Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 236 S (2017–2018), jf. Dokument 8:123 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 10 [17:56:31]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart (Innst. 236 S (2017–2018), jf. Dokument 8:123 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.

Vidare vert det føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): Justiskomiteen har hatt til behandling et representantforslag fremmet av representantene Jorunn Gleditsch Lossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevold og Trude Brosvik. Forslaget går ut på at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.

I 2008 vedtok Stortinget at kjøp av seksuelle tjenester skulle inntas i straffeloven. Formålet med forbudet var bl.a. å styrke innsatsen for å bekjempe menneskehandel. Erfaringene gjort etter denne endringen i straffeloven viser, slik det bl.a. er kommet fram i media, at endringene i loven slik den er utformet, ikke ivaretar forsøk på kjøp av seksuelle tjenester. Avkriminaliseringen på dette området synes å være en utilsiktet konsekvens av at skillet mellom forbrytelser og forseelser ble forlatt ved innføring av den nye straffeloven. Komiteen mener derfor, i likhet med forslagsstillerne, at denne uklarheten vedrørende hvorvidt forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart eller ikke, må rettes opp.

En samlet komité har derfor kommet til den konklusjonen at loven må endres, slik at det framkommer tydelig at forsøk på brudd på straffeloven av 2005 § 316 skal være straffbart, og innstiller derfor på at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.

Komiteen vil berømme forslagsstillerne for å ha sett denne utilsiktede konsekvensen i straffeloven, og en samlet komité fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som sikrer at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Kjøp av seksuelle tjenester har vært forbudt i Norge siden Stortinget i 2008 vedtok at dette skulle inntas i straffeloven av 1902. Også forsøk på kjøp av seksuelle tjenester var straffbart etter den loven, men etter at straffeloven av 2005 trådte i kraft, har forsøk – etter bestemmelsen – ikke lenger vært rammet av straffeloven.

Senterpartiet er av den oppfatning at det er en utilsiktet konsekvens av rent lovtekniske forhold fordi den nye straffeloven ikke skiller mellom forseelse og forbrytelse, og at det ikke har vært Stortingets intensjon å avkriminalisere forsøk.

Den nye rettstilstanden har vist seg å medføre en del praktiske og etiske problemstillinger for politietaten og gjort det vanskelig å håndheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. Det er ønskelig at det rettes opp i så snart som mulig, og Senterpartiet slutter seg derfor til forslagsstillerne og støtter forslaget om å sikre at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester også er straffbart.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I 2008 vedtok Stortinget at kjøp av seksuelle tjenester skulle gjøres straffbart. Bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti ønsket forbudet, var bl.a. at det ville være et viktig tiltak for å bekjempe menneskehandel. Innføringen av sexkjøpsloven var en viktig milepæl for å framheve menneskeverdet og markere tydelig at mennesker ikke er en salgsvare. Forbudet som ble innført, gjaldt både forsøk på og fullbyrdelse av straffebudet. Så da den nye straffeloven ble vedtatt, var det ikke med intensjon om at forsøk på sexkjøp ikke lenger skulle være straffbart.

Like før jul i fjor kunne vi lese på Dagbladets nettsider at Oslo politidistrikt hadde utstedt kun fem bøter for kjøp av seksuelle tjenester i hovedstaden i 2017. Bakgrunnen for det lave antallet straffereaksjoner mente politiet var at det ikke lenger var straffbart å forsøke å kjøpe seksuelle tjenester. De pekte også på at endringen medførte en del etiske utfordringer for politibetjentene, og dermed også utfordringer knyttet til håndhevingen av loven. Min partikollega Kjell Ingolf Ropstad stilte derfor et skriftlig spørsmål til daværende justisminister for å høre hva som var årsaken til denne endringen. Justisministeren svarte da følgende:

«Riksadvokaten har i et brev til departementet gitt uttrykk for at forsøk på kjøp av seksuelle tjenester fra voksne ikke lenger kan straffes, og at denne avkriminaliseringen synes å være en utilsiktet konsekvens av at skillet mellom forbrytelser og forseelser ble forlatt ved innføringen av den nye straffeloven. Som nevnt av representanten gir derimot Magnus Matningsdal i kommentarutgaven til straffeloven uttrykk for at slikt forsøk fortsatt er straffbart. Jeg tar til etterretning at det er uenighet om hva som er gjeldende rett på dette området. Jeg vil derfor vurdere om departementet bør sende på høring et forslag til lovendring som kan avklare dette.»

Svaret fra statsråden viste klart at juridisk ekspertise og Riksadvokaten hadde helt ulik tolkning av gjeldende rett. Vi i Kristelig Folkeparti fremmet derfor forslaget som en enstemmig justiskomité nå har stilt seg bak. Det synes jeg er flott. Og ikke minst er det flott at de som i realiteten er imot sexkjøpsloven, nå bidrar til å rette opp denne utilsiktede konsekvensen. Det er bra fordi det vil bidra til å hjelpe enda flere ofre for menneskehandel.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det er ulike syn på om kjøp av seksuelle tjenester bør være straffbart, men det er ikke den debatten vi skal ta i dag. Så lenge slike handlinger er straffbare, kan vi alle være enige om at rettstilstanden må være klar og forutberegnelig. Det skyldes en ren inkurie at det i den nye straffeloven har blitt uklart om forsøk på kjøp av seksuelle tjenester fortsatt er straffbart. Dette er vi allerede i ferd med å rette opp, på bakgrunn av en henvendelse fra Riksadvokaten. Departementet tar sikte på i løpet av kort tid å sende på høring et forslag som avklarer at det er straffbart å forsøke å kjøpe seksuelle tjenester.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg registrerer at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i sine merknader i innstillingen tydeliggjør at de nå stiller seg bak flertallet i komiteen om dette forslaget og har til hensikt å tydeliggjøre og rette opp eventuelle misforståelser ved dagens lovtekst. Men i dette kan det også forstås at disse regjeringspartiene nå ser nytten av at det blir innført et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester, og at de ønsker å bidra positivt til å styrke den lovgivningen de tidligere har vært imot. Jeg registrerer at statsråden i sitt innlegg ikke ønsket å gå inn i debatten, likevel tillater jeg meg å stille statsråden spørsmålet om hvordan han nå stiller seg til at kjøp av seksuelle tjenester er inntatt i straffelovgivningen.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det er ikke riktig for meg å gå inn på hva representantene i komiteen tenker. Jegvil bare nå si at om det er prinsipielt riktig å straffe, er en debatt som ikke ligger her i dag. Men det er ikke en debatt som jeg er uvillig til å komme tilbake til ved en senere anledning. Det som utvilsomt er viktig, er at når vi har lover, bør de være tydelige, klare og forutsigbare. Det bør ikke være slik som nå, at Stortingets intensjon ikke oppfylles fordi loven er uklar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere talere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.