Stortinget - Møte mandag den 15. juni 2020

Dato: 15.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 369 S (2019–2020), jf. Dokument 8:90 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 11 [13:45:55]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om transporttiltak i krisetid (Innst. 369 S (2019–2020), jf. Dokument 8:90 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Aage Jegstad (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Dette er et representantforslag som er både viktig og dagsaktuelt. Det siste bidrar til at mange av forslagene nok kommer inn under karakteristikken å slå inn åpne dører, men pandemien har framtvunget tiltak på en lang rekke områder, også de fleste av dem som forslagsstillerne trekker fram.

Komiteen viser i sin innstilling til et brev fra statsråden datert 7. mai 2020. Her kvitterer statsråden ut forslaget på en grundig og god måte. Hovedessensen er at de ulike tiltakspakkene som Stortinget har behandlet, har tatt tak i mange av problemstillingene.

I samferdselssektoren er det offentlige i stor grad både bestiller og utfører. Det gjelder f.eks. store deler av kollektivtransporten, som er et fylkeskommunalt ansvar. Regjeringen har derfor gitt økonomisk kompensasjon til fylkeskommunene for økte utgifter og reduserte inntekter, gjennom økt rammetilskudd til fylkene. Tilsvarende er kommunene kompensert gjennom det kommunale rammetilskuddet, for å hjelpe de kommunalt eide havnene. Togtrafikken holdes oppe med tilskudd til driftsselskapene og utsatt betaling av kjøreveisavgifter. Det er verdt å merke seg at markedssituasjonen for godsoperatørene er relativt lite påvirket av utbruddet av covid-19.

Luftfarten er den enkeltsektoren innen samferdsel som har måttet blø mest. Det har derfor vært nødvendig ikke bare å hjelpe flyselskapene i en vanskelig situasjon, men også å sørge for et minimum av flygninger for å kunne ivareta ikke minst Distrikts-Norges behov. At fly skulle bli satt på bakken i et så stort omfang både her til lands og «world wide», var nærmest utenkelig. Men det har vist oss hvor viktig luftfarten er, ikke minst her i landet.

Norge er på vei tilbake til en mer normal situasjon. Hva som blir normalt etter pandemien, vites ikke på dette tidspunkt. Jeg forstår at SV gjennom sitt representantforslag ville spille inn aktuelle problemstillinger i en pågående krise. Det er likevel verdifullt som en start på en diskusjon som er aktuell når vi alle skal evaluere konsekvensene av pandemien og tiltakene som ble satt i verk.

Ingen kunne forutse det vi nå har vært igjennom. Vi kan heller ikke ta for gitt at tiltakene vi har satt i verk denne gangen, vil være like aktuelle neste gang. Men vi har lært at det finnes farer som kan lamme en hel verden. Vi må derfor ikke undervurdere konsekvensene og omfanget av framtidige hendelser. Det er som et makabert lottospill: Sannsynligheten for å «vinne» er svært liten, men noen gjør det, og det kan skje i morgen.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Det er mange ting en kunne sagt noe om i denne saken, meg jeg konsentrerer meg om ett viktig område på vegne av Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har, som det framkommer i tidligere debatter og i merknadene i denne saken, ment at liberaliseringen i drosjelovgivningen aldri burde vært vedtatt. Men nå er forslaget om utsettelse allerede behandlet, og det forundret ingen at regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet stemte imot forslaget om å utsette i minst ett år. Derfor er det forslaget tatt ut i de endelige forslagene i denne saken, slik det er redegjort for.

Drosjenæringen er inne i en dyp krise. Mange har levert inn løyver, og andre igjen har parkert og tatt seg annet arbeid. De som er på veien, har også lite å gjøre. Nå for tiden er vi representanter ofte henvist til drosje for å komme oss til Stortinget eller hjem, da det er lite flybusser ute og kjører på veiene. Da får vi tilbakemeldinger om regjeringens galskap med frislippet, og nå har regjeringen også varslet at taksameteret skal erstattes av en app.

Dette er ingen omkamp, men drosjenæringen har på mange måter falt utenfor eller er i randsonen av kriseordningene Stortinget har satt i verk. Mange av løyvehaverne har veldig lav inntekt, og i disse tider er det mange som står nesten uten inntekt når alle avgifter og utgifter er betalt. Inkludert i disse utgiftene er det en årsavgift for taksameter. Det kan kanskje argumenteres med at avgiften ikke er så stor, men årsavgiften for taksameteret er med på å øke byrden for løyvehaverne. Derfor foreslås det i saken at taksameteravgiften ikke skal betales for 2020, og at de som har innbetalt denne avgiften, skal få den refundert, men dette vil altså ikke regjeringspartiene stemme for.

At avgiften ikke er så stor, kan like gjerne være et argument for at staten kan dekke den for inneværende år. Det er jo sånn at alle monner drar, og slik situasjonen er, representerer faktisk årsavgiften et par dagers nettoinntekt for en drosjeeier – ja, for enkelte representerer den enda mer. Da vil det være et fint håndslag til en næring som står i en krise, som har fått minimal økonomisk støtte, og som står foran en veldig vanskelig periode når liberaliseringen av drosjenæringen trer i kraft 1. november. Dermed fremmer jeg det forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Øystein Langholm Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Stortinget har vedtatt en omfattende krisepakke for norsk næringsliv etter at koronaviruset kom til Norge. De brede forlikene er imidlertid ikke finmaskede eller målrettet nok til å fange opp alle segmenter av norsk næringsliv. Nå ser det ut til at regjeringen endelig har forstått at egenandelen skal bort, men ikke med tilbakevirkende kraft. Dette vil vi følge opp i behandlingen av RNB og krisepakken.

Det er flere behov i transportnæringen som fortsatt ikke er dekket, og som er avhengig av tiltak som debatteres her, men ikke minst også tiltak som kommer gjennom andre kanaler. Situasjonen har endret seg mye siden forslaget ble framsatt, og forslagene som framsettes, er justert i lys av dette.

Senterpartiet har tidligere fremmet en rekke forslag for å bedre dette med ekspressbusstilbudet, og en oppfølging av dette forslaget ville bidratt til bedre vilkår for det kommersielle ekspressbusstilbudet før koronautbruddet kom. Det er jo, som alle vet, det eneste kollektivmiddelet som går over fylkesgrensene, og det dekker også områder uten togforbindelse. Både berørte kommuner, fylkeskommuner, ekspressbusselskaper samt NHO Logistikk og Transport har vært tydelige på behovet for en kompensasjonsordning for ekspressbussene.

Senterpartiet er svært fornøyd med det som er lagt fram, og de 100 mill. kr som gjør at næringen har en mulighet til å overleve i en vanskelig tid. Det neste er å gi dem varige, like rammevilkår som kan sammenlignes med det som gjøres for fly og tog.

Taxinæringen har vært nevnt. De er i en vanskelig situasjon, spesielt når det gjelder avgifter som har økt over flere år. Det er ingen tvil om at drosjenæringen driver med samfunnskritisk persontransport. De er ofte organisert som enkeltpersonforetak, fra dag én, og kontantstøtten til faste kostnader har ikke hjulpet drosjeeierne i nevneverdig grad, bl.a. på grunn av egenandel og krav til minstebeløp. Dette vil også kunne bedre seg nå, men det er svært viktig at det får en tilbakevirkende kraft.

Vi vil også understreke behovet for ikke å legge stein til byrden for drosjenæringen i denne tiden ved å innføre endringer i yrkestransportloven som vil liberalisere drosjenæringen, og viser til vårt forslag om å utsette endringen i loven med minst ett år.

Når det gjelder godstrafikk og havnene, er de selvfinansiert. Det er små fortjenestemarginer for gods på både bane og sjø, og det trengs tiltak for å sikre Stortingets mål om å overføre mer gods fra vei til sjø og bane i kjølvannet av koronakrisen.

Presidenten: Da forstår jeg det slik at representanten har tatt opp de forslagene Senterpartiet står bak?

Bengt Fasteraune (Sp) []: Ja.

Presidenten: Representanten Bengt Fasteraune tatt opp de forslagene han refererte til.

Arne Nævra (SV) []: SV fremmet dette representantforslaget i en tid da vi så at de første brede pakkene rettet mot næringslivet ikke helt fanget opp alle næringer på en bra måte. Det var flere som falt mellom stolene. Etter hvert som denne saken har ligget i komiteen, har det blitt gjennomført flere tiltak fra regjeringas side – og også fra den såkalte høyrebandens side her i Stortinget.

Et av tiltakene som ble gjennomført, var at ekspressbussene fikk 100 mill. kr. Jeg er veldig glad for at det kom, og det lå også inne i dette forslaget. Men jeg legger også merke til at statsråden snudde der, for statsråden skrev i sin kommentar til komiteen at han så ikke behovet da – men det har altså endret seg siden.

Drosjenæringen har også, som det er blitt nevnt her fra talerstolen, blitt hardt rammet, for de har faste kostnader som dekkes dårlig av de vedtatte ordningene. Det kan tas nye grep som på en måte er lett tilgjengelig. Blant annet kunne taksameteravgiften for i år vært ettergitt og ikke innkrevd, og det er det et av forslagene innebærer. Ellers har det også der skjedd noen endringer som jeg er veldig glad for – det gjelder egenandel osv., som er foreslått også fra regjeringa.

Så slipper jeg å si noe om hva frisleppet i drosjenæringen representerer, siden representanten Langholm Hansen har sagt det som er viktig i den saken.

I koronakrisa er også havnene ute å kjøre økonomisk. De er i stor grad sjølfinansierte ved innkreving av avgifter, ved leieavtaler og sånt, men med langt færre anløp under koronakrisa har inntektene stupt også for havnene. Vi har fått mange henvendelser om det, og det gjelder særlig de havnene som har hatt mye persontransport – det gjelder cruise og ferjer – som har fått de største tapene. Men det er også en del tap på godstransport og reduserte leieinntekter. Derfor bør det opprettes en kompensasjonsordning for tapt brukerbetaling for havnene også. Det er derfor vi også fremmer et forslag om det her i dag.

Så ser vi at lønnsomheten for gods på jernbane i Norge har vært under press i mange år. Godstog med lav fyllingsgrad – på grunn av korona stort sett – har lidd store økonomiske tap på grunn av de faste kostnadene som er der uansett. Derfor har vi et forslag inne om at baneavgiften ikke skal innkreves i år, og på sikt bør den fjernes helt eller i hvert fall kompenseres helt med miljøbegrunnelser.

Da tar jeg opp forslaget som SV står bak alene.

Presidenten: Da har representanten Arne Nævra tatt opp det forslaget som Sosialistisk Venstreparti står bak alene.

Jon Gunnes (V) []: Dette representantforslaget handler om «transporttiltak i krisetid». Det er flere eksempler på det, og mange er nevnt i selve representantforslaget. Vi har også diskutert annen problematikk knyttet til dette i flere debatter, også i dag. Dette er viktig, og når jeg leser i avisen i dag at 1 800 av 1 900 turbusser står, altså at bare 100 av turbussene har noe å gjøre for øyeblikket, skjønner vi at det er krisetider i enkelte av segmentene for transport.

Jeg håper at statsråden i dag kan snakke litt om de andre krisene som også oppstår. Biltrafikken var veldig liten i begynnelsen, selvfølgelig, for da var vi hjemme og hadde hjemmekontor. Nå er vi mye mer på farten, og det oppfordres selvfølgelig til å bruke bil i stedet for kollektivtransport, men det har kanskje blitt litt mye, bl.a. med tanke på den infrastrukturen vi har. Som syklist i Oslo og Trondheim opplever jeg at det har blitt veldig risikofylt å sykle, for det er mange flere biler i byene nå og mye mer trafikkork og farlig adferd.

Jeg leser dessverre også daglig om at utrykningspolitiet har kontroller, og at det er store fartsovertredelser rundt omkring i landet. Det er bra at politiet er ute og kontrollerer, men vi vet at de ikke klarer å fange opp alt. Også denne helga har vi sett alvorlige og store ulykker i trafikken. Jeg tror statistikken kan bli stygg dette året hvis dette fortsetter og vi ikke innfører enda bedre tiltak for kanskje å begrense noe av den adferden som er i trafikken for øyeblikket. Jeg hadde satt pris på om statsråden kunne si noe om dette, for jeg tror vi får utfordringer med det.

Jeg mener at regjeringen agerte ganske raskt på en del av utfordringene. For eksempel satte man ned momsen. Det ble en avgiftslettelse for ganske mange av disse transportørene. Jeg ser at det går an å tenke på nye avgifter, men jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at noen er mer utsatt enn andre. Samferdselsdepartementet må i hvert fall få den fulle og hele oversikt før man kan love noe mer.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg merkar meg at det er ein samla komité som er bekymra for situasjonen som me no har i transportnæringa som følgje av covid-19-utbrotet. Eg deler den same bekymringa. Det har kome mange tiltak, og eg vil peike på nokre av tiltaka framover, men eg er bekymra fordi me har ein krevjande situasjon no, og me kjem til å ha ein krevjande situasjon framover.

Så er det delar av dette som har gått godt, ja, eg vil nesten seie forbausande godt. Viss eg skal begynne med eitt av dei områda, må eg seie godstrafikken. Ein har hatt ein grad der som har vore veldig bra, det gjeld på sjø, det gjeld på land, både bane og veg – me har opplevd at varene har kome fram på ein veldig god måte.

Men me har ein krevjande situasjon, derfor er det viktig at fylka har fått ein kompensasjon. Det er dei som først og fremst har ansvar for kollektivtransporten, og dei har fått ein betydeleg kompensasjon. Det same gjeld kommunane, som gjennom rammetilskotet har fått høve til bl.a. å hjelpe dei kommunalt eigde hamnene.

Så er det sånn at ingen i denne situasjon blir fullt ut kompensert, men ein blir kompensert. Eg er glad for at fleire peiker på ekspressbussane. Ekspressbussane er i realiteten det toget ofte betyr elles, i mange distriktskommunar, dei betyr altså veldig mykje for Distrikts-Noreg. Det tok litt tid før det tiltaket kom, men det var fordi ein på eitt tidspunkt ikkje skulle reise, det skulle ikkje vere nokon fritidsreiser. Men når me no skal feriere i vårt eige land, er det desto viktigare at me har kome med det, og me følgjer i realiteten opp det som ligg i forslaget frå SV her.

Så er det fleire som peiker på drosjereguleringa. Eg har lyst til å vise til at me her kom med ei utsetjing nettopp for at me skal vere i ein betre situasjon. Derfor blir det ei utsetjing av gjennomføringa av dette til 1. november 2020.

Eg meiner me har fått til mange tiltak i godt samarbeid med Stortinget. Me har fått milliardtiltak for luftfarten, me kjøper flyruter. Me skal vere bevisste på at Noreg er eit av dei landa som faktisk har hatt den største flytrafikken mens covid-19-utbrotet har vore der. I eit miljøperspektiv kan ein diskutere det, men me veit jo kva flyrutene betyr, ikkje minst i Distrikts-Noreg. Det viser seg at me har lukkast med det. Òg på jernbanesida har me fått trafikken til å fungere.

Mitt bodskap til slutt er at me må følgje utviklinga, for det kjem til å vere krevjande tider òg framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg var i mitt innlegg innom, eller for å det sånn: Mitt innlegg handlet hovedsakelig om taksameter, årsavgift på taksameter. Det er faktisk sånn at det utgjør to dagers netto inntekter, og vel så det, for en løyvehaver som har bilen sin i drift. Bekymringene som blir meddelt meg fra drosjesjåfører i Stavanger, er at de er fortvilet, de har nesten ikke inntekt. Heldigvis tar det seg opp noe i helgene, men det å kjøre drosje i ukedagene er ingen «big business». Så jeg lurer på om statsråden kunne redegjøre litt for sitt syn på forslaget om fritak.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er ikkje tvil om at eit sånt forslag ville vore positivt for dei som køyrer taxi. Det er ei næring som har hatt det veldig krevjande. Me veit at fallet i ein periode faktisk har vore opp mot 90 pst. No opplever me at det er betydeleg vekst, og det trur eg gleder oss alle. Det er bekymring knytt til kollektivtransporten, noko som gjer at ein del vel taxi fordi dei opplever at det er tryggare.

Når det gjeld akkurat denne avgifta, ligg ho under næringsministerens område. Det er ho som er ansvarleg for det. Me har no ei omregulering av taxinæringa. Da er det naturleg å sjå på avgiftene og sjå på næringa under eitt. Mitt ønske er at nettopp denne næringa skal kome styrkt ut av den omlegginga. No ser eg at han som la fram endringane i taxinæringa, står lengst bak i salen, og eg trur det er vårt ønske at me skal lukkast med ei forbetring gjennom den endringa.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Over til noe ganske annet, som det het i NRK i sin tid.

Statsråden var innom dette med flytilbud og kjøp av flyruter. Det er gitt kriselån til de tre store norske flyselskapene, det kjøpes en del tilbud, og det har også økt nå etter hvert som etterspørselen øker. Det siste vedtaket, som går på at man kan benytte fulle fly, er gledelig. Det er imidlertid ennå veldig mange fulle fly. Vår representant Karlstrøm skulle reise fra Alta i går, han kom seg ned, men han fikk nesten den siste plassen – det er fulle fly der det ble satt opp nye ruter nå. Jeg lurer på: Hva slags dialog har statsråden med de tre store selskapene om flere avganger?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Me er no i tett dialog med dei tre flyselskapa som i realiteten opererer i Noreg. Vårt ønske er å sikre at me no får eit utvida flytilbod. Så veit me at her vil det vere kommersielt lønsamt på mange ruter, og me ønskjer å vere med og bidra til at me får eit heildekkjande rutenett. Me er spesielt bekymra over Distrikts-Noreg, der me ser at menneske som skulle på sjukehus, ikkje har hatt moglegheit til det på grunn av at tilbodet ikkje har vore godt nok, og det har vore for få billettar. Så me jobbar med dette. Me er villige til å leggje pengar på bordet for å sikre at me får flytilbodet tilbake i ein normalitet. Men me ønskjer jo ikkje at det skal vere ei varig løysing. Me har FOT-rutene, dei skal me sjølvsagt ha, men me ønskjer å leggje til rette for auka tilbod. Eg opplever at både Norwegian, SAS og Widerøe er veldig innstilte på det same.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg har et replikkspørsmål knyttet til luftfart. Statsråden var selv innom dette med flybusser og ekspressbusser, og spesielt flybusser. Vi har i mange år prøvd å få flere til å bruke kollektivtrafikk ut til flyplassene rundt omkring i landet, men i f.eks. Stavanger og på andre flyplasser går det altså ikke flybusser for tiden. Det begrunnes selvfølgelig med at det er få passasjerer, men jeg har litt problemer med å ta taxi ut til flyplassen hver eneste dag jeg skal ut og reise. Har statsråden tenkt noe på en kompensasjon til flybussene, slik at de kan komme opp å gå igjen – i en periode, i alle fall?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er fleire grunnar til at me ønskjer flybussane tilbake. Ofte når representanten Langholm Hansen reiser, får han dekt den kostnaden av arbeidsgivar. Det er det mange som ikkje får. Me som får det dekt, er éin ting, men for dei mange som må betale langt meir, er det krevjande.

Så er det sånn at med den flytrafikken me har hatt, har på ein måte òg noko av grunnlaget falle bort. Me ønskjer nettopp å sikre eit auka flytilbod, for det trur me me treng. Me skal ikkje minst ha betydeleg innanlandsreising denne sommaren, så eg trur det tilbodet òg vil kome tilbake.

Når det gjeld ekspressbusstilbodet, er det først og fremst fokus på det ekspressbusstilbodet som er spesielt i Distrikts-Noreg det vil vere ein del av. Me har òg ein dialog knytt til flybussane, men dei er ikkje ein del av ekspressbussordninga.

Presidenten: Da skal vi gå til neste replikant, men presidenten vil minne representanten Langholm Hansen om at man må adressere presidenten også under replikkordskiftet.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Nok en gang litt tilbake til ekspressbusser. Vi har omtalt ganske godt og grundig hvor viktig det er med det. Det er vel kanskje mange som tror at jeg kjører mye ekspressbuss. Jeg gjør ikke det, for jeg bor på toglinjen. Jeg har vel kanskje kjørt mer stormpanservogner enn det jeg har kjørt ekspressbuss, men for mange er dette svært viktig.

De 100 mill. kr har kommet på plass. Når ser statsråden for seg at pengene i denne pakken kan effektueres, og hvilke retningslinjer vil bli lagt til grunn?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg deler det representanten Fasteraune her seier. Nettopp for den delen av Distrikts-Noreg som ikkje har tog, er det ekspressbussen som gjeld, ikkje minst når ein skal reise over litt lengre avstandar. Me har no ein tett dialog med NHO Luftfart, og me håper iallfall at den dialogen skal gjere at me får busstilbodet opp å gå.

Desse utbetalingane vil i realiteten skje så fort som mogleg. Det har vore viktig for oss at dette skal gjelde frå og med sommaren av, og me er jo no i midten av juni, så det vil seie at det ikkje bør vere for mange dagar til dette i realiteten går ut.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Som jeg sa innledningsvis, har ekspressbussene operert på helt marginale marginer tidligere også. Det er slik at i dette litt spesielt konstruerte landet vil det alltid være deler som ikke vil dra nytte av de – jeg vil si – enorme satsingene som har vært på mange kollektivløsninger, kanskje da spesielt rundt de store byene, men også med tanke på litt nord/sør, hvis man tenker slik. Mye av dette er også løsninger som kanskje går øst/vest.

Kan statsråden love at denne næringen i framtiden ikke blir stemoderlig behandlet, og i større grad blir sett på som en del av den totale kollektivsatsingen i Norge?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Ja, eg har jo latt meg imponere over korleis ekspressbussane har greidd å lage eit veldig godt heildekkande tilbod. Dei har gjort det på kommersielle vilkår, og dei har tent sine eigne pengar. Det som gjer det spesielt krevjande no, er at me har ein rettleiar som gjer at det er 50 pst. kapasitet på kollektivtransporten. Det gjer at det er desto viktigare at me kjem inn denne sommaren.

Det er òg ein del fylke som har gått inn og gitt støtte til ekspressbussar. Dei bruker det som ein del av busstilbodet i fylket sitt, og så får ein da, kombinert med støtte frå fylka og ekspressbusstilbodet, òg lengre rute med ekspressbussane. Det har blitt eit veldig godt tilbod. Men eg trur me skal ha ei bevisstheit rundt dette, at det ikkje er sjølvsagt at me har dette gode tilbodet, og at me skal gjere det me kan for å halde ved lag og sikre eit godt ekspressbusstilbod. Det betyr spesielt mykje for Distrikts-Noreg.

Arne Nævra (SV) []: Jeg forstår statsråden og regjeringas argumentasjon for støttetiltak, at det skal fange bredere og ikke innrettes mot spesifikke bransjer. Det går på generell holdning til rettferdighetsprinsipp osv. Jeg kan forstå det. Likevel er det sånn at det er veldig virkningsfullt med mer målrettede tiltak, sånn som vi f.eks. har foreslått ved å lette avgifter for spesifikke bransjer. Det er ganske lavthengende frukter, ganske små beløp det er snakk om, men det er veldig målrettet, f.eks. mot drosjene, eller taksameteravgiften, som er nevnt her.

Jeg må også si at jeg ikke deler statsrådens oppfatning av godstrafikken, at det går så veldig bra med gods på jernbane. De signalene jeg har fått så sent som i dag, tyder på at det blir blodrøde tall innen godstrafikk på jernbane. De sliter nå med lavere volum både på tømmer, på flybensin, selvfølgelig, osv.

Så spørsmålet til statsråden er: Ser han det poenget og hvor viktig avgifter er?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil ikkje seie meg ueinig med representanten Nævra i at òg innanfor godstrafikken på bane blir det krevjande tal, krevjande tider. Men når me ser det me opplever, med ei så total nedstenging av samfunnet som me hadde frå midten av mars, er eg imponert over korleis godstrafikken greidde å levere varer på bane, korleis dei greidde å levere varer på sjø og på veg. Det var ikkje sjølvsagt. Me opplevde at trailerar blei stoppa både på grensa til Danmark og på grensa til Sverige – dei kom ikkje inn i Noreg på grunn av den nedstenginga me hadde. Det var det perspektivet eg peikte på da eg sa eg er imponert over korleis godstrafikken trass alt har fungert.

Men ja, òg desse næringane må me følgje. Me er opptatte av å få auka gods på bane, og da må me òg sjå på korleis me kan sikre det. Eg er ikkje ueinig med representanten Nævra i at det har vore ein krevjande situasjon for dei òg, og det tar eg med meg i dei vurderingane me skal gjere når det gjeld gods på bane.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Nævra (SV) []: Overskriften er transporttiltak i krisetider, og jeg og SV mener at det er nettopp i tida vi nå er inne i, vi er nødt til å tenke gjennom retningen. Nå har vi en enestående mulighet. Nå sitter samferdselsministeren og miljøministeren i salen, disse to statsrådene må snakke godt sammen framover. Det er en enestående anledning til nå å ta noen grep i riktig retning, og innen transport er det mange. Vi må tenke: Er det betingelser vi kan sette til luftfarten nå? Er det f.eks. penger det står på for å fase inn flere elferger? Skal vi satse mer på sykkel i Norge? Har vi ikke nå en enestående mulighet til å tenke den veien?

Vi må tenke det å slå to fluer i ett smekk. Vi kan kjøre motkonjunkturtiltak, og vi kan tenke miljø – riktig retning. Det er veldig viktig at det nå ikke setter seg et inntrykk av at vi har brukt så mye penger her i salen at det er det vi må tenke på framover, å spare inn, at det er det det skal dreie seg om, å få folk i arbeid, ikke tenke grønt at å tenke grønt nå er luksus.

Nei, det er ikke det. Det er altså to eksistensielle trusler vi står overfor i menneskeheten, på kloden. Det ene er klimatrusselen, og det andre er tap av natur, artsmangfold. Disse to må vi ha med oss hele veien.

Jeg har sagt det mange ganger: Det er spesielt transportkomiteen på Stortinget som har et stort ansvar, og selvfølgelig også miljøkomiteen. Jeg skal ikke snakke om olje og gass, det er den tredje. Det er ganske betydningsfullt at vi nå tenker i den retningen. Og da kommer jo RNB-spørsmålet opp, det kommer ganske straks diskusjoner her i salen om krisepakke 3 – eller har det blitt 3,5 eller 4? Alle tiltakene som skal diskuteres her i salen fredag, blir helt vesentlig. Da må jeg si at de som er opptatt av disse spørsmålene, må se på hva partiene gjør når det gjelder grep budsjettmessig – på luftfarten, på jernbanen spesielt, på sykkel, på fergene.

Det er nesten en stor skam at Stortinget her vedtar å innfase elektriske ferger, og så følger det ikke med nok penger til fylkeskommunene. Det er på grensen til uredelighet. Vi må åpne pengesekken til fylkeskommunene for innfasing av elferger bl.a.

Nå har jeg kommet med noen viktige poeng.

Bård Hoksrud (FrP) []: Når representanten Nævra har sagt at han har kommet med noen viktige poeng, kan jeg ikke dy meg. I hvert fall en del av de poengene er jeg veldig, veldig uenig med representanten Nævra i. Noen ting er jeg enig i, jeg mener at ekspressbussene er kjempeviktige, og derfor er jeg glad for at regjeringen lovet at det kommer mer midler til ekspressbusstilbudet. Det er veldig bra, for det betyr mye i distriktet, og det betyr mye også i andre deler av landet. Det er jeg veldig glad for.

Jeg mener også at pandemien viser noen av de utfordringene man har, fordi noen har ønsket å gå løs på bilen, fjerne bilen. Så ser man faktisk at det ville være bra å tilrettelegge og kunne ha flere tanker i hodet på én gang ved å ha flere tilbud.

Det er klart at når representanten Nævra snakker om luftfarten, at han vil pålegge og at vi nå må tenke annerledes og gjøre ting på en annen måte: Jeg tror at de som leder de selskapene i dag, egentlig har nok med å prøve å holde hodet over vannet og komme seg gjennom den situasjonen vi nå står midt oppe i. Jeg tror de ansatte er opptatt av at man faktisk skal sørge for at flyselskapene overlever. Derfor er jeg glad for at vi fikk på plass en låneordning til flyselskapene. Jeg tror vi må komme tilbake med flere tiltak framover hvis vi skal sørge for å ha en flybransje også i framtiden. Jeg tror at kundene også er mest opptatt av, og håper, at de flyene snart kan begynne å fly igjen, og at man kan få ned prisen noe jeg synes er bra, og som representanten Nævra selvfølgelig sannsynligvis ikke vil være enig med meg i.

Når det gjelder det å tenke på elfly og tenke de store luftige tankene, tror jeg man nå heller skal jobbe for å sørge for at folk kommer i jobb igjen, og at vi har flyselskaper i framtiden. I stedet for at det skal stå mange tusen fly på bakken, vil jeg heller at flyene skal begynne å fly igjen. Da må vi sørge for å legge til rette for at de kan gjøre det når vi kommer videre – over der vi er nå – og skal framover.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

Arne Nævra (SV) []: Det begynner å bli litt komisk her, for nå kommer representanten Hoksrud opp og sier akkurat det som han helst ikke skulle ha sagt, altså at vi skal se bort fra alle grønne krav, bare tenke på arbeidsplasser og få ting i gang igjen, ikke bruke denne gylne anledningen til å dreie visse ting i samfunnet i en rett retning.

Det var veldig bra at representanten tok ordet, for da får jeg anledning til nok en gang å nevne at Fremskrittspartiet var det eneste partiet her i salen som for få dager siden ikke var inne i to viktige merknader om at vi skulle fase inn elfly i Norge. De skulle ikke være med på å ta initiativ overhodet, de skulle ikke være med på å sette Norge i førersetet på noen som helst måte når det gjelder elfly, de ville overhodet ikke være med på elflysatsingen. De vil fortsette med fossilfly. Dette forteller alt om Fremskrittspartiet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Når representanten Nævra kommer med det, må jeg selvfølgelig ta ordet. Jeg tror ingen der ute, kanskje med unntak av representanten Nævra og noen få andre, skjønner at elfly er det vi nå skal satse på – når alt av fly står på bakken. Da må vi jobbe for å sørge for at flyselskapene kommer videre, at de er der, og at de faktisk er i stand til å kunne fortsette å modernisere flåten sin, fortsette å kunne gjøre ting. Men da må de faktisk overleve, og da tror jeg ikke krav om el og den typen ting som representanten Nævra foreslår nå, er løsningen definitivt ikke nå.

Det er selvfølgelig bra hvis man kan få ned kostnadene og kan ta grep som gjør at utslippene går ned, det vil være bra for alle. Men det er liksom ikke der vi står nå. Nå har vi diskutert å sørge for at en av flyplassene i Norge skal overleve, og det representanten Nævra er opptatt av, er å sørge for at en i hvert fall gjør det vanskelig for flyselskapene å fly der i framtiden – hvis en skal komme med nye krav og pålegg midt oppi det selskapene står i nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel