Stortinget - Møte torsdag den 18. februar 2021

Dato: 18.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 211 S (2020–2021), jf. Dokument 8:146 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:29:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper for å minimere smitte og styrke folkehelsen (Innst. 211 S (2020–2021), jf. Dokument 8:146 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra SV om voksenvaksinasjon, og det er gledelig å se en bred enighet om at dette er viktig.

Norge har en god modell for barnevaksinasjonsprogram, som også har høy tillit i befolkningen. Den beskytter barn mot svært smittsomme og potensielt dødelige sykdommer. Før vi fikk vaksiner, levde foreldre i en kontinuerlig og reell frykt for sykdommer vi i dag knapt kjenner navnet på. Kopper tok f.eks. livet av rundt 500 millioner mennesker på 1900-tallet. Nå er sykdommen utryddet, og det er takket være vaksinen.

Ikke alle vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet gir beskyttelse livet ut. Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio må oppdateres hvert tiende år for å sikre beskyttelse, men det er det dessverre ikke alle som vet. Gjennom barnevaksinasjonsprogrammet gis disse vaksinene i 10. klasse, noe som betyr at voksne bør ta en påfyllingsvaksine når de er 25 år, og hvert tiende år etter det. Det er grunn til å tro at mange voksne ikke tar påfyllingsvaksine, enten fordi de ikke er klar over at det er et behov, eller fordi de ikke har oversikt over når de tok vaksinen sist. Derfor har komiteen enstemmig stilt seg bak et vedtak om at det bør etableres en informasjonsordning som kan opplyse innbyggerne om når det er behov for påfyllingsvaksine. Dette kan løses gjennom en sms-ordning, eller varsel via helsenorge.no, der vaksinasjonsstatusen din ligger. Det vil selvsagt være frivillig å ta påfyllingsvaksine, men informasjonen kan bidra til at innbyggerne får bedre mulighet til å beskytte seg mot smittsomme sykdommer.

Gjennom koronapandemien har befolkningens tillit til vaksiner økt. Det har aldri vært større etterspørsel etter pneumokokkvaksiner eller ordinære influensavaksiner. Det synes komiteen er positivt. Tilgangen til disse vaksinene har dessverre vært mindre enn etterspørselen. 1,9 millioner mennesker i risikogruppen og helsepersonell som jobber med dem, anbefales influensavaksine. I fjor fikk Norge tilgang til 1,2 millioner doser, mens apotekene bidro med ytterligere 0,3 millioner.

Det dør rundt 900 personer årlig i Norge av helt ordinær influensa, som det finnes vaksine mot. Komiteen forventer at etterspørselen etter influensavaksine vil øke i årene som kommer, og det er positivt, for vaksine redder liv. Derfor bør regjeringen sikre gode og langsiktige avtaler om disse. Pneumokokkvaksine anbefales til alle over 65 år og alle i risikogrupper. En må altså ha påfyllingsvaksine av denne hvert tiende år for å ha beskyttelse. Pneumokokksykdommer er svært alvorlige, og selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved en slik sykdom 20 pst. Vaksine redder altså liv.

Et voksenvaksinasjonsprogram handler om å gi innbyggerne våre beskyttelse mot smittsomme og alvorlige sykdommer gjennom hele livet. Influensavaksine og pneumokokkvaksine må tilbys risikogruppen, og folk må få en påminnelse om behovet for påfyllingsvaksine. Jeg er glad for at flertallet på Stortinget er enige om dette.

Ingvild Kjerkol (A) []: Fokuset på vaksiner har aldri vært større. Verden står nå midt i en pandemi, og vi har vært vitne til en voldsom mobilisering for å utvikle effektive vaksiner mot sykdommen covid-19. Gledelig mange vaksinekandidater er blitt godkjent, og nå handler det om at vi i Norge, som i andre land, får rullet ut dosene raskest mulig. Kommunene er også klare til å øke denne kapasiteten bare de får nok doser.

Vaksiner er normalt noe vi tenker på for barn, gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, her i Norge. Det har gjort at vi har utryddet barnesykdommer som dessverre fortsatt rammer barn i utviklingsland. Noen vaksiner er anbefalt for voksne, enten for å friske opp vaksinene man fikk som barn, eller fordi risikoen for å få alvorlig forløp av noen sykdommer øker med alderen.

I Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse, Meld. St. 28 for 2014–2015, varslet regjeringen at de ville utrede opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram tilsvarende det vi har for barn, og at innretning og prioriteringer bør utredes nærmere. Et enstemmig storting sluttet seg til dette, og Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utrede saken. Folkehelseinstituttets anbefaling, som ble oversendt Helse- og omsorgsdepartementet i 2018, er å etablere et voksenvaksinasjonsprogram som bl.a. inkluderer vaksine mot sesonginfluensa, vaksine mot pneumokokksykdom, grunnvaksinasjon til dem som mangler det, inkludert vaksiner til flyktninger og asylsøkere, som eksempelvis MMR-vaksinasjon, og oppfriskningsvaksinasjon fra barneprogrammet.

Dette samsvarer med de vaksinene som omtales i representantforslagets punkt 1–4. Vi i Arbeiderpartiet mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har satt av penger til et sånt program i statsbudsjettet, og vi skjønner egentlig ikke helt hvor denne saken har blitt av i regjering. Derfor står vi inne i flere forslag som allerede er fremmet. Jeg vil også ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står inne i, fra et mindretall.

Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vaksinasjon er en effektiv beskyttelse mot sykdom. Tall fra Verdens helseorganisasjon viser oss at vaksinering forhindrer omtrent 2–3 millioner dødsfall i året. Ta f.eks. meslinger, som i 1963 tok 2,6 millioner liv. I 2017 tok samme sykdom 110 000 liv.

For folkehelsen vår er vaksinasjon viktig. I Norge har vi et velfungerende barnevaksinasjonsprogram med stor oppslutning. I tillegg har vi et influensavaksinasjonsprogram og nå også et koronavaksinasjonsprogram. Men vi har altså ikke et eget voksenvaksinasjonsprogram, noe som gjør at deler av den voksende befolkningen kanskje ikke har tatt de vaksinene de f.eks. burde ha fått en oppfriskning av. Andre har kanskje ikke fått ta del i barnevaksinasjonsprogrammet, selv om programmet gjelder fram til fylte 20 år.

FHI deler også ut gratis vaksine mot meslinger og røde hunder til voksne som ikke er vaksinert mot det. Men at det ikke finnes noe systematisk program for vaksinasjon av den voksne delen av befolkningen, kan gjøre at befolkningen ikke er så godt beskyttet mot smittsomme sykdommer som de kunne ha vært. Derfor er det viktig at vi ser på hvordan vi på en bedre måte kan følge opp at voksne som ønsker det, tar vaksine.

Høyre mener at barnevaksinasjonsprogrammet har vært en suksess. Nå foreslår regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet at man skal utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. Det har regjeringen og Fremskrittspartiet tidligere satt på agendaen. Innretning og prioritering av det må utredes nærmere, men det skal man også gå i gang med.

Dessuten er vi veldig opptatt av å gjøre hverdagen til folk lettere. Det er ikke alltid enkelt for folk å huske sist gang de tok vaksine, mot f.eks. stivkrampe. Det bør være fullt mulig å sende en påminnelse til folk når det er på tide å ta ny vaksine, og ny teknologi gir oss nye muligheter for å få til det.

Kjersti Toppe (Sp) []: I mange år har det vore brei politisk støtte til å etablera eit vaksinasjonsprogram for vaksne og risikogrupper. Regjeringa fremja sjølv dette i eit forslag i legemiddelmeldinga i 2015. Regjeringspartia og Framstegspartiet fremjar forslag i dag om å utgreia dette vidare.

Senterpartiet meiner at det ikkje trengst fleire vedtak om utgreiing. No trengst det ei viljeserklæring og eit politisk vedtak om innføring av eit vaksinasjonsprogram for vaksne. Senterpartiet meiner at dette bør kunna innførast gradvis. Vi treng ikkje venta på at alt er klart. Det er seks år sidan regjeringa sjølv varsla at dei ville utgreia innføring av eit vaksinasjonsprogram, og regjeringspartia fremjar saman med Framstegspartiet eit liknande forslag i dag om å utgreia det same som ein har utgreidd i seks år. Det meiner eg er ganske lite offensivt.

Senterpartiet står bak følgjande forslag i innstillinga:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om gradvis innføring av et vaksinasjonsprogram for voksne basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger om prioriterte vaksiner.»

Pandemien har vist oss verdien av vaksinar, som mange har vore inne på. Vaksinar reddar liv, og vaksinar hindrar sjukdom. Eit vaksinasjonsprogram for vaksne og risikogrupper er ei viktig folkehelsesatsing. Det vil sjølvsagt gi betre helse, men også mindre belastning på kommunehelsetenester og færre sjukehusinnleggingar.

Folkehelseinstituttet har altså fremja ein rapport om vaksinasjonsprogram for vaksne, og dei har kome med sine anbefalingar. Senterpartiet meiner at for eit vaksinasjonsprogram for vaksne må ein leggja denne anbefalinga frå Folkehelseinstituttet til grunn.

Når det gjeld oppfriskingsdosar, meiner Senterpartiet at det er naturleg at det høyrer heime i eit vaksenvaksinasjonsprogram, men vi står også inne i forslag om at det kan utviklast ei automatisk informasjonsordning til innbyggjarane når det er behov for påfyllingsvaksine.

Til forslaget frå SV om høgdoseinfluensavaksine: Vi synest det er eit veldig interessant forslag, men eg synest det er krevjande å gå inn for det over bordet. Men dette bør absolutt inn i eit slikt program.

Til stemmegivinga: Eg vurderer det slik at dersom forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, fell, kan Senterpartiet stemma subsidiært for I i innstillinga.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er så glad. Endelig kan vi få et vaksineringsprogram for voksne, noe SV har jobbet med i mange år. Hele komiteen, alle partiene, stemmer for at vi får informasjon når vi trenger en oppfriskningsdose mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Hurra!

Jeg tror flere enn jeg glemmer at vi må ta en ny vaksinedose, siden vaksinene går ut på dato i kroppen vår. Endelig vil folk få den informasjonen de trenger. Vaksinene er viktige for å verne oss selv, men vi må heller ikke glemme at vi må verne andre – de som har dårlig immunforsvar, eller de som er allergiske mot vaksinene.

Det er viktig at så mange som mulig tar vaksinene, slik at vi kan kjempe imot sykdommer. Derfor mener SV at vaksinene bør bli gratis. Vi vet at for hver krone vaksinen blir dyrere, vil færre ta den. Det er trist at bare SV vil gi gratis vaksine når vi vet at det vil bidra til at enda flere vil ta vaksinene. Det er en investering Norge bør gjøre.

Noen foreldre vaksinerer ikke barna. Det skal være frivillig å ta vaksine, men for meg personlig er det ikke greit at foreldrene unnlater å verne barna mot sykdommer. Derfor bør unge voksne få tilbud om å møte en lege, slik at de kan få riktig informasjon og et tilbud om å få vaksinene de burde ha fått i barnevaksineringsprogrammet. Det er ikke barnas feil at de ikke har fått den helsehjelpen de trenger. Jeg ber de andre partiene hjelpe disse unge voksne og stemme for forslaget fra SV.

Jeg er veldig glad for at vi nå starter et vaksineringsprogram for voksne. Takk til alle partiene som nå støtter dette. Jeg fremmer alle forslagene fra SV, og vi vil stemme subsidiært for de andre forslagene.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har teke opp dei forslaga han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Vaksinasjon er et viktig tiltak for å verne befolkningen mot spredning av smittsomme sykdommer. God vaksinasjonsdekning i befolkningen er en forutsetning for godt smittevern og bedre infeksjonskontroll.

I Norge har vi i dag tre nasjonale vaksinasjonsprogram. Disse er barnevaksinasjonsprogrammet, influensavaksinasjonsprogrammet og koronavaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet gir anbefalinger og faglige retningslinjer for gjennomføring av disse og definerer risikogrupper og andre målgrupper for vaksinasjon.

Representantene foreslår at anbefalinger og tilbud om oppfriskningsdoser og andre vaksiner til voksne og eldre organiseres i program, og at det lages en plan for innkalling.

I tillegg til anbefalinger og faglige retningslinjer knyttet til de etablerte programmene gir Folkehelseinstituttet anbefalinger om vaksinasjon av voksne, herunder vaksinasjon mot sykdommene forslagsstillerne tar opp i sitt forslag. Nærmere informasjon om dette finnes på helsenorge.no og fhi.no. Dersom man er usikker på om man trenger en dose, kan man gå inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no. Der kan man sjekke vaksinasjonsstatusen for seg selv og egne barn under 16 år. Eventuelt kan fastlegen vurdere om man tilhører målgruppen for vaksinasjon, og eventuelt sette vaksine.

Som det går fram av legemiddelmeldingen, har regjeringen satt vaksinasjon av voksne på dagsordenen. Som oppfølging av meldingen har Folkehelseinstituttet levert en smittevernfaglig vurdering, der det foreslås at voksne tilbys vaksinasjon mot influensa- og pneumokokksykdom, grunnvaksinasjon for dem som mangler det, og oppfriskningsdoser av vaksiner som ikke gir beskyttelse livet ut, på lik linje.

Et systematisk tilbud om vaksiner til voksne kan innrettes på ulike måter og med ulik grad av egenbetaling – fra at vaksinasjonen dekkes fullt og helt av den enkelte, til delvis kostnadsdekning, og til gratis vaksine. Det bør derfor gjøres en kost–nytte-vurdering av vaksinene som foreslås innført i et program i offentlig regi. Prosessen involverer Legemiddelverket, Helsedirektoratet og eksterne eksperter og er åpen for allmennheten. Dette bør ses i sammenheng med erfaringer fra influensavaksinasjonsprogrammet i 2020 og ikke minst koronavaksinasjonen for å sikre en effektiv og enhetlig organisering.

Når det gjelder representantenes forslag om å lage en plan for innkalling, ser jeg at det vil være positivt med en løsning hvor innbyggerne blir gjort oppmerksom på behov for påfyllingsdose av vaksine innenfor dagens ordning og samtidig kan benytte seg av vaksinetjenesten på helsenorge.no. En slik løsning må imidlertid utredes og ses i sammenheng med de vurderingene jeg har nevnt over.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vanligvis er jeg sist, så dette er nytt.

FHI har laget en plan. Mye i forslagene SV fremmer her, har vi bare kopiert fra FHI. Det er mange år siden de lagde denne planen. Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp og fått i gang disse forslagene i Norge?

Statsråd Bent Høie []: Nå synes jeg kanskje det å si «mange år» er en liten overdrivelse. FHI fikk dette oppdraget som en oppfølging av en stortingsmelding regjeringen la fram. Det at FHI kopierer utredninger som regjeringen har bedt om som oppfølging av stortingsmeldinger regjeringen selv har fremmet, er veldig fint, for det viser at det er støtte til det arbeidet regjeringen gjør på dette området.

Innfasingen av et vaksinasjonsprogram for voksne må vurderes i sammenheng med alle andre gode formål som vi vurderer i forbindelse med hva vi skal prioritere i helsetjenesten. Nå har vi vært igjennom et år der vi har vært i en helt spesiell situasjon, der vi har gitt influensavaksinen gratis til kommunene og med en lav egenandel hos fastlegene. Vi er midt i et stort vaksinasjonsprogram mot covid-19, og jeg synes det kan være lurt å ta med seg erfaringene fra det i arbeidet med å følge opp utredningene fra FHI.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Bare et spørsmål til dette helseministeren sa, for nå har det vært gratis. SV har foreslått at det skal være gratis å få disse vaksinene. Det er viktig å verne oss selv, men veldig viktig å verne de andre.

Vil statsråden vurdere om alle vaksinene skal være gratis for at flere skal ta vaksinene?

Statsråd Bent Høie []: Hvilken grad av egenandel eller betaling det skal være for vaksinene, er et viktig spørsmål. Denne gangen har vi valgt å ha en veldig lav egenandel, og for dem som har frikort, er det i realiteten gratis når de gjør det hos fastlegen. Det har ikke vært vanlig i Norge tidligere. I Norge har en jo betalt vaksinene selv når en er voksen.

Her er vi på et område der vi hele veien må vurdere hva som er effekten av de prioriteringene vi gjør. Det er helt klart at når en vaksine blir gratis, er det all grunn til å tro at flere tar vaksinen. Men det koster også noe, og det går på bekostning av andre helsetiltak. Så dette må tåle den samme prioriteringsvurderingen som alt annet som gjøres innenfor helse.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi prioriterer å ikke kutte skattene for de rike, og da har vi penger til dette.

En ordinær sesonginfluensa gir årlig rundt 5 000 innleggelser på sykehus og koster 900 liv. Mange eldre dør av influensa. Derfor har Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Østerrike, Sverige og Danmark kjøpt høydoseinfluensavaksine, men ikke rike Norge. Det er dyrere å kjøpe sterke vaksiner, men vi vet at de vil berge flere liv. Jeg er skuffet over at de andre partiene ikke vil prioritere dette, selv om det er dyrere.

Vaksiner for de eldre og sårbare vil hjelpe flere. Hva mener regjeringen om å få høydoseinfluensavaksine til Norge og sårbare og eldre personer i Norge?

Statsråd Bent Høie []: Det er vi for, og derfor har vi også gjort det. Norge er et av de landene som har kjøpt høydosevaksine og brukt det til de prioriterte gruppene nå i det vaksinasjonsprogrammet vi har vært igjennom.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er feil. Vi har ikke kjøpt høydoseinfluensavaksine, vi har kjøpt en annen influensavaksine. Nå har jeg glemt ordet grunnet afasien, men det er ikke høydoseinfluensavaksine. FHI har laget en plan og kjøpte det dette året, men vi har ikke en plan for å ha en differensiert influensavaksine for sårbare og eldre. Så da vil jeg bare spørre regjeringen igjen, for nå var det bare FHI som kjøpte det til noen av de eldre på sykehjem. Vi foreslår at vi skal ha differensiert influensavaksine for å verne de sårbare. Vil regjeringen vurdere å få det på plass?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke sånn at FHI på eget initiativ kjøper inn vaksiner etter eget forgodtbefinnende. Det er en del av en oppfølging av vedtak i regjeringen FHI driver på med. Når FHI har kjøpt vaksine som har en høyere effekt, og prioritert den til eldre på sykehjem, er det en del av oppfølgingen av regjeringens politikk. Så det har jeg også gjort nå.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Takk for en god debatt.

Jeg har behov for å kommentere noe av det som har blitt sagt, bl.a. om utredning av et voksenvaksinasjonsprogram. Det er ikke helt riktig, det representanten Toppe sier, at dette har vært klart så lenge. Den utredningen Folkehelseinstituttet har laget, ble ferdig i 2018, og jeg er ikke enig i at alt er klart så man kan gå for votering på det i dag. Derfor stemmer ikke Fremskrittspartiet for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men har fremmet eget forslag sammen med regjeringspartiene, som ligger i komiteens innstilling til vedtak I, nemlig at man må se på innfasing og finansiering av dette også. Jeg vil minne Stortinget om at det er en pågående koronapandemi, og det er fullt fokus på vaksinering knyttet til den. Det mener vi i Fremskrittspartiet er riktig.

Når koronapandemien er håndtert og befolkningen har fått vaksine, er det viktig å komme i gang med et voksenvaksinasjonsprogram. Da vil det være naturlig å se på både tilbud om grunnvaksine, oppfriskningsdoser og også om man eventuelt skal differensiere mellom influensavaksine og høydoseinfluensavaksine. Derfor stemmer ikke Fremskrittspartiet for de forslagene fra SV som ligger i saken, for vi mener det er riktig å se på det i det fulle programmet som det skal jobbes med.

Når det gjelder finansiering, er ikke det noe vi i Fremskrittspartiet har tatt stilling til, men jeg har lyst til å minne SV om at det er ingenting som heter gratis. Alt vi vedtar her, er i så fall skattefinansiert, og vi Fremskrittspartiet er opptatt av å holde skattene lavest mulig. Så vi får heller komme tilbake til en finansiering av voksenvaksinasjonsprogrammet.

Men jeg er veldig glad for at det nå er så bred enighet om dette i Stortinget, og jeg har store forhåpninger om at regjeringen raskt kan levere en informasjonsplan for dette med behov for oppfriskningsdoser. Det er vel sånn at de færreste av oss har skrevet inn i kalenderen når det er gått nøyaktig ti år siden sist vi tok en vaksine mot kikhoste, og en påminnelse om at tiden er gått ut, og at det er behov for en oppfriskning, vil være veldig positivt. Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å gi befolkningen god informasjon og mulighet til å beskytte seg mot alvorlige sykdommer gjennom hele livet, og jeg ser fram til at informasjonsprogrammet nå kommer på plass, og at komiteen og Stortinget enstemmig støtter opp om det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel