro Angell Gimse (H) []: Dette har tatt lang tid, for lang tid, men nå er konvensjonen her. Dette er en konvensjon som etablerer et omfattende, helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

Det er av stor betydning at vi nå får en konvensjon, med utvidede kriminaliseringsforpliktelser og vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser, som bl.a. skal bidra til at vi får bekjempet sexturismen.

Konvensjonen skal fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep. Seksuelt misbruk av barn kjenner ingen landegrenser. Gjennom internett selger folk barna sine til pedofile, og overgriperne kan sitte hvor som helst i verden og bestille overgrepet der og da. Det er behov for et omfattende internasjonalt instrument for å bekjempe denne typen kriminalitet, og denne konvensjonen legger bl.a. til rette for overvåkningsmekanismer. Konvensjonen har også artikler om forebygging, taushetsplikt – som ikke skal være til hinder for varsling – og hjelpetiltak for både offer og overgriper. Målet er å redusere risikoen for gjentatte straffbare handlinger.

Dette er en god konvensjon, som vi anmoder om at Stortinget ratifiserer.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg er glad for å legge fram proposisjonen om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk. Jeg er også tilfreds med at justiskomiteen enstemmig har rådet Stortinget til å samtykke til ratifikasjon av konvensjonen.

Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, beskytte rettighetene til barn som er utsatt for overgrep, og fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep. Det er viktig at Norge støtter den internasjonale innsatsen for å sikre barn beskyttelse mot denne typen overgrep, gjennom å ratifisere konvensjonen. Konvensjonen etablerer et omfattende og helhetlig regelverk for å forebygge og bekjempe seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn.

Jeg vil særlig framheve at konvensjonsforpliktelsene ikke er begrenset til overgrep som typisk skjer i kommersiell sammenheng. Seksuelle aktiviteter med mindreårige, voldtekt, incest mv. også utenfor kommersiell sammenheng er omfattet. Videre etablerer konvensjonen utvidede kriminaliseringsforpliktelser sammenlignet med andre instrumenter på området som Norge er bundet av. Gjennom nokså vidtrekkende jurisdiksjonsbestemmelser skal konvensjonen også kunne bidra til å bekjempe såkalt sexturisme. Konvensjonen inneholder dessuten et bredt spekter av forebyggende tiltak og hjelpe- og støttetiltak for ofrene og tiltak overfor seksuallovbrytere. For å sikre etterlevelse av konvensjonen gis det anvisning på en egen overvåkningsmekanisme.

Norge undertegnet konvensjonen da den ble åpnet for undertegning 25. oktober 2007. Konvensjonen trådte i kraft 1. juli 2010. Arbeidet med norsk ratifikasjon har vært ledet av Justis- og beredskapsdepartementet. På undertegningstidspunktet ble det lagt til grunn at gjennomføringen av konvensjonen ville kreve enkelte lovendringer, noe som igjen førte til at man fra norsk side har måttet vente med ratifikasjon. De nødvendige lovendringene er nå gjennomført.

For det første ble det ved ikraftsettingen av den nye straffeloven gjennomført endringer slik at konvensjonens krav på strafferettens område er oppfylt.

For det andre er det foretatt lovendringer for å oppfylle konvensjonens krav til etterforskning, straffeforfølgning og prosessuelt regelverk.

Konvensjonsforpliktelsene for øvrig angår flere departementers områder, og alle relevante departementer har blitt trukket inn i arbeidet med å vurdere om forpliktelsene er oppfylt. Konklusjonen fra dette arbeidet er at Norge antas å oppfylle også de øvrige forpliktelsene som følger av konvensjonen. Konvensjonen om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk kan dermed ratifiseres uten at dette forutsetter ytterligere lovendringer. Konvensjonen antas å være en sak av særlig stor viktighet, slik at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel