Stortinget - Møte mandag den 7. mai 2018

Dato: 07.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 243 S (2017–2018), jf. Dokument 8:115 S (2017–2018))

Innhold

Sak nr. 6 [15:18:14]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Steinar Ness og Heidi Greni om lærermangel (Innst. 243 S (2017–2018), jf. Dokument 8:115 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av Dokument 8:115 om lærermangel.

Det er bred politisk enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs, og tilgangen på kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i opplæringen, som vi alle er opptatt av. Det er derfor vår felles utfordring at skolen over tid har hatt en forholdsvis høy andel ukvalifiserte lærere, og at det meldes om vanskeligheter med å rekruttere nok kvalifiserte til lærerjobber rundt omkring i landet, litt ulikt fra distrikt til distrikt.

Som forslagsstillerne peker på, er det ulike estimater for hvor stort behovet for flere lærere er, og som det også framkommer av statsrådens svarbrev til komiteen, kommer dette bl.a. av ulike beregningsmodeller som en legger til grunn. At vi har en utfordring med å rekruttere nok kvalifiserte lærere, er det likevel ingen tvil om. Jeg er glad for at komiteen er samlet om at det er behov for økt fokus på rekruttering av lærere, og at en ny lærernorm som vil sikre flere lærere for alle elever, krever en forsterket innsats nettopp på dette området.

Når det gjelder hvordan dette arbeidet skal foregå, og om det er behov for en stortingsmelding, slik forslagsstillerne foreslår, er komiteen delt. Det ligger en rekke forslag fra partiene som jeg vil tro partiene selv vil presentere og løfte i den videre debatten i dag.

Komiteens flertall, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i avtalen om statsbudsjettet for 2018 vedtok at innføring av lærernorm skulle ses i sammenheng med tiltak for å styrke rekrutteringen, og forventer at regjeringen raskt følger opp dette med en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket. Ellers forutsetter jeg at de enkelte partier presenterer sine forslag og begrunnelser for forslagene sine.

La meg avslutte med å si noen ord som representant for Kristelig Folkeparti. Vi støtter intensjonen og deler bekymringen til forslagstillerne fra Senterpartiet, men vi tror ikke en stortingsmelding er løsningen. Et arbeid som skal munne ut i en stortingsmelding, tar lang tid, og dette mener vi er tid vi ikke har når det gjelder rekruttering av lærere. Det trengs en forsterket innsats og fokus på rekruttering og tiltak som kan settes inn raskt, slik at de kan virke på både kort og litt lengre sikt. Dette forventer vi at regjeringen følger opp, noe vi har en avtale om fra budsjettet, og vi sender i dag en ny og tydelig melding om at Stortinget forventer oppfølging fra regjeringens side.

Når det gjelder de konkrete forslagene som er fremmet, er det mye bra i disse, og vi vil komme tilbake til dette i arbeidet med våre alternative budsjetter framover.

Martin Henriksen (A) []: Det haster å ta grep for å løse lærermangelen i skolen og sikre at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet.

Det forslaget vi debatterer i dag, handler om lærermangel. Egentlig burde vi snakke om en dobbel eller trippel lærermangel. For det første vil skolen i årene framover mangle tusenvis av lærere – en utfordring som forsterkes av en helt nødvendig lærernorm i skolen. For det andre rammes distriktene hardest, særlig i Nord-Norge, og for det tredje blir det stadig færre mannlige lærere i skolen. Konsekvensene er bl.a. den høyeste andelen ukvalifiserte lærere i norske klasserom på 15 år. Alt dette burde tilsi at regjering og storting satte i gang en kraftig innsats for rekruttering av lærere. Det har dessverre ikke skjedd.

Høyres fanesak foran valget i 2013 var læreren – Erna var «forelska i lærer’n». Riktignok ble ikke målgruppen sjarmert av at partiet Høyre stadig snakket om at utfordringen var å skaffe bedre lærere, ikke flere lærere – som om det var dagens lærere som hadde sviktet. Jeg vil si at den beste måten å bygge tillit og legge til rette for skoleutvikling på er å snakke opp dem som skal gjøre jobben. Fasiten etter snart fem år med Høyre i Kunnskapsdepartementet er at man ikke har lyktes i å øke attraktiviteten til læreryrket, gjennomstrømmingen i studiet eller få flere kvalifiserte lærere ut i klasserommet.

Resultatet er at vi har en rekrutteringsutfordring. Rekrutteringen til lærerutdanningen for særlig de yngste elevene har i hele perioden vært for lav. Opp mot halvparten av studentene på disse studiene slutter i løpet av fem år. Samtidig vet vi at mange nye lærere slutter i yrket altfor tidlig, slik at utfordringen forsterkes. Om lag 25 pst. av alle nyutdannede lærere går inn i andre yrker enn læreryrket, noe som årlig tilsvarer om lag 1 000 lærere. Det betyr at kommunene tyr til andre løsninger når de ikke klarer å fylle skolen med mange nok kvalifiserte lærere. Derav har bruken av ukvalifiserte lærere nå og i skoleåret 2016/2017 vært det høyeste på 15 år.

I tillegg har vi en stor likestillingsutfordring. Det har blitt stadig færre menn som er lærere i klasserommene. Nå er én av fire lærere i grunnskolen menn, og andelen synker. Den vil fortsette å synke dersom man ikke gjør noe drastisk. Det utdannes nemlig stadig færre mannlige lærere. Andelen mannlige lærerstudenter ligger under andelen lærere i skolen. Ved enkelte høyskoler kan vi besøke klasser der det bare er jenter igjen. Allerede i 2014 ble Høyres daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, utfordret på at det ble stadig færre menn i norske klasserom. Den gangen kalte han utviklingen trist. Han hadde ingen konkrete tiltak han ville sette inn, men håpet at etter- og videreutdanning kanskje ville føre til at problemet ordnet seg. Det har det ikke gjort. Derfor får regjeringspartiene tåle at vi tar beskjeden deres om at «nu går alt så meget bedre», med en klype salt. Dette er en varslet utfordring. Vi har i lengre tid hørt at det kommer en plan for rekruttering. Det er på overtid. At det ikke allerede foreligger en samlet, helhetlig og offensiv plan for lærerrekruttering, begynner å nærme seg en slags unnlatelsessynd.

I Arbeiderpartiet støtter vi at det utarbeides en stortingsmelding om lærerrekruttering, men mener at det på ingen måte må være en hvilepute eller hindre at det allerede nå settes inn konkrete og offensive tiltak for å få flere lærere. Opposisjonen – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV – fremmer i dag derfor flere forslag for å sikre elevene nok kvalifiserte lærere, bl.a. at vi vil forskriftsfeste veiledningsordningen for nyutdannede. Vi vil sikre nok lærerutdannere med forskningskompetanse og praksis fra skolen. Vi foreslår tiltak for kvalifisering av ukvalifiserte i skolen. Vi ber regjeringa gjennomføre en nasjonal rekrutteringskampanje. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber regjeringa legge til rette for at flere lektor- og lærerstudenter skal kunne ta vikartimer i skolen, og vi mener det bør vurderes nye seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i yrket.

I tillegg kommer tiltak som ikke er fremmet i denne saken, men som er tatt opp av oss tidligere – at vi ønsker mer praksis i lærerutdanningen, ikke avskilte flinke og erfarne lærere og, ikke minst, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets forslag om en tillitsreform i skolen. Lærere som har sluttet i skolen, oppgir at det som kan motivere dem tilbake til læreryrket, er mer tid til den enkelte elev, mindre byråkrati og rapportering og økt profesjonelt (presidenten klubber) handlingsrom.

Presidenten: Taletiden er omme. Representanten må kanskje ta opp forslag også.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil gjerne ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet sammen med andre partier står bak.

Presidenten: Da har representanten Martin Henriksen tatt opp de forslagene han refererte, og de forslagene han refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Læreren er vår viktigste ressurs når vi skal skape en god skole for våre minste. Helt fra barnehage til høyere utdanning er faglig dyktige lærere og formidlere helt avgjørende om vi skal lykkes med sosial utjevning, sikre barna våre mestringsfølelse og gi dem læringsglede og nødvendig påfyll for å møte framtidens ukjente arbeidsmarked, som er i stadig endring. Det krever mye av skolene våre, av våre skoleledere og av oss selv som politikere, men ikke minst av læreren selv. Satsingen som regjeringen og de ikke-sosialistiske partiene har gjort gjennom Lærerløftet, har derfor vært en svært viktig og helt nødvendig investering for å sikre skolens viktigste ressurs.

Regjeringspartiene har, som kjent, sammen med Kristelig Folkeparti blitt enige om å innføre en lærernorm, og Utdanningsforbundet har vært blant dem som har påpekt at dette i seg selv vil være rekrutterende for læreryrket. Når man i representantforslaget trekker fram lærernormen som argument for å snakke om en lærerkrise, viser det egentlig at argumentene i denne saken går i veldig mange ulike retninger og med ulik agenda.

Jeg tror derfor det kan være riktig, og tjene saken, at man løfter blikket litt og ser på fakta. Det er selvsagt krevende å spå om framtiden, men god oversikt over historikken, virkemidler, effekten av disse og våre erfaringer så langt bør kunne danne et godt grunnlag for prognoser om framtiden. Og da er det lite som minner om en krise, for selv om det vil være enkelte utfordringer, er det ingen tvil om at antallet ufaglærte i skolen nå flater ut – til tross for at rekordmange lærere tar videreutdanning, noe som naturlig vil kreve at vi har noen flere vikarer enn tidligere.

Legger vi til grunn det nåværende antall som tar videreutdanning, tyder alt på at vi faktisk er i god rute fram mot 2025 hva gjelder kompetansekravene. I tillegg øker antallet som får videreutdanning – over 7 200 lærere førstkommende høst – og fortsetter vi sånn, ser det enda bedre ut. Samtidig ser vi at antallet som søker videreutdanning innen andre fag enn de som har kompetansekrav, er høyt, og faktisk høyere enn det totale antallet lærere som fikk tilbud om videreutdanning under de rød-grønne budsjettene. Det bør være en tankevekker for dem som påstår at denne satsingen representerer et snevert kunnskapssyn, og at vi ikke ser bredden i skolen.

I Tromsø har vi hatt både masterutdanning og opptakskrav i en del år. Erfaringen er rekordsøkning år etter år – og økt gjennomføring, ettersom studentene har et bedre faglig utgangspunkt. Nylig fikk vi tall som viser at rekordmange ønsker å bli lærere, og studentkullet vil være et av de bedre i landet hva gjelder faglig utgangspunkt ved studiestart. Det handler altså ikke bare om antallet som søker, men også om antallet som gjennomfører, og så langt tyder mye på at det går i positiv retning også her.

Det bør også være verdt å merke seg Kunnskapsdepartementets anslag om at det høsten 2018 vil være et overskudd på rundt 200 lærere fra 2018-kullet ved lærerutdanningene. I tillegg har regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti innført stipendordninger for dem som vil ta PPU, og som dermed vil kunne kvalifisere seg til å bli lærere, i tillegg til at man har en stipendordning på opp mot 160 000 kr, som bidrar til å rekruttere spesielt til de tre nordligste fylkene. Regjeringen har også nå lagt inn ekstra midler til rekruttering av lærerstudenter til UiT og Nord universitet. Og sist: Vi vet nå, fra revidert, at vi får ytterligere 10 mill. kr for å rekruttere flere lærerstudenter til flere institusjoner.

Det er heller ingen ukjent problemstilling at kommuner rundt om i Distrikts-Norge har hatt – og har – utfordringer når man rekrutterer, også lærere. Særlig i nord har utfordringen vært stor. Stipendordninger som er rettet inn her, bidrar positivt. Avskrivning av 10 pst. av studielånet årlig for dem som tar jobb i Nord-Troms og Finnmark, bidrar på toppen av det igjen. Og ikke minst: Alle kommuner må være framoverlente. Det handler om å tilby bolig, jobb til én til, tenke lønn og andre frynsegoder. Selv om bylivet kan by på sitt, er det viktig at man som skoleeier synliggjør også de mange kvalitetene som finnes utenfor bykjernen. Det er også viktig å tenke helhet, og god veiledning er en del av en slik helhet. Her er regjeringen godt i gang med dialog med partene, og jeg ser fram til resultatet av det.

Jeg skal ikke bestride at det vil bli krevende å sikre mange dyktige lærere, i tråd med våre målsettinger, men mye tyder på at den store satsingen på lærere – gjennom videreutdanning, kompetansekrav, opptakskrav, innføring av masterutdanning, høyere startlønn, rekrutteringskampanjer og gunstige stipendordninger – har bidratt positivt. Og vi trenger ikke forsinkende stortingsmeldinger for å se på disse enkeltvirkemidlene. Vi investerer slik at skolene våre får tilgang til flere dyktige lærere i framtiden. Det fortjener ungene våre, og det er tross alt dem det handler om. Det bør vi ikke kalle en krise.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Verden utvikler seg, og samfunnet utvikler seg, nye krav og nye behov skapes, og dette gjør at kompetansekrav og livslang læring kanskje er enda viktigere i dag enn det det var før. Leger, snekkere, elektrikere, farmasøyter og andre yrkesgrupper i Norge har én ting til felles, og det er at de må kunne lese, skrive og regne for å utføre sine yrker. Dette er det lærere i skolen som har lært dem. Det viser hvilken viktig rolle lærerne spiller i samfunnet. Uten gode lærere vil faktisk samfunnet bryte sammen.

Nå er vi i en situasjon hvor vi vet at i årene framover vil det være gode jobbmuligheter for dem som ønsker å bli lærere. Vi vet at det skal ansettes veldig mange nye lærere i årene som kommer, og det er en utfordring vi må løse.

Tiltak for å motvirke mangelen er bl.a. å øke statusen til lærerutdanningen gjennom innføring av masterutdanning, som vil gi høyere lønn, bedre veiledning for nyutdannede lærere for å hindre et eventuelt frafall tidlig i yrkeskarrieren, og vi har innført ordninger for sletting av studielån for lærerutdannede, ut fra hvilken type utdanning de har, eller hvor de ønsker å bosette seg for å jobbe.

For å rekruttere lærere må vi også rekruttere studenter som gjennomfører utdanningen. Klare kompetansekrav og karakterkrav gir bedre lærere. Det fører til at gjennomføringsgraden øker, fordi søkerne har høyere karaktergjennomsnitt med seg fra videregående skole og dermed bedre forutsetninger for å fullføre. Det er noe vi har sett fra tidligere år, gjennom forskning og erfaringer fra andre studietilbud. Vi vil ha de beste søkerne til lærerutdanningen, og derfor har vi stilt strengere opptakskrav, noe som sørger for at statusen til læreryrket øker, og noe som på sikt vil gi flere gode lærere.

Et annet moment er at vi må sørge for at flere blir værende i yrket som lærer. I alle mine møter med lærere er noe av det viktigste de selv trekker fram, muligheter for videreutdanning. Aldri før har så mange lærere tatt videreutdanning som etter regjeringsskiftet i 2013. Dette er med på å øke kvaliteten på undervisningen, noe som bekreftes av at syv av ti lærere endrer på undervisningsopplegget sitt etter at de har gjennomført videreutdanning.

Selv om vi har gjennomført mange tiltak og allerede ser noen resultater, er det ikke tiden for å heise flagget og slappe av. Vi ser at tilgangen på kvalifiserte lærere er en utfordring noen steder i landet, og at dette kan fortsette i årene som kommer, spesielt gjennom innføringen av en lærernorm. Vi er derfor nødt til å følge utviklingen i rekrutteringen av lærere nøye og sørge for tiltak som er tilpasset de utfordringene vi står overfor.

Jeg hørte at representanten Henriksen sa at de i enkelte forslag har foreslått tiltak for kvalifisering av ukvalifiserte. Det er vel en sannhet med modifikasjoner, for i dokumentet kom ikke opposisjonen med konkrete forslag til tiltak selv på det punktet, annet enn at de bemerket at de var svært kritiske til å heve karakterkravet i matematikk til fire. Så jeg antar at man ser for seg at for å få flere ukvalifiserte til å bli kvalifiserte skal en altså bare senke terskelen for å bli kvalifisert, og så er problemet løst.

Jeg mener at dette forslaget på mange måter illustrerer opposisjonens måte å drive politikk på. De kritiserer regjeringen for stort sett alle tiltak vi foreslår og iverksetter, og av og til er det nærmest ikke grenser for hvor inkompetente vi er. I denne saken får vi høre at vi «styrer rett mot en lærerkrise med åpne øyne», som forslagsstilleren sa i VG. Da må det jo være en stor fallitterklæring for dem at når det kommer til å finne konkrete tiltak for å få flere kvalifiserte lærere, må de selv be regjeringen om å finne på nye tiltak, fordi de ikke har noen selv i dokumentet. Da tenker jeg at det er en stor fordel – både for posisjons- og opposisjonspartiene – at det tross alt er vi som styrer, siden det virker som om det uansett er vi som må finne tiltakene.

Jeg har tro på at mye av det som er igangsatt, vil ha god effekt, men vi må også gi tiltakene tid til å virke. Allerede i år ser vi en solid framgang i søknadstallene for alle lærerutdanninger, så vi ser at pilene begynner å peke i rett retning. Vi har høye ambisjoner for norsk skole. Vi ser at elevene lærer mer, de er mer til stede, og færre faller fra. Derfor skal vi holde stø kurs og intensiteten oppe i arbeidet med å forbedre og fornye norsk skole.

Marit Arnstad (Sp) []: La meg først få lov til å si at det er ikke noe vanskelig å erkjenne at mangelen på kvalifiserte lærerkrefter ikke er et nytt problem. Det er et problem vi har slitt med i mange år, og det er et vanskelig og ganske krevende felt å arbeide med.

Det er også en utvikling der vi ser en økende tendens til bruk av ukvalifisert arbeidskraft i skolen. Det har faktisk økt med nesten 40 pst. fra 2013 til i dag, og 5,6 pst. av lærerne i grunnskolen er nå ikke-kvalifiserte lærere. Det er et bekymringsfullt trekk, og noe vi alle bør være opptatt av. Men jeg opplever at Høyres og Fremskrittspartiets talsmenn her i dag nesten ikke erkjenner problematikken. Det er liksom helt skyfritt på Høyres himmel når det gjelder akkurat denne problematikken. Jeg mener det kunne vært en fordel at vi hadde erkjent at det faktisk er en problemstilling. Jeg kan være med på å erkjenne at dette er ikke en ny problemstilling, men det er en problemstilling vi er nødt til å forholde oss til og gjøre noe med.

Vi forslagsstillere har foreslått en stortingsmelding. Saksordføreren sier at det har vi ikke tid til å vente på. Jeg mener at det ikke er noen motsetning mellom det å iverksette tiltak ganske raskt, og det å få en stortingsmelding som kan gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag, ikke minst om hvorfor vi har en økende andel ikke-kvalifiserte i skolen. Den kunnskapen mangler vi, det er hull i den kunnskapen. Det å få et bedre kunnskapsgrunnlag hadde vært fornuftig, selv om en også bør iverksette tiltak ganske umiddelbart.

I tillegg kunne vi kanskje fått en bedre mulighet til å se sammenhengen mellom de ulike tiltakene som kan påvirke rekrutteringen til læreryrket negativt. Det er nettopp noen av de underliggende årsakene som også Senterpartiet er opptatt av når det gjelder denne saken. Derfor er det så vanskelig å forstå den uviljen mot å utrede og få oversikt over tallene og statistikken, og også sammenhengen mellom ulike tiltak, som en stortingsmelding kunne gitt oss.

La meg peke på et par ting som Senterpartiet er opptatt av når det gjelder de underliggende trendene, som vi mener er vanskelige. Det ene er spørsmålet om et firerkrav i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Vi mener at siden det kravet ble innført, har norsk skole gått glipp av nesten tusen mulige framtidige lærere. Vi ser at disse forkursene som har vært holdt, ikke har vært noen stor suksess. Selv om det har vært satt inn mye penger for å gjennomføre dem, er andelen som melder seg opp til eksamen, og andelen som kvalifiseres til opptak, svært lav. Det må bekymre. Da kan en sjølsagt spørre seg: Er det riktig å ha et firerkrav i matematikk på lærerutdanningen? Senterpartiets svar på det er nei. Vi mener det hadde vært bedre om en hadde tatt utgangspunkt i snittet av karakterene som sådant, som en gjør i mange andre utdanninger. Vi synes ærlig talt at sammenligningen med firerkravet ved NTNU, på sivilingeniørstudiet, er nokså søkt. Sivilingeniørstudiet på NTNU er et studium som er særskilt rettet mot realfag og matematikk. Der kan det være fornuftig å ha et firerkrav i matematikk, på lærerutdanningen er det ikke det. Der er det fornuftig å ta utgangspunkt i snittet. Da kan en fange opp den store andelen av motiverte studenter som i dag ønsker å komme inn på lærerutdanningen, de som er gode i veldig mange fag, men som ikke akkurat har den fireren i matematikk. Dem går vi glipp av i dag – det mener jeg at norsk skole ikke har råd til.

Det andre Senterpartiet har lyst til å problematisere, er lærernormen. Jeg skjønner at Høyre nå plutselig har blitt veldig for lærernorm – det syns jeg er overraskende når jeg tenker på hvordan det blir mottatt i Høyre rundt omkring i landet. Jeg tror ikke det er noen grunn til å bagatellisere hva lærernormen kan komme til å bidra til når det gjelder geografisk skjevhet. Det er ingen tvil om at den kommer til å føre til større konkurranse om allerede et fåtall kvalifiserte lærere, den kommer til å føre til en større konkurranse om noe som det er mangel på. Den konkurransen kommer til å bli vunnet av de sentrale strøkene i dette landet, som også får mer penger i reformen. De 170 kommunene som ikke får en krone ekstra til å øke lærertettheten, kommer til å tape også i kampen om den kvalifiserte arbeidskraften på lærersida, og de har i dag allerede den høyeste andelen ikke-kvalifiserte lærere. De gjør det så dårlig i PISA-undersøkelsene at statsrådene fra Høyre stadig vekk sier at vi må gjøre noe for å gjøre det bedre i Nord-Norge og Trøndelag. De skal altså sitte igjen med færre lærere etter lærernormen. Det er en kilde til bekymring, og det overrasker meg at Høyre og Fremskrittspartiet er så ignorante når det gjelder det.

Mona Fagerås (SV) []: Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi står overfor i norsk skole de kommende årene. SV mener det haster med å ta grep for å avhjelpe den alvorlige lærermangelen i skolen og sikre at elevene våre møter en kvalifisert lærer i klasserommet. At tusenvis av elever går på skolen hver dag og ikke får undervisning av en kvalifisert lærer, er uakseptabelt. Situasjonen er alvorlig i norsk skole.

Regjeringen har med vidåpne øyne bidratt til en lærerkrise gjennom avskilting av lærere og innføring av mattekrav. Dessuten har innføringen av femårig lærerutdanning på masternivå ført til en forskyvning i ferdigutdannede lærere. I tillegg vil en nasjonal norm for økt lærertetthet øke behovet for flere lærere. SV har støttet innføringen av en masterutdanning, og vi er ikke minst veldig glade for at vi nå endelig får en lærernorm på plass. Men det er uansvarlig og sterkt uforståelig at regjeringen ikke samtidig ser det økte behovet for lærere. Heller ikke nå, midt i den tiden da skolene står i en prosess med å ansette nye lærere som skal være på plass til høsten, får vi noen offensive tiltak fra regjeringens side.

Svært mange kommuner rapporterer om vanskeligheter med å tiltrekke seg ansatte med godkjent kompetanse for undervisning. Situasjonen er vanskelig over hele landet, men spesielt utfordrende i nord, der lærermangelen er størst. I Nord-Norge er i tillegg antallet ledige studieplasser ved flere lærerutdanninger dramatisk høyt.

Når det gjelder lærere uten godkjent utdanning, er tallet økende, fra 3,24 pst. i 2013 til 5,6 pst. i 2017. Den rød-grønne regjeringen lyktes med å snu en negativ trend på få år og demonstrerte at dette ikke er noen heksekunst, men et spørsmål om vilje og prioriteringer – en vilje og en evne til prioriteringer som er helt fraværende hos dagens regjering. I praksis medfører dette at elever blir undervist av personer som ikke har utdannelse, i 1,5 millioner skoletimer. Dette er uheldig for kvaliteten på undervisningen og et stort paradoks når regjeringen avskilter erfarne lærere med formell lærerutdanning.

Jeg mener derfor at denne regjeringen styrer med åpne øyne mot økt lærermangel og en skole med lavere kvalitet på undervisningen, stikk i strid med det regjeringen påstår. Det haster med å ta grep for å avhjelpe den alvorlige lærermangelen og sikre at elevene møter en kvalifisert lærer i klasserommet. Skal vi få nok lærere, trengs et kobbel med tiltak, og vi må starte nå. Det ligger i denne saken mange konkrete forslag som ville ha hjulpet på den alvorlige situasjonen. Men ikke ett eneste av de forslagene som ligger i denne saken, kan Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene være med på. Det eneste vi får ut av denne saken, er:

«Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket.»

Hva betyr dette? Det er politikerspråk og må være det minst konkrete og mest uforpliktende jeg har sett i hele mitt liv.

Det inntrykket man sitter igjen med når man analyserer regjeringens famlende forsøk på å styrke kvaliteten i grunnskolen, er at de har bestemt seg for noen tiltak først og etterpå glemt å tenke over om de faktisk fungerer. I stedet for flere lærere har vi fått færre, i stedet for flere timer med bedre lærere har vi fått flere timer med ufaglærte, og i stedet for å beholde lærere lenger i yrket har vi en regjering som aktivt går inn for å kaste dem ut av yrket.

Jeg tar med dette opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: Læreren er skolens og elevens viktigste ressurs. Trygge og gode lærere er viktig for elevenes læring, og elever over hele landet trenger kvalifiserte lærere. Dette har vært Venstres viktigste prioritering i skolepolitikken de siste årene. Tilgangen på kvalifiserte lærere er en nøkkelfaktor for å sikre kvalitet i opplæringen i skolen. Vi i Venstre er glade for den offensive satsingen ved statsrådene Jan Tore Sanner og Iselin Nybø, som nå kommer i form av 10 mill. kr til rekruttering av lærere.

At læreryrket har blitt mer attraktivt, kan ingen bestride i dag, når det er rekordhøy søkning til læreryrket. Dette skjer etter en offensiv prioritering og satsing – ved å stille krav til kompetanse, ved å legge til rette for videreutdanning og ved å gjøre det til en masterutdanning og på den måten øke statusen til yrket.

Stortinget har vedtatt en lærernorm, som regjeringen nå gjør en stor innsats for å innfri. Lærernormen tar i utgangspunktet ikke hensyn til elevenes og skolenes resultater og utfordringer, og vi må derfor sikre at normen ikke medfører en tapping av ressurser fra skoler som har et mer krevende utgangspunkt enn andre. Lærernormen innebærer også et økt behov for lærere i de største byene og kommunene, og det er derfor viktig å unngå at normen oppfylles ved å hente lærere fra mindre skoler. Det skal satses over hele landet.

For å sikre en forsvarlig oppfyllelse av lærernormen må vi rette fokuset mot dem som er lærerutdannet, men ikke jobber som lærere i skolen i dag. Oppdaterte tall fra SSB viser at om lag 10 pst. av grunnskolelærerne forlater skolen i løpet av de første fem årene. Her er det potensial for rekruttering tilbake til skolen, og Venstre er glad for at det satses på å lokke lærerutdannede tilbake til klasserommet, bl.a. gjennom satsing på flere karriereveier. De som etter et langt fravær fra skolen mangler kompetanse i henhold til de nye kompetansekravene, må få en egen inngang til videre- og etterutdanning.

Når rekordmange lærere tar videreutdanning, vil vi få et betydelig kompetanseløft i skolen. Det må også reflekteres i lønn. Utviklingen i lønnsnivået til lærerne må vurderes i sammenheng med andre yrkesgrupper som det er naturlig å sammenligne seg med. Og for å beholde nyutdannede i læreryrket må vi også se på hvordan de sikres både utfordringer og oppfølging den første tiden som lærer i klasserommet. Det kan gjøres gjennom mentorordninger, med tettere samarbeid mellom nyutdannede og erfarne lærere. Mer praksis under utdannelsen vil også kunne bidra til å bedre mestringen og motivasjonen for å gå inn i og forbli i lærerrollen.

Byråkrati og rapportering må reduseres, og det må legges til rette for et tettere samarbeid mellom skoler og undervisningsinstitusjoner gjennom universitetsskoler, hospiteringsordninger og forskningssamarbeid. Mange kommuner er allerede godt i gang med å legge planer for å rekruttere nye lærere i forbindelse med innføringen av lærernormen. Det vil bli en viss konkurranse mellom kommuner om å tiltrekke seg lærere i årene som kommer, og for å bidra til den oppturen som skolen trenger, må vi sørge for at tilveksten av nyutdannede og tilbakevendende pedagoger er stor nok.

Det er en historisk satsing på skolen og læreryrket, og det er en stor jobb som skal gjøres for å oppfylle lærernormen. Venstre og de andre regjeringspartiene har gjennom målrettet satsing bidratt til å gjøre læreryrket attraktivt gjennom nye karriereveier for lærere, bedre veiledning for ferske lærere, bedre skoleledelse og gode videreutdanningsmuligheter. I tillegg vil ettergitt studielån og sparte renteutgifter bidra til å gi nyutdannede lærere et bedre økonomisk utgangspunkt.

Jeg er enig med representanten fra Kristelig Folkeparti: Tiden er inne for en offensiv gjennomføring og deretter en evaluering – framfor en tidlig og tidkrevende stortingsmelding.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Alle barn skal møte godt kvalifiserte lærere i klasserommet. Å sikre dette har høy prioritet. Vi arbeider hele tiden for at det skal være tilstrekkelig mange lærere, og for at lærerne skal ha god faglig og pedagogisk kompetanse.

Lærerne bærer et stort ansvar når de møter forventningsfulle barn og unge. Lærerne er tillitspersoner for barna. De er forbilder, kilder til fagkunnskap og ofte viktige voksenpersoner i barns liv. Vi stiller derfor høye krav til lærerne, både til dem som vil bli lærerstudenter, og til kompetansen til lærerne i skolen, men vi viser også hvor verdifulle vi mener de er, ved at vi satser på at lærerne skal ha gode karrieremuligheter og utviklingsmuligheter i skolen. Vi vil ha de beste søkerne til lærerutdanningen, og vi stiller strenge opptakskrav. Vi har innført mastergradutdanning for grunnskolelærere. Vi har også satt i gang et arbeid med å utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere, som skal bidra til at de får en god start i yrket. Ordningen for sletting av studielån for lærere er et incentiv som vil gi lærerne et gunstig økonomisk utgangspunkt.

For at lærerne skal bli og utvikle seg i yrket, har vi en rekordsatsing på videreutdanning. Vi har også innført flere karriereveier for lærere. Samlet sett vil dette føre til at vi får både bedre og flere lærere. Vi ser allerede av årets søkertall at den delvise nedgangen etter innføringen av firerkravet i matte har snudd. Søkningen til lærerutdanningen har økt over tid. I år er den svært god, også for grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. klasse. Dette er den utdanningen som hittil har hatt de tydeligste rekrutteringsutfordringene. Det tyder på at det å satse på kvalitet og å stille krav virker motiverende for søkere og studenter. Økte karakterkrav kan også bidra til økt gjennomføringsevne og høyere status for utdanningen og yrket.

Vi ser nå en positiv utvikling etter skjerping av karakterkravene. Vi har fått flere og sterkere søkere. Samtidig har antallet godkjente søknader til videreutdanning for lærere aldri vært høyere enn i år. Over 7 000 lærere får tilbud om å delta i videreutdanning til høsten. Undersøkelser blant deltakerne viser at lærerne ser videreutdanningen som en verdifull kompetanseheving. Antallet som har fått godkjent søknad om videreutdanning i kompetansefaget norsk, har økt siden i fjor. Den informasjonen vi har i dag, tyder på at de som trenger fordypning i fagene norsk, matematikk og engelsk, vil kunne få dette innen 2025. Samtidig som veksten i andelen ukvalifiserte er bremset opp, har vi en svært positiv økning i søkertallene til lærerutdanningene. Tilgangen på kvalifiserte lærere noen steder er imidlertid utfordrende. Lærernormen kan gjøre dette mer utfordrende enkelte steder. Derfor følger vi utviklingen nøye og vurderer fortløpende tiltak tilpasset de utfordringene vi står overfor. Vi jobber systematisk og planmessig for å styrke rekrutteringen. Jeg har imidlertid mer tro på å gjøre læreryrket attraktivt enn på kortvarige reklamestunt.

Hovedansvaret for rekruttering må ligge i skolen og hos barnehageeiere og universitets- og høyskolesektoren i samarbeid, slik det er i arbeidslivet for øvrig. Marit Arnstad etterlyste tiltak for å gjøre ukvalifiserte lærere kvalifiserte. La meg da peke på to tiltak som er iverksatt. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan ukvalifiserte i skolen kan få tatt lærerutdanning. Universitetet i Nord-Norge har fått i oppdrag å utvikle pilotordninger for kvalifisering av grunnskolelærere. Dette er to helt konkrete tiltak. Det ene er iverksatt hos Universitetet i Tromsø, og det andre er et oppdrag som er gitt Utdanningsdirektoratet.

Så er det heller ikke slik at vi sitter på den hele og fulle fasiten om hvilke tiltak som skal iverksettes. Vi ser de forslagene som er kommet fra opposisjonen, og jeg utelukker ikke at flere av disse kan bli fulgt opp. Men jeg er glad for at stortingsflertallet, med Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, nå samler seg om at tiltak skal iverksettes, og ikke om at vi skal lage enda en stortingsmelding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker statsråden for innlegget.

Hvis man leser regjeringserklæringen, ser man at rekruttering av lærere ikke er nevnt én gang. Det tyder på at det ikke er her regjeringa planlegger å sette inn en massiv innsats. Tvert imot tror jeg nok at presset både fra opposisjonen og fra Kristelig Folkeparti har ført til at dette har blitt en viktigere sak for regjeringa enn man egentlig hadde tenkt. I vedtaket om lærernorm som ble gjort av partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, står det at lærernormen skal «sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere», og at det skal «utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet». Jeg er usikker på om vi har fått en utredning om hvordan den kan gjennomføres uten å få forsterket lærermangel i deler av landet. Jeg har hørt enkelte, også fra regjeringspartiene, antyde at det skal komme en plan for rekruttering. Det høres ut på statsråden som at man mener man har kommet med stort sett det man kan komme med. Jeg har lyst til å spørre: Er det slik at vi kan forvente at regjeringa vil komme med en helhetlig nasjonal plan for rekruttering av lærere?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen iverksetter konkrete tiltak, og det er tiltak som vi ser har effekt. Jeg sitter i salen og lytter til representanten Martin Henriksen og andre fra opposisjonen og lurer på hvilken planet de egentlig bor på. Vi ser at det nå går i riktig retning. Det er en økning i antall unge mennesker som ønsker å bli lærer. Så der venstresiden ser krise, ser ungdom muligheter. De ser at man har en regjering som satser på skolen, som satser på læreryrket – nye karriereveier, femårig master, rekordsatsing på etter- og videreutdanning. Ja, det kan være behov for ytterligere tiltak for å rekruttere flere lærere, men vi er mer opptatt av å iverksette tiltak enn å utarbeide enda flere stortingsmeldinger. Vi har dårlig tid. Vi er opptatt av å få enda flere gode lærere i norsk skole.

Martin Henriksen (A) []: Av og til har jeg også lurt på om statsråden og jeg er på forskjellige planeter. I den grad vi er på forskjellige planeter, tror jeg vi i opposisjonen er på et litt mer utålmodig sted enn det regjeringa er. Vi er f.eks. veldig glade for at det er flere søkere til lærerutdanningen. Men også i fjor var det mange flere søkere til lærerutdanningen enn det faktisk var plasser. Likevel sto flere hundre plasser tomme på høsten. Så det viktige nå er at jobben gjøres nå, slik at man får fylt opp plassene ved lærerutdanningen. Vi vet ennå ikke hvordan situasjonen blir til høsten.

Et av forslagene opposisjonen kommer med, er en nasjonal rekrutteringskampanje, bl.a. for å få konkrete tiltak for å øke statusen til læreryrket, få flere inn i yrket og flere til å fullføre, bl.a. etter modell av det Stoltenberg-regjeringa gjorde med GNIST-kampanjen og GLØD-kampanjen for barnehagen, med gode resultater. Jeg vil høre om kunnskapsministeren vil avvise eller være åpen for slike rekrutteringskampanjer – det han kalte for kortvarige reklamestunt, som egentlig er noe annet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Slike kampanjer, eller målrettet arbeid, skjer. Sammen med statsråd Iselin Nybø har jeg vært sammen med lærerstudenter som er ute blant elevene og besøker de videregående skolene og forteller både med gnist og glød om hvorfor ungdom bør velge læreryrket. Det har jeg tro på. Derfor har vi også varslet at det kommer mer penger til dette i revidert nasjonalbudsjett. For vi ser at når lærerstudentene er ute og forteller om alle mulighetene som er i læreryrket, bidrar det til økt lærerrekruttering. Den typen tiltak vil vi fortsette med. Men så må jeg få stille spørsmål når representanten Henriksen sier at han er utålmodig. Vel, det som har vært Arbeiderpartiets svar så langt, er å senke kravene. Denne regjeringen har høye ambisjoner for norsk skole. Man vil ha en stortingsmelding. Vi vil iverksette tiltak som bidrar til flere kvalifiserte lærere og at flere velger læreryrket.

Martin Henriksen (A) []: Er det en ting statsråden er flink til å gjenta, er det at man har høye ambisjoner for skolen. Det har også opposisjonen og Arbeiderpartiet. Jeg vil påstå at de ambisjonene er høyere. Blant annet er det fremmet åtte forslag i denne saken i dag om å øke rekrutteringen til læreryrket. Regjeringspartiene går ikke inn på et eneste av dem. Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å kunne se tiltak for rekruttering i sammenheng og gjøre som da man hadde GNIST-kampanjen, at man fokuserte på status, økt kvalitet i utdanningen, i lærerprofesjonen og i skoleledelsen og økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningen – se det i sammenheng og ha en helhetlig kampanje for det. Jeg forstår heller ikke hvorfor tiltak som å forsere arbeidet med veiledning eller at lærer- og lektorstudenter kan ta undervisningstimer i skolen, eller mange av de andre tiltakene som opposisjonen har fremmet, er vanskelige for regjeringa å støtte.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når det gjelder at lærer- og lektorstudenter skal kunne ta vikartimer: Selvsagt kan de gjøre det. Men de vil fortsatt komme inn i statistikken for ukvalifiserte, så hvis man er opptatt av statistikken, vil ikke det være et tiltak. Men jeg mener at det vil kunne være et godt tiltak. Det er et godt tiltak at de som studerer til læreryrket, også kan ta vikartimer i skolen. Vi trenger ikke å stemme for et forslag fra Arbeiderpartiet for at man skal kunne gjøre det man faktisk allerede kan i dag.

Nei, Arbeiderpartiet har ikke høye ambisjoner for skolene, lærerne og elevene. Man har tvert imot nå brukt denne våren til å argumentere mot de kravene til kompetanse som regjeringen har stilt. Man har ønsket å reversere dette, fordi man var bekymret for lærerkrise. Så ser vi at det er det stikk motsatte som skjer. Vi ser nå at antallet som søker seg til læreryrket, øker.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Statsråden viser til LÆRERMOD og SSBs framskrivning for lærerdekning framover. Her omtales lærerbeholdningen som antall sysselsatte og utdannete lærere i startåret, i tillegg til studenter innen ulike lærerutdanninger. Det beregnes ulike størrelser, som sysselsettingsandeler og årsverk. Beholdningen av lærere er basert på verdier fra startåret. Disse er aldersfordelt, kjønnsfordelt, sektorfordelt og utdanningsfordelt.

Det kan virke som om det ikke blir fullt ut tatt høyde for effekten av kompetansekrav og utfordringene med at lærerkandidatene går til andre yrker etter fullført utdanning eller blir kort tid i læreryrket. Mener statsråden at beregningene departementet legger til grunn, er sikre nok til at framtidsutsiktene for rekruttering av lærere i framtiden går bra, og at det garantert ikke blir lærermangel?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ordet garanti skal jeg være veldig forsiktig med å bruke fra denne talerstol. Vi vet at det er utfordringer. Jeg undervurderer ikke det. Også lærernormen som vi nå skal gjennomføre i samarbeid med Kristelig Folkeparti, vil bidra til at vi trenger flere lærere. Men det jeg ser, er at mange unge mennesker ser læreryrket som en mulighet. De ser at de kan få jobb nesten før de er ferdig utdannet. Det var det ingeniører og oljearbeidere som kunne før. Nå ser vi at det skjer blant lærerstudentene, så det er bra.

Når det gjelder dataverktøyet, mener jeg at vi fortsatt må se hvordan det kan bli bedre. Vi har GSI og KOSTRA, som sier noe om dagens situasjon. Vi har Database for statistikk om høgre utdanning og Samordna opptak, som sier noe om rekruttering til og gjennomføring av lærerstudier, og så har vi LÆRERMOD, hvor neste fremskrivning kommer i løpet av høsten 2018. Da må vi se når de tallene kommer, og så må vi også se om statistikken kan gjøres enda bedre for fremtiden.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har lyst til å fortelle statsråden at jeg har stått 17 år bak et kateter og sittet to år som rektor, så jeg kommer ikke fra en annen planet. Men jeg kommer fra Nord-Norge, der situasjonen med ufaglærte er kritisk. Men det var ikke det jeg skulle bruke tiden min på.

16 pst. av alle nyutdannete lærere faller fra yrket i løpet av de første fem årene etter endt utdanning. Derfor fremmet SV et forslag i fjor som ble enstemmig vedtatt av Stortinget, om at alle nyutdannete lærere skal omfattes av en veilederordning. Vi vet at det arbeides med dette med pedagogstudentene og andre, men dessverre har ikke regjeringen så langt vært villig til å legge penger på bordet til det. Det frykter jeg vil føre til at man ser at mange lærere i framtiden ikke får et sånt tilbud, og at kvaliteten vil variere.

Kan ministeren garantere at nyutdannete lærere i barnehage og skole får tilbud om en likeverdig og god veiledningsordning fra høsten av?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Først til tallene: Tall fra SSB viser at for grunnskolelærere er det en turnover på 10 pst. over de fem første årene – ikke 16 pst., som det ble hevdet, men 10 pst. over de fem første årene. For lektorutdanningen er det en turnover omtrent på samme nivå, slik at det er ikke riktig det som hevdes, at nyutdannete lærere forsvinner ut av yrket. De aller fleste blir, og det skal vi være glad for. Vi er opptatt av at flere skal bli, og vi er opptatt av at flere skal komme tilbake. Det er en av grunnene til at vi jobber med veiledning for dem som er utdannet enten for barnehage eller for skole. Det er bakgrunnen for at vi ser på nye karrieremuligheter for lærerne, og det er bakgrunnen for at vi har en rekordstor satsing på etter- og videreutdanning. Det er nettopp fordi lærerne skal bli tatt godt imot når de begynner i skolen, og at de skal ha utviklingsmuligheter mens de er i skolen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: I dag drøfter vi situasjonen i skolen med tanke på at det er behov for flere kvalifiserte lærere på både kort og lengre sikt. Vi er alle enige om at en god skole forutsetter kvalifiserte, dyktige lærere. Vi har en del forskning på området, både i Norge og internasjonalt, om tiltak som kan virke. Hva slags nye tiltak ser statsråden for seg som på kort sikt kan ha en virkning og være effektivt med tanke på å bidra til å rekruttere flere lærere i grunnskolen, utover det som allerede er satt i gang, og som statsråden opplyste om?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er både opptatt av tiltak som kan virke på lang sikt, og av tiltak som kan virke på kortere sikt. Det vi vet kan virke på lang sikt, handler om statusen for læreryrket og de karrieremulighetene som er i læreryrket. Det mener vi at vi bidrar til både gjennom femårig master, gjennom de opptakskravene som er til læreryrket, gjennom de kompetansekravene som skal være i læreryrket, og langsiktige tiltak for etter- og videreutdanning. Så har vi sterk tro på det som gjøres fra universitetene og høyskolene. Vi bidrar nå med ressurser til universiteter og høyskoler slik at de sammen med lærerstudentene kan bidra til sterkere rekruttering til læreryrket. Jeg tror vi skal være litt varsomme med å sitte i Oslo i et departement eller stortingskontor og peke på akkurat hvilket tiltak som er det beste. Jeg har stor tro på at de som har skoen på, de som er ute ved universiteter og høyskoler, ser hva som fungerer i praksis.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Iselin Nybø []: Regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre at norske skoler har tilstrekkelig mange og gode lærere i alle fag og på alle nivåer. Det er bred enighet om at norske lærere trenger mastergrad for å håndtere den kompleksiteten som er i norsk skolehverdag. Kravet om mastergrad må også ses i sammenheng med den videre- og etterutdanningen som regjeringen har satset på de siste årene, for det handler om den kompetansen som trengs for å kunne håndtere de komplekse problemstillingene som man møter i klasserommet i dag.

For regjeringen er det viktig at vi tenker langsiktig, og at vi tenker konsekvent rundt dette med rekruttering og kompetanseheving, og at vi må ta oss tid til å vente på effekten av gode og langsiktige prosesser, selv når noen av disse tiltakene har en kostnad på kort sikt.

Da karakter- og poengkrav for opptak til allmennlærerutdanningen ble innført i 2005, ble det i noen år tatt opp færre studenter enn det hadde vært gjort tidligere. Det man imidlertid så, var at gjennomføringsgraden økte, og den tendensen holdt seg også etter at kullene igjen begynte å bli større. Etter at opptakskravet om karakteren 4 i matematikk til grunnskole- og lektorutdanning ble innført i 2016, har studentenes karaktergjennomsnitt fra videregående skole økt med opp mot ett poeng. Karaktersnittet for kvalifiserte søkere til disse utdanningene lå i 2016 og 2017 godt over snittet for alle elever som søkte opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Lektorstudentenes karaktersnitt nærmer seg det de 25 pst. beste elevene som består videregående opplæring, har.

I 2015 var det spesielt stor søking til disse utdanningene, noe som også må ses i sammenheng med varsel om skjerpede opptakskrav året etter. I 2016 var det således en forventet nedgang i søkertallene for grunnskolelærerutdanning, eller GLU, som vi ofte kaller det. I 2018 er søkertallene til GLU 1–7 på nivå med toppåret 2015. Søkertallene til GLU 5–10 er høyere enn i 2015. Samlet sett er årets søkertall til lærerutdanningen de høyeste vi har sett i nyere tid.

Universiteter og høyskoler er ansvarlige for rekrutteringen til sine egne utdanninger. Det har ikke vært noe ønske om en nasjonal rekrutteringskampanje derfra. Det viser også at de kan disponere de midlene de har, til rekrutteringstiltak som er tilpasset lokale forhold, men de har jo selvfølgelig satt pris på det – det gjør de alltid – når de får støtte fra regjeringen. Dette er et spor som vi ønsker å følge videre, særlig med føring på å prioritere GLU 1–7, mannlige søkere og søkere med innvandrerbakgrunn.

Rekruttering er en av de første sakene som Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling vil få på bordet når det snart blir etablert. Sletting av studielån stimulerer til økt og spisset rekruttering og gir gode økonomiske betingelser for lærere. Midler til kvalifisering av dem som underviser i skolen uten å ha formell lærerutdanning, kan bety flere lærere i et kortere perspektiv.

Vi begynner nå å se effekten av regjeringens rekrutterings- og kvalitetsløft i lærerutdanningen. Vi har tro på at tiltak som er igangsatt både nasjonalt og lokalt, vil ha en ytterligere effekt, men tiltakene må få tid til å virke. Regjeringen er opptatt av at vi må holde stø kurs, og at vi må holde intensiteten oppe i dette viktige arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Økningen i antall søkere til grunnskolelærerutdanningen ved årets Samordna opptak er gledelig, men vi må ikke glemme at utviklingen må forstås i lys av at det sto svært dårlig til med søkingen i fjor, etter flere år med nedgang. Når vi i tillegg vet at rundt tre av ti grunnskolelærerstudenter faller fra i løpet av studiet, er det ikke godt nok. Da må ministeren heller ikke glemme alle de lærerne som aktivt valgte ikke å starte i skolen. Hvis man tar med disse, ser vi at bare om lag 64 pst. av alle nyutdannede jobber som lærere i skolen fem år etterpå. Det er det virkelige rekrutteringsproblemet i norsk skole.

Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at de som begynner på grunnskolelærerutdanningen, faktisk gjennomfører studiene og begynner som lærere?

Statsråd Iselin Nybø []: Som representanten også sa, har det i år vært en økning i søkertallet. Det er jeg veldig glad for, og vi deler helt sikkert også en ambisjon om at vi må fortsette den økningen, for vi trenger de lærerstudentene. Derfor er jeg også glad for at det skjer mye bra arbeid lokalt ute, at våre utdanningsinstitusjoner driver aktivt og rekrutterer de flotte ungdommene som faktisk snuser på det å bli lærer.

Så har vi selvfølgelig fortsatt noen utfordringer, og vi må hele veien jobbe med dette. Vi har noen tiltak som vi har satt i verk, bl.a. å få nedskrevet studielån, som vi også har målrettet mot GLU 1–7, ikke minst hvis de ønsker å bosette seg og jobbe i de nordligste fylkene. Det er noe vi også håper vil få effekt.

Når det gjelder frafall, er akkurat det med å heve kravene for å komme inn også med på å styrke muligheten for å kunne klare å gjennomføre den utdanningen – for det er ikke noen enkel utdanning.

Nina Sandberg (A) []: Takk for svaret.

Arbeiderpartiet er opptatt av mangfold og likestilling i utdanning og i samfunnet ellers. Da blir jeg bekymret når jeg ser skjevheten i søkningen blant dem som skal jobbe i grunnskoler og barnehager. Alle barn bør møte voksenpersoner av flere kjønn i skolen, og her har statsråden – egentlig begge statsrådene – et langt lerret å bleke. Bare 19,5 pst. av førstevalgssøkerne til barnehagelærerutdanningen er menn, og det er bare litt flere – 24,8 pst. – av dem som søker grunnskolelærerutdanningen 1–7.

Vi i Arbeiderpartiet mener at Norge bør utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for å sikre en bred og balansert rekruttering til høyere utdanning. Hva slags virkemidler har statsråden for å sørge for at de minste barna møter mannlige rollemodeller i tillegg til de kvinnelige?

Statsråd Iselin Nybø []: Representanten peker på en viktig utfordring, som ikke nødvendigvis bare gjelder læreryrket. I Norge har vi jo et relativt kjønnsdelt arbeidsmarked. Men det er kanskje spesielt urovekkende når det gjelder læreryrket, nettopp fordi læreren er en av de viktigste voksenpersonene i et barns og en ungdoms liv. Derfor var jeg i mitt innlegg også opptatt av å si at når det gjelder de rekrutteringstiltakene som settes i verk lokalt, er det viktig å fokusere på at vi skal ha flere menn inn i lærerutdanningen – og da vil jeg gjerne nevne spesielt GLU 1–7 og barnehagelærerutdanningen – men også at vi må ha inn flere personer med innvandrerbakgrunn. Jeg mener det er viktig at våre høyskoler og universiteter når de er ute og rekrutterer ungdommene, fokuserer spesielt på det, men også at de, når de får studentene inn, jobber med å beholde de mennene de får.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Endringer for lærerprofesjonen, som lærerutdanningens opptak og dermed tilbud om forkurs, gjennomføring av lærerutdanningen med femårig gjennomføring med mastergrad og endringer derunder i studiets innhold, endringer av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft og lærernorm, tiltak med omgjøring av studiegjeld til stipend etter fullføring på normert tid og eventuelt arbeid i Nord-Norge, er blant det som skal være tiltak for rekruttering. Dette er et mangfold og sammensurium av tiltak som er satt i verk av regjeringen. Hvordan opplever statsråden å se sammenhengen av endringer og utvikling for læreryrket? Og hvordan vil hun holde i dette for å sikre god og langsiktig rekruttering til utdanningen og til ubesatte stillinger rundt i hele landet?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå gir representanten en ganske god oppsummering av mange av de tiltakene som regjeringen har satt i verk de siste årene. Så er det vel sånn at vi ikke nødvendigvis er enige om at det er gode tiltak, men jeg mener at dette er gode tiltak. Jeg mener at det tydelig viser i hvilken retning regjeringen ønsker å ta lærerutdanningen. Vi ønsker å heve statusen. Derfor har vi lagt til rette for en masterutdanning, sånn at det blir samme utdanningsnivå for lærere som for andre, tilsvarende, utdanninger. Derfor har vi vært opptatt av nedskriving av studielån og også å målrette det mot GLU 1–7, der vi trenger enda flere, men også mot dem som velger å bosette seg i Nord-Norge, for der vet vi at vi mangler flere. Derfor har vi også stilt krav til dem som kommer inn, ikke minst fordi vi må ha gjennomføringsprosenten opp.

Så vil jeg si en ting til helt til slutt, og det gjelder dette kurset som man kan ta hvis man ikke oppfyller kravet i matematikk. Det er et viktig tilbud, for det gjør at flere kan kvalifisere seg, men vi må også jobbe med kvaliteten i det tilbudet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er nettopp poenget: Sammenstillingen av alle disse forslagene, alle disse tiltakene som statsråden peker på som gode, stiller Senterpartiet spørsmål ved effekten av, langtidseffekten, som statsråden også er inne på. Kan ikke det å utarbeide en stortingsmelding være med og svare ut og gi bedre oversikt over langtidseffektene og rekrutteringen til læreryrket?

Statsråd Iselin Nybø []: Noen av de tiltakene vi har innført, vil vi ikke se effekten av før senere. Blant annet er nedskriving av studielån ganske nytt. Vi har siden den gang sett en økning i søkertallene til lærerutdanningen, men det har ikke nødvendigvis sammenheng med nedskrivingen av studielånet. Dette er viktige tiltak som er langsiktige, og som vi vil se effekten av senere. Denne regjeringen er opptatt av å gjennomføre, og det er nettopp derfor vi har fått på plass disse tiltakene. Jeg mener at hvert enkelt av disse tiltakene er viktig. Samtidig er jeg opptatt av at vi nå kanskje setter oss ned og sier at nå har vi innført noen nye viktige tiltak, nå må vi se om de virker. Vi må hele veien jobbe for å bli bedre.

Og bare for å fullføre det jeg begynte på, det med dette forkurset: Universitetene og høyskolene som har dette tilbudet, går i seg selv: Hvordan øker vi kvaliteten på det? Hvordan får vi opp gjennomføringsgraden? Er vi gode nok i dag? Og hvis ikke, hva gjør vi for å bli bedre?

Mona Fagerås (SV) []: Lærermangelen er stor, og innenfor noen fagområder er den mer kritisk enn på andre. For å sikre at skolene får nok kompetente lærere i de praktisk-estetiske fagene, vedtok Stortinget for kort tid tilbake at regjeringen skulle sikre at bachelor i praktisk-estetiske fag skulle kvalifisere for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, PPU.

Det er derfor med stor undring jeg har registrert at departementet gjennomfører en høringsrunde som om ingenting har skjedd. Kan statsråden forsikre Stortinget om at bachelor i praktisk-estetiske fag kvalifiserer for opptak til PPU, og at dette gjelder alle fagene som omfattes av benevnelsen «praktiske-estetiske fag», og ved alle læresteder der denne utdanningen tilbys?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig at dette er sendt ut på høring, og gjerne rettet mot det som går på idrettsfag spesielt.

Det er ikke sånn at departementet ikke har fått med seg det vedtaket som ligger i Stortinget, og en statsråd må jo alltid forholde seg til de vedtak som ligger i Stortinget. Jeg vil allikevel si at jeg er uenig i det vedtaket som Stortinget har gjort. Det som bekymrer meg med det vedtaket, er flere ting. Det er for det første at man lager en todeling blant lærerne. Da har de fleste en mastergrad, og de som skal undervise i praktisk-pedagogiske fag, har en bachelorgrad. Det vil gjøre at man får lønnsforskjeller mellom de to lærergruppene, man vil få lærere som kan undervise bare i ett fag og dermed er mindre attraktive som lærere enn lærere som kunne ha undervist i flere fag. Det bekymrer meg også litt på sikt hvordan kompetanseutviklingen vil bli for den lærergruppen når de må konkurrere om midlene med lærere som har høyere grad.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Det har gjennom en del år vært gjennomført ulike typer desentralisert lærerutdanning, ikke minst for å kunne rekruttere flere lærere til distriktene. Dette har vist seg å være tiltak som virkelig har klart å rekruttere lærere som ellers ikke ville ha valgt å ta lærerutdanning, og på den måten bidratt til å dekke behovet for kvalifiserte lærere i områder som det tradisjonelt har vært vanskelig å rekruttere til. I hvilken grad vil statsråden vurdere desentralisert utdanning som et av tiltakene for å få flere kvalifiserte lærere og eventuelt sørge for at lærerutdanningsinstitusjonene avsetter studieplasser til denne typen lærerutdanning?

Statsråd Iselin Nybø []: Det med desentralisert utdanning kan være et godt tiltak, og det kan være viktig ikke minst, som også representanten sier, for å få dem som er bosatt i distriktene, og som fortsatt ønsker å bo i distriktene, til å bli lærere.

Nå er det sånn at det er utdanningsinstitusjonene selv som har et ansvar for hvordan de innretter sine utdanninger. Jeg er opptatt av at det samfunnsoppdraget de har, bl.a. handler om at de skal levere gode kandidater til viktige yrker i den regionen som de sokner til. Jeg opplever også at våre utdanningsinstitusjoner, både universitetene og høyskolene, nettopp er opptatt av at de skal levere gode kandidater til arbeidsmarkedet der de er.

Så jeg synes dette kan være et godt tiltak. Jeg forventer og regner med at våre høyskoler og universiteter også vurderer dette når de skal utdanne lærere til sin region.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Nina Sandberg (A) []: Arbeiderpartiet har lenge advart om at regjeringen styrer mot en alvorlig lærermangel. Vi har foreslått en rekke tiltak for å snu utviklingen og få bukt med dette alvorlige problemet. Statsråd Sanner var opptatt av å gjøre læreryrket mer attraktivt. Da har jeg et godt tips til ham: Et av de helt grunnleggende grepene som vi mener bør tas, er å begynne å styre skolen basert på tillit i stedet for den rigide og lite formålstjenlige kontrollen som lærerne nå roper varsku om. Det må en snuoperasjon til.

Anne Grønlie, med 25 års erfaring fra læreryrket, innledet en mye delt kronikk i Agenda Magasin med: «Nå anbefaler jeg ingen å gå lærerveien mer.» Hun satte fingeren på det mange lærere var enig i. Hun skrev:

«Vi har et system der politikere, byråkrater, forskere og konsulenter har utviklet felles forestillinger om at de trenger å styre lærere for at de skal gjøre en anstendig jobb.»

Det var et system som hun mente var ødeleggende, og som gjorde jobben hennes ufri. Lektor Grønlie hadde mange forslag til utbedringer, men avsluttet med å plassere ansvaret der det hører hjemme: i denne forsamlingen og i kommunestyrene i landet. Hun appellerer til oss som er folkevalgte:

«Kjære politikere: Dette begynte – og forhåpentligvis slutter – hos dere. (…) Vi skylder fremtiden å snu utviklingen nå.»

Arbeiderpartiet forstår det. Vi kan ikke ha en skole som styres sånn at erfarne lærere fraråder andre å gå inn i det som egentlig er det viktigste yrket av alle. For å rekruttere flere lærere må læreryrket ikke bare framstå som attraktivt, det må være attraktivt. Og da må lærere oppleve handlefrihet.

Arbeiderpartiet vil innføre en tillitsreform i skolen og med det sende en klar og tydelig beskjed om at vi stoler på at lærerne kan gjøre en anstendig jobb uten detaljstyring. Gi læreren tillit, respekt og tid til å gjøre den viktige jobben sin. Vi vil ha en skole som gir lærerne mer tid til elevene, viser mer tillit til lærerne og tar hensyn til skolens samfunnsoppdrag om å utdanne hele mennesker. På den måten håper jeg at flere erfarne lærere vil anbefale andre å gå lærerveien – om det er ved å ta fatt på lærerutdanning, eller om det er å gå tilbake til læreryrket. Det skylder vi både lærerne og elevene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg er veldig glad for dagens viktige debatt om rekruttering av lærere, men skuffet over sakens utfall. Senterpartiet mener at vi trenger en bedre skole i hele landet. Kommunene og skolelederne trenger tillit til å gjøre skolen god. Lærerne trenger handlingsrom og tid til undervisning. Elevene trenger en skole tilpasset dem i stedet for at de skal tilpasse seg skolen, og elevene trenger lærere.

Senterpartiet mener rekruttering av lærere behøver både strakstiltak og en stortingsmelding. Endringene for lærerprofesjonen har vært enorme under dagens regjering. Opptak til lærerutdanningen, som nå krever en firer i matematikk, uansett hva slags fag man har, har nå brannslukking med et forkurs. Gjennomføring av lærerutdanningen tar nå fem år, og gjennomføringen er desto tøffere, med mastergrad og annet innhold. Regjeringen slukker branner med omgjøring av gjeld til stipend.

De som utøver læreryrket i dag, har fått sin profesjonsstolthet utfordret gjennom kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Plasteret på såret skal være lærernorm. Rekrutteringstiltak til 10 mill. kr og omgjøring av studiegjeld til stipend etter arbeid i Nord-Norge skal også bøte på rekrutteringsutfordringer i nordlige deler av landet. Men spørsmålet er: Gjør dette at færre faller fra under utdanningen, eller at flere går inn i læreryrket etter fullført utdanning?

Engasjementet og tilbakemeldingene har vært overveldende. Lærerprofesjonen er i bevegelse. Skole-Norge er i bevegelse. Senterpartiet opplever at sammenhengen mellom endring og utvikling for læreryrket og sikring av god rekruttering til utdanningen og ubesatte stillinger rundt i hele landet ikke er oversiktlig. Det er dessverre også usikkerhet rundt beregningene som ble gjort over framskrivingen og utsiktene for rekruttering.

Hvor god er sammenhengen mellom innsats og utbytte eller gevinst? Svarer kravene som blir stilt, til rettighetene elever og lærere har? Selv etter dagens debatt er mange spørsmål ubesvart. Senterpartiet ønsker seg en stortingsmelding. Senterpartiet mener vi trenger en stortingsmelding.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Høyre er fortsatt forelska i lærer’n, og det er det også flere som virker som de er, for nå har vi altså det høyeste søkertallet vi har hatt i nyere tid: Én av ti søkere vil bli lærere, og det er jo helt fantastisk. Og vi skal gjøre enda mer, for dette er en problemstilling, men vi begynner å se at regjeringens langsiktige politikk for å gjøre læreryrket og lærerutdanningen mer attraktiv faktisk fungerer. Det gjør også at opposisjonens – på en måte – kriseargumentasjon her i dag blir ganske hul og egentlig bare et forsøk på å ta omkamp om viktige saker i Lærerløftet. For slik opposisjonen argumenterer, virker det som om den eneste løsningen, annet enn å be regjeringen komme tilbake med tiltak, er å fjerne faglige krav til lærere, både til dem som vil bli, og til dem som er lærere. Det kan godt være at det er riktig medisin på kort sikt, hvis man vil ha flere voksenpersoner inn i skolen, men det er ikke riktig medisin på lang sikt, hvis man vil heve statusen til læreryrket og investere i grunnmuren i skolen.

Da Kristin Clemet under Bondevik II-regjeringen foreslo opptakskravet 3, var det veldig kontroversielt hos Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. I dag er det ingen som foreslår å fjerne det, selv om det ifølge argumentasjonen til representanten Arnstad vil bety at vi også har gått glipp av tusenvis av mulige lærerstudenter. For det er nemlig litt viktig å se forbi sin egen nesetipp, ha litt is i magen og noen visjoner for profesjonen.

Slike visjoner for profesjonen ser vi i andre deler av samfunnet. Da regjeringen nylig innførte karakteren 3 i matte og norsk for å bli sykepleier, jublet Norsk Sykepleierforbund og studentene, selv om de også har behov for flere kollegaer. Sykepleierforbundet sier nettopp at det vil øke gjennomføringsgraden, at det signaliserer at sykepleie er et fag som krever gode grunnkunnskaper, og at det vil styrke kvaliteten på utdanningen.

Dette gjelder absolutt også for læreryrket. Dersom læreryrket skal være attraktivt, må kvaliteten på studiet være god. Når studentene er ute i praksis, må de oppleve å være en del av et profesjonsfellesskap med andre kvalifiserte lærere med faglig fordypning, og når de er ferdigutdannet, må de gå inn i et yrke hvor det er mulighet til å gå ulike karriereveier, ta videreutdanning og ha et profesjonelt handlingsrom til å bruke ny forskning.

Det er jo da litt merkelig at man i denne debatten hører representantene fra Senterpartiet snakke om at det er et veldig stort problem med lærernorm – en lærernorm som de gikk til valg på, en lærernorm som de foreslo i forrige periode, en lærernorm som de til og med i merknadsform i 2017 skrev «vil redusere lærerflukten fra norske klasserom». En lærernorm som de selv gikk til valg på, skyver de altså nå foran seg når de argumenterer for å redusere faglige krav og faglige muligheter for lærerne, og det mener jeg er feil vei å gå.

Vi skal ha flere lærere. Det gjør vi ved å satse på profesjonen, og det er det regjeringen er i gang med.

Martin Henriksen (A) []: Når man hører på regjeringspartiene, sier de egentlig at alt ordner seg. Det er gledelig at flere søker på lærerutdanning, men regjeringa tar virkelig munnen for full når de prøver å avblåse lærermangelen i skolen. Over flere år har vi hatt en negativ utvikling, særlig for lærerutdanningen for barnetrinnet, og den gledelige økningen vi nå ser, er fra et lavt nivå. Det viktige er jo hvor mange av dem som er kvalifisert som faktisk kommer inn på lærerutdanningen. Også i fjor og året før var det mange flere som søkte på lærerutdanning, enn som kom inn, og hundrevis av plasser sto tomme. Det viktige er hvor mange som faktisk starter i skolen, og som begynner å jobbe som lærere. I dag er 64 pst. av dem som er utdannet lærere, i skolen fem år etterpå. Vi mister altså mange. Vi har også altfor mange ukvalifiserte i skolen. Hvis det ikke blir en bedring av dette, ja, så har vi en lærermangel.

Det er ganske oppsiktsvekkende at statsråd Sanner – i en sak der opposisjonen, inkludert Arbeiderpartiet, vil mer enn regjeringspartiene og har høyere ambisjoner – anklager bl.a. Arbeiderpartiet for å ha lave ambisjoner. Han sa at Arbeiderpartiet ikke har høye ambisjoner for skolen, lærerne og elevene, fordi Arbeiderpartiet er imot avskilting av erfarne lærere og heller vil bruke andre virkemidler, og fordi vi har foreslått å utrede andre opptakskrav.

Dette er for det første veldig billig retorikk, selv fra en statsråd. For det andre anklager altså Høyre de som mener det samme som Arbeiderpartiet, for å ha lave ambisjoner på vegne av skolen. Har Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund – de som representerer flertallet av lærerne i skolen – det? Har Pedagogstudentene – de som vil vie livet sitt til læreryrket – det? Har Nasjonalt råd for lærerutdanning lave ambisjoner på vegne av lærerutdanningene når de foreslår nøyaktig det samme som Arbeiderpartiet? Nei, de har andre løsninger enn Høyre og statsråd Sanner.

At regjeringa utviser denne typen arroganse overfor andre, enten det er partier eller de som er engasjert i sektoren, er trist, men det er også betegnende, for det er ikke mangel på gode ideer og tiltak å sette inn mot lærermangelen. Men regjeringa velger å ikke lytte.

Det finnes en lang meny av gode tiltak man kan sette i verk for å motvirke lærermangelen, øke attraktiviteten og gi lærerne mer handlingsrom. Det er bare å spørre dem som er engasjert i sektoren. Til sammen har Pedagogstudentene, Utdanningsforbundet, skolelederne, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, KS, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Lektorlaget og mange andre tanker og helt konkrete innspill til lærerrekruttering, og vi gjør lurt i å lytte til dem.

Regjeringspartiene vil ikke engang ha en egen høring i denne saken. Derfor lagde vi, de rød-grønne, vår egen høring. Sektoren møtte opp, vi lyttet, og mange av de viktigste tiltakene de ønsket seg, foreslår vi her i salen i dag. Ett av dem vi ikke foreslår her, men som vi får til debatt senere, er om en tillitsreform for skolen. Det er helt avgjørende for elevenes læring og trivsel at det er nok lærere i skolen, og at de blir vist tillit.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg måtte bruke mitt første innlegg i dag på å beskrive den alvorlige situasjonen vi har med lærermangelen i norsk skole. Jeg konstaterer nå, etter debatten, at det var vel anvendt tid. Men jeg fikk lite tid til å snakke om de konkrete forslagene som vi har lagt inn i denne saken. Det er særlig tre tiltak jeg vil framheve, tre konkrete forslag som kunne ha avhjulpet den alvorlige situasjonen.

For det første: SV er det eneste partiet som løfter lønns- og arbeidsvilkår som et viktig virkemiddel for rekruttering. Skal vi sikre nok kvalifiserte lærere som har lyst til å jobbe i skolen, som søker seg dit, og som – sist, men ikke minst – ønsker å bli der, må de oppleve at de har rammevilkår som sikrer god yrkesutøvelse. Skal vi komme i mål, må også politikere våge å si rett ut at lærernes lønnsnivå må opp. Jeg forventer at regjeringen bruker alle de virkemidlene som finnes, og ikke bare peker på partenes ansvar.

Videre har SV et konkret forslag om å utvide stipendordningene og området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning. Hvis regjeringen har tro på dette tiltaket – og de sier jo at det har vært vellykket – hadde vi hatt et håp om at de kanskje kunne videreført og utvidet tiltaket.

Til slutt vil jeg si noe om veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Denne ordningen er viktig for å motvirke at mange nyutdannede lærere slutter etter få år. Derfor har vi lagt inn 200 mill. kr til dette i vårt alternative statsbudsjett. Også Kristelig Folkeparti er med på denne merknaden og har det i sine alternative statsbudsjett. Men at de ikke kan være med på dette forslaget, er svært skuffende. Er dette å stemme for de forslagene de er for, og imot de forslagene de er imot? Jeg forstår at dette til og med står i Kristelig Folkepartis program, og da blir det vanskelig å forstå hvorfor de ikke kan stemme for dette ene, konkrete forslaget, som ville avhjulpet situasjonen og hjulpet nyutdannede studenter til å forbli i yrket.

Marit Arnstad (Sp) []: Det som gjorde at jeg tok ordet, var innlegget fra representanten Mathilde Tybring-Gjedde. Jeg skal komme litt tilbake til det.

I sum virker det på meg som om denne debatten føres, fra regjeringens side, litt etter slagordet «que sera, sera», altså at det som skjer, det skjer – vi utreder ikke noe mer, vi krysser fingrene og håper på det beste, og foreløpig kan vi trøste oss med at det er høy søkning, og så håper vi at det heller ikke i årene framover blir noen vanskeligheter.

Det er nettopp det som bekymrer en del av oss, at vi mener at det er noen underliggende trekk knyttet til lærerrekrutteringen nå som er vanskelige. Så får vi være uenige om firerkravet i matematikk. Senterpartiet synes det er uklokt. Jeg har aldri sagt at vi har mistet tusenvis av studenter, men jeg sier at vi allerede har mistet «nesten tusen» motiverte lærerstudenter på grunn av firerkravet. Jeg sier ikke at det ikke skal stilles krav til lærerstudenter, og at man ikke skal stille krav til statusen i studiene, men jeg sier at et snitt av karakterene vil være bedre enn et firerkrav i matematikk.

Det som gjorde at jeg tok ordet, var representanten Mathilde Tybring-Gjedde og hennes kommentarer om Senterpartiet og lærernorm. Nei, Senterpartiet har aldri gått inn for en lærernorm uten at den skulle være utredet på forhånd. Vårt forslag var nettopp å utrede en lærernorm. Det er ingen partier som er imot lærertetthet – Senterpartiet er også for økt lærertetthet – men vi må jo få utredet en så stor reform før vi eventuelt gjennomfører den. Det er snakk om store virkninger, det er snakk om milliarder av kroner for å få gjennomført den. Kunnskapsdepartementets egne tall, som vi fikk tilgang til i fjor høst, har jo vist at det gir en svært sterk distriktspolitisk slagside å gjennomføre en slik lærernorm. Det kan ikke ignoreres. En kan jo ikke bare plutselig – tre eller fire måneder etterpå – se bort ifra det. En må faktisk forholde seg til det.

Å innføre en slik lærernorm i en tid da man har en underdekning av lærere som sådan, særlig i distriktene, er ren risikosport. Jeg tror det kommer til å føre til store utfordringer i mange av landets kommuner, i de 170 kommunene som ikke kommer til å se én krone av den milliarden som kanskje skal komme i budsjettet for 2019. Mange av disse kommunene har allerede i dag en underdekning av kvalifiserte lærere – og de skal altså også ha større konkurranse, mot de store byene, om en lærerkraftressurs som det allerede er underdekning på. At ikke denne lærernormen er utredet, er helt uforståelig og kan umulig være i tråd med regjeringens egen utredningsinstruks.

Kent Gudmundsen (H) []: Etter å ha hørt debatten her har jeg følelsen av at man i det politiske spillet er villig til å dytte skoleeiere, skoler og elever foran seg i en egentlig ganske innholdsløs retorikk. For hvis vi ser på det forslaget som ligger foran oss på bordet her i dag, og som skal behandles senere i dag, gjennom votering, er det blant de åtte forslagene nesten ingenting nytt. Man sender ballen tilbake til regjeringen – mer eller mindre. Så tar man til orde for en stortingsmelding som vil trekke dette langt ut i tid, og som i realiteten egentlig ikke vil bringe noe annet enn en prosess med utredning, istedenfor å sette inn ressursene i de tiltakene som vi til nå har sett gir effekt.

Regjeringen har allerede satt i verk mange tiltak som bl.a. bidrar til at andelen ufaglærte i skolen vil gå ned. Det handler om bl.a. stipender for å ta praktisk-pedagogisk utdanning, PPU, og det handler om et oppdrag som også er gitt til Utdanningsdirektoratet, om å se på ytterligere innretning av disse virkemidlene. Vi vet om veldig mange som har masterutdanning – og som per definisjon er ukvalifiserte – som fyller på med pedagogisk kompetanse og kvalifiserer seg til lærerstillinger underveis. Vi har, som vi har vært inne på flere ganger her, en rekke stipendordninger, støtteordninger, rekrutteringstiltak og annet som har gjort at vi nå ser økte søkertall – faktisk de beste søkertallene i nyere tid. Det synes jeg vi skal bite oss merke i.

Det er ingen tvil om at når vi vet at den samme søkermassen har et så pass godt karaktergrunnlag – tallene jeg så, viser at vi nå begynner å nærme oss at lektorstudentene har omtrent 25 pst. av de beste karaktersnittene for søkermassen – så sier det noe om at de grepene vi nå tar, er med på å heve denne statusen. Det er at man gjennom at man også har masterutdanning, hever grunnlønnen, at man bidrar til at flere ønsker å bli lærere, at studentene er så gode at de i mye større grad har mulighet til å fullføre på normert tid. Som jeg har vært inne på: Det er ikke et poeng med et høyt antall søkere hvis man har høyt frafall. Poenget er jo hvor mange som faktisk gjennomfører av dem som søker.

Jeg synes igjen det blir litt rart i denne debatten. Vi står og skyggebokser mellom en stortingsmelding og ikke noe – egentlig – konkret alternativ til regjeringens politikk. Det synes jeg er ganske hult, all den tid det brukes ganske sterke begrep her, som «krise» og annet.

Når det gjelder et eksempel som Arnstad trakk fram her på slutten, om at man er imot firerkravet, men ikke at det stilles krav: Nei, men da er man heller ikke opptatt av å snakke om hvilke studenter man da – teoretisk sett – mister.

Dette er bare (presidenten klubber) en lang rekke av ulike tiltak, (presidenten avbryter) som egentlig ikke gir noe alternativ til regjeringens politikk.

Presidenten: Taletida er ute.

Nina Sandberg (A) []: Svak rekruttering til læreryrket er et stort og alvorlig samfunnsproblem, som det er merkelig og litt urovekkende at regjeringen ikke synes å ta inn over seg, og heller ikke tar tak i på skikkelig vis. Det har ringt flere varselklokker, og det burde være på høy tid at statsråden lytter til sektoren og reagerer. I stedet opplever vi at statsråd Sanner står her og på en måte indirekte anklager sentrale aktører i sektoren for å ha for lave ambisjoner for skolen. Det er konsekvensen av det han sier.

Jeg hørte Gudmundsen fra Høyre oppfordre til å løfte blikket. Jeg kan berolige med at jeg ofte pleier å gjøre det. Jeg kikket litt til England, der man nå kan se hvor alvorlig det kan gå når de konservative ikke tar nødvendige grep. Der forlater lærerne klasserommene i rekordantall. Den konservative regjeringen anklages for ikke å ha vist vilje eller evne til å løse den kritiske lærermangelen. Et uavhengig offentlig utvalg kom i januar i år med skarp kritikk av utdanningsdepartementet i England for verken å ha forutsett lærerkrisen eller tatt aktive, forebyggende grep for å unngå den. Det er ikke sånn at vi kan sammenligne Norge og Storbritannia direkte, men det er sånn at en regjering generelt ikke må stikke hodet i sanden. Derfor mener jeg at eksempelet fra England kan tjene som et varsko for framtidig håndtering av lærerkrisen i Norge.

Vi kan ikke la det som nå skjer i Skole-Norge, gå upåaktet hen. Vi kan ikke tillate at norsk skole blir passivt styrt mot en alvorlig mangel på lærere. Derfor håper jeg på flertall for opposisjonens forslag og på en mer åpen og aktiv innstilling fra regjeringen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg synes debatten i dag på en tydelig måte har fått fram en situasjon som viser stor grad av enighet om at det er mangel på kvalifiserte lærere, og at det er et behov for flere tiltak for å få flere lærere framover. Jeg vil bare for min egen del si at mange av de forslagene som har vært presentert i saken, absolutt bør vurderes som en del av de tiltakene som skal og bør iverksettes. Så er det sånn at forslag som har økonomiske konsekvenser, må lanseres i forbindelse med budsjettet og bakes inn i budsjettet. At Kristelig Folkeparti ikke har gått for en mentorordning for nyutdannede lærere i dag, handler ikke om at vi har skiftet syn, men det er en sak som må legges inn i budsjettsammenheng, og det er noe som vi gjerne kommer tilbake til.

Med den iveren som er lagt for dagen i dag, vil jeg si at framtidige lærere bør se lyst på framtiden. Mange gode virkemidler er nevnt som skal lokke fram flere lærere til skolen, og vi ser fram til gjennomføringen. I den sammenheng vil jeg igjen gjerne nevne det som jeg tror er noe av det aller viktigste av alle de virkemidlene som har vært nevnt, og det er innføringen av en lærernorm som gir den enkelte lærer mer tid til den enkelte elev. Det handler om å skape en arbeidssituasjon som gjør at det ikke bare blir mulig å gjøre den jobben en er satt til, men som også gjør at en opplever at den enkelte elev blir sett, ikke bare som en som skal ha kunnskap i noen få fag, men sett og opplevd som et helt menneske.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg vil bare påpeke nok en gang at Senterpartiets inngang til rekruttering av lærere er at vi trenger en ordentlig runde, at vi trenger en gjennomarbeidet stortingsmelding, der vi ser på langtidseffektene og summen av tiltakene.

Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV hadde en høring med fullt oppmøte og godt engasjement. Flere av poengene som blir trukket fram i debatten her i dag, ble også ganske tydelig besvart der, og jeg føler for å påpeke noen av dem, bl.a. at flere av regjeringspartiene skyver rekrutteringen til læreryrkene foran seg som et symptom på at dette skal gå bra. Men i høringen kom det ganske tydelig fram at vi ikke har en lærerstudentmangel, men en lærermangel. Hovedfokuset må være på gjennomføringen, på dem som søker seg til yrket, og på dem som blir i yrket.

Jeg har selv vist til flere av dem som jeg har gått i klasse med på lektorutdanningen som får et såkalt yrkessjokk når de kommer ut i den reelle hverdagen, der man gjerne er kontaktlærer, har fullt av fag og gjøremål oppunder ørene som en skal kaste seg rundt og holde på med. Det gjelder ikke minst den konkrete oppfølgingen av hver enkelt elev, som man så sårt har lyst til å gjøre ordentlig og godt som nyutdannet lærer. Da er det fort gjort at man kaver rundt i vannet og føler at man ikke evner å nå fram.

Nå jobber regjeringen med Pedagogstudentene for å få til en løsning når det kommer til mentorordning. Der håper virkelig opposisjonen at dette arbeidet fører fram, og vi vil definitivt bidra og trykke på, slik at vi får til en god mentorordning som gjør at disse lærerstudentene blir tatt godt vare på når de kommer ut i læreryrket, slik at de er motiverte til å fortsette å stå på i mange år.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det var representanten Henriksen som fikk meg til å ta et nytt innlegg, for han påstår at regjeringspartiene ikke hører på sektoren, bl.a. fordi vi ikke hadde en høring. Jeg synes man skal være så redelig å si at man hadde vedtatt en fremdriftsplan, som man i siste liten ønsket å endre på for å inkludere en høring på en fredag, hvor bl.a. jeg hadde to avtaler med barneskoler i Oslo og ikke ønsket å avlyse det. For også å være ute i barneskolene for å snakke med lærerne gjør at man får innspill. Så redelig tror jeg man skal være. Jeg mener faktisk at veldig mange av de tiltakene regjeringen har igangsatt, handler nettopp om å få flere lærere til både å fullføre lærerutdanningen og til å være lenger i skolen. Og det er jo basert på innspill vi har fått.

Når vi nå innfører incentivordningen med Lånekassen, er det nettopp basert på innspill vi har fått fra sektoren. Når vi nå gir mer midler til rekrutteringsprogram lokalt, er det fordi det er dette sektoren og universitetene og høyskolene har ønsket. Når vi har tredoblet videreutdanningen, innført femårig masterutdanning, satset på kvaliteten på utdannelsen, så er dette basert på innspill fra sektoren. Når vi nå er i gang med nasjonale retningslinjer for veiledning av nyutdannede, er det også basert på innspill fra sektoren, særlig fra Pedagogstudentene, som har sagt mye om hvor viktig det er å ha god veiledning når man kommer ut – enten det er praksissjokket eller det å plutselig være kontaktlærer i et klasserom, helt nyutdannet.

Dette er innspill vi har fått fra sektoren. Vi gjør veldig mye, og alle regjeringspartiene har jobbet mye med denne utfordringen og fått mange innspill. Vi trenger ikke en stortingsmelding for å gjennomføre det; vi er i gang med å gjennomføre det nå. Det er en utfordring, men vi ser nå at tallene går i riktig retning, og det må det være mulig å være glad for, uten å komme med enda mer krisemaksimering.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Det er ikke noe nytt i forslagene fra opposisjonen, sier representanten Gudmundsen. Statsråd Jan Tore Sanner sier på sin side at han ikke vil utelukke at regjeringa vil plukke fra menyen av opposisjonens tiltak. Det er fristende å kalle det for vingling. Det som i hvert fall ikke er vingling, der regjeringa ikke viker – eller vingler – en tomme, er holdningen de har til alle andre: Enten er man for mine krav til f.eks. lærerutdanningen, eller så er man imot alle krav. Enten er man enig med regjeringa i at de gjør en strålende jobb for rekruttering, eller så svartmaler man og bedriver krisemaksimering.

La oss se bort ifra at da de rød-grønne partiene hadde høring, var det omtrent ikke et eneste ord som ble ytret fra dem som var der – Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Pedagogstudentene og andre – om at vi ikke hadde lærermangel i skolen, eller at man måtte ha langt kraftigere tiltak mot lærermangelen.

Kan vi unngå lærermangelen? Ja, men det krever en helt annen innsats fra dem vi har satt til å gjøre arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.