Stortinget - Møte torsdag den 10. juni 2021

Dato: 10.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 531 S (2020–2021), jf. Dokument 8:269 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 18 [18:31:26]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre bedre rammebetingelser for en slagkraftig fagbevegelse (Innst. 531 S (2020–2021), jf. Dokument 8:269 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Grande (A) [] (ordfører for saken): Jeg takker komiteen for samarbeidet i denne og mange saker nå i tiden før sommerpausen og valgkampen.

Vi skiller oss ganske tidlig fra hverandre i komiteens innstilling, og derfor vil jeg konsentrere innlegget mitt til å tale på vegne av Arbeiderpartiet. Rødt har fremmet forslag som de hevder skal gi en mer slagkraftig fagbevegelse, men som i realiteten vil føre til det stikk motsatte. Forslaget om å lovfeste ting som er nedfelt i hovedavtalen, er grep som vil gjøre det uvesentlig for folk og virksomheter å være organisert. Å foreslå at Stortinget skal ta en aktiv rolle når det gjelder partenes rettigheter og våpen ved arbeidskonflikt, er en utvikling som jeg på det sterkeste vil advare imot.

Den siste tiden har det kommet ganske mange angrep på den norske modellen. Partier på Stortinget har fremmet forslag om minstelønn i Norge, ledende politikere har kommet med synspunkter på hvilke arbeidstakere som fortjener et godt lønnsoppgjør og ikke, og nå fremmes forslag om å gjennomgå partenes legitime våpen ved konflikt, samt at Stortinget skal ta en aktiv rolle i spørsmål om tvungen lønnsnemnd.

Nå er det viktig å passe på at ikke hele lønnsdannelsen i Norge ødelegges. Konsekvensene vil kunne bli en marginalisert fagbevegelse, et mindre organisert arbeidsliv, økte forskjeller og mer sosial dumping.

I stedet for at Stortinget skal overta partenes ansvar, vil vi foreslå tiltak som øker organisasjonsgraden og styrker trepartssamarbeidet. Derfor vil jeg anbefale komiteens tilråding, som fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Denne debatten går samtidig som en streik nylig er avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Tvungen lønnsnemnd er svært inngripende når det gjelder den etablerte streikeretten, og det er stor uenighet om grunnlaget og ulike motstridende versjoner av hva som skjedde forut for vedtaket i regjeringen. Når Stortinget får saken til behandling, forventer vi at regjeringen avklarer faktagrunnlaget for beslutningene, f.eks. om arbeidstakersiden har vært kontaktet av myndighetene for å avklare det faktiske grunnlaget for vedtaket, før beslutningen om tvungen lønnsnemnd ble tatt. Når saken foreligger fra regjeringen, vil vi ta stilling til den.

Det må være lov å påpeke i dagens debatt at dersom vårt forslag om ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven hadde blitt vedtatt, ville streikeretten blitt styrket, og organisasjonene ville hatt en reell mulighet for rettslig prøving av lovligheten av regjeringens inngrep, og om beslutninger er truffet på et fullstendig og korrekt juridisk grunnlag. Det må være domstolene, ikke politiske styresmakter, som avgjør om inngrep i streikeretten er truffet innenfor de snevre rammene som ILO-konvensjonen oppstiller.

Forslaget fra Senterpartiet, SV og Rødt, som ligger i innstillingen, går i motsatt retning, ved å legge opp til at det blir mer politisk innblanding. LO har derfor bedt oss om ikke å støtte forslaget, og derfor støtter vi det heller ikke.

Jeg tar til slutt opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp det forslaget han refererte til.

Margret Hagerup (H) []: Det norske arbeidslivet skal være trygt, godt og velorganisert, noe det i all hovedsak er. Venstresiden har konstant gjennom de siste åtte årene prøvd å lage en historiefortelling om at den borgerlige regjeringen raserer norsk arbeidsliv. Et godt budskap kan ikke gjentas for ofte, for realiteten er at det stort sett er godt å være arbeidstaker i Norge. Ni av ti sier at de trives på jobben – noe som er blitt godt konstatert her i dag – organisasjonsgraden ligger stabilt på samme nivå som under de rød-grønne, og trepartssamarbeidet står sterkt.

Debatten i dag omhandler en sentral del av det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet, nemlig bruken av streik som virkemiddel, tillitsvalgtes vern mot oppsigelse og bruk av husavtaler og tariffavtaler.

Streik og lockout er lovlige virkemidler, hvor det er partene som har ansvaret for at arbeidskampen gjennomføres på en forsvarlig måte og ikke får konsekvenser for liv og helse. Tvungen lønnsnemd er ikke ønskelig, og myndighetene griper bare inn dersom det er absolutt nødvendig, for å avverge at det oppstår fare for liv og helse. Det er viktig å presisere at det er partene selv som har ansvaret for å gjennomføre streik og lockout på en måte som gjør inngrep unødvendig.

Det er helsemyndighetene som først og fremst vurderer hvor og når det er fare for liv og helse, i form av Helsetilsynet som uavhengig faglig myndighet. I dialogen med partene har det kommet fram at de vurderer det til at dagens system i all hovedsak fungerer godt.

Regjeringspartiene forutsetter at tillitsvalgte må kunne arbeide på en trygg måte og ikke utsettes for represalier som følge av innsatsen de gjør som tillitsvalgte. Arbeidsmiljøloven gir allerede i dag alle arbeidstakere et vern mot oppsigelse på usaklig grunnlag og forbyr videre diskriminering på grunnlag av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Dette vernet skal også beskytte tillitsvalgte i utførelsen av deres verv.

Avslutningsvis vil jeg knytte en kommentar til tariffavtalene. En tariffavtale er en avtale mellom ansvarlige parter som inneholder retter og plikter for både arbeidsgiver, fagforening og arbeidstaker. Begge parter må derfor kunne legge til grunn at en avtale gjelder for den perioden den er inngått. Det er en viktig del av organisasjonsfriheten at organisasjonene selv bestemmer hvilke avtaler de ønsker å inngå, hva de skal inneholde, og hvor lenge de ønsker å binde seg. Videre har den enkelte arbeidstaker frihet til selv å velge hvilken organisasjon de er medlem i, og som kan inngå avtale på deres vegne.

Det er viktig for forutsigbarheten og tilliten mellom partene at det er klart hvor lenge en avtale er bindende, og hvordan framgangsmåten er hvis en av partene ikke lenger ønsker å være bundet.

Med bakgrunn i dette stemmer ikke regjeringspartiene for noen av forslagene som er lagt fram.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Først vil jeg ta opp forslaget som Senterpartiet har sammen med SV. Så vil jeg også si at Senterpartiet stemmer for forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, om å styrke ILOs kjernekonvensjoner i norsk lovverk. Vi står også sammen om forslag om å øke organisasjonsgraden og styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Det er for oss helt naturlig som en videreføring og styrking av den norske modellen. Vi står helstøtt på at vi skal arbeide for å styrke en ansvarlig fagbevegelse, ansvarlige arbeidsgivere og ansvarlige fagorganisasjoner for sjølstendig næringsdrivende. Det er en veldig viktig del av samfunnsorganiseringen.

Senterpartiet fremmer, sammen med SV, forslag om å gjennomgå bruken av lockout og tvungen lønnsnemnd, og at tvungen lønnsnemnd ikke skal kunne brukes for å undergrave streikeretten. Det som er den nære bakgrunnen for at Senterpartiet gjør det, er streiken mellom Parat og Fagforbundet på den ene sida og NHO Service og Handel på den andre sida ved hovedtariffoppgjøret i 2020. Der avga arbeids- og sosialkomiteen innstilling den 25. februar i år, og den måten den saken ble behandlet på av regjeringa, viste etter vår vurdering at en her må foreta en slik gjennomgang.

Jeg la merke til at representanten Grande sa at LO hadde anbefalt Arbeiderpartiet å stemme imot forslaget. Senterpartiet har ikke fått et eneste signal fra Landsorganisasjonen om å gjøre det, og det synes jeg er ganske beklagelig, for det hadde vært interessant å høre hvilken begrunnelse en bruker for å stemme imot det forslaget. Etter vår vurdering er det et helt naturlig forslag i den situasjonen vi er oppe i, der det i norsk fagbevegelse er en stor diskusjon om bruken av tvungen lønnsnemnd.

Så vi står på forslag nr. 1. Det er et viktig forslag som vi må gå igjennom, og den direkte bakgrunnen for tilslutningen er altså hovedoppgjøret i 2020, der en hadde konflikten Parat og Fagforbundet kontra NHO Service og Handel.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp forslaget han viste til.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: I godt over 100 år har fagrørsla vore med og utforma det norske samfunnet. Dei kan langt på veg ta på seg æra for ein velfungerande arbeidslivsmodell, pensjonssystemet, velferdssystemet og faktisk òg gratis utdanning. Eg kunne nok nemnd fleire ting. Dei har rett og slett mykje å vera stolte av, og me kan seia at dei har brukt den slagkrafta dei har hatt, godt. For SVs del vil me absolutt bevara dette, men òg forbetra og utvida mange av ordningane.

Det som er heilt sikkert, er at utan den sterke fagrørsla ville den norske arbeidslivsmodellen, pensjonssystemet og velferdsstaten ganske fort gått opp i liminga. Det er nok ikkje alle her i salen som ser det på same måten, men eg og SV er heilt overtydde om dette. I saka me behandlar no, står SV bak to gode forslag i tillegg til fleirtalsinnstillinga, der det eine forslaget er spesielt aktuelt no. Denne våren er det gjort vedtak om fleire tvungne lønsnemnder frå regjeringa. Dette er eit svært inngripande tiltak på ein heilt sentral rett, nemleg streikeretten. Streikeretten er heilt fundamental for fagrørsla, og utan han forsvinn mykje av den reelle slagkrafta.

For SV er det nødvendig at me gjennomgår bruken av tvungen lønsnemnd og justerer ordninga slik at terskelen for å ta dette verkemiddelet i bruk, vert heva betydeleg. Det må vera ein svært høg terskel for å gå inn med tvungen lønsnemnd. Spesielt i streiken no, mellom KS og Unio, kan ein stilla kritiske spørsmål ved om dette verkeleg var nødvendig. Eg meiner heilt klart at svaret på det spørsmålet er nei. I tillegg meiner eg at fleire representantar her i salen bør stilla seg sjølv eit spørsmål om kva som er konsekvensen av å bølla for mykje med streikeretten. Den konsekvensen trur eg er langt større enn mange her vil ta inn over seg.

Eg lar det vera med dette og fremjar forslaget SV står bak.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Seher Aydar (R) []: For få dager siden så vi igjen at arbeidsgivere i offentlig sektor i praksis har vetorett når partene kalles inn til ministeren for å diskutere om streiken utgjør fare for liv og helse. Arbeidsgiver KS fikk lov til å stoppe en helt legitim streik med sykepleiere, lærere og andre ansatte i kommunesektoren bare fordi KS nektet å forhandle om streiken i møtet hos arbeidsministeren.

Unio var villig til å gi dispensasjoner og var villig til dialog om hvordan man kan streike forsvarlig, men opplevde at arbeidsgiverne nektet reell dialog. Dette er bare ett eksempel av mange på at loven gir arbeidsgiverne mulighet til å stoppe en streik i det øyeblikket det kommer melding om fare for liv og helse, i stedet for å være forpliktet til å se hvordan streiken kan fortsette.

Nå er tvungen lønnsnemnd blitt brukt så mange ganger og på så sviktende grunnlag at det er behov for å se grundig på denne ordningen. Vi har merket oss at LO presiserer at streik er partenes ansvar, og det er vi selvfølgelig helt enig i. Derfor fremmer vi et nytt forslag i dag som presiserer at en gjennomgang av bruken av tvungen lønnsnemnd og forslag til endringer i regelverket skal skje i samarbeid med partene.

Det har aldri vært vår intensjon at Stortinget skal vurdere regjeringens inngripen i en streik, slik LO-advokatene frykter i et facebookinnlegg i går. Tvert imot – vi vil ha et tydelig regelverk for framtidige streiker.

I dag kan arbeidsgiversiden rett og slett nekte å forhandle om hvordan en streik kan fortsette forsvarlig. Ettersom ministeren ikke kan blande seg inn i partenes forhandling, kan ikke ministeren gjøre annet enn å slå fast at partene ikke kommer til enighet, og avblåse streiken, selv om grunnlaget for å hevde at streiken utgjør fare for liv og helse er gjort på sviktende grunnlag, eller arbeidstakersiden er villig til å innvilge dispensasjoner for å sikre forsvarlig bemanning. Det er det det må bli slutt på, for arbeidsgiversiden har aldri noensinne hatt interesse av å la en streik fortsette.

Og det er egentlig uforståelig for oss at Arbeiderpartiet vil løse dette problemet ved at arbeidskonflikter skal ankes inn for domstolen. Det er i hvert fall uforståelig at de ikke engang vil gjennomgå systemet vi har i dag. Vi synes ikke det er en god idé at streiker skal bli mat for jurister og strekke ut i tid. Vi ønsker effektive streiker der partene i arbeidslivet sammen kommer til enighet uten at arbeidsministeren må stoppe streiken på sviktende grunnlag, som vi har sett altfor mange ganger.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Representanten Arild Grande var inne på et veldig vesentlig poeng om den norske arbeidslivsmodellen. Det er at i motsetning til i mange andre land hviler store deler av den norske arbeidslivsmodellen på sedvane og avtaler mellom partene i arbeidslivet.

I mange land er det f.eks. sånn at venstresiden tar opp en diskusjon om lovfestet minstelønn. I Norge er fagbevegelsen og venstresiden veldig sterke motstandere av det – det er for øvrig også regjeringen. Det er fordi det ikke passer med vår måte å organisere på. For hvis politikken går for langt inn i det som er partenes ansvarsområde, risikerer man ikke å styrke det systemet vi har bygd opp gjennom generasjoner, men snarere å svekke det ved å reelt sett svekke partenes innflytelse og incitamentet til å organisere seg på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Det er derfor også min mening at en gjennomgang av f.eks. tvungen lønnsnemnd, som er et svært alvorlig virkemiddel – nettopp fordi streikeretten er så grunnleggende, ikke bare som en arbeidsrettighet, men også en grunnleggende menneskerett – ikke burde starte med et vedtak i Stortinget, men tvert imot starte med en prosess sammen med partene.

Det har gjennom noen år vært en diskusjon med partene om hva som skal til for å unngå tvungen lønnsnemnd. Signalene fra partene har overordnet vært at dagens system i hovedsak fungerer godt, men jeg kommer til å ta et nytt initiativ sammen med partene, altså med partene, for å diskutere dette.

Nå som vi er ferdig med den konkrete saken fra 2020 som ble referert til fra representanten Lundteigen, kan vi kan ha en mer prinsipiell tilnærming til den typen saker og løfte det som problemstilling. Men også problemstillinger knyttet til f.eks. minimumsbemanning og annet er det naturlig å lufte med partene. Men det er viktig også å understreke at partene må ha det avgjørende ordet, som de også har i forhandlinger. Det er derfor det også er viktig at hvis staten må gripe inn, kan det utelukkende baseres på fare for liv og helse eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Det er ikke slik at når det oppstår en slik situasjon, så tipper det over, eller nå liker man egentlig ikke streiken, så avslutter man den – nei, det er utelukkende det som kan være begrunnelsen. Det er Stortingets kontrollfunksjon, i etterkant av at man vedtar loven, å sjekke at det er den faktiske begrunnelsen og ikke noe annet.

Så vil jeg helt til slutt bare advare mot at vi politiserer råd fra faglige instanser. Vi må, når vi vurderer fare for liv og helse, basere oss på Helsetilsynet, Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller andre – ikke på politiske meninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: ILO har lenge bedt regjeringen diskutere med partene om hvordan man kan ha bedre system for å sikre en reell streikerett. Vi mener også at det bør sikres et bedre system for å avklare grunnlaget for påstander om fare for liv og helse før en eventuell beslutning om tvungen lønnsnemnd kommer på statsrådens bord. Vi ser at det ofte blir ord mot ord og påstander i media. Derfor er det bra at statsråden sier han vil ta et sånt initiativ. Det har vi ventet lenge på, for det var noe ILO ba regjeringen om også i forbindelse med den forrige gangen vi hadde en sak om tvungen lønnsnemnd, hvor man ikke hadde sikret det.

Hvorfor har statsråden ennå ikke tatt det initiativet, når det lenge har ligget som en forventning fra ILO at regjeringen må ta tak i dette, gjennom gjentatte saker om tvungen lønnsnemnd.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg takker for spørsmålet.

Det er helt riktig, som representanten Grande sier, at bl.a. i kjølvannet av vaskeristreiken i 2014 påpekte ILO at man burde gå i dialog med partene om forskjellige måter å unngå å havne i tvungen lønnsnemnd på. Fra tidligere statsråd Anniken Hauglie ble det også tatt et initiativ til den type dialog med partene, og som jeg refererte til i mitt innlegg, var nok hovedtrekkene da at partene, selv om ikke systemet alltid ender der de ønsker, i store trekk mente at systemet i dag fungerer godt slik det er.

Men jeg mener at med den grunnleggende respekten for partenes ansvar og politikkens ansvar i den norske modellen, må vi hele tiden også være selvkritiske. Vi må se på om det er noe som kan gjøres bedre, og om det er rutiner som kan være annerledes i den, skal man si, statlige delen av saken, og det er blant de tingene jeg har tenkt å ta opp med partene på et møte allerede kommende uke.

Arild Grande (A) []: Jeg takker for svaret.

Vi skulle jo ønske at dette var på plass for lenge siden. Men det er viktig at et sånt initiativ kommer fra regjeringen og ikke fra Stortinget, for hvis Stortinget skal begynne å politisere spørsmål knyttet til tvungen lønnsnemnd, er man på ville veier. Så det er helt avgjørende at dette er diskusjoner som går mellom partene, og at ikke Stortinget tar seg til rette i et lønnsoppgjør når det gjelder lovlige virkemidler i en arbeidskonflikt.

Derfor har vi også lenge ment at ILOs kjernekonvensjoner må inn i menneskerettsloven. Det har vi fremmet forslag om gjentatte ganger, og vi fremmer også forslag nå om at man i dialog med partene ser på hvordan man kan sikre at ILOs kjernekonvensjoner er godt ivaretatt i norsk lov.

Hvorfor kan ikke statsråden gi sin tilslutning til et sånt forslag? Vil statsråden ta en ny vurdering og kanskje ta med det i partsdialogen som han nå skal invitere til?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Utgangspunktet for at vi ikke har ment det er nødvendig, er at vi mener ILO og ILO-bestemmelsene er godt ivaretatt i norsk lovverk i dag. Vi har også hatt denne diskusjonen flere ganger her. Men jeg har også den holdning at når jeg møter partene i arbeidslivet, er hele poenget at vi skal ha en åpen og god diskusjon. Noen ganger blir vi enige, noen ganger er det interessemotsetninger, det er klart. Arbeidslivet består av masse interessemotsetninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, også mellom forskjellige yrkesgrupper. Det er ikke noen tvil om det, men vi skal ha en åpen og god dialog. Da er jeg selvfølgelig også åpen for å diskutere ILO og implementering av det.

Så vil jeg bare understreke til slutt, og det er jeg helt sikker på at representanten Grande er enig i, at Stortinget også har en veldig viktig kontrollfunksjon, for når regjeringen går til det alvorlige skritt med tvungen lønnsnemnd, er det selvfølgelig viktig at Stortinget etterpå ser på hva regjeringen har gjort, og kan ettergå regjeringens beslutninger basert på den informasjonen regjeringen har fått.

Arild Grande (A) []: Det skal vi få rikelig anledning til å diskutere når saken foreligger fra statsråden i den aktuelle problemstillingen om tvungen lønnsnemnd.

Jeg vet ikke om det er fordi statsråden mener det politisk, eller om det er fordi statsråden ikke er klar over det, men det er ikke sånn at ILOs kjernekonvensjoner, etter vårt syn, står sterkt nok i norsk lov. Om det hadde vært i menneskerettsloven, ville det også omfattet private aktører, og ikke bare offentlige aktører, som i dag, og organisasjoner som er omfattet av tvungen lønnsnemnd, ville – dersom ILOs kjernekonvensjoner var en del av menneskerettsloven – hatt anledning til å prøve grunnlaget for tvungen lønnsnemnd rettslig. Så statsråden kan jo avklare om han mener at det ikke er riktig, eller om han mener det ikke er politisk riktig å ta et sånt grep, nettopp for å sikre at organisasjonene har mulighet til å prøve en tvungen lønnsnemd rettslig.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Utgangspunktet for mitt svar var at ILOs konvensjoner og regelverk i det store og hele er godt ivaretatt. Vi er et godt medlem av ILO. Så har det vært politisk uenighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet helt konkret knyttet til spørsmålet om ILO skal inn i menneskerettighetsdelen av vårt lovverk. Jeg mener nok at dagens system har en god balanse og sikrer både hovedansvaret hos partene og samtidig, i det store og hele, har de nødvendige rammer rundt også de gangene staten skal gripe inn. Og så har Stortinget selvfølgelig en viktig kontrollfunksjon i etterkant.

Men som sagt: Noen ting er jeg helt sikker på, og der er min mening hogd inn i steinplater. Dette er ikke blant de tingene hvor det er hogd inn i stein, men det er standpunktet vårt.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet mener det er helt avgjørende at vi får ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven. Det har flere saker nå knyttet til streik, tvungen lønnsnemnd og også manglende rettigheter for arbeidstakere vist oss de senere årene. Blant annet ville det å få inntatt ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven medført at også private aktører var omfattet av de forpliktelsene som ligger i det. Det er de ikke i dag, og det gjør at veldig mange arbeidstakere i Norge ikke har den beskyttelsen og det vernet de burde hatt.

Det andre er det vi har sett i de konkrete sakene, nemlig at hvis vårt forslag om å innta ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven hadde blitt vedtatt da vi foreslo det, ville også organisasjonene som har vært gjenstand for tvungen lønnsnemnd fire ganger nå under dagens regjering, hatt muligheten til å prøve det grunnlaget rettslig – en reell mulighet til å prøve det rettslig.

Det var mangelen på det og mangelen på et godt nok grunnlag i konflikten vi diskuterte for noen måneder siden her i Stortinget, da statsråden gikk inn med tvungen lønnsnemnd, som gjorde at Arbeiderpartiet stemte imot tvungen lønnsnemnd den gangen. Man blandet sammen to uavhengige streiker og gjorde at tvungen lønnsnemnd for én streik ble sett i sammenheng med en annen streik, som burde vært vurdert uavhengig av den konflikten. Dermed brøt man egentlig streikefriheten for det forbundet som ble uskyldig omfattet av det. Det var en sterk, prinsipiell vurdering som lå til grunn for at vi da stemte imot tvungen lønnsnemnd. Vi skal komme tilbake til det spørsmålet når saken foreligger fra regjeringen og det igjen blir aktuelt.

Grunnen til at LO og Arbeiderpartiet er så kritisk til det forslaget fra Senterpartiet og SV som ligger til grunn her, og som var utgangspunktet fra Rødt, er at det vil gjøre at Stortinget tar en rolle innenfor både lovlige kampmidler i en arbeidskonflikt og også systemet knyttet til tvungen lønnsnemnd. Det er en rolle Stortinget skal vokte seg vel for å ta, for det er med på å politisere et område der det allerede er store utfordringer med å klare å sørge for at vi overlater lønnsoppgjør og arbeidskamp til partene og ikke gjør det til et politisk spørsmål.

Seher Aydar (R) []: Vi har altså vært vitne til at to store streiker i offentlig sektor ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Arbeidsministeren har ikke gjort sitt for å sikre en sentral rettighet, nemlig streikeretten. Det er veldig stor frustrasjon blant sykepleiere, lærere, barnehageansatte og andre i offentlig sektor, og de spør om vi nå har reell streikerett i Norge.

På streikens siste dag i KS-området var Unio villig til å gjøre endringer i streiken og innvilge dispensasjoner. Men siden KS ikke tok imot tilbudet fra Unio, konkluderte arbeidsministeren med at det var uenighet, og derfor måtte han ty til lønnsnemnd. De to streikene, som angår flere hundretusen ansatte i offentlig sektor, ble da stoppet på kort varsel etter to korte møter der arbeidsministeren i praksis ga arbeidsgiverne vetorett når det gjaldt å stoppe streiken.

Vi ber regjeringen sammen med partene se på hvordan man kan sikre at tvungen lønnsnemnd ikke brukes for å undergrave streik. Nøyaktig hva som må endres i loven for å unngå at konflikter stopper på sviktende grunnlag, er opp til regjeringen å vurdere sammen med partene. Men målet er at det skal tas grundigere vurderinger av faren, f.eks. ved automatisk sjekk med tillitsvalgte lokalt eller sentralt, for å sikre at nødvendig informasjon er på bordet når ministeren skal ta en vurdering av om man skal ty til tvungen lønnsnemnd eller ikke.

Statsråden har advart mot forslaget vårt. Samtidig har han den siste uka bevist at han ikke er i stand til å sikre en reell streikerett for sykepleiere, lærere og andre offentlig ansatte. Jeg hører at statsråden sier at han gjerne tar en overordnet debatt om streikeretten, og i dialog med partene i arbeidslivet. Det er fint. Det som er uklart, er hva statsråden vil gjøre for ikke å bli satt i en situasjon der arbeidsgiverne i praksis har vetorett til å stoppe en streik.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se fredag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel