Stortinget - Møte torsdag den 8. april 2021 *

Dato: 08.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 308 S (2020–2021), jf. Prop. 76 S (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 15 [17:11:45]

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen) (Innst. 308 S (2020–2021), jf. Prop. 76 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten vil ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Margunn Ebbesen (H) [] (ordfører for saken): Det er en samlet næringskomitée som fremmer denne innstillingen om å innlemme forordning om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet i EØS-avtalen. Dyrehelseforordningen er en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet og gjelder både landdyr og akvatiske dyr. Den omfatter alle dyreslag, både ville og holdte dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.

Dyrehelseforordningen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler, bare i ny lovdrakt, samtidig som den også medfører endringer på flere områder. EUs dyrehelseregler har som formål å forebygge og bekjempe dyresykdommer hos landdyr og akvatiske dyr samt sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker. Regelverket skal styrke det forebyggende arbeidet for å redusere antall sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre dyrevelferd. De nye dyrehelsereglene tydeliggjør også ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører.

Det framgår videre at innlemmelse av forordningens bestemmelser vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser som påvirker direkte tilsynsmyndigheter og næringsaktører. Kostnadsvirkningene er beregnet så langt det er mulig. Blant annet får Mattilsynet kostnader med utvikling og gjennomføring av opplæring og informasjonstiltak, oppretting og oppdatering av ulike registre samt drift og vedlikehold av IKT-systemer. Det betyr at gjennomføring av rettsakten forutsetter et bevilgnlingsvedtak.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Norge har en god dyrehelse. God dyrehelse er en forutsetning for trygge animalske produkter av høy kvalitet. I tillegg gir god dyrehelse en kostnadseffektiv og bærekraftig matproduksjon. Ansvaret for dyrehelsen er delt. Jeg har ansvar for landdyrhelse, mens fiskeri- og sjømatministeren har ansvar for fiskehelse.

EU vedtok en forordning om dyrehelse i mars 2016. Det nye regelverket er en videreføring av gjeldende regler, men medfører også endringer på flere områder. Dagens norske dyrehelseregelverk er i hovedsak harmonisert med EUs regelverk på området. EUs nye dyrehelseregelverk viderefører derfor regelverk vi allerede har inne i EØS-avtalen. Den nye dyrehelseforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 11. desember 2020, med forbehold om at Stortinget har gitt sitt samtykke.

Dyrehelseforordningen gir et mer helhetlig regelverk enn dagens regelverk. Det gir en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet. De nye dyrehelsereglene gjelder for landdyr og akvatiske dyr, både ville dyr og dyr som holdes av mennesker. I tillegg gis det regler for avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.

Det er positivt at dyrehelseforordningen har lagt større vekt på å forebygge smittespredning. Smitteforebyggende arbeid bidrar til færre sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre dyrevelferd. De nye dyrehelsereglene tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører. I tillegg skal de nye dyrehelsereglene gi enklere og sikrere håndheving av regelverket og økt forutsigbarhet.

EUs nye dyrehelseregelverk vil ikke imøtekomme alle behov vi har for å utvikle vår gode helsestatus videre. Dyrehelseforordningen åpner likevel for å ha strengere nasjonale tiltak og regler for å bekjempe sykdommer. Jeg ønsker f.eks. å videreføre dagens praksis ved forflytting av tidligere gatehunder. Mitt departement jobber også med å ferdigstille en nasjonal dyrehelsestrategi for landdyr, der målet er å bevare og forbedre norsk dyrehelse.

Plantehelse er ikke en del av EØS-avtalen. Når det gjelder vandrebirøkt, tenker jeg derfor å videreføre restriksjoner for flytting av bier og bikuber over riksgrensen med grunnlag i plantehelseregelverket.

Til slutt vil jeg understreke at fiskeri- og sjømatministeren og jeg vurderer at innlemmelsen av dyrehelseforordningen i EØS-avtalen samlet sett vil bety en styrking av arbeidet med landdyr- og fiskehelse i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) []:(leiar i komiteen): Sjølv etter å ha høyrt utgreiinga til utanriksministeren om EØS er eg fortsatt framleis ein kritikar og har nokre kritiske spørsmål som eg meiner det er viktig å få belyst når me behandlar denne saka. Det er ingen tvil om at Noreg har god dyrehelse, og den er det viktig å stå for og ta vare på. Eg har lyst til først å utfordra konkret på det som gjeld gatehundar – anten det at ein i organiserte formear samlar inn laushundar i eller utanfor EU-land og flytter dei til Noreg, eller at ein forelskar seg i ein hund utanfor restauranten når ein er på sydentur, i dei tidene me dreiv på med det, og ønskjerte å ta han med seg heim til Noreg.

Spørsmålet er: Kan ein garantera at det forbodet me har, i praksis, mot import av gatehundar, kan vidareførast òg innanfor denne forordninga?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: I EUs nye dyrehelseregelverk er det angitt enkelte regler om håndtering av hunder, som representanten helt rett påpeker, òg tidligere gatehunder. Men jeg minner om at Norge strammet inn dette selv 1. juli 2018. Denne praksisen ønsker jeg å videreføre og kommer til å videreføre, og jeg mener det er grunnlag for å kunne gjøre det ut fra sånn regelverket nå ligger.

Geir Pollestad (Sp) []: Så kan me gå over til eit anna tema som eg veit ikkje engasjerer så mange, men for dei det engasjerer, er det viktig, og det er viktig for den norske dyrehelsa, nemleg dette med vandringsbirøkt. For òg den norske bihelsa må kunna seiast å vera god, og det er eit viktig prinsipp at ein kan hindra at det kjem vandringsbirøkt inn over grensene.

Då er spørsmålet til statstråden om det med denne forordninga, sjølv om eg godtek ho, fortsatt vil vera mogleg å ha forbod mot vandringsbirøkt?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg sa jo også i min innledning at vi har et nasjonalt forbud mot å drive med vandrebirøkt over riksgrensen. Det er jo fordi vi er redde for f.eks. overføring av smittsomme sykdommer. Så er det sånn at i EØS – i det nye dyrehelsedirektivet – ligger det ikke noe grunnlag for at det skal være et forbud.

Jeg vil derfor videreføre restriksjonene, for innenfor plantehelse ligger dette ikke inne i EØS-avtalen. Det gjelder jo også overførbare sykdommer. Å flytte bier og å ha bier som går over riksgrensene, gir mulighet for f.eks. pærebrann, som er en utfordring i vårt eget fylke, hvor vi faktisk har fått det fra et eller annet sted. Det er viktig for meg å kunne videreføre det strenge regelverket vi har for bier, nettopp med hensyn til vår egen, gode plantehelse.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg takkar igjen for svaret. Eg meiner det er viktig at desse tinga vert belyste når me behandlar denne saka i Stortinget.

Det tredje og siste temaet – og eg lovar at eg skal stoppa no – gjeld dei økonomiske konsekvensane av dette. For dette har ein økonomisk konsekvens for Mattilsynet, og då er eigentleg spørsmålet mitt om statsråden og regjeringa har som føremål å følgja opp med auka løyvingar til Mattilsynet, sånn at implementeringa av denne forordninga ikkje går utover dei andre oppgåvene Mattilsynet har i dag.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har først lyst til å si at for Mattilsynets del er det også viktig å ha internasjonale kontakter og samarbeid, det gjelder smittsomme sykdommer, noe som er viktig for vår dyrehelse. Et eksempel er bruk av antibiotika, som vi er gode på i vårt eget land, og som det er viktig at vi også klarer å formidle til Europa. Det andre er at vi har hatt situasjoner hvor vi har hatt smittsomme sykdommer som har vært utfordrende, noe som gjør at det kontaktnettet er viktig.

Så er det helt rett, som representanten sier, at dyrehelseforordningen vil være ressurskrevende for Mattilsynet. De har estimert 40–45 mill. kr i engangskostnad og 6–12 mill. kr i årlige utgifter. Det går på datasystemer, opplæring osv. Eventuelle økte bevilgninger må håndteres gjennom de ordinære budsjettprosessene. Dem ønsker jeg ikke å si noe om nå, men jeg er opptatt av at de ordinære budsjettprosessene også må gjelde Mattilsynet.

Arne Nævra (SV) []: Det blir ofte hevdet at vi har veldig god dyrehelse i Norge. Vi har også god dyrevelferd i Norge sammenlignet med andre land, også i Europa, er det vel lov å si. Det er jeg enig i. Samtidig blir det nå sagt at ved at vi går inn for disse forordningene og setter dem inn i norsk lovverk, vil vi få et bedre system enn vi hadde. Kan statsråden forklare de tilsynelatende motstridende synspunktene i det jeg nå sier: at vi har bedre dyrehelse i Norge enn i Europa, samtidig som de nye europeiske forordningene skal gi en bedre dyrehelse.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: For det første er det sant som representanten sier, at vi har veldig god dyrehelse i Norge i forhold til andre land. Det betyr ikke at alt er perfekt, men det betyr at i forhold til andre land har vi mye å bidra med. Det gjelder, som jeg også sa til forrige representant, antibiotikabruk, det gjelder selve standardene vi har, det gjelder veterinærtjenester, osv. Men det handler også om et kunnskapsgrunnlag som vi sitter på i vårt eget land. Når jeg sier at det vil gi bedre dyrehelse, handler det om at dette er regelverk som vi har hatt og forholdt oss til, og allikevel har klart å beholde vår nasjonale identitet innen den gode dyrehelsen. Det skal vi fortsette med.

Så har vi en mulighet, mener jeg, til å kikke utover vår egen grytekant og fylle opp med andre land. Vi som forbrukere krever etter hvert både viktig dyrehelse og mindre bruk av antibiotika, for det handler til sjuende og sist om god folkehelse.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det gjør meg litt tryggere, men samtidig må jeg spørre helt konkret: Det ble nevnt mindre bruk av antibiotika i Norge enn i Europa, og i andre land for øvrig. Samtidig har vi omtrent salmonellafrie besetninger, som kan være et stort problem i utlandet. Så spørsmålet mitt er: Vil den nye forordningen kunne være et press på eller et krav til oss som gjør at våre gamle ordninger ikke kan beholdes på noe vis?

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg mener at vår gode dyrehelse og vårt lave antall besetninger med salmonella, som blir slått hardt ned på, er et pre for det norske markedet – at vi har norskprodusert mat med den kvaliteten. Det tror jeg også vil være en kvalitet i internasjonal sammenheng, fordi folk og land og produksjoner ser til Norge og hvordan vi klarer å få det til. Hvorfor har vi færre dyresykdommer? Hvorfor klarer vi å få til det vi gjør? Så ja, jeg tror det er fullt mulig så lenge en klarer å beholde den velferden og den helsen på dyr og planter som er nødvendig for å ha den gode næringen som vi har innenfor landbruk.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker igjen for svaret. Det svaret jeg var ute etter, var om disse forordningene vil rikke ved det.,vVil det rokke ved vårt gamle system på noe vis?. Vil det sette noe press på oss for å liberalisere eller gjøre sånn at vi ikke kan bruke vårt gamle regelverk på et vis, og at vi har den, hva skal vi si, grønne øya i dette europeiske landskapet på den sektoren?. Det er det litt viktig å få svar på.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg har jo sagt, også i min innledning, at dette er regelverk som har gjeldt lenge, og som nå er i en fornyet drakt. Det betyr at jeg tror det er fullt mulig å beholde det gode regelverket vi har på streng bruk av antibiotika, lav bruk av sprøytemidler og krav til dyrevelferd, nettopp med hensyn til kvaliteten i det som vi skal produsere i vårt eget land.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.