Stortinget - Møte torsdag den 19. mai 2022

Dato: 19.05.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 284 S (2021–2022), jf. Dokument 8:227 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:32:32]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Silje Hjemdal, Carl I. Hagen og Himanshu Gulati om en strategi for å sikre akademisk frihet (Innst. 284 S (2021–2022), jf. Dokument 8:227 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er sakens ordfører, Jan Tore Sanner, som ikke synes å være her.

Margret Hagerup (H) (fra salen): Jan Tore Sanner har permisjon, så Kari-Anne Jønnes skal legge fram innstillingen.

Presidenten: Det er greit. Kari-Anne Jønnes, vær så god.

Kari-Anne Jønnes (H) []: På vegne av saksordføreren, som er tilbake i sin vanlige hverdag, vil jeg takke komiteen for god og effektiv behandling av saken.

Akademisk frihet, altså retten til å forske og studere det man har lyst til å undersøke, og retten til fritt å kunne gi uttrykk for sine faglige synspunkter, er grunnleggende viktig for tillit og troverdighet. Det er også en helt grunnleggende verdi i vårt samfunn. Akademisk ytringsfrihet er like viktig. Nettopp derfor satte daværende statsråd Henrik Asheim ned Kierulf-utvalget for å ta tak i de utfordringene som han og Solberg-regjeringen så bre om seg, først internasjonalt, men også i Norge.

Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet er helt grunnleggende for alt vi driver med. Det er ingen tvil om at det er tendenser i samfunnet som utfordrer den friheten på disse områdene. Saklig kritikk av forskning må vi tåle, men hets og utilbørlig press utenfor ytringsfrihetens grenser skal vi ikke akseptere.

I tillegg til å diskutere hvordan vi skal følge opp konklusjonene til Kierulf-utvalget, må vi også må jobbe for å bevare høy tillit til forskning og bekjempe hets med andre virkemidler enn lovregulering. Samfunnet vårt er tjent med at vi kan ha en ryddig og ordentlig debatt om kunnskap og forskning i vanskelige saker. Vi må beskytte både ytringsfriheten og den akademiske friheten, også til forskere, særlig i et nytt medielandskap.

Det er grunn til bekymring for at det offentlige ordskiftet skremmer unge forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og fra å formidle forskningsresultatene sine. Det er blant grunnene til at Solberg-regjeringen nedsatte Kierulf-utvalget for å se på den akademiske ytringsfriheten i Norge.

Selv om folks tillit til forskning og forskere er høy i Norge, og vi ikke har politikere som forsøker å styre den frie forskningen, har vi utfordringer, og jeg er redd for at vi mister mange kloke hoder hvis det å formidle forskningsresultater oppleves belastende. Det er helt avgjørende for den frie forskningen at den enkelte forsker skal kunne velge emne og metode for forskningen og ikke påvirkes av trusler eller hets, slik at de ikke tør å forske på, eller formidle, enkelte problemstillinger eller temaer. For å ta vare på samfunnet vårt slik vi kjenner det, er vi helt avhengig av akademisk frihet, høy tillit til forskning og forskere som fritt deler sin kunnskap uten frykt.

Jeg ser fram til regjeringens oppfølging av Kierulf-utvalgets rapport, som nå er på høring. Høyre vurderer det som klokt å avvente høringssvarene og støtter derfor ikke forslaget, men vi støtter intensjonen.

Som samfunn har vi alle et ansvar for å bidra til ryddige debatter. Som folkevalgte har vi et ekstra tungt ansvar.

Lise Selnes (A) []: Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Akademisk ytringsfrihet har vært diskutert inngående i Kierulf-utvalget og er et svært viktig utgangspunkt for behandlingen av hvordan dette skal håndteres i den framtidige UH-loven, som kommer i 2023.

Jeg støtter saksordførerens gjennomgang av saken og alle de momentene som er løftet fram der. Jeg ser også fram til høringssvarene som skal komme.

Hets når man uttrykker meninger, er ikke en konstruktiv del av den offentlige debatten. Den akademiske ytringsfriheten må ivaretas og bevares for at folk skal tørre å ytre seg i saker som også kan være kontroversielle, uten at man skal bli hetset for det. Derfor støtter Arbeiderpartiet innspillet fra saksordføreren i saken og ser fram til det videre arbeidet med akademisk ytringsfrihet i UH-loven, som kommer i 2023.

Torleik Svelle (Sp) []: Det er helt avgjørende for både akademikere, forskere og studenter å kunne ha ytringsfrihet til å kunne si og mene ikke bare det som er vitenskapelig riktig, men også det de mener er riktig. Det er faktisk noe av premisset for at vi har kunnet utvikle oss til det vi er i dag som samfunn. Dette er noe av premisset for vår kultur. Det er mange land rundt omkring i verden hvor man blir straffet for sine ytringer, enten man er politiker, akademiker, student eller murer, men det blir man heldigvis ikke i Norge. Det er derfor selvsagt at dette er noe man er nødt til å jobbe med hele tiden for å sikre at alle har en fullverdig akademisk ytringsfrihet til å kunne si og mene hva de måtte mene.

Både forslagene og bekymringene som reises her i salen av Fremskrittspartiet, er godt ivaretatt av både utvalget som ble nedsatt av den forrige regjeringen, Kierulf-utvalget, som har sett på akademisk ytringsfrihet, og den videre behandlingen dette skal ha i Stortinget. Utvalget la fram sin rapport den 30. mars, og høringsfristen er 25. juni. Jeg gleder meg til å dykke mer ned i både rapporten og også de høringssvarene som kommer, og jeg går ut ifra at vi kan ta en kaffe med både våre egne og andre partigrupper når den tid kommer og behandle saken videre.

Himanshu Gulati (FrP) []: Ytringsfriheten er selve grunnmuren i et velfungerende demokrati. I et historisk perspektiv er det kanskje én gruppe som har hatt en spesielt viktig rolle i å kjempe for en stadig utvidelse av ytringsfriheten og sørge for at tabuer og etablerte sannheter blir utfordret, og det er nettopp akademia: kunstnere, forfattere, forskere. Enten det har vært å utfordre makten, myndighetene, kirken eller andre teologiske styresett, har ofte akademia vært foran. Enten det har handlet om den seksuelle frigjøringen eller andre frigjøringsbevegelser, har akademia i et historisk perspektiv vist vei som frie tenkere og som de intellektuelle i samfunnet.

Det er derfor med bekymring man ser at ytringsfrihetens kår går noe i feil retning i denne gruppen i dag. Den nylige undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning illustrerer jo noe av dette. Én av fem forskere sier bl.a. at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for å utfordre kollegaer. Nesten 60 pst. av akademikerne mener politisk korrekthet er et problem. Også blant befolkningen for øvrig er det over 40 pst. som mener at forskere lar seg påvirke av politisk ståsted. Jeg ser med bekymring på disse funnene. Jeg synes de tyder på en lav takhøyde i akademia. Dette kan være et demokratisk problem og kan være med på å true legitimiteten og tilliten folk har til forskning, nemlig at hva man forsker på, og hva man velger å presentere av resultater, skal være fritt for agenda og partiskhet og være basert på akademisk nysgjerrighet og hva som er til det beste for samfunnet. Når man plasserer dette i en tradisjon og en trend av «woke»-kultur og kanselleringskultur, blir det ekstra bekymringsfullt.

Jeg vil gjerne understreke at hva forskere stemmer, er for meg fullstendig likegyldig. Det må alle få bestemme selv. Men det man ser, er at når det blir et veldig ensidig tankegods i noen miljøer, er det med på å snevre inn synet og kan være med på å true legitimiteten – så er det også nevnt.

Flere har nevnt Kierulf-utvalget her i dag. De har lagt fram en del anbefalinger som jeg er sikker på at vi skal se nærmere på. Men jeg mener at utvalget har svakheter når det gjelder hvordan de definerer noen ting, og er med på å marginalisere allerede marginaliserte grupper i akademia. Jeg mener derfor at de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet, og som jeg tar opp igjen, er uproblematiske å vedta allerede nå, selv om vi i årene og tiden framover selvsagt kan diskutere flere tiltak.

Presidenten: Dermed har representanten Himanshu Gulati tatt opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Akademisk frihet og uavhengighet er viktig. Universiteter, høyskoler og forskning er viktige premissleverandører for den offentlige debatten, og forskere og akademikere er viktige aktører i den offentlige debatten. Selvfølgelig foregår også den offentlige debatten på institusjonene og i forskningen, for det finnes ikke forskning som er fri for noen som helst forutsetninger – om det er verdier, vitenskapsfilosofi eller ideologi, for den saks skyld.

Det viktigste er at forskningen er etterprøvbar, og at det er åpenhet om forutsetningene. Derfor skal vi også passe oss for å forsøke å politisk styre sektoren for å få økt akademisk frihet og uavhengighet, for det blir fort en selvmotsigende øvelse hvor en innskrenker frihet for å få frihet. Det er først og fremst den frie debatten og meningsutvekslingen på institusjonene og i forskningsmiljøene som må løse dette, som å utfordre hva som er etablerte sannheter, eller såkalt politisk korrekt, f.eks. Ta et eksempel: Økonomifaget er preget av en del etablerte sannheter som gir lite rom for andre retninger, kanskje noe særlig en del folk på venstresiden er opptatt av. Derfor har økonomer etablert Rethinking Economics internasjonalt, som arrangerer debatter og tar til orde for et større mangfold i økonomifaget. Det er helt flott, sånn skal det være. Men vi har ikke på venstresiden foreslått politiske tiltak for å øke ytringsfriheten til venstreorienterte økonomer.

Så SV heier på akademisk frihet og ytringsfrihet. Vi synes at Kierulf-utvalget har gjort en interessant utredning, som skal undersøkes nøye, og så skal vi passe på at arbeidet følges opp på en måte som også ivaretar akademisk frihet og uavhengighet.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Akademisk frihet henger tett sammen med økonomisk trygghet, det er ikke tatt opp av forslagsstillerne. Derfor har Rødt sammen med Sosialistisk Venstreparti løftet nettopp bruken av midlertidighet i akademia som en trussel mot den akademiske friheten. For det er sånn at hvis man hele tiden må jakte på lønnen sin, hvis man hele tiden har en sluttdato for når lønnen vil fortsette å komme inn på konto, kan det hende at det står i veien for den akademiske friheten. Derfor mener vi at vi er nødt til å gjøre noe med den utstrakte bruken av midlertidighet i akademia. Derfor mener vi at det er nødvendig å øke basisforskningen i akademia. Det trengs gode, trygge rammer for å kunne være fri.

Vi er også nødt til å endre finansieringssystemet, slik at universiteter og høyskoler slutter å konkurrere økonomisk med hverandre. Akademisk frihet handler ikke først og fremst om hvilket parti man stemmer på, men om det er tid og rom til å forske.

Abid Raja (V) []: Akademisk frihet, uavhengighet og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Det er viktig at den enkelte selv skal kunne velge emne og metode for sin forskning og ha et selvstendig faglig ansvar for opplegget for og innholdet i sin undervisning. Dette må høyere utdanningssektoren legge til rette for.

Det er bekymringsfullt det som har kommet fram, at enkelte akademikere sensurerer seg selv og sin forskning på grunn av en kanskje stadig mer polarisert debatt. Det vil være et problem – og det er et problem – dersom ansatte påvirkes av trusler, hets og andre negative hendelser og reaksjoner, slik at de ikke ønsker eller tør å forske på eller undervise i enkelte problemstillinger eller temaer. Det kan i verste fall også påvirke valg av metode eller læreinnhold og påvirke den frie forskningen og dermed også demokratiet vårt. Mot slutten håper jeg vi får noen nødvendige forsikringer fra statsråden om at det vil bli fulgt opp. Men jeg tenkte også å knytte noen få bemerkninger til noe av det lille som vi, mens vi satt i regjeringen, rakk å gjøre, og som jeg tror kommer til å være viktig på veien videre i denne saken.

Det er bl.a. at regjeringen Solberg satte ned ytringsfrihetskommisjonen, som jeg selv var ansvarlig statsråd for å sette ned, og som skal avgi sin utredning 15. august i år, under Arendalsuka. Det tror jeg veldig mange ser fram til, og jeg tror en del av emnene de vil diskutere, også vil være aktuelle for denne saken i det videre.

Regjeringen satte også ned et ekspertutvalg for å utrede problemstillinger spesifikt knyttet til akademisk ytringsfrihet. Ytringsfrihetsutvalget, ledet av Anine Kierulf, avga 21. mars i år sin utredning NOU 2022: 2 Akademisk ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag. Utredningen er på offentlig høring, med høringsfrist 25. juni 2022.

Venstre imøteser at forslagene i NOU-ene blir fulgt opp i bl.a. ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, ny universitets- og høyskolelov og i oppfølgingen av rapporten fra ekspertutvalget om finansiering av universiteter og høyskoler. Kanskje vil statsråden benytte sin tale til å forsikre oss om at det vil bli gjort.

Statsråd Ola Borten Moe []: Aller først: Takk for at man tar opp et viktig tema som jeg tror at det alt vesentlige av representanter i salen tenker likt og riktig om, nemlig at ytringsfrihet generelt og akademisk ytringsfrihet spesielt er en forutsetning for et sivilisert og godt offentlig ordskifte og et levende demokrati og folkestyre. Derfor er dette viktig for meg.

Jeg er glad for at en samlet komité understreker at akademisk frihet, uavhengighet og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Institusjonenes akademiske frihet må ivaretas, de ansattes faglige frihet må ivaretas, og den akademiske ytringsfriheten må sikres.

Akademia skal bidra med kunnskapsbaserte og sannhetssøkende ytringer som skaper tillit og fremmer sosialt, kulturelt og politisk mangfold. Ny kunnskap, kritisk tenking og ikke minst formidling av dette er nødvendig for å løse våre store utfordringer.

«God ytringsfrihet må bygges nedenfra, hver dag»; det er undertittelen på Kierulf-utvalgets utredning, som ble lagt fram i slutten av mars. Utredningen har gitt et solid grunnlag for å diskutere disse spørsmålene, og jeg er glad for å se at debatten pågår. Jeg tror debatten i seg selv er vel så viktig som de faktiske tiltakene som utvalget foreslår. Debatten øker bevisstheten i samfunnet og kan bidra til å skape den gode kulturen for akademisk ytringsfrihet som vi er avhengige av. La meg understreke det: Jeg tror at kulturen vi har, både i dette rommet, i samfunnet for øvrig og innenfor akademia, er bunnplanken for både ytringsfrihet og akademisk ytringsfrihet.

En rekke av forslagene til utvalget er rettet direkte mot de akademiske institusjonene og deres arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet. Utvalgets refleksjoner og forslag vil være nyttig i de akademiske institusjonenes eget arbeid med akademisk frihet og god ytringskultur. Videre vil jeg se på hvilke tiltak som kan og bør følges opp på departementsnivå for å støtte opp om arbeidet ved institusjonene.

Temaene akademisk frihet og tillit til forskning vil bli drøftet i den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som skal legges fram senere i høst. Forslagene til endring i universitets- og høyskolelovens bestemmelser om akademisk frihet vil jeg følge opp i arbeidet med en ny universitets- og høyskolelov.

Som komiteen påpeker, skal ytringsfrihetskommisjonen legge fram sin utredning i august i år. Jeg vil i min oppfølging av akademisk frihet ta med meg også det som kommer der. Akademia skal og må være en del av en bredere samfunnsdebatt. Mindre akademisk ytringsfrihet rammer oss alle ved at veien fram til løsningene på de store samfunnsoppdragene blir lengre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Abid Raja (V) []: Jeg forsøkte å høre godt etter, og jeg er i utgangspunktet enig i alt statsråden sa. Jeg tror også, ut fra innledningen i statsrådens innlegg, at statsråden også har vært enig i de forutgående innleggene. Så jeg tror vi er enige om litt av problembeskrivelsen. Jeg tror også vi er enige om hvorfor det er viktig å hegne om ytringsfrihet og akademisk frihet, og hvorfor dette er viktig ikke bare for akademikerne, forskningen, for høyere utdanning, men også for samfunnet, for demokratiet som sådant.

Det jeg derimot gjerne ville høre statsråden reflektere litt rundt, er: Hva tenker statsråden må gjøres fra regjeringens side, og fra statsrådens side, nå på kort sikt, og ikke minst også på lang sikt, nettopp for å sikre at vi får den akademiske friheten og ytringsfriheten som vi trenger på dette feltet?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg kan forsikre representanten Raja om at jeg er enig i både det jeg selv sa, det Abid Raja sa, og det veldig mange andre har sagt i denne saken. Det understreker vel nettopp en av de viktige poengene, som heldigvis samler oss alle sammen, nemlig at ytringsfrihet er bunnplanken. Det gjelder selvsagt også innenfor akademia og de ulike institusjonene.

Jeg tror at det viktigste vi som samfunn kan gjøre, er å skape en god kultur for ytringsfrihet. Det peker for så vidt Kierulf-utvalget også på, nemlig at et av hovedproblemene som løftes fram, er tendensene til selvsensur. Det tror jeg, med hånda på hjertet, at mange også i denne salen av og til har følt på, at det er en del debatter man ikke ønsker å gå inn, rett og slett fordi det oppleves som ubehagelig eller politisk ukorrekt. Så det å sikre god takhøyde, det å ha et godt institusjonelt rammeverk – det mener jeg at vi i all hovedsak har, men kanskje skal vi forsterke det litt – tror jeg er de viktigste tingene på kort sikt.

Abid Raja (V) []: Jeg er jo veldig glad for at statsråden var enig med seg selv da han kom ned på gulvet her, i forhold til da han sto på talerstolen. Alt annet hadde egentlig vært veldig urovekkende.

Statsråd Ola Borten Moe []: – Oppsiktsvekkende.

Abid Raja (V) []: Oppsiktsvekkende også.

Det statsråden sa nå, er jo egentlig ingen uenig i, at vi skal sikre god kultur og god takhøyde. Igjen: Jeg tror det er noen prinsipper som vi for så vidt er enige om. Mitt spørsmål gikk egentlig på: Hva har statsråden tenkt å gjøre med at vi faktisk får sikret den akademiske friheten og ytringsfriheten? Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre at vi nettopp får den gode kulturen og takhøyden? Jeg er egentlig ikke på jakt etter det vi i utgangspunktet i denne salen er enige om, hvordan samfunnet og utdanningsinstitusjonene og den akademiske ytringsfriheten skal være, men hva har statsråden tenkt å gjøre for å sørge for at vi faktisk får det vi er enige om?

Statsråd Ola Borten Moe []: Det jeg i hvert fall prøvde å si, var at det viktigste bidraget vi kan gi fra politisk side, er å sikre en god ytringskultur i samfunnet som sådant, rett og slett fordi jeg tror at forholdene i akademia speiler mye av den offentlige debatten. Altså: Akademia eksisterer like lite i et vakuum som vi gjør i denne salen.

Det har dukket opp en del interessante forslag i utvalgsarbeidet knyttet til både innramming, regelfesting, reguleringer som skal være med og bidra til både å understreke det og forsterke det. Det er viktig å si at vi starter ikke på et nullpunkt. Vi er jo et liberalt demokrati med lange tradisjoner, så det er mer et spørsmål om å vurdere hensiktsmessigheten i å forsterke dette ytterligere. Det vil jeg selvsagt gå nøye inn i, også etter at høringsfristen går ut om kort tid, og komme tilbake til Stortinget på høvelig vis med det.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil også begynne med å takke statsråden for innlegget. Jeg er enig i mye av det som ble sagt. Mitt spørsmål er om statsråden selv har noen bekymring i forhold til utviklingen han ser i akademia og forskerstanden hva gjelder ytringsfrihet – ikke minst i lys av «woke»-kulturen og kanselleringskulturen. Ser han bekymringsfulle trender, som han sitter oppe og tenker på om natten?

Statsråd Ola Borten Moe []: Takk for et godt spørsmål. Her har jeg, like lite som mange andre, en fasit med to streker under svaret, men en refleksjon. Jeg tror også at vårt samfunn kan være utsatt for og har sett tendenser til både kanselleringskultur og utdefinering av det politiske fellesskapet og samfunnsfellesskapet, fordi man kommer med meninger og oppfatninger som oppleves som ukorrekt. Min observasjon er imidlertid – og dette kan man være enig eller uenig i – at etter hvert som disse sakene har rast igjennom våre institusjoner, universiteter, høyskoler og for så vidt forskningsmiljøer, har det vært ganske interessante og viktige debatter og refleksjoner i miljøene selv, som jeg tror er den viktigste måten å ta tak i den type uheldige utviklingstrekk på. Og jeg mener summa summarum at vi i hvert fall per nå er på et ganske robust sted med tanke på ikke å ende opp som f.eks. USA.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg var glad for å høre statsrådens understrekning av at det er ytringsfriheten som er den grunnleggende rett og frihet. Da er det kanskje også grunn til å minne denne sal på det Voltaire skal ha sagt til en politisk motstander, nemlig at jeg vil bekjempe dine synspunkter til min dødsdag, men jeg er villig til å gå i døden for din rett til å hevde det du mener er riktig.

Med andre ord: Det er ikke den allmenne oppfatning og mening som trenger beskyttelse av ytringsfriheten, men det som er avvikende fra folk flest sin mening. Der har det norske samfunn og denne sal også en utfordring. Det er, også i den politiske debatt og i den akademiske debatt, tendenser til at de man vet står for en annen mening enn en selv, blir frosset ut. De blir gitt mange negative karakteristikker, og man gjør livet så surt for dem som mulig, og konsekvensen er at mange da ikke tør å si det de har lyst til å si, og det de mener.

Selv har jeg opplevd det i min politiske karriere. Jeg husker en gang for veldig lenge siden at jeg fremmet forslag om at man ikke kunne få norsk statsborgerskap uten å kunne norsk og ha kunnskap om det norske samfunn. Da ble jeg stemplet som rasist. Nå er det vedtatt av et stort flertall i Stortinget for noen år siden, men for 30 år siden var det veldig upopulært.

Det samme gjelder dem som fremdeles – som meg – tillater seg å ha en annen mening enn klimaalarmistene, nemlig at den livgivende gassen CO2 ikke har noen nevneverdig innvirkning på klimaet i det hele tatt. Mange med doktorgrader som hevder dette, blir frosset ut, får ikke forskningsmidler, og de lar være – fordi de frykter tap av anseelse og omdømme – å være ærlige og si det de mener basert på sin egen kunnskap og sin egen forskning. Det er en ulempe for samfunnet.

Jeg tolker statsråden og de fleste som har deltatt i debatten, dit hen at vi ser skremmende tendenser, som vi vil motarbeide, f.eks. det nye uttrykket «no-platforming», altså at man i de akademiske miljøer skal nekte visse talere å komme på en talerstol, fordi man på forhånd har lyst til å si at man er uenig. Vi må få tilbake respekten for andres meninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se tirsdag 24. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel