Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [19:57:00 ] (ordfører for saken): Dette
forslaget tar for seg at personer som mottar uføretrygd, blir trukket
ulikt ved innleggelse ved psykiatriske behandlingsinstitusjoner
eller rusinstitusjoner sammenlignet med dem som er innlagt på somatiske
sykehusavdelinger.
Jeg vil i det
følgende gjøre rede for komiteens flertall, som viser til at en
rekke folketrygdytelser blir redusert når mottakeren oppholder seg
i en institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Dette
gjelder alt fra sykepenger og arbeidsavklaringspenger til ytelser
til tidligere familiepleier og alderspensjon.
Men ved opphold
på kommunale institusjoner, som sykehjem, reduseres ikke folketrygdytelsen.
I stedet betaler personen en egenandel til kommunen som kan være
så høy som inntil 75 pst. av personens inntekt eller trygd, opptil
grunnbeløpet i folketrygden.
Ved opphold i
statlige institusjoner får pasienten dekket utgifter til mat og
lignende, som vedkommende ellers hadde måttet betale selv. I stedet
for at pasienten betaler egenandel, blir utbetalingen fra arbeids-
og velferdsetaten redusert. Begrunnelsen for reduksjonen er at en
stønadsmottaker ikke skal kunne motta uavkortet ytelse over lang
tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Men reglene er
altså noe ulike, avhengig av hvilken ytelse man har, og av hva slags
institusjon man har opphold i.
I statsrådens
brev til komiteen den 29. april 2021 sier statsråden seg enig med
forslagsstillerne i at likebehandlingshensyn taler for å ha like
regler uavhengig av hva slags sykdom personen har, men at likebehandlingshensyn
kan trekke i ulike retninger. Dette gjelder bl.a. hva slags sykdom
man har, og dermed hva slags statlig institusjon man legges inn
på. Det er også forskjeller avhengig av hvilke ytelser man mottar.
Vurderingen må
altså ta hensyn til at det er mange ulike ordninger for innbetaling
av egenandel og/eller reduksjon av ytelsene til ulike statlige og
kommunale institusjoner.
I brevet skriver
statsråden at han ser behov for å foreta en bredere gjennomgang,
og at Arbeids- og Sosialdepartementet har startet arbeidet med å
se på mulige endringer som fjerner forskjellene mellom somatisk
og annen sykdom.
Flertallet i
komiteen mener det er hensiktsmessig at departementet sluttfører
vurderingen, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på
egnet måte, og avviser på denne bakgrunn forslaget.
Men flertallet,
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, står
også bak komiteens forslag til vedtak, som ber regjeringen utrede
endringer i folketrygdlovens og regler om reduksjon av ytelser under opphold
i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske
og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med
forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.
Jeg har bare
lyst til å avslutte med – nå når jeg har sett hvordan de andre debattene
har gått – at nå har jeg skrevet tre ulike innlegg som jeg ikke
har holdt. Så hvis det er mulig å svare ut de ulike representantforslagene, slik
representanten Kolberg akkurat gjorde, er jeg veldig klar for mye
mer debatt i Stortinget. Kvelden er ennå ung.
Lise Christoffersen (A) [20:00:16 ] : Takk til saksordføreren,
og takk til forslagsstillerne for å reise et viktig prinsipielt
spørsmål. Det er i utgangspunktet ikke lett å se den gode forklaringen
på at personer som er innlagt i psykiatriske behandlingsinstitusjoner
eller rusinstitusjoner, skal behandles annerledes enn pasienter
som er innlagt i somatiske sykehus. At de førstnevnte trekkes dersom
de mottar trygdeytelser, mens de sistnevnte ikke gjør det, virker
som en urimelig forskjellsbehandling.
Vi har behandlet
saken før, i stortingssesjonen 2013–2014, bl.a. etter oppfordring
fra Mental Helse. Arbeiderpartiet ba den gangen, sammen med Senterpartiet,
om at saken skulle utredes nærmere, og at Stortinget skulle få en
egen sak til behandling. Den gangen ble vi nedstemt av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre. Det er derfor gledelig at statsråden nå har snudd i
saken og likevel ønsker å utrede spørsmålet nærmere.
At Arbeiderpartiet
vil vente med å konkludere til utredningen ligger på bordet, skyldes
at saken inneholder flere elementer enn kun en forskjellsbehandling mellom
pasienter på psykiatriske institusjoner og i somatiske sykehus.
Som statsråden viser til i svarbrevet til komiteen, er det også
forskjeller etter hva slags ytelser den enkelte mottar, og det er
mange ulike ordninger for innbetaling av egenandeler eller reduksjon
av ytelser i ulike statlige og kommunale institusjoner. Vi synes
det er greit at alt dette ses under ett.
Arbeiderpartiet
fremmer også et annet forslag i saken, tilsvarende et forslag vi
fremmet forrige gang den var oppe. Det gjelder at utredningen også
bør inneholde en vurdering av det rettslige grunnlaget for det vedtaket som
ble gjort i 2014, om at ytelser til tidligere familiepleier, gjenlevende
ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd og alderspensjon skulle likestilles
med sykepenger og arbeidsavklaringspenger og falle bort ved straffegjennomføring.
Vi stemte mot
det i 2014, ikke fordi vi nødvendigvis mente det var feil å likestille
de ytelsene under straffegjennomføring, men fordi flere av høringsinstansene
i saken påpekte at dette var opptjente rettigheter, uavhengig av
de handlingene som har ført til straffereaksjon. Vi mener fortsatt
at dette spørsmålet bør ses nærmere på – særlig i disse tider, med
Nav-skandalen som et bakteppe, når lovligheten av store deler av
regelverket vårt er i søkelyset allerede. Det er egentlig litt rart
at statsråden ikke blir i hvert fall en smule urolig når tunge juridiske
miljøer setter spørsmålstegn ved lovligheten av at opptjente rettigheter
faller bort ved straffegjennomføring.
Jeg tar herved
opp forslaget Arbeiderpartiet fremmer sammen med Senterpartiet.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Lise Christoffersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:03:31 ] : Mange har lest saken
om Hege som måtte avbryte rusbehandlingen sin, som hun trengte.
Hun mistet mye av trygden mens hun var i behandling. Hege hadde
rett og slett ikke råd til å være innlagt.
Det koster å
være menneske, også når man er innlagt: telefon, leilighet, avtaler,
abonnementer, julegaver til familien, gjeld osv. Loven sier at de
som er innlagt ved psykiatriske institusjoner eller rusinstitusjoner,
som Hege, får redusert trygden sin. Det skjer ikke på somatiske
avdelinger. Det finnes ingen gode argumenter for å diskriminere
mennesker som sliter med rus eller dårlig psykisk helse. De er mennesker
og har samme behov for inntekt som alle andre, som kreftopererte
eller slagpasienter. Målet er at pasientene skal få en ny sjanse
etter sykdommen, og det blir svært vanskelig hvis de starter med
gjeld og ingen ressurser. SV vil ha likhet for loven, slik at pasienter
i både somatiske avdelinger og i rus- og psykiatriske avdelinger
ikke får trygden kuttet.
Vi snakker om
at staten tar penger fra syke, fattige folk. Pasientene reagerer
på dette, og fagfolkene reagerer på dette. Stortinget bør lytte
til dem.
Vi kan få flertall.
Fremskrittspartiet har blitt med for å sikre likebehandling, men
det ser ut som om Arbeiderpartiet støtter Høyre og regjeringen og
stemmer imot forslaget vårt om ikke å ta penger fra syke, fattige
pasienter. Jeg ber Arbeiderpartiet tenke seg om en gang til for at
pasienter som sliter med rus og psykisk uhelse, ikke skal miste
mye av trygden når de trenger hjelp og får behandling. Det ville
være en veldig god sommergave for rusavhengige og for dem som sliter
med psyken, slik at ingen må gjøre hva Hege måtte gjøre.
Jeg tar opp forslag
nr. 2, som vi fremmer sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp forslaget han refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [20:06:38 ] : Det er veldig lite
tidsbesparende at jeg kommer etter representanten Wilkinson, med
tanke på talerstol og høydeforskjell! Men sånn er det. Det er noe
vi «kortvokste» har måttet leve med.
Det er noe ulikt
syn i komiteen på oppfølgingen av dette, men jeg har lyst til å
si at det er en enighet i komiteen, selv om det er litt forskjellige
forslag, om at det er urimelig med en type forskjellsbehandling,
og særlig hovedforskjellsbehandlingen her, som stort sett går mellom
somatisk og ikke-somatisk/psykiatrisk. Etter hva jeg har forstått,
er nok dette historisk et resultat av at dette stortinget rett og
slett møter et tidligere stortings gode intensjoner i døra. For
det var Stortinget som egentlig sa at man skulle ha et unntak fordi
man mente det var urimelig på somatisk, men da kanskje i en tid
for 20 år siden da det rett og slett ikke var så mye oppmerksomhet
og så stort engasjement rundt psykiatrien, og heller ikke satsing
på det gjennom flere år, slik vi har i dag.
Det som er grunnen
til at regjeringspartiene og også jeg i mitt svar har sagt at vi
er nødt til å gå gjennom regelverket og se på det, er at det for
det første er delvis komplisert – det er forskjellige ytelser som
reduseres på forskjellige måter, og der er det en forskjell mellom
somatisk og ikke-somatisk – men det er også en forskjell på hvilke
ytelser som reduseres også i somatisk. Det er også slik at det er
forskjell på hvor mye ytelsene reduseres.
Samtidig er det
også slik at det er viktig å ha i hvert fall et lite blikk på at
denne måten å gjøre ting på ikke er helt ukjent i offentlig sektor.
De fleste har sikkert hatt eldre slektninger som ligger på sykehjem,
f.eks., og da er det sånn, som min bestemor sa, at når du legges
inn på sykehjem, kommer kommunen og tar pensjonen din. Det vet vi.
Det er derfor vi må se det litt i sammenheng og ikke bare si at
vi skal hoppe på det enkleste vedtaket, og så har vi ikke oversikt
over konsekvensene.
Det vi har tenkt
å gjøre, er rett og slett å følge opp dette. Jeg mener at det er
viktig, for jeg er helt enig i forslagsstillernes grunnleggende
premiss: at det å ha en så ulik behandling av i praksis psykiatriske
pasienter, ruspasienter og andre, og somatiske pasienter, det står
seg ikke. Jeg er enig i at det er urettferdig. Men så må man da også
vurdere hvordan man skal gjøre dette, og om det får andre konsekvenser,
eventuelt for hvilke ytelser, og også om det er noen reduksjoner
som kan være rimelige. Dessuten er det også et viktig poeng hvordan
man praktiserer de individuelle unntakene som er her, som også var
fremme i den saken som representanten Wilkinson refererte til, knyttet
til f.eks. boutgifter.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:10:04 ] : Høyre og Arbeiderpartiet
sa at de vil avvente. Jeg tror kanskje at de bør huske på historien.
SV har jobbet
for dette i flere år, og i februar 2019 svarte Anniken Hauglie,
som da var statsråd:
«I lys av dette ser jeg at det
er behov for å vurdere på nytt om dagens regler er hensiktsmessige,
og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Det var i februar
2019. Det er over to år siden. Ingenting har skjedd.
Jeg er veldig
skuffet over at denne salen – stortingsrepresentantene – sier at
de vil se på saken. Vi har sett på saken – flere ganger. Regjeringen
har sagt at de vil se på saken – flere ganger. Men det blir utsatt
hele tiden. Vi snakker om psykisk syke og rusavhengige.
Jeg har ikke
fått noe svar fra Arbeiderpartiet, så jeg spør igjen, fordi Arbeiderpartiet
knuste håpet om å få en god rusreform – at vi ikke skal straffe
rusavhengige. Nå har Arbeiderpartiet en mulighet for endelig å hjelpe dem
som trenger det aller mest, slik at de, hvis de får behandling,
ikke mister trygden. Det er svært viktig for dem at de kan få en
ny start etter behandlingen. Jeg håper kanskje at Arbeiderpartiet
kan svare på hvorfor de stemmer imot, for vi kan få flertall – vi
kan få flertall. Senterpartiet og Fremskrittspartiet: Tusen takk
for at dere også er med på dette – og SV. Så hvis Arbeiderpartiet
er med, har vi flertall.
Lise Christoffersen (A) [20:12:31 ] : President, her var det
høyt!
Jeg vil bare
veldig kort svare på spørsmålet fra SV om hvorfor Arbeiderpartiet
ikke er med på forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Jeg greier ikke å se den store forskjellen
mellom forslag nr. 2 og det som er innstilling i saken. Det ligger jo
ikke noe lovforslag fra SV i saken som vi vedtar her og nå. Så uansett
må statsråden gjøre den jobben. Vi mener at vi da, når statsråden
skal gjøre den jobben, også må ta med de andre urettferdighetene.
Den ene som vi satte spørsmålstegn ved, får vi ikke med, det som
handler om at ytelser faller helt bort under straffegjennomføring,
og om det faktisk er lovlig, men vi får opp de andre urettferdighetene. Så
skal vi ikke starte på rusreformen på nytt, men Arbeiderpartiet
hadde mange gode forslag i forbindelse med rusreformen. Vi hadde
litt avvikende syn på ett punkt, men det var mange gode forslag
som vi fremmet her i salen.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nicholas Wilkinson (SV) [20:13:52 ] : SV skal også støtte sekundært
vedtaket i innstillingen. Det er ikke en motsetning å stemme for
begge to. Så jeg håper at Arbeiderpartiet også kan stemme for forslaget,
for da får vi flertall. SV stemmer sekundært for innstillingen,
men vi kan få flertall hvis Arbeiderpartiet også stemmer for forslaget
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se fredag 11. juni