Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 212 S (2020–2021), jf. Dokument 8:153 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [12:56:07]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Lene Vågslid, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Hege Haukeland Liadal, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser (Innst. 212 S (2020–2021), jf. Dokument 8:153 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Mats A. Kirkebirkeland (H) [] (ordfører for saken): Dette er en sak som omhandler tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser. I saken fremmer en rekke representanter fra Arbeiderpartiet fem konkrete forslag om dette temaet. To av de fem forslagene er avvist av Stortinget i plenum under henvisning til forretningsordenens § 39 annet ledd bokstav e, jf. at samme forslag har vært behandlet tidligere i samme sesjon. Komiteen omtaler derfor ikke disse forslagene i innstillingen.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken, og det har kommet inn svært mange høringssvar. Hele 177 skriftlige høringsinnspill har blitt mottatt av komiteen. Dette viser at temaet og forslagene som vi skal diskutere her i dag, har skapt et stort engasjement fra privatpersoner og organisasjoner som forslagene rammer. Foruten høringsinnspillene har statsråd Bent Høie uttalt seg om forslagene, den 5. januar 2020.

I tillegg til de fem forslagene har det i løpet av komitébehandlingen blitt fremmet fire forslag. Undertegnede regner med at de respektive forslagsstillerne refererer og tar opp de forslagene i løpet av debatten. Av innstillingen framkommer det at ingen av forslagene i saken får flertall. Komiteen rår derfor Stortinget til at representantforslaget vedlegges protokollen.

Til slutt vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Så kommer jeg tilbake til talerstolen for å referere Høyres syn på saken.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Alternativ behandling er benyttet av svært mange for ulike plager.

Vårt opprinnelige forslag ble fremmet for å kunne gå igjennom alternativregisteret og se på hvordan vi bedre kan prioritere helseressursene. Vi ville ha en god gjennomgang av alternativregisteret før en eventuelt påla moms på behandling – fordi det er disipliner som nok i det gamle registeret skulle ha vært fritatt for moms videre.

Vi har vært opptatt av og bekymret for utbredelse av helbredere og aktører innenfor alternativ medisin som lover behandling og helbredelse av sykdom mot penger uten at det foreligger noen form for dokumentert effekt. I verste fall mener vi dette er å anse som kvakksalveri, der sårbare menneskers håp om hjelp misbrukes for profitt.

Så omtaler vi velværetjenester som også bør betale moms på lik linje med det som er det normale i Norge. Vi mener bl.a. at det var nødvendig å innføre moms på kosmetisk behandling som ikke utføres av medisinske årsaker.

Mange nordmenn bruker alternativ helsebehandling og opplever at det gir dem bedre livskvalitet. Samtidig erkjenner vi at det er et stort sprik i kvalitet og kompetanse innenfor de ulike disiplinene. Vi mener derfor at registerordningen skulle være med på å ivareta pasientvernet og forbrukerrettighetene, og at vi burde hatt en helhetlig gjennomgang.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som vi i dag fremmer i saken.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Fremskrittspartiet konstaterer at det fremmes forslag om å be regjeringen innføre merverdiavgift på alternativ behandling.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021 ble det vedtatt at alternativ behandling skulle få en merverdiavgiftsplikt fra og med 1. januar.

Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett å opprettholde fritaket inntil regjeringen hadde gjennomført en grundigere utredning og konsekvensanalyse. I forbindelse med budsjettforliket måtte vi akseptere at dette merverdiavgiftsfritaket ble opphevet.

Fremskrittspartiet vet at stadig flere bruker alternativ helsebehandling, og de opplever at det gir dem bedre livskvalitet. Mange opplever at de blir kvitt lidelser skolemedisinen ikke har klart å kurere. Særlig ulike typer samtaleterapi er viktig for mange. I en tid hvor folk flest sliter grunnet covid-19 og nedstengningen av samfunnet, virket det som det aller verste tidspunkt å øke utgiftene for dem som føler de trenger denne hjelpen aller mest. Jeg er også redd for at presset mot den offentlige helsetjenesten vil øke på grunn av dette.

Fremskrittspartiet har støttet opp om mye av det de alternative står for, og reagerer på ordskiftet som har vært i kjølvannet av budsjettvedtaket. Debatten har vist lite respekt for utøvere med lang utdannelse og mangeårig erfaring og også for pasienter som har nytte av tilbudet. Derfor har det vært viktig for oss å få til et skille mellom seriøs og useriøs behandling.

Det er de useriøse aktørene i bransjen som skaper skader, negative omtaler og store overskrifter. Det er uheldig for de seriøse aktørene som, i motsetning til de useriøse, som hovedregel har både forsikring og klageorgan.

Registeret oppfattes av mange som et kvalitetsstempel, noe som ikke alltid er tilfellet. Under behandlinger oppført i dette registret, kan man finne behandlingsmetoder som krever alt fra helgekurs til mange års studier. Derfor har vi ønsket en opprydding. Registeret gir egentlig en unik mulighet til å stille krav. For å oppnå terapeutmedlemskap bør man stille krav om at en rekke fag skal være dokumentert bestått.

Danmark har en registerordning og momsfritak som er knyttet til minimum kompetansekrav. Dette er samme konklusjon som Helsedirektoratet kom med i en evalueringsrapport om registeret i 2007.

Fremskrittspartiet mener at det bør settes ned en arbeidsgruppe sammen med de største seriøse utøverorganisasjonene, slik at man på en fornuftig og god måte kan drøfte hva bransjen kan yte av helsehjelp til det beste for pasienten, og fremmer forslag om det.

Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet er alene om, og forslaget vi har sammen med Senterpartiet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Kari Kjønaas Kjos tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: I 2018 oppsøkte nesten kvar fjerde nordmann alternativ behandling minst ein gong. Det er stor variasjon i tilbodet, òg i dokumentasjonen på effekten. Området er svakt regulert, og det er få retningsliner og standardar på kva som er fagleg forsvarleg. Det er ofte få kontrollmekanismar og tilsyn.

Stortingsfleirtalet innførte meirverdiavgift for alternativ behandling frå nyttår. Senterpartiet støtta ikkje dette. Vi støtta forslaget om å be regjeringa utsetja innføring av meirverdiavgift for alternativ behandling inntil ein får tatt ein heilskapleg gjennomgang av alternativregisteret i lov om alternativ behandling. Dette forslaget vart nedstemt, vi fekk berre støtte frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil no ha ei eiga stortingsmelding om alternativ behandling, men det er eit forslag som Senterpartiet ikkje støttar. Vi vil heller ha ein gjennomgang av alternativregisteret.

Alternativ behandling er komen for å bli. Verdas helseorganisasjon tilrår medlemslanda å vidareutvikla den naturmedisinske behandlingstradisjonen. Det er ei politisk oppgåve å sørgja for at pasientsikkerheita og forbrukaromsynet vert ivaretatt i dette tilbodet.

Vi har fått viktige innspel frå forskingssenteret innan komplementær og alternativ medisin om at momsfritaket knytt opp til alternativregisteret har vore eit incitament frå det offentlege nettopp til å styrkja pasientsikkerheita og forbrukarvernet blant dei som oppsøkjer legale, alternative behandlingstilbod utanfor helsetenesta. Det har vore med på å stimulera bransjen til auka seriøsitet, profesjonalitet, kvalitet og ordna forretningsmessige tilhøve.

NAFKAM, som er dette forskingssenteret, åtvarar mot at innføringa av momsplikt kan få negative konsekvensar for sikkerheita til norske pasientar. Det kan føra til at færre behandlarar registrerer seg i registeret, og pasientar som brukar alternativ behandling, vil da i større grad kunna ta imot tenester frå utøvarar som verken behøver gyldig skadeforsikring eller medlemskap i nokon utøvarorganisasjon. Færre utøvarar vil da måtta halda seg til kompetansekrav, yrkesetiske reglar, prosedyrar for klagebehandling osv.

Vi fremjar eit forslag i dag, saman med Framstegspartiet, om ein gjennomgang av registerordninga for å sikra forbrukarar og pasientsikkerheita. Eg vil seia til Arbeidarpartiet, som på talarstolen sa at dei òg var for ein slik gjennomgang av registerordninga, at eg forventar at dei støttar oss i forslag nr. 2, frå Senterpartiet og Framstegspartiet. Da vil det kunna få fleirtal i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er vanskelig å orientere seg i mangfoldet av tilbud. Behandlingsformer og legemidler som antyder å ha effekt, uten at dette er dokumentert, bør merkes, for ikke å skape forvirring.

I dagens informasjonssamfunn kan det være vanskelig å skille dokumentert faglig kunnskap fra mer usikre påstander. SV mener kunder bør få kjennskap til oppdatert og kunnskapsbasert informasjon om legemidler og behandlingsformer når de vurderer å kjøpe dette. Valget om å kjøpe er kundens ansvar, men samfunnet kan legge til rette for best mulig kvalitetssikret informasjon.

SV foreslår merking av behandlingsformer og legemidler som ikke har dokumentert effekt, men som påstår at de kan behandle ulike tilstander. Jeg fremmer forslag nr. 4 og håper de andre partiene støtter dette.

Jeg er opptatt av at de profesjonene som har vært inne under alternativregisteret, skal kunne søke om unntak for merverdiavgift om deres behandling har faglig begrunnet helseeffekt. Vi mener at etter en faglig gjennomgang ville flere profesjoner vært fritatt for merverdiavgift. For eksempel er gestaltterapi og psykoterapi forskningsbasert, dokumentert og kvalitetssikret.

SV er for moms for alternativ behandling, men noen av disse profesjonene er forskningsbasert og dokumentert og bør ikke betale. Det er ikke alternativ behandling.

Forslaget fra regjeringen om moms kom fort, og vi mener vi bør se på flere av profesjonene igjen.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i mye av det som framgår av flertallets merknader i innstillingen.

Det er fra 1. januar i år innført merverdiavgift på bl.a. alternativ behandling. Det er gjort ett unntak fra merverdiavgiftsplikten. Unntaket gjelder når alternativ behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som finansieres helt eller delvis av det offentlige, dersom tjenesten ytes av helsepersonell uten særskilt vederlag for den delen som isolert sett utgjør alternativ behandling. Når det ikke kreves tilleggsbetaling for den delen som isolert sett er alternativ behandling, og omfanget er begrenset, tilsier retts- og avgiftstekniske hensyn at tjenesten avgiftsmessig bør behandles på samme måte som hovedytelsen, det vil si at det ikke er krav om merverdiavgift.

Forslag nr. 1 er at regjeringen fremmer en stortingsmelding om kvakksalveri, der det foreslås innstramminger overfor aktører som bevisst lover helsegevinst der dette ikke er tilstrekkelig bevist, og der straffenivået for overtredelser av lovverket gjennomgås. Jeg mener, i likhet med komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, at det ikke er hensiktsmessig nå med en omfattende gjennomgang av regelverket gjennom en egen stortingsmelding om kvakksalveri.

Det er for det første fordi gjeldende regelverk om alternativ behandling bygger på et omfattende utredningsarbeid gjennomført i nyere tid, og for det andre fordi det allerede er igangsatt et utredningsarbeid i departementene for å tydeliggjøre regelverket rundt såkalte mirakelpredikanter, herunder å vurdere om skillet mellom alminnelig og ikke-alminnelig religiøs virksomhet kan presiseres bedre enn i dag.

Det sentrale spørsmålet når det gjelder mirakelpredikantene, har vært om deres virksomhet kunne defineres som alternativ behandling, og at de dermed måtte operere innenfor rammene av lov om alternativ behandling av sykdom mv., eller om det var tale om alminnelig religionsutøvelse som faller utenfor lovens virkeområde. Jeg mener det er viktig å få avklart om deler av mirakelpredikantenes virksomhet kan defineres som alternativ behandling.

Det er lov å yte alternativ behandling, og det er mange mennesker som benytter seg av ulike alternative behandlingsformer. Utøvere av alternativ behandling må imidlertid forholde seg til strenge regler når det gjelder markedsføring. Det er f.eks. ulovlig for tilbydere av alternativ behandling å benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser, eller på annen måte utforme markedsføringen sånn at det gis et sånt inntrykk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Dette er en sak som har skapt et sterkt engasjement, også i forbindelse med behandlingen av finansbudsjettet for 2021. Mitt spørsmål til statsråden går på det gamle alternativregisteret, som inneholdt disipliner som naturlig nok – etter Arbeiderpartiets syn, i hvert fall – burde vært vurdert for fremdeles å være unndratt moms, f.eks. innenfor samtaleterapi.

Mitt spørsmål til helseministeren, ut fra hans ansvar overfor dem som har god helseeffekt av dette, er: Hva er årsaken til at en ikke gjorde en helhetlig vurdering i forkant av den behandlingen i finans og helse?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener at det ble gjort en helhetlig vurdering av dette, og saken ble også tatt opp flere ganger i Stortinget i forkant av det. Jeg oppfatter også at det var bred tilslutning i Stortinget nettopp for å innføre moms på alternativ behandling. Da må en på en måte lage et skille mellom det som er helsehjelp som foregår av autorisert helsepersonell, og det som ikke er det. Det skillet mellom ulike former for behandling som ikke utføres av helsepersonell, og dermed ikke er helsehjelp, er fryktelig vanskelig, for da vil vi fra helsemyndighetenes side bidra til å sette et godkjent-stempel på noe som ikke har en autorisasjon, og dermed heller ikke et faglig grunnlag.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Da blir oppfølgingsspørsmålet mitt: Betyr det at regjeringen mener at de som i dag er pålagt å betale moms, og som nå er innunder det nye regelverket, ikke utøver kvalifisert helsehjelp?

Statsråd Bent Høie []: Hvis en skal utøve kvalifisert helsehjelp, må en ha autorisasjon som helsepersonell, eller være en del av et helsesystem der det er noen som står ansvarlig som er autorisert og går innunder det regelverket.

Kjersti Toppe (Sp) []: Alternativregisteret skulle vera eit incitament til å styrkja pasientsikkerheita og forbrukarvernet for dei som brukar alternative behandlingstilbod. Når ein innfører momsplikt, kan ein vera einig eller ueinig i det, men mi bekymring går på kva ein no gjer for å sikra pasientsikkerheita og forbrukarvernet. Ein kan risikera at det no vert færre som registrerer seg i registeret, og det var jo dette som var det nye med lov om alternativ behandling, at ein skulle ha dette registeret som ei ordning for å kunna skilja seriøse frå useriøse aktørar.

Så spørsmålet mitt til statsråden er om han er fornøgd med registerordninga slik ho fungerer no, eller om regjeringa vil forbetra ordninga på nokon måte.

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener det er helt naturlig å ha en diskusjon om registerordningen i oppfølgingen av at en har innført moms på alternativ behandling, men da mener jeg ikke en bør gå i den retningen som Senterpartiet og Fremskrittspartiets forslag innebærer, nemlig å gi registeret et slags innhold som innebærer at en i enda større grad gir et uttrykk for at dette er noe som er godkjent av myndighetene. Det er det jeg mener er prinsipielt vanskelig med registeret også i dag, at det egentlig er et register som ikke gir noen form for offentlig anerkjennelse, utover det at en får momsfritak hvis en er registrert der. Det kan skape et inntrykk overfor dem som benytter seg av dette registeret, at det her har vært en offentlig vurdering av dem som står i dette registeret, og det har det jo ikke vært. Jeg er bekymret for at vi gjennom sånne ordninger kan bidra til å skape en falsk trygghet hos dem som søker seg til denne type tjenester.

Kjersti Toppe (Sp) []: Poenget er jo at det alternative kan vera verre, for da får vi ikkje eit register som sikrar at utøvarar har ei klageordning, forsikringsordning og ein viss basiskunnskap. Det er jo slik at dei som er oppførte i registeret i dag, kan ha hatt eit helgekurs, eller dei kan ha hatt ei fireårig høgskuleutdanning. Eg tenkjer at det må vera slik at ein på ein eller annan måte kan få eit register som kan skilja litt på dette. Eg hadde håpt at regjeringa ville gå inn og sjå på korleis registeret kan verka på ein betre måte enn i dag, spesielt for gestaltterapeutane, som har ei fireårig høgskuleutdanning, og som har ein enormt viktig funksjon inn mot psykisk helse og samtaleterapi, at dei vert behandla på den same måten som ein del andre aktørar. Så eg vil gjerne spørja statsråden om ein ikkje ser at ein må ta ein runde på registerordninga.

Statsråd Bent Høie []: Jeg var på Stortinget og satt i helse- og omsorgskomiteen da denne ordningen ble innført, og var da tilhenger av ordningen, men jeg mener nok at erfaringen så langt ikke nødvendigvis tilsier at ordningen har fungert slik som intensjonen var den gangen. Jeg tror nok kanskje at en heller bør ha en diskusjon om det i hele tatt er riktig at myndighetene tar en rolle overfor en del av tilbudene som folk kan kjøpe, men som også bør være det det er, nemlig tilbud som selges i et marked, og at det mer handler om markedsføringslovgivning og at en ikke kan selge noe annet enn det det er. For dette er ikke definert som helsehjelp, og det bør heller ikke skapes et inntrykk av at det er det.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg var veldig enig med helseministeren, som svarte Toppe nå, men jeg var litt sjokkert over svaret fra Høie til Haukeland Liadal, om at bare de som er autorisert, skal være i denne gruppen som ikke skal betale moms. Så jeg må bare få vite det veldig tydelig fra helseministeren, for mener han at logopeder ikke gir faglig helsehjelp, siden de ikke er autorisert? Det er litt rart, for nesten alle land i Europa har autoriserte logopeder, men ikke Norge. Jeg håper og tror at de ikke skal betale moms, men det var litt rart å høre svaret fra Høie til Haukeland Liadal, og jeg vil gjerne ha et veldig konkret svar, at logopedene ikke skal betale moms når de jobber i helsesektoren.

Statsråd Bent Høie []: Det er helt riktig, det skal en ikke gjøre. Vi har jo mennesker som jobber i helsetjenesten som ikke er autorisert helsepersonell, men da jobber en i et system som gjør at den sikkerheten er ivaretatt. Det prøvde jeg også å presisere i svaret til Haukeland Liadal. Men utgangspunktet er da at en jobber innenfor et system som er autorisert som helse, og der vil det ofte være en person som er autorisert som helsepersonell, som har et faglig ansvar for den tjenesten som gis. Og så vurderes det jo å gi logopeder autorisasjon, som også representanten vet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Mats A. Kirkebirkeland (H) []: Representantene fra Arbeiderpartiet tar opp flere forslag i saken der Høyre deler syn, spesielt gjelder dette nr. 2 og 5 i representantforslaget, om å innføre merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk behandling som ikke har medisinsk årsak, noe som også er innført av regjeringen fra og med 1. januar i år.

Når det kommer til forslaget fra Arbeiderpartiet om å be regjeringen fremme en egen stortingsmelding om kvakksalveri, anser vi det ikke som hensiktsmessig akkurat nå med en slik omfattende gjennomgang av regelverket om alternativ behandling. Årsaken til det er at dagens lov, som trådte i kraft 1. januar 2004, og som erstattet den gamle kvakksalverloven, bygger på et omfattende utredningsarbeid, bl.a. NOU 1998: 21, om alternativ medisin.

Når det kommer til forslaget fra SV om å innføre en egen merkeordning av behandlingsformer og legemidler som ikke har dokumentert effekt, men som påstår at de kan behandle ulike tilstander, har vi forståelse for at det kan være vanskelig å orientere seg i et mangfold av tilbud. Men en slik statlig merkeordning som SV foreslår, er både byråkratisk og unødvendig. Det kan også ha uheldige sider, i den forstand at en behandlingsform eller legemidler som antyder effekt uten å ha vitenskapelig dokumentasjon, men som av ulike årsaker ikke er merket via den foreslåtte merkeordningen, da muligens vil kunne bli oppfattet som trygt og veldokumentert av forbrukere og pasienter og slik bidra villedende. For ikke å snakke om at en slik statlig merkeordning også vil kunne komme i konflikt med legemiddelordningen ved at dersom noen hevder å ha noe å tilby med kurativ effekt, er det per definisjon et legemiddel, noe som innebærer at det som tilbys, også må følge sikkerhets- og dokumentasjonskrav som gjelder legemidler, jf. legemiddelloven.

Høyre kan heller ikke støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om en egen godkjennelsesordning eller innføre offentlige fagkrav, utdannings- eller kompetansekrav som vilkår for å kunne bli registrert i registerordningen. Vi har et prinsipielt standpunkt om at det ikke skal innføres ordninger eller regelverk som direkte eller indirekte kan oppfattes som at det offentlige går god for en konkret alternativ behandlingsform eller alternative utøvere. Ansvarlige myndigheter har heller ikke kompetanse til å vurdere fagligheten eller forsvarligheten ved ulike alternative behandlingsformer. Videre kan heller ingen offentlig myndighet føre faglig tilsyn med alternativ behandling, slik man har for den alminnelige helse- og omsorgstjenesten.

Med det har jeg framlagt Høyres syn på de forslagene som er blitt tatt opp her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 23. februar
Forrige kapittel
Neste kapittel