Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Vitanza (A) [11:56:32 ] (ordfører for saken): Nærings-
og fiskeridepartementet har i Prop. 212 L for 2020–2021 lagt fram
forslag til lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig
støtte. Loven skal omtales som støtteprosessloven.
Jeg vil starte
med å takke næringskomiteen for et godt samarbeid og en god prosess.
Norge er en liten, åpen økonomi. For at vi skal skape arbeidsplasser
for vanlige folk, er vi avhengige av at norske bedrifter kan selge
sine varer og tjenester i utlandet. Ikke minst gjelder dette i EU,
Norges viktigste handelspartner. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang
til EUs indre marked. Like viktig som tilgang til EUs marked i seg
selv er behovet for like regler og konkurransevilkår for virksomhetene
i det indre markedet. Dette gjelder også for offentlig støtte. Da
må vi ha en felles forståelse av hvordan offentlig støtte skal gis.
Offentlig støtte
kan være et kraftfullt og nødvendig virkemiddel. Årlig gir det offentlige
– fra statlige direktorater og alle landets kommuner – ut milliarder
av kroner i støtte til bedrifter i Norge. De to siste årene har
det offentlige, både i Norge og ute i verden, gitt store summer i
offentlig støtte til bedrifter for å avhjelpe konsekvensene av pandemien.
Når verden de
neste tiårene må omstille industri og samfunn mot et fornybart samfunn,
er det ingen grunn til å tro at det vil bli mindre behov for offentlig
støtte og dermed klare retningslinjer og regler for hvordan det
offentlige kan støtte bedrifter i denne omstillingen.
Støtteloven fra
1992 regulerer i dag hvordan det offentlige skal gå fram om man
ønsker å gi støtte. Denne loven har ikke blitt endret de siste 30 årene.
Det er behov for å oppdatere og modernisere loven, slik at det blir lettere
å forstå og bringe den i samsvar med gjeldende rett. Støtteloven
regulerer ikke støtten i seg selv, men den regulerer i hovedsak
prosessen det offentlige må gå gjennom når man ønsker å gi offentlig
støtte til private bedrifter.
Lovforslaget som
behandles i dag, inneholder viktige klargjøringer om både plikten
til å kreve tilbakebetaling og framgangsmåte for støttegiver etter
at det er blitt utbetalt ulovlig støtte. Støtteprosessen er slik
med på å avklare uklarhetene i det som til nå har vært gjeldende rett.
I tillegg til å regulere prosessen for støtte med hensyn til EØS-avtalen
sikrer støtteprosessloven at Norge oppfyller sine forpliktelser
etter OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien
og etter WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.
Alt i alt innebærer
forslaget til en ny støtteprosesslov en opprydning og klargjøring
av regelverket i den utgående støtteloven. En ny, oppdatert og moderne lov
vil være positiv for støttegiver, for næringsliv og for samlet norsk
verdiskaping.
Linda Hofstad Helleland (H) [11:59:58 ] : Vi behandler i dag
saksbehandlingsregler i saker om offentlig støtte. Denne proposisjonen
ble fremmet i juni 2021 av regjeringen Solberg, og således stiller
Høyres representanter seg bak proposisjonen slik den ble fremmet,
i sin helhet.
Høyre er opptatt
av at Norge skal ha en aktiv EU- og europapolitikk og støtter varmt
opp om Norges tilgang til det indre marked gjennom EØS-avtalen.
Deltakelse i det indre marked skal sikre norsk næringsliv deltakelse og
konkurransevilkår på linje med andre land innenfor EØS-området.
Det er svært viktig
for norske virksomheter med et velfungerende indre marked og like
konkurransevilkår, og vi mener det er bra at EØS-avtalen inneholder
felles regler om offentlig støtte. Offentlig støtte kan være et nødvendig
virkemiddel for å nå viktige målsettinger, slik som reduserte klimagassutslipp
og økonomisk utvikling i regioner med særlige utfordringer.
Proposisjonen
vi har til behandling i dag, stadfester at reglene om offentlig
støtte samtidig også er en viktig forutsetning for at konkurransen
i det indre markedet skal fungere godt på tvers av landegrenser.
Reglene skal hindre subsidiekonkurranse mellom EØS-statene, hvor de
fremmer eget næringsliv gjennom offentlige subsidier. De skal også
begrense myndighetenes mulighet til å fremme enkelte foretak eller
næringer fremfor andre.
Disse reglene
er særdeles viktige i en tid hvor vi ser politiske strømninger som
vil hegne mer om egen produksjon og nasjonalisme, fremfor fri konkurranse
og samarbeid på tvers av landegrensene.
Høyre støtter
forbedringer i eksisterende lover som har til hensikt å klargjøre
lovverket og gjøre loven mer brukervennlig. Hovedmålet med å utforme
en ny lov om nasjonale saksbehandlingsregler i saker om offentlig
støtte er å sikre en klar og helhetlig regulering av de nasjonale
støtteprosessene. Dette bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet
for næringslivet, og det er bra. Samtidig styrker det også muligheten
til å etterleve Norges EØS-rettslige forpliktelser, og det er Høyre
glad for.
Geir Jørgensen (R) [12:02:34 ] : I denne saken, som raskt kunne
minne om en helt nødvendig opprydning av nasjonale saksbehandlingsregler
for offentlig støtte, ble man i høringsrunden gjort oppmerksom på
at man er i ferd med å lage seg dårligere vilkår for å kreve tilbake
urettmessig betalt støtte enn det land i EU har, bl.a. Sverige og
Finland. Det er altså slik at med det forslaget som ligger her,
vil en foreldelsesfrist som ellers er ti år for å inndrive ulovlig
støtte, bli redusert til tre år, noe det ser ut til at et flertall
her i salen ønsker. Det vil altså gi oss her i Norge kortere fristere
og dårligere muligheter til å inndrive urettmessig gitt støtte.
Det kan ikke vi
i Rødt godta, og vi har fremmet et forslag om at foreldelsesfristen
her skal være på ti år, slik våre naboland har, som er fullverdige
medlemmer i EU. Det er derfor ingenting i veien for at vi kan gjøre
dette. Vi er glad for at SV og MDG er med og støtter dette forslaget,
og det er hermed tatt opp.
Presidenten: Dermed
har representanten Geir Jørgensen tatt opp det forslaget han refererte
til.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:16 ] : Regjeringen foreslår
nå nye regler som skal sikre at saker om offentlig støtte blir behandlet
på en effektiv og enhetlig måte og i tråd med reglene i EØS-avtalen.
Den nye loven skal klargjøre regelverket og dermed bidra til større forutberegnelighet,
og det er viktig for næringslivet. Den dekker også et oppdateringsbehov
når det gjelder saksbehandling og prosess på støtteområdet.
Hovedformålet
er å sikre en klar og helhetlig regulering av de nasjonale prosedyrene
som må følges der nasjonale myndigheter ønsker å gi offentlig støtte.
Lovforslaget skal bidra til at det ikke foretas formalfeil som gjør at
støttetildelingen blir ulovlig etter EØS-avtalen. Dette er særlig
viktig nå. Vi utbetaler altså mer offentlig støtte enn noen gang
i forbindelse med koronaordningene.
Lovforslaget inneholder
regler om hva offentlige myndigheter i Norge, enten det er snakk
om kommune eller et statlig direktorat, må huske på når de gir støtte, f.eks.
meldeplikten som gjelder til ESA, og ikke minst tilbakekrevingsplikten.
Forslaget inneholder videre en viktig klargjøring av plikten til
å kreve tilbakebetaling, og hvordan støttegivere skal gå fram når
det er utbetalt ulovlig støtte. Støtteprosessloven rydder dermed
opp i spørsmål som har vært uavklart i gjeldende rett.
Regjeringen foreslår
en treårsbegrensning i støttegivers plikt og adgang til å kreve
tilbake ulovlig støtte der det ikke foreligger et vedtak fra ESA
om tilbakeføring. Der ESA ikke har fattet vedtak om tilbakeføring,
plikter støttegiver også å kreve tilbake ulovlig støtte som potensielt
er konkurransemessig akseptabel etter EØS-retten. Det er derfor
gode grunner til å begrense støttegivers tilbakekrevingsplikt i
disse tilfellene. Det vil ha stor praktisk betydning for eventuelle
tilbakeføringskrav i framtiden, og derfor er vi glad for at flertallet
i næringskomiteen er enig i dette forslaget.
De viktigste støtteordningene
våre, som differensiert arbeidsgiveravgift, tildeles gjennom skattefastsettingen.
Slik støtte skal dermed følge saksbehandlingsreglene i skatteforvaltningsloven
så langt de passer. Støtteprosessloven skal også sikre at vi oppfyller
våre forpliktelser etter OECD-avtalen om normale konkurranseforhold
i skipsbyggingsindustrien og WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter.
For slike subsidier gjelder egne regler om melding, rapportering
og tilbakekreving.
Vi har nå tildelt
over 7,5 mrd. kr til dekning av faste og uunngåelige kostnader for
norske bedrifter som rammes av koronatiltakene. Dette er altså bare
én av mange viktige koronastøtteordninger for næringslivet vårt. EØS-avtalen
åpner for at myndighetene gir økonomisk støtte til norske bedrifter
når det er nødvendig og godt begrunnet, og det er det i disse sakene.
Men det er altså viktig at vi gjør dette på riktig måte, og støtteprosessloven
gir klare regler for hvordan myndighetene skal gå fram når de tildeler
offentlig støtte.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:07:26 ] (fung. leiar i komiteen):
Stortinget følgjer regjeringa gjennom store delar av forslaget,
og så har det kome opp eit viktig spørsmål om avklaring. Det gjeld
§ 14 i forslaget, om at støttegivar kan fatte enkeltvedtak etter
§ 12 med krav om tilbakeføring av ulovleg støtte i inntil tre eller
ti år. Kan statsråden oppklare for Stortinget kva forskjellen er
på dei to forslaga, og kva praktiske konsekvensar det kan ha?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:08:06 ] : Treårsbegrensningen
i plikten og adgangen til å kreve tilbake ulovlig støtte er der
hvor ESA ikke har pålagt tilbakeføring. Der ESA har gjort det, gjelder
det en tiårsbegrensning. Det må vi forholde oss til som en del av
EØS-avtalen, så det vil det ikke være mulig å endre. Så mener regjeringen
at det er gode grunner til at det i de tilfellene der ESA ikke har
pålagt tilbakeføring, skal være en treårsbegrensning. Det handler
om forutsigbarheten for næringslivet vårt – at de kan innrette seg
etter den offentlige støtten som er gitt, og at det vil kunne få
veldig negative konsekvenser dersom bedrifter innretter seg og det
er gjort eventuelle feil, og foreldelsesfristen er for lang. Jeg
kan legge til at den generelle foreldelsesfristen i norsk lov er
tre år. Det er også derfor regjeringen har lagt seg der.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [12:09:21 ] : Norske barnehagebygg er som
regel bygd på gratis eller svært rimelige tomter og finansiert med
gunstige lån gjennom Husbanken. Barnehagebygg er en viktig del av
infrastrukturen som vi trenger i norsk omsorg og utdanningspolitikk,
og i løpet.
Trygge Barnehager
solgte nylig 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet
SBB for 4,58 mrd. kr, og i fjor solgte Læringsverkstedet 138 barnehagebygg
til SBB for totalt 4,25 mrd. kr. Rødt mener at det her kan være
snakk om ulovlig gitt statsstøtte, jf. velferdstjenesteutvalgets
vurderinger. Dette er to konkrete eksempler der det om kort tid
kanskje kan bli vanskelig å kreve disse pengene tilbake hvis det
viser seg å være riktig.
Det kan ikke være
sånn at vi setter oss i en situasjon hvor vi ikke kan både ettergå
og slå ned på ulovlig gitt offentlig støtte som ligger lenger tilbake
i tid enn tre år. Det vil være veldig skadelig for det norske samfunnet.
Solveig Vitanza (A) [12:10:47 ] : Jeg vil gjerne svare ut noen
av bekymringene til representantene fra Rødt, og derfor må jeg gå
litt mer detaljert til verks i dette innlegget.
EØS-avtalen krever
at ulovlig støtte skal tilbakeføres, men når vi snakker om ulovlig
støtte i denne sammenhengen, dreier det seg om støtte som er meldepliktig
til ESA, men som av en eller annen grunn ikke har vært meldt inn
og godkjent av ESA i forkant. Ulovlig støtte kan være enten forenlig
eller uforenlig med de materielle støttereglene. Forenlig støtte
er dermed akseptabel i henhold til EØS-avtalen, og det er kun ESA som
har rettslig adgang til å vurdere om støtten er forenlig. Dersom
ESA i en sak finner at en ulovlig støtte er uforenlig med EØS-retten,
vil det være fullt mulig å åpne for tilbakeføring av ulovlig støtte
ti år tilbake i tid. Om ESA finner at støtten, selv om den brøt
med det prosessuelle, var lovlig i henhold til konkurransevilkårene
i EØS-området, vil ikke støtten måtte tilbakebetales.
Det er nødvendig
å presisere at støtteprosessloven omfatter offentlig støtte til
økonomisk aktivitet. Jeg merker meg at representanter har snakket
om at kommersielle aktører innenfor barnehagesektoren er berørt.
Vi er flere partier som vil redusere profitt i offentlig finansierte
private velferdstilbud, men både EFTA-domstolen og ESA har tidligere
konkludert med at barnehagevirksomhet ikke kan anses som økonomisk
aktivitet, og at vanlig driftsstøtte til disse ikke omfattes av
EØS-reglene og støtteprosessloven.
Flertallet i komiteen
er tydelig på at det er fornuftig med en begrensning på tre år i
plikten og adgangen til å kreve tilbake ulovlig støtte der ESA ikke
har pålagt tilbakeføring. Her vil det offentlige være pålagt å kreve
tilbake støtte uavhengig av om støtten materielt sett er innenfor
de grensene EØS-retten setter for offentlig støtte. Det er også
verdt å nevne at lovforslaget ikke står i veien for å kreve tilbake
støtte med hjemmel i andre rettsgrunnlag, som kontraktsrettslige
eller forvaltningsrettslige krav.
En oppdatering
vil gjøre det lettere for potensielle støttegivere å orientere seg
i regelverket og dermed redusere risikoen for brudd på støtteregelverket.
Regjeringen er tydelig på at handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas
i bruk for å fremme og styrke norske interesser. Vi er tydelige
på at en mer aktiv stat kan støtte opp under nye norske industrieventyr
og skape gode, trygge arbeidsplasser for folk flest.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel