Stortinget - Møte tirsdag den 26. november 2019

Dato: 26.11.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 48 S (2019–2020), jf. Meld. St. 18 (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 3 [10:04:01]

Innstilling fra næringskomiteen om Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester (Innst. 48 S (2019–2020), jf. Meld. St. 18 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Den fordelte taletid blir begrenset til 1 time og 10 minutter.

Taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) [] (ordfører for saken): Da Stortinget behandlet Meld. St. 27 for 2016–2017, om industrien generelt, ba et enstemmig storting regjeringen fremme en helseindustrimelding. Målet med meldingen var at den skulle gjøre oss ledende innen e-helse og legge til rette for innovasjon i anskaffelser i helsesektoren. Den skulle også sørge for at det offentlige tilrettela bedre for kliniske studier, sørge for at forskning ble til produkter og tjenester til det beste for pasientene, og styrke tilgangen til risikokapital. Resultatet er den helsenæringsmeldingen som vi behandler i dag.

Norge har behov for å omstille vår økonomi og vårt næringsliv i grønn retning. En forsterket satsing på helseindustri vil være et viktig bidrag. Industrien omsetter allerede for nær 60 mrd. kr og sysselsatte i 2016 omkring 100 000 personer. Næringen er godt tilpasset norsk sysselsettings-, kostnads- og kompetanseprofil, og Norge har gode forutsetninger for å tiltrekke seg helseindustriell produksjon.

Helseforskning er det største forskningsfeltet i Norge, og det kjennetegnes av stor bredde og internasjonalt toppnivå på flere områder, bl.a. innen nevrovitenskap, onkologi og global helse. Totalt investerte Forskningsrådet 1,5 mrd. kr i helse i 2018. SkatteFUNN og Forskningsrådet står for ca. 30 pst. av all nasjonal forsknings- og innovasjonsinnsats i helsenæringen.

Forskningsrådet har i sitt høringssvar ved behandlingen av meldingen vist til at helsenæringen står for de mest verdiskapende arbeidsplassene i våre naboland, mens Norge klarer å få mindre verdiskaping og færre bedrifter ut av de store offentlige midlene vi bruker til helseforskning.

Det er også et misforhold i fordelingen av forskningsmidler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Selv om de to helsetjenestene driftsmessig er like store, går kun én av ti forskningskroner til kommunehelsetjenesten, og det bør endres.

Det å starte en bedrift innenfor helsenæring har noen særskilte utfordringer, idet det ofte er små bedrifter og en bransje med høy risiko, lange utviklingsløp og strenge reguleringer.

Om vi er gode på forskning, er vår infrastruktur for testing og kommersialisering av resultater noe som kan bli bedre. På noen felt er de i verdensklasse, som f.eks. ved IFE, der legemiddelfirmaer kan teste ut og produsere kreftmedisin med radioaktive virkestoffer i omgivelser som kan håndtere dem.

Komiteens mindretall har lagt fram flere forslag som vi vil fremme her i dag, for å styrke den infrastrukturen vi har til å fremme kommersialisering. Blant annet har vi ønsket et nasjonalt senter for kliniske studier.

Tilgang på egenkapital er særlig vanskelig for oppstartsbedrifter innenfor helsenæringen. Det skyldes at det tar lang tid før selskapene er i posisjon til å betjene lån, mye på bakgrunn av lange, kostnadskrevende utviklingsløp. Kapitaltilgangsutvalget sa i sin tid noe om at særlig mindre bedrifter med behov for 20 mill. kr i egenkapital har en krevende situasjon. I den bestillingen som Stortinget ga da man ønsket seg en helseindustrimelding, ba komiteen om at regjeringen måtte komme med tiltak som styrket tilgangen til risikokapital for næringen. Da er det skuffende at det i meldingen bare sies at det vil regjeringen vurdere i framtiden.

Innovasjon Norge må i alle fall få stille sine lån til disposisjon for de bedriftene som bruker mange år før de har en positiv kapitalflyt. Det har kommet tilbakemeldinger ved behandlingen av meldingen om at så ikke nødvendigvis er tilfellet.

For Arbeiderpartiet er det viktig at Investinor beholder sitt direkte investeringsmandat. Vi mener Investinor aktivt kan bidra til å skape flere arbeidsplasser i Norge gjennom å direkte investere i helseindustri.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av, men forslag nr. 15 fremmes ikke.

Presidenten: Representanten Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: For første gang legges det frem en stortingsmelding om helsenæringen, og med den ønsker vi å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste. Spørsmålet er jo: Hva skal vi leve av? Svaret er at det er summen av den fremtidige arbeidsinnsatsen som er det aller, aller viktigste. I fremtiden skal vi – og må vi – stå på mange flere ben enn vi gjør i dag. Én arbeidsplass i fossilsektoren må erstattes av opp mot åtte andre jobber, gitt den store differansen det er i verdiskaping mellom nær sagt alle andre bransjer og petroleumsbransjen.

Helsenæringen har potensial til å bli en av de viktigste vekstnæringene fremover. Allerede i dag er det Fastlands-Norges hurtigst voksende næring. Dagens og fremtidens helsetjenester står overfor store utfordringer og høye forventninger. Jo større gapet mellom forventning og leveranse er, jo større blir utfordringene for dem som leverer helsetjenestene, og for oss som skal finansiere dem. Helsenæringsmeldingen peker på hvordan næringslivet kan bidra til både bedre helsetjenester og flere arbeidsplasser, skatteinntekter og nødvendig omstilling.

Men spørsmålet er ikke bare hva vi skal leve av. Det er mange spørsmål: Hvor lenge skal vi leve? Hvor god helse skal vi ha mens vi lever? Hva slags tjenester kommer vi til å trenge, for ikke å si kreve? Et nærmest samlet storting ser i dag hvordan helsenæringen kan skape økonomisk vekst og arbeidsplasser og løse flere av fremtidens helseutfordringer samtidig.

At det nå ses mer på tvers av sektorer, og at det i større grad inviteres til samarbeid mellom næringslivet og helsesektoren for øvrig, tror jeg er veldig viktig. Helsenæringen kan løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene, samtidig som den kan bli en av våre største næringer med eksport til et globalt marked. Tilliten til Norge i utlandet er høy – både til vår politiske stabilitet, vår sikkerhet og vårt høye kunnskapsnivå, noe som gir oss en fordel i det globale markedet, der mye av verdiskapingen i denne sektoren foregår.

Norge kan bli bedre, og denne meldingen og innstillingen fra de to komiteene på Stortinget er viktige skritt. Vi ønsker et mye større samarbeid mellom helsetjenesten, næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Norske bedrifter har ressurser, de har kompetanse, og de har innovasjonskraft, som det offentlige kan nyttiggjøre seg. Meldingen er starten på en utvikling som gjør det mulig for Norge å bli ledende på et felt der vi i dag ligger noe etter våre naboland.

Kulturendringer er noe de aller fleste er enige om er bra. Det er ofte til og med nødvendig – helt til det plutselig er snakk om å endre kultur der en selv er. Da setter vi hælene i bakken, og den som forsøker å ta tak i vår kultur, blir kontant avvist med: Nei takk, det er sånn vi gjør det her.

Å endre kultur for nytenking og samarbeid kommer til å være vanskelig. Å vaske bort berøringsangsten mellom akademia og kommersielle aktører vil ta tid. Foretakene og institusjonene skal gis muligheter og retningslinjer som skaper kultur for samarbeid. Ledere skal instrueres, ny kultur skal integreres, og innovasjon skal prioriteres. Dette er et arbeid som må ta tid, og det er viktig at det på de ulike nivåene etableres en forståelse for hvorfor dette er viktig, og hvordan den enkelte skal bidra. Kulturendring er helt nødvendig. Dette er en stor ambisjon, men den vil gi en betydelig gevinst dersom vi lykkes.

Jeg er glad for meldingen og det gode arbeidet som er gjort i komiteene i etterkant. Meldingen har blitt godt mottatt, og jeg synes lederen i Legemiddelindustrien sa det godt da meldingen ble lagt frem: Det føles litt som 17. mai og julaften på én gang, siden dagen i dag viser at regjeringen har tatt politisk lederskap for å utvikle den viktige helsenæringen.

I arbeidet med meldingen har mange vært tydelige på at dette bare er starten, og det er jeg enig i. Det er en god start. Det legger opp til en rekke endringer, og vi må følge utviklingen fremover. Skal vi fortsatt ha god vekst, fortsatt ha innovasjon og bedre tjenester og ta den lederposisjonen vi bør ta, krever det at vi alle – politikerne, de kommersielle aktørene, utdannings- og forskningsmiljøene, helse- og omsorgssektoren, ja alle berørte – tar ansvar for både kulturendringene som må komme, og griper de mulighetene innovasjon og utvikling tilbyr oss. Dette er startskuddet. Nå er det langt på vei enighet om virkelighetsbeskrivelsen av dagens situasjon og bildet som er tegnet av hva som er mulig å få til: en bedre kultur, insentiver til samarbeid, lettere tilgang til kliniske testfasiliteter, økt vekst og internasjonalisering, mer kommersialisering, bedre tilgang til helsedata og klarere roller. Det er grunn til å gratulere med dagen, unne seg en liten feiring i kveld og så brette opp ermene og gyve løs på utfordringene allerede i morgen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Helsenæringen i Norge er samlet sett liten, verdiskapingen utgjør bare omtrent 3 pst. av fastlandsøkonomien, men det er en næring med stort potensial. Den kombinerer det økende behovet Norge har for bedre velferds- og helseløsninger med den teknologiske utviklingen, som har avgjørende betydning for norsk næringsliv og norsk økonomi. Vi har sett at verdiskapingen i helsenæringen øker, og de siste årene har økningen vært høyere enn i fastlandsøkonomien totalt.

Gode vekstvilkår for helsenæringen tar tid å utvikle. Norge har generelt gode rammevilkår for næringslivet, men helsenæringen har noen spesielle utfordringer, særlig knyttet til nødvendig samarbeid mellom næringsliv, offentlige helse- og omsorgstjenester, forskning og akademia. Dette burde ikke være et problem, for dette er en næring der alle vinner mest hvis de samarbeider og utveksler data og informasjon.

Jeg observerer at opposisjonen i merknader uttrykker at de er livredde for profitt og kommersialisering innen helsenæringen, og at dette vil skade vår felles helsetjeneste. Den norske befolkningen vil ha et sterkt offentlig helsevern, fritatt fra kommersiell logikk, mener den rød-grønne opposisjonen. Jeg tror ikke at det er grunnlag for verken profittpanikk eller klokkertro på den offentlige fortreffeligheten. Det er tross alt det private som står for mesteparten av verdiskapingen her i landet.

Innen helsenæringen er det nødvendig med godt samarbeid mellom privat næringsliv – med privat kapital – og offentlig sektor. Tilstrekkelig tilgang til kapital i de ulike utviklingsfasene for oppstartsbedrifter er helt avgjørende for vekst. Oppstartsbedrifter innen helsenæringen har noen særlige utfordringer. Menons rapport «Helsenæringens verdi 2019» oppgir tilgang til kapital som det største hinderet for utvikling av bedrifter og nye arbeidsplasser. Regjeringen vurderer nå anbefalinger fra kapitaltilgangsutvalget og anbefalingen fra gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Bruk av opsjoner kan i mange tilfeller avhjelpe kapitalmangel. Kapitaltilgangsutvalget anbefaler at ordningen med utsatt beskatning av opsjoner gjøres vesentlig mer attraktiv for oppstartsselskaper innen helsenæringen. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å utvide opsjonsordningen til å omfatte selskaper som har maksimalt 12 ansatte, og øker opsjonsfordelen per ansatt fra 500 000 kr til 1 mill. kr. Dette er bra, men jeg mener regjeringen bør vurdere hvordan oppstartsordningen kan justeres for at den skal bli enda mer anvendelig for oppstartsbedrifter innen helsenæring. En måte kan være å utvide ordningen til å inkludere selskaper som er eldre enn seks år i tildelingsåret, som er grensen i dag. Helsenæringen er en tidkrevende næring – det skal forskes og testes før produkter og tjenester slippes. Dette tar gjerne mer enn seks år, og dermed faller disse selskapene utenfor ordningen.

Norge har svært omfattende helsedata med meget god kvalitet, og dette kan også bidra til verdiskaping i helsenæringen. Samtidig er det viktig å verne om og styrke personvern og sikkerhet. Regjeringen vil etablere en helseanalyseplattform for å effektivisere og forenkle tilgangen til helsedata til forskning og analyse, som også skal styrke personvernet. Et sterkt personvern er viktig, men en må allikevel ikke bli så rigid at deling av data overhodet ikke kan skje, da dette kan hindre samarbeid mellom forskningsmiljøer i forskjellige land. EU-regelverk har vært diskutert i så måte. Det er viktig å understreke at vi har hatt et godt og fruktbart samarbeid med bl.a. Norges kreftregister og forskningsmiljøer i USA som har bidratt til gode løsninger, noe næringskomiteen fikk høre mye om da de var i USA i forrige periode.

Bilateralt og internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon på helsenæringsfeltet er viktig, men man påpeker samtidig at selskapers tilgang til helsedata bør begrenses grunnet hensynet til pasientsikkerhet og personvern i henhold til norsk lovgivning. Det er ikke alle land, alle selskaper, som bør få tilgang til norske helsedata.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet deler intensjonen og målet om å leggja til rette for vekst i ei offensiv norsk helsenæring. For Senterpartiet er det viktig å slå fast at ei veksande helsenæring ikkje er eit mål, men eit middel til å gi folk betre og meir treffsikker behandling, færre biverknader, betre førebygging og diagnostikk og bidra til trygge omsorgstenester og betre pasientsikkerheit, noko som hindrar ei utvikling av eit todelt helsevesen.

For Senterpartiet er det òg viktig å presisera at vi vil ha eit sterkt offentleg helsevesen, og at vi meiner at helsenæring ikkje skal handla om privatisering og kommersialisering av tenester eller meir av såkalla velferdsmiks.

I meldinga vert det lagt vekt på at det i dag er eit komplisert samspel mellom offentleg og privat sektor. Det er nok rett, men på ei anna side er det grunn til å stilla spørsmål ved regjeringas bruk av ord når dei beskriv helsesektoren som ein marknad og helsetenester som ein kunde.

Vi er òg kritiske til at regjeringa i denne samanhengen ikkje skil mellom private ideelle og private kommersielle tilbydarar, og vi stiller spørsmål ved kva regjeringa meiner når dei i meldinga skriv at dei vil leggja til rette for «innovative offentlige anskaffelser i helse- og omsorgstjenesten og i helseforvaltningen» – særleg når vi ser at ESA ikkje vil godta at det vert oppretta eigne anbodsklasser for ideelle.

Noreg får fleire eldre og fleire med samansette lidingar. Dette er ikkje eit problem, slik det kan framstå i meldinga – det er eit gode, vi lever lenger, og vi overlever sjukdomar. Men det betyr òg at vi treng hjelp av helsevesenet, både for å leva og for å overleva. Dette må helsesektoren klara å levera på. Da må helsenæringa bidra, og vi må ha ei sterk helsenæring i Noreg som kan understøtta det offentlege i dette viktige arbeidet. Noreg har det beste utgangspunktet for det. God næringspolitikk òg innanfor helsesektoren må byggja på ei fornuftig arbeidsdeling mellom offentleg og privat næringsliv.

Det er positivt at helsenæringsmeldinga tar grep når det gjeld kliniske studiar. Senterpartiet ønskjer ein handlingsplan velkomen. Det er ei fallitterklæring når Noreg i dag framstår som det landet som er minst attraktivt i Norden for kliniske studiar, og at talet på kliniske studiar har gått ned. Senterpartiet vil støtta opp under arbeidet med utvikling og implementering av persontilpassa medisin, som verkeleg er framtidas behandlingsmetodar. Senterpartiet meiner òg at det er behov for rask realisering av helseanalyseplattforma, fordi offentlege helsedata er viktig for utvikling av ei pasientvenleg helsenæring. Føresetnaden er at personvernet vert varetatt i dette arbeidet. Vi meiner at auka forsking i kommunehelsetenesta er svært viktig, og at det må enda sterkare incentiv på plass for å få dette til, i form av både særskilt finansiering og sterkare lovfesting.

I bestillinga til denne helsenæringsmeldinga var det eit mål at Noreg skulle verta leiande i Europa innanfor e-helse innan 2025. Vi er langt frå dette målet. Vi i Senterpartiet er kritiske til korleis Direktoratet for e-helse fungerer i dag. Fleire har kritisert storleiken på prosjekt og at direktoratet utviklar tenester sjølv i staden for å driva regulering, noko som er til hinder for innovasjon og nasjonal tenesteutvikling. Vi har fleire mislykka IT-satsingar bak oss i helsevesenet, og både helseplattforma i Helse Midt og Akson-prosjektet er kritiserte no.

I innstillinga ligg det fleire forslag som går ut på nasjonal produksjon av kritisk viktige legemiddel. Senterpartiet har føreslått dette òg tidlegare, og etter vårt syn må dette skje i eit offentleg–privat samarbeid og ikkje gjennom eit statleg selskap, slik SV føreslår. Ein slik produksjon vil ofte handla om gamle, men nyttige legemiddel som industrien på grunn av lita inntening gjerne ikkje såg nytta av å produsera lenger. Så når det gjeld utvikling av nye antibiotika og produksjon av gamle, men utruleg viktige legemiddel, er det framleis eit behov for nye finansieringsløysingar, som premierer utvikling og produksjon og ikkje sal og bruk. Vi håpar at dette er eit ansvar som regjeringa tar på alvor og følgjer opp.

Med dette vil eg ta opp det forslaget som Senterpartiet er ein del av.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Representanten Kårstein Eidem Løvaas frå Høgre sa at han ville ta seg ein fest i dag på grunn av helsenæringsmeldinga. Det tvilar eg eigentleg ganske sterkt på. Eg ser faktisk ikkje for meg at grunnlaget er stort for ein fest. I alle fall overraskar det meg om Eidem Løvaas faktisk tar seg ein fest med utgangspunkt i denne meldinga.

Som eit oppspark til ein diskusjon om helsenæringa, som er eit svært og omfattande felt, vil eg seie at meldinga har ein god analyse på mange område, men at ho manglar tiltak. Ein landar på kulen på eit vis. Eg skal trekkje fram spesielt tre område der dette blir ganske tydeleg.

Om risiko og kapital: Det er tydeleg at om ein skal utvikle ei helsenæring av betydning i Noreg, har vi ei utfordring når det gjeld tilgang på risikovillig kapital. Opposisjonen er samla om ein serie forslag for å dekkje inn dette, men regjeringspartia luktar ikkje på dei eingong. Det vi står igjen med, er det som står i helsenæringsmeldinga, som er ganske slappe greier. Det som da blir realiteten, er at denne verdiskapinga hamnar andre stader, der det er betre vilkår for kapital og risikovillig kapital, altså ut av landet. Det er realiteten. Her har ein ei moglegheit gjennom denne meldinga til å skaffe seg ein posisjon, men ein vel å ikkje nytte seg av det – den blå-blå regjeringa er ikkje villig til å ta risiko saman med næringa.

Representanten Ørsal Johansen problematiserte sjølv dette i innlegget sitt og kom med visse oppfordringar. Det er synd at det ikkje blei tatt med i behandlinga, slik at vi kunne gått saman om forslag, at ein faktisk lytta til innspela frå opposisjonen.

Det andre punktet gjeld legemiddel. Vi har ein akutt legemiddelmangel, som kjem til å auke i tida som kjem. Opposisjonen er einig i at det må produserast meir legemiddel i Noreg, og har forslag om det. Vi i SV føreslår til og med at staten skal ta initiativ til sjølv å etablere produksjon av legemiddel, for dette kjem til å bli prekært. Men heller ikkje her beveger regjeringa seg inn på noko som helst felt. Ho ser ut til å vere trygg på at den legemiddelmangelen vi i dag ser, kjem til å gå over eller ikkje kjem til å bli noko av.

Når det gjeld helsedata, som er eit veldig stort felt, eit veksande felt, er vi kanskje også der i ferd med å miste moglegheita til å byggje ei sterk næring, ei IKT-næring, i Noreg. Også der vil eg seie at regjeringa eigentleg over lengre tid – det har vore påpeikt frå mi side ganske lenge – har hatt datatrøbbel. Regjeringa har ikkje klart å finne ut korleis ein skal etablere grenseflater mellom det private og det offentlege på ein produktiv måte, der ein både kan få bygd opp norsk IKT-helsenæring på den eine sida og samtidig få utvikla tenestene på den andre sida. Det som da skjer, er at det er sikksakk avhengig av kva føretak det er, og kva type teneste det er – inga klar melding frå staten. Her er det ulik praksis rundt omkring. Noko blir produsert innomhus, andre sel det ut, gjerne til Silicon Valley og andre aktørar internasjonalt. Og vi ser kvar vi er i dag. Vi er i ferd med å tape terreng på eit veldig viktig, framveksande område, noko eg synest er heilt merkeleg at regjeringa ikkje klarer å finne betre svar på enn det ho gjer her. Opposisjonen har forslag om det.

I tillegg har vi forslag som handlar om å sikre at satsing, tilgjengeleggjering, næringsmessig og kommersiell bruk av helsedata i det minste fører til verdiskaping i Noreg. Det er eit forslag vi oppfordrar regjeringa til å jobbe med. Heller ikkje det er noko ein ønskjer å bevege seg inn på fordi det no kjem eit forslag frå opposisjonen. Eg meiner at for parti som er opptatt av å byggje norsk næringsliv med utgangspunkt i norske helsedata, å gå imot det, er ganske oppsiktsvekkjande.

Så til slutt om persontilpassa medisin. Det gjeld både medisinar og digitale løysingar. Det er jo eit veldig viktig spørsmål framover. Men heller ikkje her beveger regjeringa seg frå analyse til tiltak.

Presidenten: Vil representanten ta opp SVs forslag?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det vil han.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp forslaget fra SV.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre mener at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Flere aktører er nødvendig, både private, ideelle og andre. Vår politikk går ut på at vi skal ha et sterkt offentlig helsevesen, slik at alle sikres et likeverdig helsetilbud over hele landet.

Norsk økonomi og helse- og velferdstjenestene står overfor betydelige utfordringer. En befolkning som lever lenger, og flere med kroniske sykdommer, medfører et potensielt gap mellom etterspørsel og tilgang på helsetjenester. Derfor er jeg glad for at et samlet storting ønsket en stortingsmelding om helsenæringen, som er den vi i dag diskuterer.

Helsenæringen er en svært spennende næring, med mye innovasjon og potensial for vekst, både i Norge og i utlandet. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag 3 pst. av Norges fastlandsøkonomi, og hele 100 000 er ansatt i næringen. Dette er betydelig. Helsenæringen er kunnskapsintensiv, og helseforskning er Norges største forskningsfelt. Norges økonomiske vekst avhenger av evnen til å omsette kunnskap til ny virksomhet. Ved å stimulere til forskning og innovasjon vil vi bidra til teknologiutvikling og til å skape lønnsomme og framtidsrettede bedrifter innenfor helsenæringen i Norge.

Vi er glad for regjeringens signal om å kartlegge potensialet for økt samhandling med helsenæringen i relevante deler av institusjonssektoren. En slik kartlegging kan avdekke hvordan institusjonene kan stimuleres til mer forskning innen helsenæring som kan kommersialiseres. Få næringer har et større voksende marked nasjonalt og internasjonalt enn helsenæringen. Skal vi sikre norsk innovasjons tilgang på utenlandske markeder, er det viktig med internasjonalt samarbeid. Derfor mener vi at vi trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre. FN og EU er svært tydelige på utfordringene, og økt innovasjon er avgjørende for bedre levestandard, minsket belastning på offentlige budsjetter og rigging av morgendagens helsetjenester.

Tilgang til kapital er oppgitt som det største hinderet for utvikling av bedrifter og nye arbeidsplasser innen helse og omsorg. Venstre er opptatt av å gjøre livet lettere for bedriftene. Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i arbeidslivet og for verdiskaping i hele landet. Ved å gjøre det lettere for folk å starte egen bedrift setter vi folk i stand til å ta frie valg. Vi har tro på at det betyr vekst og bedre velferd for hele samfunnet.

Bedre rammevilkår for jobbskapere trygger framtiden for Norge og for folk. Skal vi opprettholde et godt og likeverdig helsetilbud i Norge, er det avgjørende at vi bruker all innovasjonskraft som er tilgjengelig, og at vi bidrar til utvikling av kunnskap og mulig kommersialisering og eksport av den. Derfor ønsker vi å forbedre kapitaltilgangen ved bl.a. å se på ordningen med opsjonsbeskatning i gründerbedrifter og skatteincentiver for investering i gründer- og oppstartsbedrifter.

Selv om utgangspunktet for norsk helsenæring er godt, finnes det barrierer som kan gjøre det krevende for både enkeltvirksomheter og hele næringen å vokse.

Velferdsteknologi gir den enkelte frihet og mulighet til å ta kontroll over egen helse. Dette vil bidra i måten helsepersonell kommuniserer med pasientene på. Vi er helt sikre på at ny teknologi er i ferd med å revolusjonere helsevesenet og sikre gode og bærekraftige løsninger til beste for pasienten. Velferdsteknologibedriftene er i vekst og har allerede kommet langt i utviklingen av ny teknologi. For å utnytte potensialet som finnes i teknologien, er vi opptatt av at staten må sikre felles standarder. I tillegg må vi få et tettere samarbeid mellom kommuner, bedrifter, universiteter og forskningsmiljøer.

Det er viktig at pasienten alltid er i sentrum, og at vi har et likeverdig tilbud av helsetjenester over hele landet. Vi må arbeide kontinuerlig for et mer brukervennlig helsevesen som sikrer at hver enkelt pasient i større grad får innsyn i og kontroll over eget behandlingsforløp. Helsenæringen spiller en avgjørende rolle for at vi i år får på plass ny teknologi som gir pasientene nye muligheter til å kunne ta ansvar for egen helse. Dette gir pasienten ansvar og frihet.

Jeg kan ikke unnlate å kommentere det forberedte innlegget til Torgeir Knag Fylkesnes. I motsetning til ham klarer jeg å se at representanten Kårstein Eidem Løvaas ser de mulighetene som dette gir. Knag Fylkesnes harselerte over at det ikke var grunn for representanten Eidem Løvaas til å ta seg en fest. Jeg synes det er god grunn til det, for representanten Eidem Løvaas ser mulighetene. Han ser lyst på at dette gir et mulighetsrom, noe som representanten Knag Fylkesnes overhodet ikke klarer å se, dessverre.

Steinar Reiten (KrF) []: For uinnvidde kan tittelen på stortingsmeldingen som vi nå har til behandling, Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, antyde at den dreier seg om en storstilt omlegging i retning av å privatisere norsk helsevesen og pleie- og omsorgstjenester. Slik er det selvsagt ikke. Det er bred tverrpolitisk enighet blant alle partier på Stortinget om at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle, med utgangspunkt i pasientenes behov og en overordnet målsetting om at alle pasienter skal sikres et likeverdig tilbud av helsetjenester uansett hvor de bor i landet.

Likevel er det ikke til å komme bort fra at norsk helsevesen, enten det gjelder primær- og spesialisthelsetjenesten eller kommunal eldreomsorg, står overfor store utfordringer i årene og tiårene som kommer. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det i dag om lag 220 000 mennesker i Norge som er 80 år eller eldre. De neste 20 årene vil dette tallet doble seg, slik at vi i 2040 vil ha nærmere en halv million innbyggere i Norge som tilhører alderskategorien 80 pluss. I 2060 vil dette tallet ha økt til om lag 700 000.

Det er gledelig at svært mange i denne aldersgruppen både nå og i framtiden kan regne med å være ved god helse og ha et aktivt liv. Likevel er det et tankekors at vi allerede i dag har en situasjon der det samlede tallet på årsverk i omsorgstjenesten for hele landet er på 143 000 – altså godt over halvparten av tallet på mennesker som er 80 år eller eldre.

Å opprettholde det forholdstallet fram mot 2040 kan vise seg å bli krevende – ja, på grensen til hva som er mulig. Da sier det seg selv at ny teknologi, økt fokus på forskning og innovasjon og bedre og smartere utnyttelse av felleskapets ressurser er tvingende nødvendig. Det må til for å sikre god kvalitet på helse- og omsorgstjenestene fram mot midten av det 21. århundre. Derfor fremmer regjeringen en stortingsmelding om helsenæringen som nettopp vektlegger økt samhandling mellom det offentlige helsevesenet og tilbydere innenfor helsenæringen. Da oppnår vi en vinn-vinn-situasjon i årene som kommer: økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det er en tilnærming som vi i Kristelig Folkeparti stiller oss bak og støtter.

Et sentralt element i regjeringens politikk blir da å legge til rette for å stimulere en innovasjonskultur innenfor offentlige helse- og omsorgstjenester. Det kan bl.a. oppnås med sterkere fokus på utdanningsprogrammer for ledere i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig må det legges til rette for økt bruk av innovative anskaffelser i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen. Der en før har hatt et nokså ensidig fokus på pris og tilgjengelig hyllevare, vil det bli stadig viktigere å gjennomføre innovative bestillingsprosesser der det blir fokusert på ønskede løsninger og økt brukertilfredshet hos pasientene. Det vil i sin tur utløse innovasjonskraften hos tilbyderne i helsenæringen.

Et aktuelt virkemiddel for å oppnå det kan være å innføre indikatorer for innovasjon i spesialisthelsetjenesten og å bruke dem som en del av den resultatbaserte finansieringen av forskning og innovasjon. Det samme gjelder indikatorer for kliniske studier.

Samtidig er det en utfordring at mange aktører innenfor helsenæringene opplever helse- og omsorgssektoren som kompleks og sammensatt med krevende organisering og styringsmodeller. Da blir spørsmålet om suksess eller fiasko også et spørsmål om næringslivet er i stand til å lese det offentlige som bestiller på en riktig måte. Derfor er det svært viktig at det blir etablert møteplasser der helse- og omsorgstjenesten og næringslivet aktivt involverer hverandre i innovasjonsprosesser på et tidlig stadium, gjerne allerede i idéfasen.

Det er fra Kristelig Folkepartis ståsted gledelig at en samlet komité løfter fram de sterke helseklyngene som er blitt bygd opp i Norge de siste årene, nettopp som slike møteplasser mellom det offentlige og private aktører innen helsenæringen. Eksempler på slike klynger er Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Vi er også glad for at en samlet komité ser potensialet som ligger i å etablere et nasjonalt mentorprogram for bedrifter innen helsenæringen, som skissert av Nansen Neuroscience Network i høringsprosessen, for å korte ned tiden fra en forretningsidé blir lansert og til den når markedet.

Vi i Kristelig Folkeparti vil videre løfte fram det viktige arbeidet som er blitt gjort i Kristiansund de seneste årene for å etablere et helseinnovasjonssenter. Det er i ferd med å utvikle seg til en viktig arena for økt bruk og innfasing av teknologi og tjenesteinnovasjon i helse- og omsorgssektoren og styrking av forskning og innovasjon som en del av interkommunalt samarbeid på dette området.

Det var derfor et riktig og viktig grep at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 endret bevilgningene til helseinnovasjonssenteret i Kristiansund fra årlige prosjektmidler til en fast bevilgning på statsbudsjettet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er næringslivet som skaper verdiene som ligger til grunn for vår felles velferd i Norge. Hvis vi skal ruste Norge for fremtiden, må vi ha bedrifter som lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og finansiere helse- og omsorgstjenestene våre fremover.

Som det er blitt sagt, er det første gang det legges frem en stortingsmelding om helsenæringen. Helsenæringen er viktig fordi den på sitt beste kan gi oss både flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Innovasjonskraften og ressursene i næringslivet kan bidra til å løse de store utfordringene som helse- og omsorgstjenesten står overfor.

De bedriftene som leverer de varene og tjeneste helse- og omsorgssektoren trenger, vil kunne nå et stort marked, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I arbeidet med å nå de helsepolitiske målene om å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste og å bidra til god helse for alle kan dermed også det næringspolitiske målet om økt verdiskaping i norsk økonomi nås. Hovedmålet med helsenæringsmeldingen er nettopp dette: å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen og samtidig bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i form av mer effektiv forebygging, behandling og omsorg.

Helsenæringen har gjort det bra de siste årene. Veksten i helsenæringen har vært høyere enn i fastlandsøkonomien for øvrig. Regjeringens næringspolitikk treffer helsenæringen godt. I tillegg har vi viktige fortrinn som legger grunnlaget for en konkurransedyktig helsenæring: en helse- og omsorgssektor i verdensklasse og store investeringer i helsedata, forskning og utdanning. Dette må vi utnytte.

Men så er det barrierer som kan gjøre det krevende å vokse. Dette er særlig knyttet til kulturen for samarbeid mellom private og offentlige aktører. Helsesektoren må bli flinkere til å etterspørre innovative løsninger, og det må utvikles en kultur for samarbeid mellom det offentlige og det private næringslivet. Det vil bidra til et velfungerende leverandørmarked, noe helse- og omsorgstjenesten igjen vil dra nytte av.

I tillegg er det mye som tyder på at kunnskapen og forståelsen i næringslivet for helse- og omsorgstjenestens behov, økonomiske rammer, styringssystemer og regulatoriske krav ikke alltid er god nok. Næringsutvikling i helsenæringen krever profesjonalitet i alle ledd.

Helsenæringsmeldingen presenterer politiske prosesser som allerede er igangsatt, og som trolig vil bidra til å redusere noen av barrierene som helsenæringen står overfor. Det vil også helseministeren komme mer inn på i sitt innlegg.

Det er også – eller kanskje først og fremst – en næringspolitisk melding. Næringspolitikken som sådan er godt innrettet for å fremme vekst og utvikling også i helsenæringen, men vi må hele tiden tenke på hvordan vi kan forbedre, og hvordan vi kan fornye. Derfor er det behov for ytterligere arbeid og nye tiltak på en del områder. Det gjelder bl.a. å arbeide for at norsk helse- og omsorgstjeneste skal være en attraktiv samarbeidspartner i norsk og internasjonalt næringsliv. Et velfungerende hjemmemarked er som sagt viktig for at norske bedrifter skal lykkes i globale markeder.

Helsenæringen er preget av lange og kostbare utviklingsløp. Dette krever kapital. Kapitaltilgangsutvalget, som i fjor leverte sin rapport, ble satt ned for å vurdere næringslivets tilgang til kapital. Deres vurdering var at i hovedsak fungerer kapitaltilgangen godt, men særlig i vekstfaser og i tidligfasen kan det være utfordrende. Regjeringen følger opp kapitaltilgangsutvalget på flere måter, bl.a. gjennom en utredning om formuesskatt og effekter for norske bedrifter og deres eiere, gjennom selvfølgelig også å senke beskatningen på norsk eierskap, gjennom et nytt mandat til Investinor og gjennom å samle såkorn- og presåkornfond nettopp i Trondheim. Vi har også lagt til rette for testfasiliteter gjennom ordningen Norsk katapult. Helsenæringen trenger testfasiliteter for utprøving og testing av ny teknologi og nye løsninger, og her kan det ligge en mulighet.

Vi har også som ambisjon å styrke arbeidet med kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, og Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet jobber bl.a. sammen om dette.

Med denne meldingen ser vi næringspolitikken og helsepolitikken i sammenheng for første gang. Min opplevelse er at meldingen har blitt godt mottatt både i næringslivet, av forskere, blant pasientene og de som bruker og arbeider i tjenesten. Vi staker med denne meldingen ut kursen for en ny norsk vekstnæring som også bidrar til å løse en viktig samfunnsoppgave.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsunn Lyngedal (A) []: I mange viktige spørsmål som næringen har etterlyst svar på, velger regjeringen å ikke gi svar i meldingen, men sier at de senere vil se på kapitaltilgang – som ministeren var inne på i sitt innlegg – handlingsplan for kliniske studier, instituttsektorens rolle og innovative offentlige anskaffelser.

Det kom ikke så veldig mange nye avklaringer i statsbudsjettet heller. Privatiseringsreformen og fritt behandlingsvalg skal fortsatt finansieres, men det er mindre til det som skaper verdier og eksportinntekter. Jeg vil gjerne nevne at regjeringen nok en gang prøvde å stenge Investinors direkte investeringsmandat, de modne helseklyngene som Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech står i fare for å miste sin finansiering, og katapultordningen i Siva får nedtrekk. Hvorfor er ikke statsråden villig til å gi næringen de verktøyene som etterspørres når man først lager en helsenæringsmelding?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er helt vanlig i en stortingsmelding at man samler de forskjellige trådene, også i prosesser som ikke er helt ferdige og skal fortsette.

Ta kapitaltilgangsutvalget, som er mitt ansvar som næringsminister – i hvert fall delvis – å følge opp: Vi har ikke satt alt på pause frem til helsenæringsmeldingen er behandlet i Stortinget. Her er en rekke ting som følges opp, og jeg nevnte noe av det. Representanten nevnte det faktisk selv i sitt spørsmål: En sentral anbefaling i kapitaltilgangsutvalget er et nytt mandat for Investinor. Så er det et praktisk spørsmål hvorvidt man skal kombinere det med det gamle mandatet, men kapitaltilgangsutvalgets helt sentrale anbefaling er at Investinor skal få et nytt, fleksibelt mandat som i større grad legger opp til såkalt fond-i-fond-finansiering og andre typer investeringer sammen med private. Det er konkret oppfølging. Å samle såkornordningene og presåkornordningene i Investinor i Trondheim, vekk fra Innovasjon Norge, er tilsvarende oppfølging. Å gjøre noe på formuesskatten og tilgangen til privat kapital er tilsvarende oppfølging.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det overrasker ikke at det å gi mindre formuesskatt til alle, ofte blir en løsning på Høyres ønske, de rike vil alltid investere mer. Men ellers når det kuttes, fokuseres det i liten grad på det. Vi vet at vi satser det aller meste av forskningsmidlene våre på helsenæring og på det å forske på helse, men vi klarer i liten grad å skape bedrifter av det, mindre enn våre nordiske naboland.

Hvilke tiltak i meldingen vil ministeren trekke fram som konkret vil styrke næringens muligheter til å utvikle levedyktige bedrifter innenfor denne viktige framtidsnæringen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det viktigste overordnede tiltaket i meldingen er at helsenæringen må få tilgang til samarbeid og adgang til å utvikle, sammen med det offentlige helsevesenet i Norge. At vi har et offentlig finansiert helsevesen, kan i denne sammenhengen være en styrke for oss. Men på mitt område, og som i og for seg berører også f.eks. Kunnskapsdepartementets områder, kan vi gjøre viktige ting. Hvis jeg ikke husker feil, har f.eks. denne regjeringen kraftig styrket forny-programmene, som går til TTO-ene, altså kommersialiseringsdelen av universiteter og høyskoler. Nå skal vi se om det fungerer godt nok.

Veldig mange av ideene som skal bli til bedrift – med de lange utviklingsløpene som helsenæringsvirksomheter ofte har – har utspring i universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Å klare også der å få tilgang til kapital i tidlig fase, ikke bare fra staten, er, ved siden av det, en viktig prioritet.

Kjersti Toppe (Sp) []: I meldinga skriv regjeringa at dei vil leggja til rette for «innovative anskaffelser, også i helse- og omsorgstjenesten», men utan å skilja tydeleg mellom ideelle og kommersielle tilbydarar. Slik eg har forstått det, er det no grunn til å frykta at ESA ikkje vil godkjenna at det vert oppretta eit eige anbodsområde berre for ideelle organisasjonar. Dersom det er tilfelle, vert det endå vanskelegare enn i dag for ideelle tilbydarar å kunna overleva i dette regimet med anskaffingar.

Spørsmålet mitt er om statsråden kan gjera greie for kva som ligg i desse antakingane, og kva regjeringa gjer for å sikra ideelle tilbydarar i helsetenesta vidare.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er to helt forskjellige spørsmål. Innovative offentlige anskaffelser var behørig omtalt i stortingsmeldingen om anskaffelser, som vi leverte til Stortinget i inneværende år. Helt konkret betyr det at i stedet for å bestille en blyant bestiller man noe man kan skrive med, for å ta et litt banalt eksempel. Vi har også laget et eget verktøy som gjør at man sammen med tilbyder av varen eller tjenesten, kan utvikle det, og på den måten gå litt utenfor de vanlige anbudsreglene. Det er helt avgjørende for å klare å få til innovasjon.

Regjeringen har i Granavolden-erklæringen også klare formuleringer om å styrke ideell sektor. Vi ønsker at ideell sektors andel skal økes. Det er også helt riktig at det er en prosess med ESA, hvor vi skal finne ut hvor stort dette berømmelige handlingsrommet i EØS-avtalen er. Men vårt mål er, fra regjeringens side, både å ha innovative offentlige anskaffelser og å sikre de ideelle gode vekstvilkår.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg meiner at det skjer veldig mykje innovasjon i ideell sektor, difor òg spørsmålet. Men eg har eit anna spørsmål som går på IKT.

I 2015 lovde regjeringa at det skulle verta slutt på gigantiske IT-prosjekt. No planlegg Direktoratet for e-helse eitt av dei største IT-prosjekta i noregshistoria, og fleire aktørar i Helse-Noreg reagerer på det. I tillegg vert Direktoratet for e-helse kritisert, ikkje for å driva med regulering, men for å utvikla tenester sjølv og dermed hindra innovasjon og hindra norsk næringsliv i å delta. Er det slik at statsråden er nøgd med både størrelsen på prosjektet og korleis Direktoratet for e-helse agerer? Skjer det på ein måte han som næringsminister kan vera nøgd med?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: De konkrete spørsmålene om hvordan Direktoratet for e-helse opererer, må selvfølgelig helseministeren svare på. Vi har den fordelen at helseministeren også er her. Jeg kan si noe overordnet og generelt.

Selvfølgelig er det sånn at noen ganger må staten også ta store utviklingsprosjekter, f.eks. for å lage en felles infrastruktur som private tilbydere så kan komme inn i. Et generelt poeng, som også er gjentatt i denne meldingen, og som har vært et viktig poeng for denne regjeringen – ikke nødvendigvis for alle partier i opposisjonen – er at som en hovedregel skal ikke staten i egen regi produsere det som kan være produsert ute i det åpne markedet. Der kan det være grenseoppdraginger, men det betyr ikke at det i alle sammenhenger alltid vil være riktig for staten å dele opp alle prosjekter. For eksempel kan det å lage en felles digital infrastruktur – igjen snakker jeg generelt – være fornuftig og også gi bedre tilgang for mindre, private aktører inn i markedet senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bent Høie []: I pasientens helsetjeneste er målet å kunne mestre livet med sykdom og funksjonsnedsettelse. Da trenger vi nye løsninger, mer treffsikker diagnostikk og behandling og ikke minst nye digitale verktøy. Verken den offentlige helsetjenesten eller næringslivet kan utvikle gode løsninger på hver sin tue. Tvert imot – vi må åpne for mer og bedre samarbeid på tvers av næringer og aktører.

Helse- og omsorgstjenesten har mye å tjene på et bedre samarbeid med næringslivet. Jeg vil arbeide for at både direktoratene og sykehusene drar nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i norske bedrifter.

Jeg mener at vårt utgangspunkt er det aller beste. Vi har en svært god helse- og omsorgstjeneste i Norge og en effektiv og kunnskapsrik helseforvaltning. Vi gjør store investeringer i helseregistre, i grunnforskning, i anvendt forskning og i utdanning og kompetanseutvikling. Vi har helsedata og biobanker som svært mange andre land misunner oss. Det vil si at vi har et solid grunnlag for å utvikle framtidens helse- og omsorgstjenester.

Det betyr ikke at vi har klart å realisere potensialet vårt fullt ut, men denne meldingen er et langt og viktig steg i riktig retning. Meldingen trekker fram mange viktige tiltak på flere områder – som næringsministeren også har vært inne på. Som helseminister vil jeg særlig trekke fram det som er knyttet til kultur for samarbeid og rolledeling mellom private og offentlige aktører.

Vårt overordnede budskap er at vi må åpne for mer samarbeid. Dette skjer ikke av seg selv eller gjennom isolerte enkelttiltak. Det er summen av nye tiltak og arbeid som allerede er satt i gang, som vil trekke i positiv retning. Jeg har gitt helseregionene og direktoratene klar beskjed om at samarbeid med næringslivet er helt nødvendig for å utvikle en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Det er viktig at samarbeidet er forutsigbart og transparent. De ansatte må føle seg trygge på at de gjør ting på riktig måte når de samarbeider med næringslivet. Ledelsen må derfor sørge for at retningslinjer og veiledning er tilgjengelig og forståelig.

Mange mener at sykehusenes finansieringssystem er til hinder for innovasjon. I Nasjonal helse- og sykehusplan, som regjeringen la fram på fredag, peker vi på at det er innholdet i tjenestene som bør avgjøre finansieringen – ikke hvem som gir behandling, hvor behandlingen gis, eller på hvilken måte behandlingen gis.

Finansieringen skal ikke være et hinder for nye og effektive måter å tilby tjenester på. Derfor videreutvikler vi finansieringsordningene slik at vi legger til rette for innføring av nye arbeidsformer og økt bruk av teknologi i tjenesten.

Helsenæringen er ikke helt som andre næringer. Et viktig skille er kravet om at produkter som skal brukes på mennesker, må gjennom en omfattende utprøving før pasientene kan dra nytte av dem.

Kliniske studier er et viktig ledd i utprøvingen, og regjeringen er opptatt av å legge til rette for at flere kan være med, og at det opprettes flere. Øremerkede midler til forskning i sykehusene, utvikling av infrastruktur og indikatorer for kliniske studier og innovasjon er viktige tiltak som regjeringen har satt i gang de senere årene.

Helsenæringsmeldingen foreslår tiltak som skal bidra til at enda flere pasienter kan få muligheten til å delta i kliniske studier. Vi skal legge fram en egen handlingsplan for kliniske studier neste år, og vi lager nå «En vei inn» for næringslivet når de skal samarbeide med sykehusene om slike studier.

Jeg vil også nevne de store mulighetene som ligger i å utnytte våre helseregistre og biobanker på en bedre måte. Helseanalyseplattformen som er under etablering, skal gi raskere og sikrere tilgang til helsedata på tvers av registre og andre datakilder. Regjeringen forventer mye av denne investeringen i framtiden. Og som man ser, er dette en av hovedsatsingene i statsbudsjettet for 2020.

Nye og innovative løsninger skal gi pasienter og brukere et bedre liv. Helsetjenesten trenger næringslivet, og næringslivet trenger helsetjenesten for å utvikle bedre og mer effektive medisiner, produkter og tjenester. Dette vil også skape arbeidsplasser og verdier i norsk økonomi – som igjen bidrar til å finansiere den velferden vi alle ønsker. Derfor må vi legge til rette for en mer lønnsom, konkurransedyktig og innovativ helsenæring. Denne meldingen er det politiske svaret på nettopp dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Vi ønsker en helsetjeneste som spiller på lag med en innovativ leverandørindustri, og helsenæringsmeldingen er svaret på det, avsluttet statsråden sitt innlegg med. Men ambisjonen om å få opp antall kliniske studier, som er et veldig konkret eksempel på hvordan dette samarbeidet foregår, er ikke ny. Den har vært løftet år for år, og det uttrykte ønsket om å få opp antall kliniske studier har samtidig beveget seg lenger og lenger bort fra virkeligheten. Det vi ser, er at antall kliniske studier går ned i norske sykehus. Arbeiderpartiet har foreslått et nasjonalt program for kliniske studier. Det får ikke flertall i dag. Og helseministeren snakket om en handlingsplan neste år.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan ser han på utviklingen av kliniske studier i norske sykehus? Det går ikke i den retningen noen av oss ønsker.

Statsråd Bent Høie []: Nei, dessverre er det slik at både Norden og Europa taper den internasjonale kampen om kliniske studier, og det slår dessverre også ut i Norge, selv om vi har satt i gang en rekke tiltak for å forsøke å snu denne utviklingen både i Norge og i en del av de andre nordiske og europeiske landene. Det er også en av årsakene til at vi sier at vi kommer til å gjøre mer for å få flere kliniske studier til Norge, utover de øremerkede midlene som vi har gjennom både Forskningsrådet og helseregionene. Vi kommer ikke minst til å bidra til at det blir lettere for næringen å legge kliniske studier til Norge ved å lage én vei inn, én dør inn, til den offentlige norske helsetjenesten, som jeg tror er et veldig viktig virkemiddel på dette området.

Vi er også nødt til å få til bedre løsninger for kliniske studier på tvers av de nordiske landene, fordi noe av utfordringen vi har, hver for oss, er at vi har en for liten pasientpopulasjon for en del av de nye kliniske studiene.

Ingvild Kjerkol (A) []: Én vei inn, svarer helseministeren, og når det gjelder å få tilgang til de dataene industrien trenger, er svaret helseanalyseplattformen.

Jeg er nok enig i at det er et viktig arbeid, men vi har også hatt prosesser som har sett nærmere på et mer nasjonalt forankret industrisamarbeid, som også løser noen av de andre utfordringene knyttet til å gi industrien tilgang til norske helsedata, også til det materialet som finnes i norske biobanker.

Helsedatautvalget, som statsråden satte ned, leverte sin anbefaling i juni 2017. Der var noen anbefalinger, gitt av Biobank Norge, design på hvordan den type industrisamarbeid kan skje i en nasjonal modell. Hvorfor har ikke helsenæringsmeldingen tatt noen av disse anbefalingene videre og avklart regjeringens standpunkt til dem?

Statsråd Bent Høie []: Alt arbeid i helsedatutvalget jobbes det med i Helse- og omsorgsdepartementet. Det viktigste har vært å prioritere det som er det store økonomiske løftet, nemlig å få på plass helseanalyseplattformen, men også de andre spørsmålene knyttet til behovet for lovendringer og felles godkjenningsordninger. Alt det arbeidet foregår parallelt og vil også bli fulgt opp, slik at vi sikrer oss lettere og mer effektiv tilgang til helsedataene, men selvfølgelig innenfor etiske rammer, som ikke minst ivaretar individets rettigheter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Regjeringspartia skriv i innstillinga at KRY AS vil prøva ut ei digital legevakt som eit pilotprosjekt, og antydar at dei må få støtte til dette. Både statsråden og regjeringspartia skriv at dei «er opptatt av innovasjon og nytenkning». Eg meiner at det er veldig problematisk dersom ein skal leggja opp til å auka dei heilprivate allmennlegetenestene i ei tid der fastlegeordninga er i ei krise. Så eg vil gjerne spørja helseministeren om han meiner at tilbod som digital legevakt i regi av KRY er ein del av den innovasjonen og nytenkinga som vert omtalt i denne meldinga.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har igangsatt piloter på nye måter å løse legevaktutfordringer på, også med bruk av digitale virkemidler. De er allerede iverksatt. Jeg tror ikke KRY er med i noen av de prosjektene.

Legevakten er en kommunal ordning. Det betyr at de pilotene som skal være på legevaktordningen, vil måtte ha forankring i de kommunene som har ansvaret for legevaktordningen. Og så er det opp til kommunene i de ulike pilotene om de vil samarbeide med private aktører når det gjelder de digitale verktøyene som de eventuelt ønsker å ta i bruk i en sånn løsning.

I Norge har vi fastlegeordningen. Den har regjeringen store planer om å ta vare på videre. Det er det som også skal være hovedsvaret for innbyggerne, og da er jeg veldig opptatt av at fastlegeordningen blir mer digital, sånn at man får en digital fastlegeordning og ikke digitale engangsleger i det norske samfunn.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg er faktisk fornøgd med svaret. Eg opplevde at helseministeren ikkje meinte at dei heilprivate skulle få eit pilotprosjekt – det måtte vera forankra i dei offentlege prosjekta. Det er eg fornøgd med.

Eg har eit spørsmål til, som eigentleg går på det som eg spurde næringsministeren om, når det gjeld e-helsedirektoratet. Det er kjent at dei vert kritiserte fordi det vert altfor store prosjekt, og prosjekt som til dels har fått sterk kritikk i Danmark, som det felles kommunale journalsystemet, pluss at dei vert kritiserte for sjølve å gjera for mykje og ikkje berre regulera, sånn at det hindrar innovasjon ute i næringslivet. Eg forstår at helseministeren er ansvarleg for e-helsedirektoratet. Kva meiner statsråden om denne kritikken mot e-helsedirektoratet, og kva vil han gjera med det?

Statsråd Bent Høie []: En av de tingene vi gjør, er å rendyrke direktoratets myndighetsrolle, som også er omtalt i statsbudsjettet for 2020. Vi skiller ut deler av e-helsedirektoratet, overfører det til Norsk Helsenett og får et tydeligere skille mellom myndighetsrollen og bestillerrollen. Jeg oppfatter at noe av kritikken har vært uro i næringen ved at e-helsedirektoratet har hatt disse to rollene i samme organisasjon. Det var fornuftig da vi etablerte det. Nå er det fornuftig å dele det opp.

Jeg er ikke enig i beskrivelsen av prosjektene som gigantprosjekter – tvert imot. Målsettingen og visjonen om «én innbygger – én journal» har regjeringen nettopp delt opp i håndterbare hovedprosjekter, som igjen kan deles opp i mindre prosjekter. Det første er det som nå foregår på den nasjonale utprøvingsarenaen, som er Helse Midt-Norge, med helseplattformen for Midt-Norge, som ikke er drevet fram av Direktoratet for e-helse, men av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune i førersetet.

Så er det prosjektet kommunal journal for resten av kommunene og samhandlingsløsningen og prosjektene internt i de tre andre helseregionene. Så dette er håndterbare størrelser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingvild Kjerkol (A) []: Arbeiderpartiet ville ha en helseindustrimelding. Vi fikk en helsenæringsmelding der høyresiden – forutsigbart nok – også la inn behandlingsdelen i tjenesten, og hvor privatisering fikk mye plass. Her burde vi hatt enighet, men regjeringen ville heller terpe på de vante politiske skillene i politikken, og det registrerer vi.

Arbeiderpartiet mener at vår felles helsetjeneste best sikrer helsehjelp til alle, uansett hvem man er, hvor man bor, eller hvor mye penger man har på kortet. Vi mener også at vår felles helsetjeneste spiller best sammen med en innovativ leverandørindustri som kan skape produkter og tjenester innen helse for verdensmarkedet.

Helsedata fra norske helseregistre og biobanker er en het råvare som kan gi Norge ny industri om den forvaltes like klokt som oljen og gassen. Dette kan hjelpe industri verden over med å forbedre framtidig diagnostikk og behandling og dermed gi stort samfunnsutbytte, redde liv og skape livskvalitet.

Vi har samlet helserelatert personinfo i registre, gjennomført befolkningsbaserte helseundersøkelser og etablert medisinske kvalitetsregistre i flere tiår. I tillegg kommer det biologiske materialet som er samlet i biobanker. Og husk at minst 1,5 millioner nordmenn, altså 30 pst. av befolkningen, har ønsket å bidra til forskning gjennom samtykkebasert deltakelse i helseundersøkelser og har avgitt blodprøver og andre biologiske prøver til biobanker. På toppen av det gjør Norge bruk av fødselsnummer, som gjør det mulig å koble helsedata fra ulike kilder. Alt dette er som skapt for en satsing på maskinlæring og kunstig intelligens, som vi vet har stor framdrift nå.

I opplæringen trenger disse teknologiene gode data, nettopp av den typen som Norge sitter med. Her er det fire kommersielle bruksområder som peker seg klart ut:

Det ene er beregning av sykdomsutvikling, der selskaper innenfor informatikk og statistisk analyse vil kunne nyttiggjøre seg norske helsedata, bl.a. til å påvise hvordan ulike forhold påvirker utvikling av sykdom.

Diagnoseverktøy: Norske helseundersøkelser og biobanker har data og prøver fra personer fra før de ble syke. Det gir en unik sjanse til å finne tidlige markører for sykdomsutvikling, eksempelvis stoff i blodet som kan oppdages ved screening – f.eks. ved alvorlig sykdom som kreft – som senere kan føre til nye screeningprogrammer og bedre behandling.

Så har vi utvikling av legemidler, det mest åpenbare, som oftest omtales. Helsedata brukes i alle faser av livet til et legemiddel, fra innledende grunnforskning til registerstudier og når legemiddelet er i vanlig bruk.

Det siste åpenbare bruksområdet er IKT, velferdsteknologi og stor maskinlæring, altså maskinlæring med stor datakraft. Norske helsedata kan bli viktig ved utprøving av disse tjenestene og teknologiske hjelpemidlene, som tas i bruk i helsetjenesten og også hjemme. Men datatilgang alene er ikke nok til å gjøre det så attraktivt at storindustri kommer løpende til Norge. Ledende selskaper i bransjen ønsker kort og godt et samarbeid med de beste forskermiljøene, og fortsetter vi med å forske på såkalte «unmet medical needs» – kanskje i den grad vi har gjort hittil, hvor vi også har nobelprisvinnere innen grunnforskning – da vil industrien foretrekke å komme til Norge og investere i framtidig kunnskap og produksjon her.

Informasjonssikker datadeling med industrien bør bli en hovedprioritering for enhver regjering i årene som kommer, og det bekrefter også delvis denne meldingen.

Helsetjenesten vil endres dramatisk framover, ikke minst gjennom digitalisering. Avstandsoppfølging, hjemmebehandling og persontilpasset medisin er det vi ser foran oss. Tas de rette grepene, kan helseindustri gi Norge et solid ben å stå på, like solid som stålunderstellene de lager på Kværner Verdal for norsk sokkel.

Torill Eidsheim (H) []: I dag vedtek vi Noregs første stortingsmelding om helsenæringa. Ho er lagd fram av næringsministeren og helseministeren, og for eit område som dette, ligg suksessfaktoren nettopp i ei sektorovergripande tilnærming.

Helsenæringa har eit stort potensial til å vekse, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom å tenkje nytt kan næringa gje pasientane gode løysingar samtidig som vi sikrar nye arbeidsplassar. Skal vi lykkast, må myndigheitene leggje forholda til rette for at akademia, næringslivet og den offentlege helsetenesta kan samarbeide tettare.

Helsenæringa består av verksemder som utviklar, produserer og sel varer og tenester til bruk i private og offentlege helse- og omsorgstenester eller til bruk i førebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering etter sjukdom. Dette er ei spesiell næring. Ho er avhengig av ein velfungerande heimemarknad der det offentlege oftast er hovudaktør, parallelt med at det er ein strengt regulert marknad, samt at universitet, høgskular og forskingsmiljø òg er knytte tett til kvarandre.

Vi har opplevd stor interesse knytt til stortingsmeldinga frå næringa si side. Det er viktig. Det er òg viktig at næringa sjølv forstår kva marknad ho opererer i. Næringspolitikken til regjeringa har vist seg å treffe helsenæringa godt. Det er gjort fleire forenklingar for næringslivet både skattemessig og byråkratisk, og dei landsdekkjande næringsretta ordningane for forsking og innovasjon er styrkte. Helsenæringa bruker ordningane aktivt.

Det blir investert stort i infrastruktur. Det er viktig at det blir stimulert til samhandling og utvikling i alle helseregionane. Ein må ta store løft, men aldri stagnere utvikling og innovasjon. For å lykkast med hovudmålsetjinga for meldinga er òg kunstig intelligens og tilgang til store mengder og varierte typar helsedata ein klar føresetnad.

Signalet frå legemiddelindustrien har her vore tydeleg. Klinisk utprøving i Noreg er nøydd til å bli lettare tilgjengeleg. Det er no lagt til rette for sikker bruk og rask tilgang til helsedata, og insentiv for bruk av kliniske studiar blir styrkte og arbeidde vidare med. Dette er viktig for helsetenesta til pasienten og for at næringslivet vårt skal kunne leie an i internasjonal helseindustri.

I det politiske arbeidet har det i det store og heile vore rørande tverrpolitisk einigheit i denne saka. Det lover jo bra, men det er likevel grunn til å ta ein liten titt på dei ideologiske skiljelinene, for sjølv om dei her er få, vil det kunne vere høge barrierar. For Høgre er det viktig at eit av måla med helsenæringsmeldinga nettopp er å få den private marknaden og dei offentlege innkjøperane til å fungere betre saman, og her har dei raud-grøne etter mitt syn gjeve seg sjølv eit svært dårleg utgangspunkt. Å stemple delar av bidragsytarane som velferdsprofitørar kling dårleg som utgangspunkt for eit godt samarbeid.

Private tenesteytarar utgjer den største delen av helsenæringa. Dette er tenesteytarar innan omsorg, psykiatri, rus og somatikk, og dei er delte inn i private helsetenester og private pleie- og omsorgstenester. Desse aktørane kan vere ein pådrivar for innovasjon ved at dei kan eksperimentere med nye tenestemodellar og innføre ny teknologi, og ved at dei fyller nisjar som det offentlege ikkje tek, i marknaden. Men det kostar å vere først, og dei som tek høg risiko i ein innovasjonsfase, må òg kunne forvente å få inntening seinare. Vi treng interaksjon, vi treng ein sterkare kultur for samarbeid, og vi treng betre dialog mellom helseteneste, akademia og næringsliv.

Ruth Grung (A) []: Helsenæringen er et godt eksempel på hvordan det må tenkes nytt for å utvikle nye næringer i Norge. Det er bl.a. behov for langt bedre samhandling mellom helse, næring og forskning. Det er også viktig å forstå egenarten til de ulike aktørene innen helse, til næringsaktørene og ikke minst til forskningen. Det er viktig at de som jobber innen helse, ser at de får gevinst av å samarbeide og satse på helsenæringen.

Det pågår i dag et internasjonalt kappløp i bruk av helsedata. Norge må innrette seg slik at våre helseregistre i større grad kan benyttes til å utvikle nye diagnostiske verktøy, nye behandlingstilbud og forebyggende tiltak. Derfor etterlyser Arbeiderpartiet en fortgang i arbeidet med å etablere en helseanalyseplattform og et analyseøkosystem som ikke bare kan håndtere helsedata, men også genetiske data, molekylære analysesvar fra biobanker og andre typer stordata.

Siden jeg begynte å jobbe med helsenæringen, har jeg skiftet komité, og i går var jeg i møte med energisektoren. Petroleumsnæringen har utviklet modelleringsverktøy, med bruk av stordata, hvor man nå ser et stort potensial for å overføre det til nettopp helsenæringen.

En av de store barrierene er redselen for at helsedata ikke behandles på en trygg måte. Det må derfor etableres et felles nasjonalt rammeverk med klare kjøreregler knyttet til avtaleverk, immaterielle rettigheter, eierstyring av data, samtykkehåndtering, personvern og datadeling.

FN og EU er svært tydelige på at det trengs økt innovasjon for å rigge morgendagens helsetjeneste. Norge har med sin offentlige helsetjeneste et bedre utgangspunkt enn mange andre land. Legemiddelindustrien er en sterk global næring, og vi må derfor styrke sykehusenes og kommunenes bestillerkompetanse, slik at vi også her prioriterer ressursene rett, bruker forskningsmidler og utvikler der behovene og mulighetene er størst. Arbeiderpartiet mener vi også må sikre at fellesskapet får sin rettmessige andel av verdiskapingen. Det er behov for å utvikle nye forretningsmodeller som gir en rettferdig fordeling av merverdien mellom det offentlige – det betyr også inklusiv verdien av helsedata – forskere og næringsaktører.

Mer av helsetjenesten vil skje i kommunehelsetjenesten framover, og en av de store utfordringene er det økende antall kronikere som er avhengige av langvarig oppfølging fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Det vil gi stor helsegevinst for den enkelte og for samfunnet dersom man lykkes med å utvikle bedre behandlingstilbud og en velferdsteknologi som gir økt livsmestring. Her trengs det virkelig nytenkning. Arbeiderpartiet foreslår øremerkede forskningsmidler, og at det settes sammen tverrfaglige team – for her må vi jobbe på en ny måte –bestående av forskere, ulike deler av helsetjenesten og næringsaktører, med sterk vekt på brukerperspektivet.

Norge er ledende på forskning innen global helse og har gode resultater innen dyre- og fiskehelsesektoren. Dette har vi oppnådd bl.a. som følge av utvikling av fiskevaksiner og bekjempelse av MRSA i dyrepopulasjonen. Arbeiderpartiet er derfor overrasket over at global helse og veterinærmedisin ikke har vært en del av helsenæringsmeldingen fra regjeringen. Her mener vi at det er et stort potensial.

Det er få næringer der jeg har møtt et så sterkt engasjement som innen helsenæringen. Arbeiderpartiet har prøvd å spisse tiltakene i tråd med innspill, og vi har prioritert de områdene som vi mener vil ha størst effekt for utvikling av helsenæringen i dag.

Så har jeg to kommentarer til det som kom fram tidligere i dag. Det ene er TTO-ene. Der så jeg at det var gjort en gjennomgang, og det samsvarer ganske mye med den tilbakemeldingen jeg har fått fra næringen. De opplever at TTO-ene er for lite sultne, og at TTO-ene selger selskapene for tidlig i stedet for å bidra til å utvikle dem.

Jeg har også fått tilbakemelding fra dem som jobber innenfor universitetssykehusene våre, om at det å satse enda mer på forskningsdrevne kliniske studier er viktig. De opplever at det tar altfor lang tid å få behandlet søknadene gjennom Statens legemiddelverk.

Avslutningsvis: Jeg tror vi har et godt utgangspunkt alt i alt, og jeg håper helsenæringen og helsetjenestene videre vil være aktive for å få gode resultater. Vi oppnår det gjennom samhandling også på dette området.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) []: Norge vil mislykkes i å bygge en større helsenæring dersom dagens mistenksomhet mot kommersielle aktører blir opprettholdt. Helse er ikke bare en utgiftspost, det er også produksjon, forskning og eksport av produkter som gir bedre og lengre liv. Betalingsviljen for helserelaterte produkter er høy, innovasjonsgraden likeså.

Norge har alle forutsetninger for å lykkes, men jeg frykter kulturen i Helse-Norge. Det dominerende synet i norsk helsevesen, akademia og helsebyråkrati er at helse ikke kan eller bør kobles til begreper som verdiskaping og industriarbeidsplasser. Det er leit, for den typen tankegods er til hinder for mer nyskaping. En mer utviklet helsenæring vil gi pasientene bedre behandlingstilbud, samtidig som Norge skaper nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter.

Vi må sette en ny kurs. Vi må prioritere tøffere og stille krav om at offentlige midler også skal utløse private midler og mer tidligfasekapital for oppstartsbedrifter. Vi må styrke norsk vertskapsattraktivitet for å tiltrekke oss mer internasjonal kompetanse og kapital. Det offentlige anskaffelsesregimet må endres. I dag er det de trygge kjøpene som premieres, mens innovasjonselementet overses. Det er ikke så lett for en norsk leverandør å komme inn i andre markeder når ikke hjemmemarkedet er åpent for nyvinninger.

Stortinget la i legemiddelmeldingen opp til at innovasjon skal være et eget kriterium. Dette overses litt for ofte i offentlige innkjøp. I dag mangler Norge en helhetlig verdikjede og et økosystem for helseindustri som trekker i samme retning, og som gir grobunn for vekst. Det grunnleggende hinderet for å bygge en norsk helseindustri er mangel på kultur for kommersialisering. Det å bli assosiert med helseindustrien gir de ikke-kommersielle aktørene i helsevesenet skitne hender. Dette betyr at det oppleves å være nesten umulig å gå fra helsevesenet og akademia til industri og tilbake igjen. Det er enten–eller.

Videre er det uheldig at helsevesenet helst vil utvikle sine egne løsninger, uten et industrielt fokus, og at den offentlige FoU-innsatsen ikke er innrettet mot også å utløse private penger. Den kulturelle skepsisen mellom den ikke-kommersielle og kommersielle delen av helsetjenesten fører til at en samhandler dårlig. Resultatet er få kliniske studier og insentivstrukturer som ikke er koordinert mellom sektorene.

Kort oppsummert står norsk helseindustri overfor følgende utfordringsbilde:

  • et antikommersielt fokus i byråkrati, helsevesen og akademia

  • begrenset produksjonskapasitet

  • insentivstrukturer som slår hverandre i hjel, og som ikke skaper innovasjon

  • få lokomotiver og frontfigurer

  • virkemidler som ikke er koordinert godt nok

  • for få kliniske studier

Både vi politikere og ledere innen helsesektoren må være tydelige på at her må kulturen endres. Stortingsmeldingen om helsenæringen er en melding for en mer kommersiell kultur. Hvis vi vil bli en global stormakt innen helseindustri, må dette gjennomføres i praksis.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) []: I en tid da vi står overfor store utfordringer og ikke minst høye forventninger i helse- og omsorgssektoren, vil et styrket samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige være nødvendig. Det vil kunne gi oss flere gevinster, pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en framvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser.

Norge har ambisjoner om å bli ledende i Europa på e-helse. For å få til det trenger vi et digitalt løft, og Stortinget har sluttet seg til målbildet for «Én innbygger – én journal». Det må meisles ut en retning for å løse det store behovet som kommunene har, og Direktoratet for e-helse skal se på hvordan det kan løses.

For at pasienten skal få god helsehjelp, må vi sørge for at relevante opplysninger følger den enkelte. Gode, sikre e-helseløsninger er en forutsetning for dette. En ny e-helselov er på høring, og den skal bidra til bedre nasjonal koordinering og styring av nasjonale e-helsetjenester. Helsesektoren står overfor oppgaver som den ikke kan løse alene, og det er derfor vesentlig å finne en god balanse og en riktig fordeling av offentlig sektors oppgaver og andre aktørers bidrag. Fundamentet vårt er, og skal være, et sterkt offentlig helsevesen.

Helsenæringen møter hindre og barrierer som krever innsats fra flere hold. Samspill og tillit må ligge til grunn også for bruk av helsedata, og våre felles helsedata må komme flere til gode. På samme måte som vi donerer organer, skal vi i større grad dele helsedata som kan komme andre til gode. Norge har omfattende og verdifulle helsedata som kan bidra til å finne svar på hittil uløste gåter. Helseanalyseplattformen vil kutte ned på unødvendig byråkrati og kunne bidra til mer grundig og effektiv forskning.

Jeg er også opptatt av viktigheten av å legge til rette for kliniske studier i Norge. En del av oppfølgingen av helsenæringsmeldingen er å starte opp et arbeid med en handlingsplan for kliniske studier. Det er tatt flere initiativer for å sikre større fleksibilitet i hvordan persontilpasset medisin kan finne sin plass i systemet.

Helse- og omsorgstjenesten skal gi befolkningen trygge og effektive tjenester, og for å få til dette er det viktig at offentlige virksomheter benytter mulighetene som ligger i å skape innovasjon gjennom anskaffelsene sine. En god samhandling mellom privat næringsliv og offentlig sektor er nødvendig for å kunne løse framtidens behov for velferdstjenester i Norge. Da trenger vi også flere lønnsomme bedrifter innen helsenæringen.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Tellef Inge Mørland (A) []: I mars fremmet Arbeiderpartiet et representantforslag om sårbarhet ved legemiddelmangel. Bakgrunnen for det var at vi i 2015 hadde 141 mangeltilfeller. I år er estimatet at vi kommer til å få ca. 1 400. Det er en tidobling på fire år. Jeg skjønner at det i stor grad er internasjonale forhold som påvirker dette. Jakten på profitt gir en oppsplitting som fører til at en blir avhengig av én fabrikk, i f.eks. India, som produserer ett virkestoff til ett legemiddel. Da er det ikke rart at man er sårbar.

En samlet opposisjon pekte på mulighetene for økt egenproduksjon av livsviktige legemidler ved sykehusene da vi behandlet dette representantforslaget. Men når vi nå behandler denne saken, ligger det et potensial her for at vi også kan se et offentlig-privat samarbeid som kan få til en økt egenproduksjon av legemidler. En slik kombinasjon, med økt egenproduksjon, vil bidra til at vi sammen med private aktører kan få til en bedre leveringssikkerhet, samtidig som vi skaper arbeidsplasser i Norge.

Så skjønner også jeg at vi definitivt ikke kan ta alt når det gjelder utfordringer på det feltet. Men noe er bedre enn ingenting, og det vil kunne være en vinn-vinn-situasjon. Derfor er jeg fornøyd med at opposisjonen i denne saken fremmer egne forslag der en ber regjeringen utrede mulighetene for produksjon av f.eks. penicillin, men også andre særlig viktige legemidler i Norge. Det er en tanke jeg hadde håpet at også regjeringspartiene ville være med på.

Så vil jeg hilse hjem. Den 30. august åpnet senteret I4Helse ved Universitetet i Agder i Grimstad. I4Helse er nettopp et samarbeid mellom kommuner, universitet, næringsliv og brukere for å få fram ny teknologi, innovasjon, helsefaglig forskning og praksis. Bedre helsetjenester gjennom samarbeid er nøkkelen til arbeid på dette feltet framover, og det gir også muligheter til å skape framtidens arbeidsplasser, samtidig som folk kan få bedre liv. Det er slett ikke sånn at Arbeiderpartiet har en allergi mot at vi skal ha private inn på dette feltet, men noen ganger kan vi kanskje styre begeistringen for at høyresiden tilsynelatende tenker at alt skal kunne kommersialiseres. Vi må finne en god balanse, det mener jeg vi gjør, og jeg mener at et prosjekt som I4Helse er med på å bidra til det. Jeg håper i hvert fall at både storting og regjering vil være med og heie fram den type initiativ som vi i dag ser på Agder. Det ville være bra for Agder, for næringslivet, for helsa og også for Norge om vi sammen kunne si: Look to Agder!

Åsunn Lyngedal (A) []: Det er klart det er viktig at vi for første gang har fått en melding om helsenæringen. Næringen er en framtidsnæring. Vi har et godt grunnlag i vår investering i forskning, vi har noen fremragende miljøer, og Norge har definitivt kapital til å satse.

Det har vært diskutert om det er grunn til å feste i dag eller ikke. Jeg vil dessverre si at denne meldingen og flertallets behandling av den litt blir en historie om tapte muligheter. Da Stortinget bestilte meldingen, sa de at de ville ha en utredning om hvordan næringen kunne få tilgang til risikokapital. I denne meldingen blir det bare sagt at regjeringen vil vurdere anbefalingen, også for helsenæringen, fra kapitaltilgangsutvalget.

Stortinget bestilte en handlingsplan for kliniske studier, og nå nevnes det i meldingen at man skal se på og kanskje lage en handlingsplan for kliniske studier. Man sier at man kan utrede muligheten for å utnytte restkapasitet i laboratorier, infrastruktur for testing og pilotering. Hvorfor kom det ikke i denne meldingen? Man skal vurdere instituttsektorens rolle, vurdere om staten bør ta en rolle i felles internasjonal profilering, og legge til rette for bruk av innovative anskaffelser. Alt dette ønsket Stortinget å få høre om i denne meldingen.

Det er ikke sannsynlig at det kommer noen ny helsenæringsmelding til stortingsbehandling med det første. Det har kommet fram veldig mange gode forslag under behandlingen av meldingen fra mange engasjerte høringsinstanser. Mange av dem blir fremmet her i dag av et mindretall, men dessverre vil mange av de forslagene som har kommet fram, bli nedstemt. Det ser ut til at vi må vente på et nytt stortingsflertall for å få gjennomført mange av de gode forslagene som behandlingen av meldingen har gitt.

Steinar Reiten (KrF) []: Det pågår i dag et internasjonalt kappløp når det gjelder tilgang til og anvendelse av helsedata i forskning, innsiktsanalyser, kunstig intelligens og maskinlæring, noe som har stor betydning for utvikling av bedre helsetjenester og næringsutvikling.

Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygd opp over lang tid, og helsedata er et stadig viktigere verktøy i legemiddelutviklingen og på helse- og velferdsteknologifeltet. Det er derfor viktig at Norge er en attraktiv samarbeidspartner, og at norske helsedata også i framtiden er relevante, valide og av god kvalitet.

En må ikke undervurdere viktigheten av bilateralt og internasjonalt samarbeid om forskning og innovasjon på helsenæringsfeltet. Meldingen vi nå debatterer, skisserer godt hvordan offentlige helsedata er viktige for utvikling av helsenæringen. Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at regjeringen har igangsatt arbeidet med utviklingen av helseanalyseplattformen. Den skal gi bedre, raskere, rimeligere og sikrere tilgang til helsedata på tvers av helseregistre og andre relevante datakilder.

Helseanalyseplattformen skal også gjøre det enklere å legge til rette for avanserte analyser på tvers av ulike datakilder. Det er bra, men det er i denne sammenhengen viktig for oss i Kristelig Folkeparti å understreke behovet for et sterkt personvern ved utvikling av denne plattformen. Det er nødvendig med bedre innsynstjenester, bedre muligheter til å gi og trekke samtykke og bedre sporing av bruken av opplysninger. Høringen i saken viste at det er svært stor interesse for tilgang til norske helsedata, både fra nasjonale og fra internasjonale aktører. Derfor er spørsmålet om tilstrekkelig ivaretakelse av personvern helt sentralt ved lanseringen av helseanalyseplattformen.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at dette blir gjort riktig. Det vil være avgjørende for bruken av helsedata, slik at vi får den fulle effekten av det potensielt viktige verktøyet som ligger i dette omfattende og sterkt etterspurte datamaterialet.

Tuva Moflag (A) []: Det blir dobbelt så mange eldre i Norge i løpet av de neste 20 årene. Dette skjer samtidig som andelen i yrkesaktiv alder faller, og samtidig som norsk økonomi må omstilles til å bli mindre oljeavhengig. Det som er viktig med helseindustrien, er at den både bidrar til å skape arbeidsplasser og lar oss løse helseutfordringene vi står overfor.

Hva skal vi leve av i framtiden? Det er et spørsmål mange har stilt seg, også næringsministeren. Vi skal leve av innovasjon og industrialisering som bidrar til å løse helse- og samfunnsutfordringene. Vi skal ikke leve av å privatisere behandling og pleie i kommuner og sykehus. Vi skal ikke leve av å gi ansatte lavere lønn og dårligere pensjon.

Flere har vært inne på at antallet kliniske studier i Norge faller. Denne negative trenden må snus. Den må snus fordi både pasienter og næringsliv taper på dette.

Norge er et ganske lite og oversiktlig marked. Det har sine fordeler, men det innebærer også noen begrensninger. Flere næringsaktører peker på at Norge kan være et bra test- og utviklingsmarked, men da må de slippe til. Jeg har tidligere utfordret helseministeren på eksempelet med Mentis Cura, et norsk helseteknologiselskap som har funnet en metode for diagnostikk av demens. De forteller oss at de sliter med å komme inn på det norske markedet, samtidig som de har inngått en intensjonsavtale i milliardklassen med Japan. For disse firmaene er det vanskelig – og det ser rart ut – når man ikke kan vise til resultater i sitt eget hjemmemarked når man skal ut og selge varene sine internasjonalt.

Det ligger store muligheter i helseindustrien. Det er viktig at vi tar vare på dem for å løse de store utfordringene vi står overfor, og vi i Arbeiderpartiet er klare til å være med på den jobben.

Camilla Strandskog (H) []: Norsk økonomi er i dag veldig avhengig av én stor sektor. Jeg tror vi alle er enige om at vi trenger flere store næringer i Norge som kan bidra med både verdier og arbeidsplasser. Samtidig har velferdsstaten store utfordringer i årene som kommer. Vi blir stadig flere eldre, og vi lever lenger. Dette fører til at forekomsten av sykdommer som kreft og demens er økende. Økt levestandard og den teknologiske utviklingen fører til at vi får stadig større forventninger til det offentlige tjenestetilbudet. I tillegg skal vi løse klimakrisen. Nå tror ikke jeg alle disse problemene løses ved en helsenæringsmelding, men jeg tror det er et godt skritt i riktig retning.

Fordelene ved å satse på helsenæringer er mange. Helsenæringene kan bidra til mer effektiv ressursbruk i de offentlige helsetjenestene, økt verdiskaping, nye lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor og bedre helsetilbud til innbyggerne. Ny helse- og velferdsteknologi kan bidra til at mennesker kan bo hjemme i egen bolig lenger. Det kan bidra til bedre behandling gjennom f.eks. nye legemidler, mer effektiv diagnostisering og det nyeste innen medisinsk-teknologisk utstyr. Men det betyr at det offentlige må tørre å ta sjansen på å slippe private aktører inn i sitt arbeid, gjennom f.eks. innovative anskaffelser. Her ligger kanskje den aller største utfordringen for å få helsenæringene til å vokse. Det er derfor bra at denne meldingen adresserer kultur for samarbeid.

For Oslo er denne meldingen gode nyheter. Det er allerede et miljø for helsenæringer i denne byen, og potensialet er enda større. Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster er et godt eksempel på en vellykket arena for samarbeid mellom det offentlige, kommersielle aktører og akademia. Det er potensial for flere slike arenaer i Oslo. Nå kommer det et nytt Life Science-bygg i Forskningsparken, og med nytt sykehus på Gaustad vil vi potensielt få enda et miljø som forhåpentligvis kan bidra til vekst, nye innovative bedrifter og bedre helsetjenester til innbyggerne.

Det er stort potensial i helsenæringen i Norge. Det er en kunnskapsnæring som kan bidra til å skape arbeidsplasser, verdiskaping og samtidig løse store samfunnsutfordringer.

Terje Aasland (A) []: Næringsministeren sa i sitt innlegg tidligere i debatten at regjeringens politikk treffer helsenæringen godt. Jeg har etterpå sittet og undres litt underveis i debatten på hvilke deler av helsenæringen regjeringens politikk treffer godt, for det er egentlig vanskelig å se det, ut fra både debatten, innstillingen og stortingsmeldingen. Ut fra et næringsmessig perspektiv er det i hvert fall veldig interessant å se på mulighetene for å kommersialisere og industrialisere noe av det fantastiske som foregår i norsk helsevesen, både når det gjelder forskning, og også det å frambringe gode ideer og gode løsninger for hvordan en skal gjøre ting. Da er det i hvert fall vanskelig å finne et grunnlag for å invitere til fest.

På side 110 i meldingen står det hvilke ambisjoner regjeringen har for å styrke de kommersielle resultatene av offentlig finansiert forskning, osv. De vil bl.a. «vurdere insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren, med vekt på implikasjoner for helseforetakene».

Bortsett fra det er det ingen konkrete ting. Så har en snakket 5 minutter med helsenæringen og de som er opptatt av å utvikle og industrialisere de gode resultatene og de gode forholdene vi har innenfor det offentlige helsesystemet vårt, og det er jo nettopp mangel på kapital. Da næringsministeren ble utfordret på det i replikkordskiftet her, hadde han egentlig ikke noe svar. Grunnlaget for å sørge for at en får økt kommersialisering, økt industrialisering, i hvert fall sånn som vi møter helsenæringen, er tilgang på kapital, tilgang på testfasiliteter og langsiktighet og tålmodighet på veien fra idé til kommersialisering.

Selv om debatten egentlig kanskje var på vei til å bli ferdig nå, er det litt synd at vi har fått den første stortingsmeldingen for helsenæringen lagt fram og behandlet i Stortinget, uten at vi på noen som helst måte kan se hva regjeringspartiene tenker om kommersialisering. Opposisjonen har en rekke forslag som går nettopp på dette med å få mer kapital inn i fasen fra forskning/idé til industrialisering, men det blir ikke fulgt opp. Det er heller ikke fulgt opp i meldingen fra regjeringens side.

Med utgangspunkt i at dette er den første helsenæringsmeldingen som er lagt fram, er det for helseindustrien, kommersialiseringen og industrialiseringen ingen løsninger eller antydning til løsninger fra regjeringspartiene, og jeg ser heller ikke noe grunnlag for å invitere til fest i kveld basert på det som er lagt fram her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel