Stortinget - Møte torsdag den 12. mars 2020

Dato: 12.03.2020
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 173 L (2019–2020), jf. Prop. 33 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 3 [12:30:14]

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (Innst. 173 L (2019–2020), jf. Prop. 33 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for saken): Jeg synes det er en spennende dag og – hva skal jeg si – en markering av en avslutning på en lang reise når vi nå kan behandle forslag til lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden.

Det startet en del år tilbake, da vi i 2011 fikk en utredning som het «Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat». Konklusjonene den gang var veldig entydige i at man hadde behov for å lage en ramme rundt dagligvaresektoren og de forhandlingene og de maktkonsentrasjonene som var der. Så møtte vel kanskje utvalget den gang en del diskusjon, men jeg mener oppsummeringen den gangen var veldig tydelig på at det var behov for å få på plass en lov. Til slutt ble det satt ned et lovutvalg, og vi fikk en ny offentlig utredning, det såkalte dagligvarelovutvalget, som i 2013 veldig tydelig konkluderte med at det var behov for å innføre en lov om god handelsskikk og opprettelse av et handelstilsyn for å forestå tilsyn med og håndheve den loven. Til tross for to egentlig veldig klare offentlige utredninger var det ganske sterk politisk motstand mot å innføre en slik lov. Det var også veldig sterke uenigheter internt i næringen – egentlig litt beundringsverdig, akkurat det, for det er ingen tvil om at dagligvaresektoren berører oss så å si daglig. Den har en omsetning på over 200 mrd. kr. Vi handler altså ordinære dagligvarer for over en halv milliard kroner hver dag, så det er ganske vesentlig.

Saken har ligget der siden 2011. Så fikk vi ny regjering, og høyregjeringen valgte å legge den i en skuff. Så modnet vel diskusjonen noe gjennom årene, og det kom et forslag fra Arbeiderpartiet der vi ba regjeringen legge fram et nytt forslag til lov om god handelsskikk og med et eget tilsyn. Det fikk enstemmig tilslutning i Stortinget, og det er jeg veldig glad for. Regjeringen har lagt fram et forslag og etter min vurdering også innfridd på det som var Stortingets bestilling i forslaget som var fremmet av Arbeiderpartiet. Sånn sett er jeg veldig glad for at det er en samlet komité som står bak den innstillingen vi nå har. Det er bare mindre avvik, men formålet er veldig tydelig, nemlig at loven skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.

Det er ingen revolusjon i det som ligger der, men det er gjort én endring, og det gjelder «delisting» og oppsigelser. Vi mener det skal begrunnes når man foretar en «delisting».

Ellers er jeg svært godt fornøyd med både lovforslaget og innstillingen slik som den nå ligger – enstemmig fra komiteen.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Da har representanten Terje Aasland tatt opp de forslagene han refererte til.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Dagens lovvedtak er, som vi hørte, resultatet av det som kanskje må kunne kalles et ganske langt svangerskap, så la oss nå håpe det ikke blir en trang fødsel.

Lov om god handelsskikk er en lov som Høyre i utgangspunktet først var imot, så var vi lenge skeptiske, men jeg er glad for at vi nå, når vi er der vi er i dag, også i Høyre er tilfreds med at denne loven vedtas. Opprinnelig mente vi at det ikke burde være nødvendig, at handelsskikk er litt som folkeskikk, noe som man bør kunne forutsette at de fleste har, men både konkrete rapporter, direkte tilbakemeldinger og ganske utrolige historier har vist at handelsskikken faktisk trenger regulering. Det vises bl.a. til en fryktkultur, at det er problematisk å adressere det som oppleves som galt, fordi konkurrenten samtidig er en viktig kunde, og det er pekt på manglende respekt for immaterielle rettigheter. Alt dette viser at det er behov for både lov og tilsyn.

Høyre har lenge vært en pådriver for styrket konkurranse i dagligvaresektoren. Konkurransetilsynet har fått flere ressurser og en tydeligere marsjordre. Det arbeides med en egen stortingsmelding om dagligvarehandelen, og det er en klar forventning fra denne salen om tiltak som skal bedre konkurransen ytterligere.

Til syvende og sist handler det om at forbrukeren skal få et større mangfold – og til riktig pris. Det er tydelige tegn på at konkurransesituasjonen fortsatt er dysfunksjonell, og at ytterligere grep må tas. Høyre har merket seg at det særlig pekes på distribusjonsleddet, og ser frem til hvordan den kommende meldingen adresserer dette. Høyre er naturlig skeptisk til inngripende tiltak i markeder, men det er dårlig Høyre-politikk å sitte stille og se på et marked som ikke fungerer på grunn av en eller flere aktørers oppførsel. Dagens lov er ett av flere skritt på veien til et mer velfungerende marked.

Prinsippene for god handelsskikk skal være redelighet, forutberegnelighet og lojalitet. Det virker rart å måtte lovfeste det, men det påligger oss å gjøre det når aktører ikke følger disse prinsippene slik de burde. Det er også betenkelig at vi nå er nødt til å lovfeste, slik vi gjør i § 10, at ingen parter må benytte ord eller handlinger som kan fremkalle alvorlig frykt, f.eks. trusler om represalier eller spredning av usann informasjon, men dette er en paragraf som altså adresserer tilbakemeldingene om en fryktkultur i bransjen. Det er viktig at det nyopprettede tilsynet får nødvendig kompetanse til å gå inn i dette komplekse området. Mange av aktørene er svært profesjonelle og har store ressurser til å forsvare sin posisjon, være den rett eller gal. Nå får tilsynet de nødvendige verktøy og må altså samtidig sikres den rette kompetansen.

Det er et berettiget håp at denne loven, sammen med de allerede iverksatte tiltakene og i kombinasjon med den kommende stortingsmeldingen, vil føre til en bedret konkurransesituasjon som kommer de ulike aktørene og forbrukerne til gode. Rettferdig konkurranse vil gi oss det mangfoldet og de prisene vi fortjener.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Først må jeg få si at Fremskrittspartiet har ment at denne loven var unødvendig, og vi mener at det har vært mest for å presisere allerede eksisterende lover og regler. Vi er redd for at loven vil skape mer byråkrati, særlig for småbedriftene. Vi ønsker heller ikke en ytterligere sementering av et allerede dysfunksjonelt matsystem.

Vi mener at det må til en grunnleggende reform av systemet som har skapt forhold i dagligvarebransjen som bl.a. kjennetegnes av en tilnærmet monopolsituasjon. Vi ser fram til anledningen til i forbindelse med den varslede meldingen om dagligvarebransjen å få en dypere debatt om konkurransesituasjonen. Når det er sagt, er vi faktisk fornøyd med at vi får et dagligvaresystem som er uavhengig. Vi stiller oss bak forslaget om at tilsynet skal utarbeide en årlig rapport. Det vil være nyttig for å få et innblikk i tilstanden i dagligvaremarkedet over tid.

Kravene som fremmes om god handelsskikk, er for så vidt greie nok for de største aktørene som dominerer markedet, men vi må også tenke på de små. Mange har levd greit med uformelle avtaler om salg av honningkrukker på den lokale bensinstasjonen, slik Virke fortalte om i næringskomiteens høring. Krav om skriftlige avtaler i disse tilfellene virker i overkant detaljstyrende, særlig ettersom det ikke er mellom de små aktørene utfordringen ligger. Man kan alltid si at et skjema fra eller til ikke betyr så mye, men min holdning er at det offentlige skal ha veldig gode grunner for å pålegge krav som dette. Småbedrifter har allerede mer enn nok papirarbeid og byråkrati å forholde seg til.

Derfor burde loven avgrenses til større avtaler. Fremskrittspartiet mener derfor at lov om god handelsskikk bør avgrenses, slik at den ikke gjelder avtaler med en samlet økonomisk lav verdi. Vi mener at skatteetatens fastsatte grense for når næringsdrivende må registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret, er en fornuftig beløpsgrense for når loven skal gjelde. Det vil si at en leverandør kan inngå avtaler som til sammen er verdt 50 000 kr, uten å måtte forholde seg til kravene i denne loven. Dette vil gjøre det litt mindre byråkratisk.

Et annet problem i dagligvarebransjen er «delisting». At en dagligvarekjede tar ut varer fra et sortiment i løpet av året, har blitt brukt som pressmiddel eller som ledd i forhandlinger mellom dagligvarekjede og leverandør. Dette er ikke greit. Det er forbrukernes interesser som skal være i fokus, ikke forhandlingstaktiske formål. «Delisting» skal derfor begrunnes ut fra kommersielle forhold, som f.eks. at en vare ikke selger som forventet. Derfor støtter Fremskrittspartiet komiteens spesifisering av at «delisting» skal kreve en saklig grunn og begrunnes skriftlig dersom en avtalepart krever det. Det er altså fortsatt lov å «deliste» utenfor årsforhandlingene, men «delisting» må være til forbrukernes og ikke kjedenes beste.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp Fremskrittspartiets forslag?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Ja, det ville være en fordel.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Maktkonsentrasjon i verdikjeda for mat er ei sak som har engasjert Senterpartiet lenge. No har me endeleg denne lova til vedtak i Stortinget. Det vert sagt at det har vore eit langt svangerskap, og då får me ta den øvinga med å leggja farskapet til den rette personen, og det er nok rettast å seia at det er Lars Peder Brekk, som var landbruksminister i den raud-grøne regjeringa, som er lovas far. Men mange har gjort ein viktig jobb på vegen med å aldri gje opp og løfta denne saka vidare.

Det er ingen tvil om at NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop har makt over det me et, og over omsetninga av mat, som krev ei regulering. Denne lova vil ikkje løysa alt, men det vil vera eit viktig bidrag for å koma i gang, og det er eit ganske tydeleg signal inn i næringa at Stortinget er villig til å bruka politiske verkemiddel. Det er også eit teikn, vil eg meina, at det kan koma meir. Det skal koma ei stortingsmelding om dette. Det vil nok vera behov for ytterlegare verkemiddel her for å få ei jamnare maktfordeling i noko av den mest sentrale verdikjeda og samfunnssystemet me har, nemleg verdikjeda for mat.

Med det tek eg opp det forslaget som Senterpartiet og SV har i innstillinga, som ikkje er teke opp.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Utgangspunktet er, som fleire har nemnt her, Matkjedeutvalet frå 2011. Eit av dei viktigaste funna dei hadde, var maktkonsentrasjonen og korleis den fungerer. Som dei da påpeikte, bruker dei store matkjedeaktørane sin posisjon til å presse leverandørane, skape avhengigheitsforhold, kamuflere eigne marginar gjennom kryssprising og til slutt drive strategisk prising og tilbod av eigne varer.

Det leidde fram til kanskje det viktigaste forslaget som det ikkje er fleirtal for i innstillinga, og det er at ein skal stille krav om eigarskapsavgrensing. Det ville vere eit øvre tak på kor stor del av marknaden ein aktør kan ha, ein veldig effektiv og også veldig utgreidd måte å styre dette feltet på, som vi i SV foreslår, og vi er dei einaste som foreslår det i innstillinga også.

Vidare og tilsvarande er moglegheitene for mindre aktørar, småskalaprodusentar, til å få tilgang til kjedenes hyller veldig avgrensa. Det er også noko som blei påpeikt av Matkjedeutvalet. Det å auke tilgangen til produkt frå småskalaprodusentar er eit anna forslag, som vi står saman med Senterpartiet om.

Samla sett: Det både å setje eit øvre tak på eigarskap og det å auke tilgangen for småskalaprodusentar vil begge delar også stå i stil med dei andre målsetjingane vi har på det større matfeltet, jordbrukspolitikken vår, altså at vi tilgjengeleggjer og har høgare verdiskaping rundt omkring i samfunnet ved at dei små produsentane har moglegheit til å selje sine varer, som dei berre har i avgrensa grad i dag.

Eg vil oppmode Framstegspartiet spesielt til å sjå på dei forslaga som eg tok til orde for her nå nettopp om at små bedrifter må bli gitt moglegheiter. Dette er dei større forslaga som gir små bedrifter stor moglegheit.

Det siste forslaget, som heile opposisjonen står bak – da nemnde eg ikkje Framstegspartiet, men Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV – er forslaget om franchise. Franchisemodellen er en veldig fordelaktig måte å organisere bedrifter på, men som samtidig undergrev den norske modellen. Det er på tide at dei blir behandla på lik måte som andre måtar å organisere seg på i næringslivet.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja, det gjer eg.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp det forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Som et liberalt parti mener Venstre at fri konkurranse er helt avgjørende for å fremme verdiskaping og innovasjon og motvirke maktkonsentrasjon i dagligvarebransjen. Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Det er gjort en rekke utredninger med sikte på å forbedre konkurranseforholdene.

Konkurranseforholdene er krevende og svært konsentrert i hele verdikjeden for mat i Norge. Det er få store aktører, både i distribusjons- og detaljhandelsleddet. Dette har ført til at vi har hatt en utvikling med uheldig forretningspraksis i bransjen over tid, hvor få aktører har en enorm maktkonsentrasjon. Derfor er det behov for ryddigere forhold i dagligvarebransjen, og det er stor enighet på tvers av partiskillelinjene om at en lov om god handelsskikk er kjærkommen. Også aktørene i bransjen ønsker dette velkommen.

Loven regulerer viktige forhold som krav på opplysninger, beskyttelse av partenes investeringer, krav til skriftlige avtaler, ansvar for svinn og kundereklamasjoner, regulering av «delisting» og oppsigelse, vern mot etterligninger og forbud mot trusler. Loven skal i tillegg tilrettelegge for effektive forhandlinger og kontrakter mellom dagligvareleverandører og -kjeder for å bidra med samfunnsøkonomisk effektive løsninger. Overskuddet kan deretter videreføres til forbrukerne gjennom konkurranse mellom dagligvarekjedene.

Både næringslivet og forbrukeren har fordeler av at loven innføres. Det opprettes et dagligvaretilsyn som skal drive veiledning og informasjonsarbeid mot dagligvarebransjen samt sørge for at loven blir overholdt.

Som et liberalt parti er Venstre et åpenhetsparti. Lovforslaget vil bidra til mer åpenhet i dagligvarebransjen og dermed være første skritt mot å sikre mer konkurranse. Dette løser ikke alt, men det er et viktig skritt i riktig retning. I løpet av våren vil det komme en stortingsmelding om dagligvarebransjen som skal se nærmere på konkurransesituasjonen i bransjen. Her vil distribusjonsleddets innvirkning på konkurransesituasjonen være viktig.

Venstre er opptatt av sunn konkurranse. Det har vi dessverre ikke i bransjen i dag. Venstre har alltid vært partiet for små og mellomstore bedrifter fordi mange små aktører er viktig for maktspredning i samfunnet. Det er i vår interesse at de små aktørene ikke pålegges unødvendig byråkrati samtidig som de har behov for å sikres. Det er derfor en god løsning å tilby standardkontrakter for små aktører, som komiteen samlet foreslår.

Så er vi i Venstre åpne for å gjøre vurderinger av behovet for justeringer i samråd med de små aktørene dersom det ikke fungerer optimalt. Venstre mener at forbrukervelferd forutsetter et velfungerende marked basert på tilbud og etterspørsel. Forbrukerne fortjener tilgang til produktene de ønsker, og at det reguleres gjennom kjedenes listing av produkter i butikksortiment. Det er viktig at valget om «delisting» av produkter gjøres på forbrukernes premisser. Kjedene har stor innflytelse over forbrukernes tilgang til ønskede varer og ansvar for å følge opp og møte forbrukernes etterspørsel. Venstre synes derfor det er positivt at komiteen samlet mener at «delisting» skal skje basert på objektive og kommersielle forhold.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er en merkedag når Stortinget i dag skal vedta lov om god handelsskikk, og det er gledelig at det er bred enighet om hovedpunktene i loven.

Det har vært noen runder med lov om god handelsskikk de siste årene, som saksordføreren var inne på. I forrige periode støttet Kristelig Folkeparti styrking av eksisterende konkurranselovgivning i et forsøk på å få bukt med problemene i dagligvaresektoren, men det ga ikke ønsket effekt. Dagligvarekjedene er blitt færre, kjedene er blitt større, og markedet er nå redusert til tre slike store kjeder. Andelen egne merkevarer har økt, og utviklingen har gått i retning av et tilnærmet monopol på distribusjon. Leverandørenes forhandlingsposisjon er blitt gradvis redusert til fordel for kjedene. Dette taper alle på.

Utredninger har også vist at det over tid har utviklet seg ulike former for uheldig forretningspraksis i dagligvarebransjen. Dagligvaremarkedet er et stort og lukrativt marked, og vi er avhengig av en velfungerende konkurranse til gode både for leverandører, dagligvarekjedene og selvfølgelig forbrukerne. Kristelig Folkeparti mente derfor våren 2018 at tiden var kommet for å børste støv av forslaget til lov om god handelsskikk som det først ble tatt til orde for i NOU 2013: 6, om god handelsskikk i dagligvarekjeden. For Kristelig Folkeparti var det da viktig å jobbe for et bredt flertall i komiteen, og det fikk vi 28. mai 2018, da en samlet komité stilte seg bak å be regjeringen legge fram forslag om lov om god handelsskikk. Mange skal ha skryt for det, men saksordføreren på den daværende saken, Kårstein Eidem Løvaas, fortjener etter vår mening en spesiell honnør for jobben med å samle komiteen om en felles bestilling til regjeringen våren 2018.

Lovforslaget er et stort skritt i riktig retning, selv om det ikke løser alle forhold som har vært diskutert i tilknytning til dagligvarekjeden. Forslaget kan bidra til mer åpenhet i dagligvarebransjen og dermed være et viktig første skritt for å sikre mer konkurranse.

Likevel er det fortsatt bekymringer knyttet til manglende konkurranse i distribusjonsleddet. Både i NOU 2013: 6 og Oslo Economics’ rapport 2017-46 ble det pekt på at tilgang til distribusjon på like vilkår har en stor betydning for konkurransesituasjonen. Det er i dag for begrensede muligheter for å velge mellom ulike distribusjonsløsninger utenom kjedenes egne løsninger. De løsningene som blir avtalt for distribusjon, må være effektive, og dette forutsetter også konkurranse i distribusjonsleddet.

Regjeringen har varslet at den i løpet av våren 2020 vil fremme en stortingsmelding som er målrettet mot konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi ser fram til den og forventer at det i meldingen vil komme konkrete tiltak for å sikre en mer balansert makt og et større mangfold av aktører i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Statsråd Iselin Nybø []: Lovforslaget som behandles i dag, bygger på anbefalingene i Dagligvareutvalgets rapport fra 2013. Nærings- og fiskeridepartementet har fått mange innspill fra flere aktører underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke næringskomiteen for både engasjerte og konstruktive innspill i saken.

Dagligvarebransjen har en utfordrende konkurransesituasjon, med få aktører og betydelige etableringshindringer. Samtidig er det en uheldig forretningskultur i deler av bransjen. Disse utfordringene kan ikke løses i én lov. Målet med lovforslaget er å redusere konfliktnivået i dagligvarebransjen ved å sikre ryddigere forhandlinger og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvareleverandører og -kjeder.

Tøffe forhandlinger der kjedene legger press på leverandørene, er viktig for både innovasjon og lavere priser, som begge deler er til fordel for forbrukerne. Samtidig må forhandlingene baseres på redelighet, på forutberegnelighet og på lojalitet. Loven regulerer samtidig viktige forhold som krav på opplysninger, beskyttelse av partenes investeringer, krav til skriftlige avtaler, ansvar for svinn og kundereklamasjoner, regulering av «delisting» og oppsigelse, vern mot etterligninger og forbud mot trusler.

Dette er viktige prinsipper for alle aktørene i bransjen. Små leverandører har minst like stort behov for vern som de store. Jeg mener derfor at det ikke bør innføres særregler for små kontrakter. Skulle det vise seg at loven slår uheldig ut for små leverandører, vil vi selvfølgelig vurdere å endre på det.

Et av suksesskriteriene til den nye loven er å sikre god og effektiv håndheving. Vi oppretter derfor et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven. De skal prioritere veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Virker ikke dette raskt og godt nok, kan sterkere virkemidler tas i bruk. Vi er i gang med å forberede etableringen av dette tilsynet.

Vi trenger ryddigere forhold i dagligvarebransjen. Jeg ser fram til at det nye Dagligvaretilsynet kan starte på sitt viktige oppdrag med å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i denne bransjen.

Regjeringens engasjement stopper ikke her. Vi jobber nå, som det er blitt sagt av flere representanter tidligere i debatten, med en stortingsmelding om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet. Loven og denne stortingsmeldingen vil sammen kunne ha stor betydning for forholdene i bransjen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: I innstillingen er det en komitémerknad som er veldig tydelig på at en mener at Dagligvaretilsynet skal avgi årsrapporter, og at disse legges fram på egnet måte. Det er også veldig tydelige føringer om at en ønsker at de offentlige rapportene skal ha i seg observasjoner av hva som foregår i dagligvaremarkedet, og hvilke tiltak tilsynet har iverksatt.

Mitt spørsmål er veldig enkelt: Vil statsråden påse at Dagligvaretilsynet utgir årsrapporter som både inneholder interessant informasjon for politiske drøftinger og vurderinger og veldig tydelig oppfølging av utfordringer i dagligvarenæringen?

Statsråd Iselin Nybø []: De konkrete spørsmålene om hvordan det nye tilsynet skal jobbe og fungere, må vi ta litt etter hvert. Akkurat nå er vi i prosessen med å få dette tilsynet på plass. Det er den oppgaven vi står foran i første runde – få det på plass, få det opp å gå. Departementet har selvfølgelig notert seg de merknadene som komiteen har, men jeg er ikke beredt til å si konkret nå hvordan dette tilsynet skal jobbe, for det er jo det vi jobber med opprettelsen av nå.

Terje Aasland (A) []: Jeg forutsetter at statsråden følger opp det som er flertallet i Stortingets veldig klare intensjon om at vi får oss forelagt rapporter, og så får vi – skal vi si – utvikle dem etter hvert som erfaringene høstes i tilknytning til det arbeidet som Dagligvaretilsynet skal gjøre.

Et annet tema som er tatt opp i denne behandlingen, er forholdet til forbrukerne og dette med kjedenes egne merkevarer. Et mindretall mener det er naturlig at man får stadfestet hvor disse varene er produsert. Det er jo en vesentlig forbrukeropplysning. Men dette forslaget vil altså flertallet stemme ned. Vil statsråden ta initiativ til å få en retning som tilsier at kjedenes egne merkevarer blir merket med produksjonssted?

Statsråd Iselin Nybø []: Det temaet som representanten tar opp, er et interessant tema i seg selv, men jeg mener ikke det hører hjemme i denne loven slik den foreligger nå. Samtidig er det jo et tema som blir mer og mer aktuelt etter hvert som forbrukerne også blir mer bevisste og ønsker denne informasjonen. Men det er jo i dag ikke noe i veien for at de velger det selv og på frivillig grunnlag merker produktene med opprinnelsesland eller -sted.

På et overordnet nivå reguleres krav til merking av matvarer av matinformasjonsforordningen fra EU, og det er det vi forholder oss til. Skal vi ha andre bestemmelser knyttet til merking av mat, er det Helse- og omsorgsdepartementet som først og fremst har ansvaret for det.

Terje Aasland (A) []: Jeg aksepterer det statsråden sier, men det er en liten bortforklaring i svaret også, for det burde jo være en klar interesse også for næringsministeren å få laget en ramme rundt dette med egne merkevarer. Vi vet at kjedene bevisst ikke opplyser om alt på emballasjen, fordi de skal beskytte sine egne merkevarer – som i utgangspunktet kan være helt identisk med en vare som kommer fra en merkevareleverandør, f.eks. Det er jo i konkurranseøyemed interessant å få vite nettopp produksjonssted. Da er jeg litt forundret over at Venstre og statsråden –– og flertallet, for så vidt – mer tar kjedenes enn forbrukernes parti i et så viktig spørsmål. Er det egentlig noen god grunn til ikke å stille et krav om å ha produksjonssted som en tydelig merking på egne merkevarer?

Statsråd Iselin Nybø []: Som jeg sa, er det selvfølgelig mulig for aktørene selv å merke produktene hvis de ønsker det, og hvis det også er en forventning fra forbrukerne som de ønsker å tilfredsstille. Samtidig er jeg, som jeg sa i mitt forrige svar, opptatt av at dette spørsmålet reguleres av forordningen fra EU. Det gir oss også, også som forbrukere, harmoniserte bestemmelser om matinformasjon. Det er jo ikke slik at det ikke er et system for dette, det er et enhetlig system som også sikrer oss som forbrukere en enhetlig informasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Tilgang til trygg mat av topp kvalitet er viktig for oss alle – det er viktig for hele samfunnet vårt. Handelen i dagligvarebransjen og spesielt den konsentrasjonen av makt som er i Norge, er et felt som nettopp angår oss alle.

Derfor er dette en gladsak. Det er et første steg til å forbedre muligheten vi som folk har til å skaffe oss de matvarene og dagligvarene vi ønsker.

Det er mange som blir skuffet når de ser at den varen, det produktet de ønsker, etterspør og er blitt glad i, plutselig blir fjernet fra hylla. På samme måte er det med produsenter som har lagt ned et langsiktig, hardt arbeid, og som opplever at grunnlaget for den innsatsen plutselig blir fjernet når produktet blir fjernet.

Det er blitt godt presisert her at dette lovforslaget som Stortinget nå skal behandle og med all sannsynlighet vedta, ikke løser alle problemer, men det er det første, viktige skrittet. For det skrittet vi tar i dag, gjør at demokratiet vårt i Norge nå viser at dagligvarebransjen og maktforholdene der er et felt som vi sammen skal jobbe med politisk, som det er viktig at vi har nødvendige regler og ikke minst kloke og fornuftige lover for.

Så det er helt sikkert at dette er et felt som vi kommer til å jobbe mye mer med, og da er det nettopp de begrensede mulighetene mange produsenter har til å velge distribusjon, som blir et av de sentrale spørsmålene i tiden som kommer.

Det er en god dag, et godt første skritt – fortsettelse følger.

Magne Rommetveit hadde her igjen teke over presidentplassen.

Terje Aasland (A) []: Takk for at jeg fikk lov til å si noen få ord på tampen i forlengelsen av det replikkordskiftet som var.

For det første – det å få gode rapporter om dagligvaresektoren er viktig. Det er viktig for utviklingen av sektoren. Det er viktig for forbrukerne. Og det er viktig for at vi som politikere skal kunne ta riktige beslutninger. Så jeg håper statsråden følger opp det.

Så er det dette med egne merkevarer. Jeg er forundret over at ikke flertallet gir sin tilslutning til det. Hvorfor skal det være grunnlag for å beskytte, om det er REMA eller NorgesGruppen, fra å sette produksjonssted på matvarene, som er helt vesentlig i dagligvaresektoren, f.eks. på emballasjen? Jeg er fullt klar over at vi har EU-forordninger osv. som vi forholder oss til, men det er ingenting i veien for at vi setter det som et krav, et selvstendig nasjonalt krav, i forbindelse med egne merkevarer. For det er nettopp i utviklingen av egne merkevarer en begynner å få – skal vi si – utfordrende konkurranse med de etablerte varemerkene i dagligvaresektoren vår. Om det er fra Tine eller fra Q-Meieriene eller hva det måtte være, så vet vi liksom ingenting om det. Jeg skjønner ikke at flertallet velger å beskytte kjedene framfor å beskytte eller opplyse forbrukerne, det er jeg forundret over. Men bortsett fra det er jeg veldig glad for og kanskje også forundret over at det store flertallet har snudd og nå er for en lov om god handelsskikk. Det er jeg veldig glad for.

Helt til slutt: Arbeiderpartiet vil kunne stemme for det forslaget som handler om småskalaprodusenter, forslag nr. 3, fra SV og Senterpartiet, sånn at det ikke er noen tvil om at vi ønsker småskalaprodusentene hjertelig velkommen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel