Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 291 S (2021–2022), jf. Dokument 8:153 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [15:22:22]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å forby energiintensiv utvinning av kryptovaluta i Norge (Innst. 291 S (2021–2022), jf. Dokument 8:153 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): I en dokumentar på den britiske tv-kanalen Channel 4 ble det estimert at 7 milliarder visninger på YouTube av sangen «Despacito» med Justin Bieber har stått for 900 GWh med elektrisitet, omtrent like mye som Barbados’ årlige strømforbruk. Selv om det er mulig å identifisere maskinvare og algoritmer som skiller mellom hva som noen vil mene er samfunnsnyttig, og ikke, mener komiteens flertall at det er prinsipielt betenkelig å diskriminere datasentre ut fra politisk definert samfunnsnytte, enten det er snakk om Justin Bieber eller energiintensiv utvinning av kryptovaluta i Norge. Det samme flertallet ønsker dessuten å avvente debatten om elavgift for datasentre til regjeringens strømnettutvalg har levert sin rapport. De skal bl.a. se på prinsippet for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling, og det kunne vært nyttig med deres vurderinger.

Når det gjelder diskusjonen rundt kryptovaluta, understreker en samlet komité at et velfungerende pengevesen er et viktig fundament for en økonomi, og at det grunnleggende sett handler om tillit til institusjoner og mellom mennesker. Et velregulert finanssystem skal bl.a. sikre rettssikkerhet, innovasjon og konkurranse, forbruker- og investorbeskyttelse og ikke minst finansiell stabilitet. I et land med et velfungerende pengevesen, som i Norge, er kryptovaluta dermed langt på vei overflødig. Uregulert kryptovaluta kan potensielt også utfordre forbrukeres rettssikkerhet og nasjonal finansiell stabilitet. Når det er sagt, viser komiteens flertall også til at kryptovaluta kan bidra til sikrere transaksjoner i samfunn med dårlig fungerende pengevesen, institusjoner og betalingssystemer.

Framfor å forby utvinning av kryptovaluta bør Norge fortsatt være en pådriver for bedre regulering gjennom Finanstilsynet og internasjonale avtaler. Komiteen viser til at Finanstilsynet har sluttet seg til de europeiske finansmyndighetene som advarer mot den høye risikoen knyttet til å kjøpe og eie kryptovaluta. Komiteen viser også til arbeidet i EU med forslaget Markets in Crypto-Assets, som støtter opp om innovasjon og konkurranse innen digital finans, men som også bidrar til risikoreduserende tiltak og en mer helhetlig regulering av tjenester tilknyttet virtuell valuta og kryptovaluta. En rekke typer aktiviteter og aktører som i dag driver uregulert, vil måtte underlegges omfattende regulering, og Norge vil knytte seg til dette gjennom EØSavtalen. På bakgrunn av dette avviser komiteens flertall forslagene i innstillingen.

Dersom jeg fikk valget mellom å forby kryptovaluta eller Justin Biebers «Despacito», er jeg nok mer for det siste. I arbeidet med denne saken kom jeg dessverre i skade for å se og høre nettopp denne på YouTube, og det anbefales ikke.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg tror jeg kan slutte meg til saksordførerens manglende anbefaling når det gjelder Justin Bieber. Vi kan heller bevege oss litt inn i rockens verden, men det er ikke akkurat det vi skal snakke om nå.

Først av alt har jeg lyst til å rette en takk til saksordføreren for vel utført arbeid og en god gjennomgang av sakens innhold og begrunnelsen for flertallsinnstillingen, som også Arbeiderpartiet stiller seg bak. Jeg skal ikke bruke tid på å gjenta det saksordføreren har sagt, bare kort kommentere hvorfor Arbeiderpartiet ikke støtter mindretallsforslagene i saken her og nå.

Vi ser en del av utfordringene som tas opp i representantforslaget, men mener at et forbud mot utvinning av kryptovaluta ikke er veien å gå, og det har også statsråden vært inne på i sitt svarbrev til komiteen. Forbud i ett land fører raskt til økt aktivitet og forbruk av energi i andre land, og da er vi like langt. Det er derfor en fordel med felles regelverk, f.eks. innenfor EU. Her er regelverksarbeidet allerede i gang. Statsråden viser også til andre helhetlige initiativ, som f.eks. et system for informasjonsutvikling og -utveksling innenfor OECD.

Den teknologiske utviklingen går veldig raskt på dette området. Full elavgift for datasentre som utvinner kryptovaluta, kan høres relativt enkelt ut, men som statsråden også viser til, kan det fort bli et komplisert system. Noen datasentre har ingen kryptovalutautvinning, andre utvinner kryptovaluta bare i liten grad, og en del av dem er helt nødvendige for å ivareta viktige samfunnsfunksjoner som helse, politi, bank, handel, industri og transport, slik det framgår av statsrådens svarbrev, som han har utarbeidet i samarbeid med de berørte departementene.

Helt avslutningsvis noen ord om strømnettet: Vi har i dag ikke et system for forbruk og behandling av konsesjonssøknader som sorterer henvendelser etter type forbruk. Søknadene behandles i den rekkefølgen de kommer inn. Det kan imidlertid være gode grunner til å se nærmere på akkurat det. Vi får f.eks. henvendelser fra industribedrifter som ønsker å investere i det grønne skiftet, men som er usikre på energisituasjonen i det området der de kan tenke seg å investere. Helt konkret gjelder det Treklyngen på Ringerike, som har kommet med den typen henvendelser. Men dette er jo også et arbeid som er i gang, og som et eget strømnettutvalg skal vurdere innen midten av juni i år, så slike spørsmål får vi muligheten til å komme tilbake til på et bredere grunnlag enn gjennom et representantforslag. Sakens kompleksitet og grenseoverskridende karakter tilsier også at vi tar oss den tida.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Senterpartiet stiller seg bak flertallets innstilling i saken. Men det ligger en viktig tanke bak forslaget om at Norge må prioritere elektrisk energi til mest mulig samfunnsnyttige formål. Etterspørselen vil øke de kommende årene; det vet vi.

Stadig større deler av samfunnet vårt blir drevet av elektrisk energi, og da må vi ha en klar plan for hvordan vi bruker denne svært verdifulle og knappe ressursen. Regjeringen deler bekymringen rundt energiforbruket til utvinningen av kryptovaluta i Norge.

Finansministeren peker i sitt brev til komiteen på at det går med betydelig energi til å utvinne bitcoin. Noen studier antyder om lag 0,5 pst. av verdens samlede forbruk av elektrisitet. Norges Bank har estimert at elektrisitetsforbruket i bitcoinsystemet på verdensbasis i januar–februar 2022 var om lag det samme som elektrisitetsforbruket i Norge. I tillegg kommer betydelige mengder elektronisk avfall. Samtidig er også en del av bildet at teknologien kan utvikles sånn at energiforbruket kan reduseres betydelig i framtiden.

Finansministeren peker i sitt svar på strømnettutvalget og jobben utvalget skal gjøre. Innen 15. juni i år skal det vurderes sentrale problemstillinger knyttet til utviklingen av strømnettet. Utvalget skal bl.a. se på prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet – dette i en tid med stor usikkerhet om forbruksutviklingen. Utvalget skal også se på mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt. Her skal det bl.a. vurderes om det bør innføres kriterier for hvordan Statnett og nettselskapene kan prioritere nye tilknytninger i tilfeller der det oppstår kø av aktører som ønsker nettilknytning. I utvalgets mandat står det bl.a. at det skal «utrede om adgangen til å dispensere fra tilknytningsplikten for forbruk kan og bør utvides, og hvilke kriterier som kan legges til grunn for eventuell dispensasjon». Regjeringen vil selvfølgelig følge opp strømnettutvalgets rapport.

Vi må vurdere samfunnsnytten av alt vi bruker elektrisk energi på, og behandlingen av saken i dag er et bidrag til at spørsmålet blir satt på dagsordenen.

Sofie Marhaug (R) []: Kryptovaluta har ekstremt høye utvinnings- og transaksjonskostnader som krever mye energi og står for store CO2-utslipp globalt. Datasentre for kryptoutvinning krever mye areal, og komponentene som brukes, er avhengige av mineraler og ressurser som fører med seg store klimagassutslipp og naturødeleggelser. Det meste av kryptovaluta, bl.a. den største valutatypen, bitcoin, utvinnes eller mines gjennom den såkalte «proof of work»-metoden. Det er en programvare som bruker energi på å løse komplekse matteproblemer, og den første datamaskinen som finner løsningen på problemet, tildeles valutaenheter.

Samtidig som vi står midt i en klimakrise, en naturkrise og noen vil kanskje også si en energikrise, nekter altså Stortinget både å stanse og å regulere gjennom elavgiften en virksomhet som etter alt å dømme medfører enorm sløsing med strøm og nedbygging av matjord eller verdifull natur.

I merknaden fra komitéflertallet er det gjort et forsøk på å sidestille kryptomining» med andre strømmetjenester. Det er mildt sagt pinlig lesning og tyder på at flertallet verken har tatt problemstillingen eller forslagene på alvor. Det påstås at strømmingen av Justin Biebers «Despacito», som for øvrig er en cover av Luis Fonsi og Daddy Yankee, tilsvarer Barbados’ totale strømforbruk. Hvordan dette er relevant for debatten, må gudene vite. Men det internasjonale energibyrået IEA vet at påstanden er gal, for de har faktasjekket den. Det viser seg at flertallet i finanskomiteen opererer med et anslag som er nærmere 22 ganger høyere enn IEAs beregning, et energibyrå politikerne på Stortinget ellers liker å vise til.

Jeg skjønner at noe av poenget med denne løgnaktige sammenligningen er at vi ikke kan forby alt vi misliker. Til det er det to ting å si: For det første har jeg ikke noe imot musikk, og for det andre har jeg heller ikke behov for å omtale «Despacito» i nedlatende toner i offentlige dokumenter. Den slags identitetspolitikk er, med ingen respekt å melde, fullstendig useriøs.

Jeg sitter i debatt etter debatt om hva slags energikilder vi skal leve av i framtiden, og hvordan vi skal møte framtidens energibehov. Da er «mining» av bitcoin for det første mer energikrevende enn strømming på YouTube, og for det andre er det nødvendig å regulere. Rødt vil si nei til storskala utvinning av kryptovaluta, og vi hadde i det minste forventet støtte til forslaget om å innføre elavgift, siden regjeringspartiene solgte dette inn som et løfte i media 8. september, rett før valget.

Statnetts kortsiktige analyse har fortalt at vi kan få 3 TWh i kraftunderskudd i 2026. De tallene kan diskuteres, men det som er helt sikkert, er at det er avhengig av politiske vedtak hvordan vi skal prioritere kraften vår framover. Med dette er forslagene Rødt har alene og sammen med andre fremmet.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Enøk er opplagt viktig, energisparing er opplagt viktig, men eg kjem ikkje på nokre andre eksempel på at vi driv enøkpolitikk i Noreg ved å forby enkelte typar bruk av straum eller ved å forby enkelte typar bruk av internett, som i si tid vil føre til straumforbruk. Men viss forslagsstillarane har nokre eksempel på det, må dei gjerne dele dei med Stortinget, for det er ein grunn til at ein ikkje gjer det.

I det vi her snakkar om, bruk av kryptovaluta, er det eigentleg, etter mitt syn, eit ganske viktig prinsipp som står på spel – det er i alle fall eit viktig prinsipp for Venstre, sjølv om det opplagt ikkje er det for Raudt – og det er prinsippet om eit fritt internett. Det at politikarar skal sitje og detaljregulere kva ein brukar serverkapasitet på, kva det er marknadsetterspørsel etter når det gjeld bruk av internett, er ein problematisk veg å gå, for å seie det svært forsiktig. Viss vi først skal begynne å lage ei liste over ulike typar bruk av internett og serverkapasitet som kvar enkelt av oss kan ha moralske problem med eller ser på som meiningslause, kan det verte ganske lange lister. Eg tippar òg at dei vert ganske individuelle for kvart parti og kvar person i denne salen. Då er sannsynlegvis eit godt utgangspunkt ikkje å lage sånne lister og ikkje begynne å tilpasse skattesystemet eller energikonsesjonssystemet til kva ein føretrekkjer at folk brukar internett til, og kva ein føretrekkjer at ein brukar serverparkar til. At partiet Raudt føreslår dette, overraskar meg ikkje. Det overraskar meg meir at parti som SV og Miljøpartiet Dei Grøne er med på forslaga.

Bak dette ligg det at ein ikkje ser på bruk av kryptovaluta som ein aktverdig aktivitet, og at det ikkje har nokon funksjon. Eg veit ikkje om dette er arenaen for å ta den store debatten rundt det, men eg synest det er godt beskrive av fleirtalet i innstillinga at bruk av kryptovaluta kan ha fordelar i enkelte samanhengar i enkelte land. I eit velorganisert land med ein trygg valuta, som Noreg, er det kanskje mindre openberre fordelar. Men å stå her og spå om framtida trur eg vi alle skal vere forsiktige med. Då tenkjer eg det er eit godt utgangspunkt å la folk få lov til å bruke internett slik dei vil, og også å la folk som driv med serverparkar, få lov til å tilby tenestene sine til dei som ønskjer det.

Forslaget om å begynne å differensiere elavgifta ut ifrå kva føremål ein nyttar ein servar til, er ikkje noko banebrytande nytt eller spennande forslag. Det har faktisk vorte vedteke av Stortinget før. Så har det vorte utgreidd, sendt på høyring og vorte slakta i høyringa og dermed lagt vekk – rett og slett fordi å begynne å differensiere ut ifrå det ikkje er praktisk mogleg. Det er i alle fall ikkje rettferdig. Det er også fortsatt ein dårleg idé, meiner eg – til liks med dei andre forslaga i representantforslaget, som det er grunn til å glede seg over at ikkje ser ut til å verte vedtekne her i dag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Dette er en debatt som har vært i Stortinget før, og derfor er det litt underlig å høre representanten Sveinung Rotevatn, som er så høy og mørk når det gjelder kryptovaluta i dag, for han har tidligere, i forrige stortingsperiode, stemt aktivt for å innføre ulike satser når det gjelder ulike typer bruk av datasentre, bl.a. ved å innføre høyere leiesats på kryptovaluta. I sin tid, enten som statsråd eller stortingsrepresentant, stemte han for det han nå argumenterer mot – det er i hvert fall greit å huske. Men jeg har vokst opp med en Venstre-far og vet at de skifter ofte standpunkt, og at det er et kjennetegn.

Jeg vil bare minne representanten på at han selv har vært for et høyere avgiftsnivå for å gradere ulikt innhold på datasentre. Det hørtes ikke sånn ut i innlegget i sted, men jeg deler forslagsstillernes bekymring rundt energiforbruk ved utvinning av kryptovaluta.

Det er få land som har et generelt forbud mot kryptoutvinning i dag, og et norsk forbud alene, som vi ser det nå, vil ikke være noen god løsning siden kryptoutvinning er både internasjonal og av andre grunner krevende å regulere på en god måte. Så er det fordeler med en mest mulig felles tilnærming mellom likesinnede land, og derfor følger vi i regjeringen nøye med på internasjonale reguleringsinitiativ for kryptovaluta.

Utgangspunktet til dagens regelverk er at alle aktører har rett til tilknytning til overføringsnettet. Når nettselskapene håndterer henvendelser om forbud mot konsesjonssøknader, tas det ikke stilling til hvilket forbud det dreier seg om. Strømnettutvalget skal innen juni i år vurdere sentrale problemstillinger knyttet til utviklingen av strømnettet. Regjeringen ser fram til å motta strømnettutvalgets rapport og vil vurdere utvalgets forslag.

Full elavgift for datasentre som utvinner kryptovaluta, kan innebære at det også må belastes full elavgift for all kraft til datasentre som bare i liten grad utvinner kryptovaluta. Det er den problemstillingen vi var innom i starten, at forrige regjering, med bl.a. Venstre, ønsket å ha en gradert avgift, og landet på at de ikke ville ha det likevel.

Det er flere diskusjoner rundt kryptovaluta, for det kan undergrave internasjonale initiativer for skattetransparens. Regjeringen arbeider for å motvirke skatteunngåelse og å bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. Regjeringen støtter arbeidet i OECD om en internasjonal standard for rapportering og utveksling av informasjon om kryptovaluta.

Jeg takker forslagsstillerne for at de løfter debatten, for det er en viktig debatt. Og så har det vist seg i flere runder at det er krevende å ramme det inn på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret fra talerstolen, som var nokså oppløftende med tanke på elavgiften. Men problemet er at strømnettutvalget ble satt ned av den forrige regjeringen i juni i fjor, og jeg kan egentlig ikke se at vurdering av elavgift som virkemiddel for å begrense kryptovaluta er spesifisert i bestillingen. Jeg lurer i grunnen på om statsråden kan love at det er et tiltak som vil bli lagt fram og vurdert når rapporten kommer 15. juni, eller om det er ønsketenkning.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Da får vi se hva som kommer fra strømnettutvalget. Jeg har ikke innsikt i hva som kommer. Og så vil det uansett aktualisere en debatt om bruken av energiressursene vi har, og hvilket strømnett vi skal ha framover.

Når det gjelder intensjonen som forrige regjering vedtok, om at man skal ha et gradert system, var det gode argumenter for at man ønsket det. Men så viste det seg at det i praksis var vanskelig å gjennomføre, og at det skapte usikkerhet rundt datalagringsvirksomhet totalt. Det er spennende å se om det er noen som har vurderinger av om det er mulig å gradere på en annen måte. Så får vi i god norsk tradisjon – når vi får utvalgets rapport – diskutere det og se hvordan vi kan gjøre ting litt bedre.

Sofie Marhaug (R) []: Disse problemstillingene regner jeg med at regjeringspartiene var klar over da de gikk ut i valgkampen 8. september og lovet at de ville innføre elavgift for datasentre som utvinner kryptovaluta. Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hva har forandret seg siden den gang? Har man helt nye argumenter, eller var man klar over disse problemstillingene allerede da?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som jeg også sa i innlegget mitt, har jeg forståelse for en del av problemstillingene representanten har løftet fram rundt energibruk, og andre dilemmaer rundt kryptovaluta som ikke var med i dette forslaget, men som er helt relevante problemstillinger. Så får man bygge sten på sten, og så får vi se hva som kommer fra utvalget.

Vi har vært opptatt av både samarbeidet med EUs medlemsland for å se hvordan man kan regulere kryptovaluta som fenomen, og arbeidet som skjer i OECD – om man kan klare å ramme det bedre inn.

Sofie Marhaug (R) []: Et siste spørsmål: I forslaget vårt har vi et punkt om å jobbe for internasjonale reguleringer. Det har vært lovarbeid som har strandet i EU og andre steder. Spørsmålet mitt er: Vil regjeringen gjennomføre det siste punktet selv om regjeringspartiene ikke nødvendigvis har støttet det i komiteen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I samarbeid med EU er vi opptatt av å følge hva slags type reguleringsinitiativer som skjer der, og hvordan vi eventuelt kan påvirke det. Det er viktig også når det gjelder internasjonale standarder i OECD – med tanke på både rapportering og utveksling av informasjon om kryptovaluta. Kryptovaluta er en av tingene som har blitt til et ganske stort fenomen over ganske kort tid, og som vi sammen med andre land må se hvordan vi kan regulere på en best mulig egnet måte – eller om det er ting vi kan gjøre i stand.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det stemmer at Stortinget i førre stortingsperiode bad regjeringa om å utgreie og differensiere elavgift. Eg trur til og med det var eit samrøystes vedtak. Det var ikkje eg med på, men eg sat i regjeringa som greidde det ut, og som etterpå svarte Stortinget at høyringsinstansane i hovudsak er negative til forslaget fordi det er avgiftsteknisk vanskeleg å gjennomføre, er EØS-rettsleg usikkert, vil medføre administrative kostnader for dei avgiftspliktige nettselskapa og vil motverke eit ønske om etablering av fleire datasenter i Noreg. Næringa opplever situasjonen som uviss og lite føreseieleg, noko som er uheldig. Det var den regjeringa sitt svar.

Men finansminister Slagsvold Vedum har svart komiteen enkelt og greitt at desse omsyna framleis gjeld. Då vert spørsmålet, når eg no opplever at finansministeren har ei ganske anna haldning til dette og er ganske open for å differensiere: Kvifor svarer han då komiteen at desse omsyna, som avviser forslaget, framleis gjeld?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Hvis jeg ikke husker helt feil, la budsjettpartner Venstre, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, inn at de salderte budsjettet sitt med 10 mill. kr i inntekter, så det var ikke bare at de ba om en utredning. Jeg mener absolutt å huske at man også budsjetterte med inntekter av det i forrige periode, bare for å ha sagt det.

Til det som står i svaret mitt til Stortinget: Det kom jo fram i en runde at det var gode motforestillinger, og det kom ikke minst fram at det var vanskelig å skille det ut, altså hvilken del av et ulikt datalagringssted som er kryptovaluta, og hva som er noe annet. Det kom også fram mange andre problemstillinger om hva det offentlige skal ha innsikt i. Det viste seg at det kunne være en god idé, men vanskelig å gjennomføre i praksis. Det var vel også derfor Venstre først budsjetterte med dette i stortingssalen og så gikk imot det da de fikk tenkt seg nøyere om.

Sveinung Rotevatn (V) []: Då registrerer eg at finansministeren i sitt svar til representanten Sofie Marhaug går langt i å vere positiv til ei sånn differensiering, men i sitt svar til meg eit par minutt etterpå avviser det ganske tydeleg. Det bør Stortinget merke seg.

Eg vil likevel stille eit anna spørsmål. Det finansministeren seier, som eg er heilt einig i, er at kryptovaluta krev regulering, for det er klart at dette kan påverke finansiell stabilitet m.m., og det er godt å høyre at finansministeren er tett på arbeidet i EU og tydelegvis ser fordelane med å samarbeide om dette der når det gjeld den typen regulering. Men det er jo ikkje ulik regulering av det finansielle som vert føreslått i representantforslaget her. Det vert føreslått eit reint forbod mot å drive utvinning av kryptovaluta. Då lurer eg på om finansministeren vil avvise det som eit forslag, eller om det er noko han også vil vurdere.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det svarte jeg på i innlegget mitt – at jeg deler en del av bekymringene rundt kryptovaluta. Men det å dele bekymringer rundt ting er ikke det samme som at en vil forby ting. Det er ikke alt man ser utfordringer ved, man vil forby. Det er veldig mange ting jeg ser utfordringer ved, men som jeg ikke mener man skal forby. Man bør vel egentlig forby minst mulig i et samfunn. Likevel ser vi noen utfordringer rundt kryptovaluta og også rundt den dimensjonen som er løftet fram her når det gjelder energibruk. Så kan vi se hvordan det kan reguleres best mulig internasjonalt.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: Hvis man kunne ha gjort det så enkelt som Høyres representant her gjør, å få dette til å handle om Justin Bieber og hitlåten «Despacito», hadde vi vel trukket dette forslaget ganske raskt.

Nei, det er ikke det dette handler om, dette handler om en kryptovalutaindustri som på verdensbasis har et kolossalt klimaavtrykk. Etter at Kina i fjor la ned totalforbud mot denne industrien, har aktørene sett seg om etter andre områder, og selvfølgelig vil de etablere seg der kraften er rimeligst. Derfor har vi i Nord-Norge fått et enormt press mot kommunene for å få etablert disse datasentrene.

Hva er det som er det viktigste konkurransefortrinnet vi har for den eksisterende industrien og industrien som vi skal skape videre? Det er rikelig tilgang på fornybar kraft. Derfor ser vi nå at på steder som Rana, Sulitjelma, Bodø, Hadsel, Mosjøen, Glomfjord og Narvik kommer datasentrene og kryptoindustrien og forsøker å få langsiktige kontrakter på nøyaktig den samme elkraften som vi skal bygge framtidens industri på. Som om ikke det er nok, ser det ut til at Stortingets flertall her er med på å subsidiere denne industrien, som gir lite og ingenting igjen av ringvirkninger i de lokalsamfunnene de etablerer seg i. Den drar kraft ut av strømnettet og gir svært få arbeidsplasser. Det har skjedd i Glomfjord, hvor man forsøker å få i gang en solcelleindustri, noe vi kommer til å trenge i det grønne skiftet. Kraftkontraktene er allerede inngått, og de to kryptosentrene som har forsøkt å etablere seg på dette industristedet, står i veien for de hundrevis av arbeidsplassene som vi kan klare å skape på den kraften vi har. Dette er et svik mot det grønne skiftet. Det er et svik mot den industrireisingen som vi er nødt til å få. Og skal vi få gjennomført det grønne skiftet uten å rasere mer natur, er vi nødt til å være kritisk og økonomisere med hva vi faktisk bruker kraften på.

Og til representanten Rotevatn: Det er sånn at hva vi bruker vår fornybare energi til, er et politisk spørsmål.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Jeg tror at Rødts humørløshet er omtrent omvendt proporsjonal med anerkjennelsen som komiteens flertall faktisk uttrykker for problemstillinger knyttet til både strømsikkerhet, klima og finansiell stabilitet, og hvorvidt datasentre bør defineres som kraftkrevende industri og få lav eller ingen avgift. Det er derfor hovedinnholdet i flertallets merknader er at vi avventer strømnettutvalgets rapport for videre debatt, samtidig som flertallet vil at Norge skal være en pådriver for bl.a. reguleringer og skattlegging.

Komiteen viser videre til at teknologi og maskinvare stadig blir mer energieffektivt, bl.a. gjennom EU-krav og reguleringer. For to år siden sto datasentre for rundt 1 pst. av verdens strømforbruk, til tross for at internett-trafikken hadde tredoblet seg siden 2015, og tjenesteyting gjennom datasentrene hadde doblet seg. Økt krav til energieffektivitet, som eksempelvis EUs 1 watts-direktiv, bidrar nettopp til innovasjon, omstilling, bedre teknologi og lavere utslipp. Og vi mener faktisk at det å diskriminere på datatrafikk er prinsipielt betenkelig.

Flertallet viser også at teknologien som ligger i bunnen, og kryptovalutaen som er utviklet på toppen, ikke bør forveksles, og at det utvikles nye tjenester som er nyttig, både innen bank og finans og innenfor bl.a. FN-prosjekter som bruker blokkjedeteknologi til å verifisere valg og transaksjoner i land som ikke har de gode institusjonene som Norge har. Jeg er ikke overrasket over at et land som Kina er ganske langt ute med å forby det.

Et forbud mot «proof of work», f.eks., kan hindre videre innovasjon innen blokkjedeteknologi, og det finnes allerede alternativer som jobber med andre typer transaksjoner for å verifisere «minere», som kan dokumentere at de allerede har gjennomført denne type verifikasjon. Det kan potensielt kutte strømforbruket for utvinning med 99 pst., men det er veldig tidlig i prosessen.

Så vises det til bl.a. at dette er teknologi som kan brukes flere steder, og at dersom vi forbyr det i Norge, flytter også utvinningen seg til et annet sted. Da mener jeg at det er usolidarisk at ikke vi er med på å bygge opp under teknologi som kan bidra til en positiv utvikling i land som ikke har de samme gode institusjonene som oss.

Jeg merker meg selvfølgelig at Rødt føler for å kalle dette «løgnaktig», at flertallet i komiteen står for en løgnaktig innstilling. Da skal jeg ta det på mine skuldre, ikke på komiteens skuldre, og bare vise til at jeg trodde jeg brukte en troverdig kilde da jeg brukte britiske Channel 4. Da beklager jeg det, men jeg bruker i hvert fall ikke steigan.no for å verifisere innholdet i mine merknader.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg har aldri brukt steigan.no for å verifisere mine meninger eller analyser – så er det sagt. Men det understreker igjen at saksordføreren ikke er særlig etterrettelig med fakta og påstander. Denne IEA-kilden er ikke spesielt vanskelig å finne. Jeg ble gjort oppmerksom på den på nettjenesten Reddit, som er opptatt av kryptovaluta, og der det finnes ulike meninger om kryptovaluta.

Det virker på meg som om høyresiden her ikke helt har forstått at den «miningen», den «proof of work»-metoden, i seg selv er ekstremt energikrevende, og at det i seg selv er et problem som ikke kan sammenlignes med annen databruk. Det er derfor vi ønsker å legge en begrensning, det er derfor vi ønsker å prioritere og si nei til storskala utvinning av kryptovaluta i Norge. Det handler om at vi ikke vil bygge ned natur og matjord. Det handler om at vi prioriterer kraften riktig og til viktige ting. Vi går ifølge Statnett mot et kraftunderskudd. NVE er mer optimistisk med tanke på når det kan komme et kraftunderskudd i Norge. Det er noe som Rødt blir beskyldt for ikke å ta på alvor i debatt etter debatt – og så skal vi bli møtt på denne måten i en helt annen debatt, og der vi helt konkret foreslår å redusere kraftforbruket og sørge for at vi ikke går mot det kraftunderskuddet i 2026. Jeg tar med meg videre til framtidige kraftdebatter at høyresiden ikke på noen som helst måte er interessert i å regulere kryptoutvinning, som er ekstremt energikrevende og mye mer energikrevende enn annen strømming og andre datatjenester – som er helt legitime, og som ingen vil forby.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se tirsdag 24. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel