Frank Edvard Sve (FrP) [12:24:32] (ordførar for saka): Dette Dokument 8-forslaget som vi no skal behandle, frå Eskeland, Orten, Grotle og Stokkebø frå Høgre, om auka fokus på og nye løysingar for rassikring av infrastruktur, har følgjande framlegg til tilråding frå ein samla komité:

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Rassikring er eit viktig område inn mot norsk infrastruktur, det vere seg veg eller anna. Staten har brukt store midlar på rassikring i mange år, og no den siste tida har det vorte sikra for 2 mrd. kr per år. Den førre regjeringa auka løyvingane til rassikring, og 2 mrd. kr er fordelte på fylkesveg og på riksvegnettet.

Det er veldig mange prosjekt i heile Noreg som står på vent når det gjeld rassikring, og det er veldig mange som køyrer litt med hjartet i halsen med tanke på den trugselen som ras er mot veg, og som kvar einaste dag gjennom vintertida – og i resten av året – lever med trugselen om både steinsprang og andre typar skred som vi ser no, med litt auka aktivitet som følgje av klima- og vêrendringar. Vêr har det òg vore mykje av før, og det har vore mykje ras tidlegare.

I mitt eige fylke, Møre og Romsdal, har vi nokre av dei mest rasutsette punkta, og ein del av dei er allereie rassikra. Vi har i det siste som sagt årleg brukt eit par milliardar kroner på rassikring, men vi har behov for mykje meir midlar, og sånn er det i dei fleste rasfylka rundt omkring i landet. Tradisjonelt er det dei meir vanlege måtane å rassikre på, kanskje med tunnel, fonnoverbygg osv. for å hindre trafikken frå raspunkta, som har vore vanleg.

Dette representantforslaget fokuserer på nye løysingar og ny teknologi. Når det gjeld rassikring, har vi gjort stor framgang i Noreg dei siste åra med tanke på skredsikring generelt, og då spesielt innanfor fjellskred, som også omfattar veg. Dei store fjellskredsentera som ligg i Noreg no, både i Stranda og i Nordnes i Troms, har kompetanse som er frakta inn til Noreg frå både Sveits, Austerrike og Italia, noko som gjer at Noreg er av dei kanskje fremste i verda når det gjeld skredsikring med annan, ny og moderne teknologi. Den typen teknologi er også brukt inn mot veg – Statens vegvesen har brukt det på ei rekkje område.

Det å sjå på og bruke ny teknologi inn mot rassikring vert viktig i framtida. Det er fordi ein kan rassikre fleire punkt, fleire utsette område, og vil kunne bruke pengane endå meir fornuftig enn ved berre å byggje dyre, store tunnelar. Ein kan altså gjere det med ny teknologi. Det kan vere varsling ved hjelp av radaranlegg som kan skanne fjellsidene og følgje med på bevegelse i steinmasse, men ein vurderer no også å gjere det same for snø. Eitt av Noregs kanskje største reiselivsikon, Geiranger, får no ein rassikker tunnel, men det er eit område nede ved sjøen som heiter Grandestranda, der det er snakk om å bruke eit varslingsanlegg med eit liknande system der ein kan skanne og ha overvaking på fjellmassivet med snø, og ha varsling og stengje vegen med trafikklys. Det vil vere ein rimeleg sikker metode.

Så ny teknologi er viktig å bruke i framtida. Det er jo det som også forslagsstillarane peikar på her, og det same gjeld ein del av dei andre forslaga som er fremja i saka. Ny teknologi er utruleg viktig å ha med seg. Ein må ikkje verte sånn at ein berre skal rassikre 100 pst.; det kan vere fornuftig å rassikre med nokre prosent lågare og bruke ny teknologi. Då får ein også meir for pengane og får rassikra fleire område.

Framlegga som er her, framlegg nr. 1–5, viser litt ulike andre løysingar. Eg viser til dei framlegga og fremjar nr. 1–4, som underteikna er med på, så er det teke opp. Elles viser eg til merknadene i saka.

Kirsti Leirtrø (A) [12:29:40]: Det å høre at innbyggere er utrygge på veien til skole, jobb eller barnehage, gjør inntrykk. Når familier velger å kjøre i to biler for å minske risikoen for familien, gjør det vondt. Altfor mange har det dessverre sånn i hverdagen sin.

Økt innsats for rassikring har vært ett av fire prioriterte områder for Arbeiderpartiet ved behandlingen av de siste nasjonale transportplanene. Dette beskrives godt i Hurdalsplattformen, både for fylkesveier og for riksveier. Allerede i inneværende budsjettår har vi prioritert og økt rammen for utbedring av rasutsatte strekninger. Prioriteringen av rv. 13 i Suldal er et viktig vendepunkt og viser denne regjeringens prioriteringer godt.

Vi har store klimaforandringer i tillegg til flere års nedprioritering. Det har gjort at vi stadig opplever en økende skredfare, og at ras kan gå andre steder enn der vi i dag har definert en skredfare. Vi trenger derfor både mer forskning og bedre samordning, forebyggende arbeid og ikke minst overvåkning.

Det er også mange andre kriser innen sikkerhet på våre veier. I går var det et oppslag om at så mye som 1 000 bruer har skader som truer bæreevnen. I 2020 var det gjenstående behov for midler til utbedring av riks- og fylkesveitunnelene etter tunnelsikkerhetsforskriften på henholdsvis 13,5 og 6,6 mrd. 2020-kroner. Vi vet også at det er store mangler ved vintervedlikeholdet på veiene våre. I tillegg vet vi at det mangler mellom 50 og 90 mrd. kr for å fjerne etterslepet på fylkesveier.

Det er store utfordringer. Ofte er det behov for å se alt dette i en sammenheng. Når du skal gjøre en vei mer rassikker, er det ikke bare rassikringen som er nødvendig; det vil være hensiktsmessig å utbedre lengre strekninger, kanskje også en bru eller en tunnel. Dette må være både en del av diskusjonen og en del av løsningen.

Så er jeg glad for at vi har en tydelig prioritering fra denne regjeringen. Vi er derfor glad for at en samlet komité ber regjeringen sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidet en helhetlig, nasjonal ras- og skredsikringsplan som vi har definert i Hurdalsplattformen, og som omfatter alle skredpunkt med høy og middels skredfare både for riksveinettet og for fylkesveinettet.

Når det gjelder de øvrige forslagene fra mindretallet, mener Arbeiderpartiet at det de peker på, er et allerede pågående arbeid. De er veldig detaljerte opp mot det som nå skal utarbeides i den helhetlige nasjonale rassikringsplanen, og det dekkes av komitéforslaget som vi er en del av.

Charlotte Spurkeland (H) [12:33:28]: Rassikring av fylkesveier, riksveier og toglinjer har i flere tiår vært et viktig tema. Gjennom dette representantforslaget har Høyre tatt til orde for en gjennomgang av kriteriene og for å være langt mer offensiv i bruk av ny teknologi til overvåking av rasutsatte områder. Det er veldig gledelig at flere av forslagene våre ser ut til å få gjennomslag og flertall her i dag.

Norge er et land med veldig mange rasutsatte veistrekninger. Altfor mange kjører med hjertet i halsen når de skal til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. Det samme gjelder for næringstransporten vår, som risikerer ikke å få varer og tjenester trygt fram til kundene sine.

Tiltakene for å sikre liv, helse og materielle verdier har ulike nivåer, alt fra overvåking til store, inngripende fysiske tiltak som rasoverbygg, tunneler eller omlegging av infrastruktur. Regjeringen Solberg satte rassikring på dagsordenen. I gjeldende NTP la vi opp til økt satsing, og en rekke nye, større skredsikringstiltak startet opp i første periode, bl.a. E16 Arna–Stanghelle. Ved å prioritere rassikring i NTP fjernet vi veldig mange skredutsatte strekninger. Dette kommer til å være viktig for trygghet og framkommelighet for dem som bruker disse veiene.

Det kartlagte finansieringsbehovet er på over 70 mrd. kr, om vi legger dagens metoder for rassikring til grunn. Samtidig har vi et klima som blir både våtere og villere, noe som gjør at stadig nye områder kan komme til å bli kategorisert som rasutsatte framover. Høyre mener derfor at regjeringen, basert på ny kunnskap om både klimaendringene og ras, må ha en ny gjennomgang av nasjonal koordinering av skredsikring inn mot neste NTP, slik at rassikringsmidlene kan brukes der de trengs mest, og slik at man klarer å fange opp alle behov.

Det kommer heldigvis stadig bedre metoder for å kunne overvåke, vurdere og kategorisere rasutsatte områder. Det er god grunn til å tro at arbeidet kan gjøres mer rasjonelt, og ikke minst at man får satt i gang tiltak mye tidligere enn gjennom de konvensjonelle metodene vi har hatt til nå. Overvåking og teknologi kan fungere som midlertidige løsninger til endelige og større tiltak settes i gang, eventuelt som permanente løsninger dersom det er tilfredsstillende noen steder.

Videre mener vi at man ved å ha en tidligere involvering av entreprenører ved utforming av kontrakter kan sikre at kompetansen som entreprenørleddet sitter på, kan utnyttes maksimalt, og at vi ikke gjennom kriterier i kontraktsutlysningene må legge hindre i veien for innovasjon og nytenkning. Vi har derfor fremmet et forslag om nettopp dette, hvor vi ber regjeringen om tidlig involvering.

Avslutningsvis: Vi mener også at det er behov for å trappe opp arbeidet med forebygging og varsling, i tråd med innspill fra Nasjonal rassikringsgruppe, og foreslår å opprette en incentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.

Samlet sett mener vi at de forslagene vi har fremmet i dette representantforslaget, og som tas opp til votering her i dag,

1. kommer til å kunne gi en samlet og forpliktende plan for riks- og fylkesveinettet

2. gir en gjennomgang av kriteriene for å sikre at midlene brukes der de trengs mest

3. gjør at vi kan satse på innovasjon og bruk av ny teknologi

4. gir tidligere involvering i kontraktene

5. oppretter en incentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer

Vårt klare mål med alle disse forslagene er at det skal være tryggere å kjøre på veiene i Norge. Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene stemmer imot disse forslagene, men da er det enda mer gledelig å se at et flertall i denne salen forstår viktigheten av disse. Folk og varer skal kunne komme seg trygt fram og trygt hjem igjen.

Geir Inge Lien (Sp) [12:37:39]: Rassikring er eit viktig tema. Rassikring har vore kanskje ein god del forsømt dei siste åtte åra. Då er det òg veldig interessant og greitt og kjekt at Høgre set denne saka i fokus og verkeleg interesserer seg for temaet.

Senterpartiet har alltid fokusert mykje på rassikring, og eg er glad for at vi har fått gjennomslag for dette i Hurdalsplattforma. Regjeringa vil difor ta initiativ til at det i lag med fylkeskommunane vert utarbeidd ein nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksvegar og fylkesvegar med høg og middels skredfaktor. Senterpartiet vil i regjering styrkje satsinga på rassikring av riks- og fylkesvegar og etablere ein forpliktande plan som ein del av Nasjonal transportplan, som vil sikre at strekningane med høgast skredfaktor vert rassikra.

Mange plassar utgjer rasfare ein trussel mot sikkerheita til vegfarande. I tillegg fører ras og snøskred til stengde vegar, noko som gjer det lite føreseieleg for næringsliv og ikkje minst òg for lokalbefolkninga. Dette har vi mange eksempel på i det langstrekte landet vårt. Frå heimfylket mitt, med høge fjell som går rett ned i fjordane, har vi mange eksempel på spesielt fylkesvegar som treng å få sikring. Det har vore gjort mykje. Mange milliardar har vorte brukte frå fylket, men det står att mange viktige prosjekt. Blant anna har Geiranger vore nemnt, men vi har òg Eikesdalen, og me har fleire plassar – og andre plassar i landet.

Klimaendringane vil nok òg føre til fleire skred og ras. Senterpartiet meiner det må vere ei prioritert oppgåve å sikre vegane mot ras og skred.

Ny teknologi gjev moglegheit til å betre sikkerheita knytt til varsling av ras. Det gjev moglegheit for å bruke lokalkunnskap i rasførebygging og gjev meir sikkerheit for pengane.

Senterpartiet meiner det trengst ei nasjonal oversikt over det totale rassikringsbehovet på fylkesvegar og riksvegar. Ei slik oversikt må oppdaterast kontinuerleg. Vi meiner det trengst nasjonale standardar og kriterium for registrering av skred på vegane. Staten må ta eit koordinerande ansvar for å få på plass lik praksis og skaffe fram behovsrapportar for skredsikring kvart fjerde år for riks- og fylkesvegar.

Med bruk av ny teknologi og riktig installasjon av førebyggjande raskontroll vil ein kunne installere fjernstyrte nedsprengingsmekanismar på kjende rasforløp, som gjer at ein kan utløyse rasa når forholda ligg til rette for det. Ein vil då i etterkant kunne få rydda vegane på ein trygg og god måte, i tillegg til at ein kan få vurdert rasfaren på nytt og moglegvis då vil kunne opne vegen igjen mykje tidlegare.

Vi i Senterpartiet er med på det ein samla komité går for, nemleg følgjande:

«Stortinget ber regjeringa sette fortgang i arbeidet med å få utarbeidd heilskaplege nasjonale ras- og skredsikringsplanar som omfattar alle skredpunkt med høg og middels skredfare, både for riksvegnettet og for fylkesvegnettet. Planane skal vera ferdige før utgangen av 2023.»

Vi meiner at det arbeidet som no er sett i gang i regjeringa, byggjer opp under alle dei forslaga som vert fremja frå opposisjonen no i dag. Vi tenkjer at det er godt dekt innanfor det arbeidet. Dette er ei god og viktig sak som regjeringa er veldig oppteken av – og ikkje minst Senterpartiet.

Mona Fagerås (SV) [12:42:15]: Det er i dag mange som bor på rasfarlige plasser i Norge, som lever i utrygghet, og som må frakte barna til barnehage og skole og pendle langs rasfarlige områder. Rassikring kan redde liv, skape trygghet for folk og spare samfunnet, folk og næringsliv for kostnader ved stengte veier.

Regjeringen må ha en plan for å skred- og rassikre alle de farlige veiene våre. Vi vet at klimakrisen bidrar til å øke rasfaren ytterligere. I mange år har norske politikere sagt at vi ikke har råd til å rassikre de farlige veiene våre, mens vi kaster mange hundre milliarder etter miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Vi i SV vil snu denne utviklingen. Jeg er glad for de signalene vi får i dag om at de veldig mange rasfarlige veiene i Norge nå blir gjort noe med – selv om signaler ikke hjelper mora som ikke tør å sende barna sine sammen på en rasfarlig vei på Vestlandet.

Det er et helt vanvittig etterslep, og det haster med å få på plass en forpliktende plan for hvordan vi skal skredsikre de farlige veiene i dette landet. Vi må begynne jobben for tryggere distriktsveier nå. Jenny Følling i Nasjonal rassikringsgruppe sier det så tydelig som det går an: «Behovet er enormt.»

Det viktigste for oss i SV er trygge veier over hele landet. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen: Det er bedre å bygge langt og trygt enn bredt og dyrt. Denne gangen var det vanskelig å få med regjeringspartiene på alt som skal til for å få til dette. Da snur vi oss dit vi må. Vi er fullt klar over at konstellasjonen SV, Høyre og Fremskrittspartiet er ganske uvanlig, men det viktige her er politikken, ikke hvem vi jobber med for å få det til.

Så er vi skuffet over at ingen av de andre partiene ville sette en tidsfrist for når vi skal ha pengene klare for faktisk å få til å rassikre de farligste veiene våre. Det at ingen andre ville være med på en frist, får meg til å undres: Er det slik at flertallet i denne salen heller vil bygge miljøfiendtlige motorveier enn å få på plass livsviktig rassikring? Jeg håper at debatten i dag vil gi svar på hva de egentlig prioriterer. Og ja, jeg er klar over at dem jeg har gått sammen med i dag for å skape et flertall, ikke akkurat har gode tall å vise til når det gjelder dette problemet.

Men det finnes et lyspunkt: SV har i denne perioden allerede fått gjennomslag for å skredsikre en av våre farligste veier, i Suldal i Rogaland, og vi kommer til å jobbe knallhardt for å sikre rassikring på mange flere veier de neste årene.

Det koster omtrent 70 mrd. kr å rassikre de farligste veiene i Norge. Det er mye penger, men langt fra så mye som vi bruker på miljøfiendtlige motorveier. Finansieringstakten for ras- og skredsikring er i dag altfor lav, og den holder på ingen måte tritt med de utfordringene og klimaendringene som vi får med ekstremvær. Dersom man ikke starter en betydelig opptrapping av midlene snarest, vil næringsliv, eksport og befolkning rammes hardt, og man vil tvinges til å leve med en sterk utrygghet ute i Distrikts-Norge. Derfor ber jeg ministeren om å sørge for å prioritere rassikring i veiporteføljen framover.

Selv bor jeg bare noen kilometer fra den veien som står på tiende plass over veier geologene i Statens vegvesen kategoriserer som Norges mest rasutsatte. Man får et litt annet forhold til dette når man nesten ukentlig leser i lokalavisen om kjenninger som nesten har blitt tatt av ras og svære steinblokker.

Litt av problemet er kanskje at raset ikke går midt i Oslo. Jeg mener at vi må sikre en nasjonal koordinering av arbeidet med en helhetlig ras- og skredsikringsplan for riks- og fylkesveier.

Jeg tar dermed opp SVs forslag.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:47:39]: Vi bor i et langstrakt land med mange rasutsatte veistrekninger, og dette er et tema som denne regjeringen og undertegnede er sterkt engasjert i. Derfor var undertegnede på befaring i Suldal forrige uke, og derfor var undertegnede i Troms og Finnmark i går og så på hvordan man bl.a. bruker ny teknologi, slik som også flere har tatt til orde for i denne debatten, for å utløse skred. Dette er et viktig felt, og jeg synes også det tenderer til at det er stor enighet i salen om hva som skal til for å løse det. I Hurdalsplattformen er vi tydelige: Staten skal

«ta initiativ til at det sammen med fylkeskommunene utarbeides en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor».

Derfor er det positivt at komiteens flertall støtter opp om ras- og skredsikringsformuleringen i Hurdalsplattformen.

I likhet med komiteen mener jeg at forslaget løfter flere viktige problemstillinger, og som komiteen er jeg også opptatt av at vi skal få mest mulig ut av de pengene vi bruker på skredsikring. Det har vi også varslet i tildelingsbrevet til Statens vegvesen for 2022.

Fylkene er jo ansvarlige for sine veier. Det er derfor selvsagt at fylkene skal involveres i utarbeidelsen av nasjonale skredplaner. Fylkene må med andre ord selv prioritere tiltak på eget veinett. Fylkene har derfor selvfølgelig en naturlig plass i utarbeidelsen av helhetlige og nasjonale skredsikringsplaner.

På riksveiene er det viktig at vi gir Statens vegvesen tilstrekkelig handlefrihet til å gjennomføre politikken på en effektiv og rasjonell måte. Det er viktig at vi har tillit til fagfolkene i slike vurderinger. Når det gjelder riksvei, har Statens vegvesen nylig lagt fram sin egen gjennomføringsplan, som bl.a. viser hvilke skredsikringstiltak med middels og høy skredfaktor som planlegges gjennomført på riksveier i perioden 2022–2027.

Skredsikringstiltakene er en del av porteføljestyringen i Nasjonal transportplan, og Statens vegvesens gjennomføringsplan er – og skal være – dynamisk, og tiltakene kan selvfølgelig også endres over tid. Dette skal sikre at Statens vegvesen jobber videre med å finne billigere og mer treffsikre tiltak ved hjelp av ny teknologi, og det er den måten vi da får mer skredsikring for pengene.

Når det gjelder fylkesveier, ble det i forbindelse med forarbeidet til Nasjonal transportplan 2022–2033 utarbeidet oversikt over skredpunkter som grunnlag for planen, og vi har derfor god kunnskap om behovet på fylkesveinettet. Det er viktig at fylkeskommunene gjør sine egne prioriteringer basert på den kunnskapen i utarbeidingen som vi nå skal gjennomføre, med helhetlige, nasjonale ras- og skredsikringsplaner. Det er derfor helt naturlig at fylkeskommunene skal ha en sentral rolle i utarbeidelsen av planene for sine egne veier.

Jeg er enig i at et innovasjonsprogram for utvikling av skredsikring bør vurderes som et tiltak for å samle kunnskap og aktiviteter på dette området framover. Teknologiutvikling er og har vært et sentralt tema i Statens vegvesens arbeid med ras- og skredsikring det siste tiåret, og det vil det fortsatt være.

Tradisjonelle fysiske og såkalt passive sikringstiltak, som tunneler, skredoverbygg og barrierer i terreng, blir nå vurdert parallelt med aktive og teknologiske tiltak. Aktive tiltak krever lavere investeringer og kan komme raskt på plass ved et skredpunkt der dette tiltaket passer, eller der det ventes på en mer permanent løsning som ligger litt lenger fram i tid. Dette gir mer skredsikring for pengene – og raskere. De mest skredutsatte fylkene har også dette som et satsingsområde og ser på muligheten for slike effektive og rimelige tiltak. Blant annet kan jeg vise til mine erfaringer fra Troms og Finnmark i går, som ligger langt framme på dette området.

En del av teknologien er kjent og testet i alpelandene. Piloter og testing i Norge har vist at det må tilpasses nordiske og arktiske forhold. Teknologiutvikling tar som kjent tid, og nye løsninger er ikke uten feil og svakheter.

Ved bruk av aktive tiltak og bruk av ny teknologi kan det gjennomføres svært kostnadseffektive sikringstiltak. Det er imidlertid noe høyere restrisiko sammenlignet med tradisjonelle tiltak. Med god oppfølging under drift og av aktive sikringstiltak kan restrisikoen for vei bli akseptabel langs flere skredutsatte strekninger.

Til slutt: Jeg registrerer at forslagsstiller tar til orde for at insentivet bør gis i driftskontraktene. Vi er opptatt av at Statens vegvesen skal fremme innovasjon som gir bedre og mer kostnadseffektive løsninger på vårt område, men jeg ser det ikke som naturlig å pålegge etaten hvilke kontraktsformer som skal velges.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:02:50]: Jeg takker for at man har løftet denne debatten. Jeg ble utrolig glad da jeg så Hurdalsplattformen, som viser at rassikring nå blir tatt på alvor. Det blir en storsatsing med denne regjeringen.

I 2019 ble det kartlagt en samlet kostnad for å skredsikre de farligste delene av fylkesveinettet i Troms og Finnmark på over 12 mrd. kr. Med kostnadsusikkerhet, som ofte gir et påslag på om lag 40 pst., kan det å skredsikre fylkesveier koste 17 mrd. kr. Når da staten med den forrige regjeringen overførte 155 mill. kr til fylkeskommunene for å skredsikre i 2022, sier det seg selv at dette ikke akkurat er gjort over natten. De får under 1 pst. av det de har behov for, så skredsikring er kraftig underfinansiert. Det vil ta over 100 år å sikre veiene våre med denne finansieringstakten.

Vi har rundt 4 500 km fylkesvei i Troms og Finnmark, så vi er tvunget til å tenke på hvordan vi skal kunne sikre mest mulig for pengene. Vår tålmodighet har vært stor, men nå må det på plass en kraftig opptrapping av finansieringen. Senterpartiet vil styrke satsingen på rassikring på riks- og fylkesveier og etablere en forpliktende plan som en del av Nasjonal transportplan som sikrer at strekninger med høy skredfaktor blir rassikret.

Mange steder utgjør rasfare en trussel mot sikkerheten til de veifarende. I tillegg fører ras og snøskred til stengte veier, noe som gir lite forutsigbarhet for næringsliv og lokalbefolkning. Jeg kan nevne at for kort tid siden var det et svært ras som gikk, og jeg tror det var ca. ti trailere som sto over lang tid, fulle av fisk. En trailer representerer en verdi på fra 1 til 2 mill. kr, alt etter om det er produsert fisk eller ikke-produsert. Sånn kan vi ikke ha det. Vi er nødt til å få på plass en ordning som klargjør dette på en veldig god måte, og det har jeg tro på at denne regjeringen kommer til å satse på.

Aleksander Stokkebø (H) [13:05:58]: Det er et tverrpolitisk mål å legge til rette for at flere skal kunne bo og arbeide i hele landet, og at flere skal få oppleve de mange kvalitetene som distriktene har å by på. Da må vi gjøre det både mulig og trygt for folk.

Men dessverre oppleves det ikke alltid like trygt. Mange steder i Norge, bl.a. på rv. 13, går det jevnlig ras. Vi er mange, undertegnede inkludert, som har kjent på den ubehagelige opplevelsen av å kjøre der kort tid før eller etter en rashendelse. Noen havner også midt i raset. Mest krevende er det for fastboende, som daglig bruker veien for å komme til jobb, skole og familie.

Derfor er den innsatsen Høyre gjorde på sin vakt for å øke rassikringspotten og få inn viktige prosjekter som rv. 13 i Nasjonal transportplan, viktig. Derfor er dette representantforslaget og de vedtakene som i dag får flertall, så utrolig viktige, med innovasjon og nytenkning som nøkkelord.

Det er bra at vi skal se nærmere på om dagens driftskontrakter for veivedlikehold er optimale, sørge for at de er åpne for nye løsninger, og vurdere om det bør være flere insentiver for forebygging. Og det er bra at regjeringen skal opprette en insentivordning for utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.

Så er det veldig gledelig at det nå også er flertall for å be regjeringen utrede et innovasjonsprogram for skredsikring for å se på alternative løsninger for både fylkesveier, riksveier og hele spekteret i skredsikringen, alt fra enkel skredovervåkning til de tunge og varige infrastrukturtiltakene. Vi har flere fagmiljøer som er sterke på området, og et norsk næringsliv som er klar til å bidra, der RoadCap i mitt eget hjemfylke og i Sandnes er et av dem.

Det må tenkes nytt for å korte ned tiden fra beslutning om sikring til ferdigstilling, men også under skredsikringsarbeidet for å korte ned eksponeringstiden for dem som skal gjøre jobben – for at de skal gjøre jobben tryggere – og ikke minst for kortere trafikkstans. Slik nytenkning trenger vi mer av i tiden framover.

Jeg må også nevne at en ut fra den innstillingen som foreligger, må få fortgang på arbeidet med nasjonale ras- og skredsikringsplaner. Det er veldig viktig at en har med strekningene med høy og middels skredsikringsfaktor, at riksveier og fylkesveier som nevnt er med, og at vi setter en tidsfrist på dette arbeidet, så vi får kommet i gang. Vi har ingen å miste.