Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletida,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Solveig Vitanza (A) [13:21:23 ] : Norge er et lite land, men
en stor og viktig havnasjon med rike fiskeressurser. Det gir oss
mange og viktige arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter
til landet vårt. Vi setter stadig nye rekorder når det gjelder fiskeeksport,
og i 2021 ble det eksportert villfanget fisk og fiskeprodukter for 35,1 mrd. kr.
Den meldingen
vi har til behandling, redegjør for de fiskeriavtalene vi har inngått
med andre land for 2022 og for fisket som er gjort etter avtalene
i 2020 og 2021. Disse avtalene er veldig viktige siden vi deler
så mye som 90 pst. av de fiskeressursene vi høster, med andre land gjennom
gjensidige avtaler. Jeg vil derfor benytte anledningen til å gi
ros til departementet for også i år å ha laget en interessant melding
til oss.
Meldingen viser
bl.a. at den samlede fangstverdien av fiskeriavtalene Norge inngikk
med andre land i 2021, er beregnet til om lag 52 mrd. kr. Norges
andel av dette utgjorde en tredjedel av totalen, eller om lag 17,98 mrd. kr.
I tillegg kommer verdiene som ble skapt av videreforedling av fangsten.
Fiskeriavtalene
skal sikre at vi høster av fiskebestanden på en bærekraftig måte,
basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og en økosystembasert
tilnærming. De skal også sikre at Norge får sin rettferdige andel
av kvotene. Ikke minst forutsetter også en bærekraftig høsting at
vi har kontroll på fisket. Det er utfordrende og krever stor grad
av internasjonalt samarbeid.
Norge er et foregangsland
innen havforvaltning, og vi har en lang historie med å høste fra
havet på en bærekraftig måte. Vi har kunnskap og ressurser til å
bidra til at verdens hav kan forvaltes bedre, bl.a. gjennom det
internasjonale havpanelet, som jobber for en bærekraftig havøkonomi,
der statsminister Støre nå har tatt over ledelsen. Som Europas største
fiskerinasjon har vi en viktig rolle å spille i å bidra til å sikre
en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet, samtidig som vi
ivaretar våre nasjonale interesser.
Vi må også fortsette
det viktige arbeidet med kampen mot overfiske av viktige fiskebestander
og ulovlig fiske, som utgjør en trussel mot fiskeriressursene. Det
er alvorlig når FNs matvareorganisasjon estimerer at så mye som
om lag 15 pst. av all fangst er fisket ulovlig. Det er en samlet
komité som understreker betydningen av at kampen mot ulovlig, urapportert
og uregulert fiske skal stå høyt på dagsordenen i samarbeidet Norge
har med andre land. Her er det viktig at Norge bruker sin innflytelse
aktivt.
Gjennom mediene
er det også satt søkelys på bekymringer knyttet til kveitebestanden
i Skagerrak. Der har vi sett at danske trålere driver fiske også
innenfor Norges økonomiske sone, til tross for fredningsbestemmelser
i dette området. Det er en samlet komité som ber regjeringen arbeide
opp mot danske myndigheter for å få slutt på dette fisket. Jeg er
glad for at statsråden viser at dette er noe regjeringen allerede
jobber med.
Olve Grotle (H) [13:24:45 ] : Meldinga gjev eit godt oversyn
over fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land i 2022, samt
fiske etter avtalene i 2020 og 2021. Denne meldinga gjev ei god
oversikt over fiskeria på mange måtar og bør vere lesestoff for
alle som har dette som sitt interessefelt. Det kan også nemnast
– som allereie har blitt sagt frå talarstolen – at Noreg er ein
stor fiskerinasjon. I 2021 eksporterte Noreg villfanga fisk og fiskeprodukt
for over 35 mrd. kr.
Det bør seiast
at då næringskomiteen var på besøk i Brussel tidlegare i vår, fekk
vi ein gjennomgang av brexit og dei utfordringane det har gjeve
for norsk fiskerinæring. Eg er viss på at norske styresmakter vil
møte den utfordringa på ein god måte, og håpar at ein får til dei
fiskeriavtalene som er nødvendige for å vareta dei norske fiskeria
på ein god måte.
Heilt til slutt
vil eg også berre nemne at det såkalla to-sonefisket av kveite i
Noregs økonomiske sone har kome opp som eit eige tema etter at komiteen
fekk saka til behandling, og vi støttar også det forslaget som ligg inne
der.
Geir Jørgensen (R) [13:26:36 ] : Det er en omfangsrik sak vi
har fått behandlet i næringskomiteen, men det følger av at Norge
er en stor kyststat og en betydelig fiskerinasjon på verdensbasis.
90 pst. av alt vi fisker i Norge, er bestander vi deler med andre
land. Det som er viktig for oss som en fiskeriavhengig nasjon, er
at vi har et godt regelverk, at vi har klare avtaler med de landene vi
deler fiskebestander med, og at vi klarer å enes ikke bare om uttaket,
men også om forskning og øvrig forvaltning av disse evigvarende
ressursene.
Da vil jeg først
og fremst trekke fram det norsk-russiske fiskerisamarbeidet som
har vart i snart 50 år nå. I 1975 begynte vi å forvalte spesielt
torsk og hyse i Barentshavet sammen med russerne. Dette er et arbeid som
har stått seg gjennom veldig mange kriser og under skiftende systemer,
fra tidligere Sovjetunionen til dagens Russland med Putin. Jeg vil
henstille regjeringen til å sørge for at dette fiskerisamarbeidet
kan fortsette også i den svært vanskelige situasjonen vi er i nå,
og at man ikke lar seg presse av verken innenrikspolitiske forhold
i Norge eller EU, men sørger for at vi klarer å komme gjennom denne
svært vanskelige situasjonen med et fiskerisamarbeid som ivaretar
disse enorme ressursene vi forvalter sammen med Russland.
Det er mange parter
inne, men det er beklagelig at vi ikke har en kyststatsavtale om
svært viktige bestander som makrell, kolmule og NVG-sild. Vi håper
dette skal klare å løse seg. Så langt ser det ut til at man klarer
å hangle seg gjennom, for å bruke et sånt uttrykk, men å få på plass
en avtale for disse kommersielt viktige artene er viktig.
Til slutt Skagerrak:
Jeg er veldig glad for at en samlet komité har sluttet seg til Rødts
forslag om å få stanset to-sonetrålingen i Skagerrak. Det kan ikke
være sånn i framtiden at våre egne fiskere skal ligge til kai på
grunn av fredningsbestemmelsene, mens danske fiskere kan slippe
trålen i dansk sone like ved den norske grensen, tråle og fange
inn fisk som er omfattet av fredningsbestemmelser, og så dra hjem
til Danmark og omsette den. Dette forventer vi blir ordnet opp i
nå når norske og danske fiskerimyndigheter skal sette seg sammen
senere i vår.
Jeg tar med det
opp forslaget Rødt har sammen med Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Geir Jørgensen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Bjørnar Skjæran [13:30:15 ] : Bærekraftig forvaltning
av ressursene i havet er helt grunnleggende for Norge. Derfor gleder
det meg at Norge og Storbritannia etter brexit har inngått en tosidig
fiskeriavtale som bør være starten på et tett og godt samarbeid
om fiskeriforvaltning. Både Storbritannia og EU vil framover innrette
sine reguleringer i nord slik vi ønsker. Det er viktig av flere
grunner.
Først og fremst
innebærer det at vi får avsluttet en langvarig uenighet om fiskeriene
det angår. Med dette legger vi til rette for en bærekraftig forvaltning
av både torsk, hyse, uer og blåkveite. Dette er et stort framskritt.
Komiteen viser
til at ulovlig fiske utgjør en trussel mot fiskeriressursene. Jeg
er helt enig. Denne erkjennelsen var også grunnen til at Norge tok
initiativ til en internasjonal erklæring mot organisert fiskerikriminalitet i
2018. I dag er det 48 stater som støtter erklæringen.
Også nasjonalt
styrker vi fiskerikontrollen. Data fra fiskeflåten, også fartøy
under 15 meter, vil både gi treffsikker kontroll på kaia og bidra
til en mer bærekraftig forvaltning gjennom å gi viktige data til
forvaltning og forskning.
Komiteen viser
i en merknad til avsløringene om danske trålere, som, tross fredningsbestemmelsene,
har fisket kveite i norsk økonomisk sone. Dette fisket er ulovlig
og uforenlig med bærekraftig forvaltning av bestanden. Jeg tok opp
saken med EU-kommisær Sinkevicius allerede den 9. mai, og jeg vil
også ta det opp med min danske kollega, Rasmus Prehn, når jeg møter
ham den 7. juni. Jeg har merket meg komiteens tydelige signal. Det
tar jeg med meg i mitt videre arbeid.
Makrellstørjebestanden
har vært i dårlig forfatning. ICCAT, den internasjonale kommisjonen
for bevaring av atlantisk tunfisk, innførte derfor en kraftfull
gjenoppbygging av bestanden i ti år, fram til 2018. Resultatet er
at bestanden nå blir ansett for å være bærekraftig forvaltet. Dette
har Norge jobbet målrettet for i mange år i ICCAT, og det vil vi
fortsette med.
Fisken i havet
tilhører folket i fellesskap. Fiskeriene er av stor betydning for
den norske økonomien, og de er avgjørende for å sikre bosetting
og arbeidsplasser langs kysten. For regjeringen er denne erkjennelsen
utgangspunktet for arbeidet med fiskeriavtalene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 24. mai