Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 336 S (2021–2022), jf. Dokument 8:165 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:04:55]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby om innføring av lobbyregister (Innst. 336 S (2021–2022), jf. Dokument 8:165 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Fjerde visepresident Kari Henriksen []: Lignende forslag om innføring av lobbyregister for Stortinget og regjeringa er fremmet flere ganger tidligere uten at de har blitt vedtatt – senest i 2018. Presidentskapet er enig med forslagsstillerne i at åpenhet rundt politiske påvirkningsprosesser bidrar til bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen, og at åpenhet øker tilliten til politiske beslutninger. Lobbyister kan være en kilde til supplerende informasjon utover det som står i saksdokumenter, og det er et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Presidentskapet legger derfor vekt på at Stortinget skal være et åpent parlament, alle skal kunne følge saksbehandlingen for god og oppdatert informasjon om Stortingets arbeid og vedtak.

Flertallet i presidentskapet har etter grundig vurdering kommet til at de ikke vil anbefale Stortinget å vedta forslaget, fordi registreringsplikten lett vil kunne omgås ved at møtevirksomhet flyttes ut av Stortinget. Et lobbyregister vil ikke fange opp rådgivning gitt av PR-byråer til personer og organisasjoner som oppsøker stortingsrepresentanter. Advokater og konsulentfirmaer kan opptre som lukkede påvirkningsaktører med hemmelige klientlister. Et lobbyregister vil derfor kunne gi inntrykk av å gi en oversikt som ikke fullt ut gjenspeiler realitetene, og bidra til at ressurssterke aktører som kan betale for tjenester, vil kunne få innflytelse. Konfidensiell og anonymisert informasjon vil i noen tilfeller være avgjørende i en sak for stortingsrepresentanter. Et lobbyregister kompliserer dette. Det vil kunne oppstå situasjoner hvor det vil være uklart om kontakten skal registreres. Det må ikke bli sånn at bare de som har registrert seg i et lobbyregister, skal ha adgang til representantene.

Representantenes eget skjønn må avgjøre hvem de skal møte og motta informasjon fra. Det er den enkelte representants ansvar å utøve kontakten slik at den ikke kan gi grunnlag for tvil om at det standpunktet representanten tar i en sak, kan være utilbørlig påvirket. Presidentskapet viser også til at det er iverksatt flere tiltak når det gjelder bl.a. bekjempelse av korrupsjon de senere år. Registrering av verv og økonomiske interesser er obligatorisk for stortingsrepresentanter og vararepresentanter. Utfyllende regler er gitt i reglement for registre om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, sist i 2018. Alle anbefalingene tidligere gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan GRECO ble oppfylt.

Jeg viser ellers til merknadene fra flertallet og anbefaler med dette flertallets tilråding i innstillingen. Så vil jeg si at det foreligger et løst forslag fra Rødt, og Arbeiderpartiet kommer ikke til å støtte det forslaget.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Eg utgjer då mindretalet i presidentskapen, som anbefaler at Stortinget vedtek å be regjeringa utarbeida moglege modellar for registreringsordning for seg, og at Stortinget greier ut modellar for eit lobbyregister.

Bakgrunnen for det er at SV er av den oppfatninga at meir openheit om lobbyverksemd vil bidra til eit samfunn der òg vanlege borgarar får betre innsikt enn i dag om maktforhold og om kven som påverkar politiske avgjerder. Det finst allereie i dag eit besøksregister på Stortinget. Etter vår meining vil det ikkje vera veldig vanskeleg å laga eit lobbyregister på bakgrunn av dette. Det vil då kunna bidra til meir openheit.

Me trur heller ikkje at det er grunn til å frykta at veldig mykje møteverksemd vil bli flytta ut av Stortinget om det blir meir openheit. Det er etter vår meining heller ikkje eit tungtvegande argument at eit slikt lobbyregister ikkje vil fanga opp all kontakt mellom stortingsrepresentantar og ulike aktørar som vil påverka politikkutforminga.

SV er av den oppfatninga – og er einig med fleirtalet i presidentskapen om – at det å påverka politikk gjennom bl.a. lobbyverksemd er legitimt og kan føra til betre avgjerder. Samtidig meiner me òg at det å ønskja meir openheit om denne verksemda og slik påverknad er legitimt og kan faktisk bidra til betre avgjerder.

Me merkar oss at lobbyregister er noko som alt finst i fleire ulike land, f.eks. Canada, Tyskland og Irland. Det blir laga på litt ulike måtar, og det er ikkje om å gjera at me i Noreg nødvendigvis skal kopiera i detalj ordningar som ein har i andre land, men me ser positivt på moglegheita til å laga eit lobbyregister som passar for vår politiske kultur og kulturen på Stortinget. Auka innsyn i maktforholda i samfunnet og kven det er som påverkar, meiner me er positivt. Me merkar oss òg at Europarådets organ GRECO i evalueringsrapporten av Noreg i oktober 2020 nettopp anbefaler at det blir etablert ei slik oversikt.

Med det tek eg opp forslaga mine i saka.

Presidenten: Da har femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt opp forslagene hun viste til.

Guri Melby (V) []: Åpenhet og innsyn er viktig for et liberalt demokrati. Det er helt grunnleggende for tilliten til det politiske systemet vårt, og det er også et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Vi vet at tilliten til norske politikere har sunket, og ett av tiltakene som kan gjøres for å gjenopprette noe av den tilliten, er å øke åpenheten og bruke et tiltak som lobbyregister for å få til nettopp det.

Som forrige representant viste til, er dette tiltak som er anbefalt av GRECO. I sin evalueringsrapport om Norge begrunner de dette med at selv om vi er blant de landene der befolkningen har høyest tillit til offentlig forvaltning, er det andre korrupsjonsrelaterte utfordringer enn bestikkelser o.l. som er relevante i norsk sammenheng, slik som tette nettverk og interessekonflikter. Nettopp mot akkurat dette er lobbyregisteret et ganske målrettet og fornuftig tiltak. GRECO anbefaler at vi innfører regler, prinsipper og retningslinjer for hvordan medlemmer av politisk ledelse skal ha kontakt med lobbyister og andre tredjeparter som søker å påvirke myndighetsprosesser og beslutninger, og økt åpenhet rundt hva som er formålet med disse kontaktene, f.eks. hvem man møter, og hva som var tema for samtalene.

Større åpenhet rundt politiske påvirkningsprosesser vil etter Venstres syn bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske beslutningsprosessen, og vil dermed også bidra til økt tillit til at politiske beslutninger blir tatt på rett grunnlag. Jeg vil understreke, som forrige taler, at møter mellom politikere og lobbyister er helt legitimt, og lobbyisme har åpenbart positive sider. Hvis vi slutter å snakke med bedrifter, interesseorganisasjoner, enkeltpersoner eller andre aktører, vil vi gå glipp av verdifulle innspill og viktig kunnskap når vi skal gjøre våre vurderinger. Et godt samspill mellom beslutningstakere og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati.

Men vi ser også at det politiske systemet er under stadig økende press fra sterke profesjonsinteresser, fra ulike former for organiserte særinteresser og maktkonsentrasjon i næringslivet. Dersom det er sånn at de som er mest velorganisert og har den beste økonomien til å betale for lobbyisme, får større påvirkningskraft, har vi et problem i samfunnet vårt. Det vil være svært uheldig dersom bestemte aktører skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom en kontakt som offentligheten ikke kjenner til.

PR-bransjen ønsker dette, Kommunikasjonsforeningen ønsker det, og en lang rekke andre, som Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, ønsker også et lobbyregister. Motargumentet er ofte at dette vil være byråkratisk og vanskelig, men når en lang rekke andre land får det til, mener jeg at det er fullt mulig å gjennomføre i Norge. Vi støtter selvsagt forslagene nr. 1 og 2, fra mindretallet, som er likelydende med de forslagene vi i Venstre opprinnelig fremmet i vårt representantforslag. Når det gjelder det løse forslaget fra Rødt, ønsker jeg ikke at vi skal vedta noe sånt med en gang, men vi er åpne for å vurdere det på sikt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er bra at Vedum har skapt oppmerksomhet om blandingen mellom politikk og PR, men jeg har mindre tro på at det løser problemene ikke å ta telefonen når First House ringer.

For oss i Rødt er det viktig å snakke med dem vi er uenige med, enten det er velferdsprofitører, bemanningsbransjen eller kraftlobbyen. Det sentrale er at politikk er interessekamp, og selv om vi snakker med disse interessene, vil vi gjøre alt vi kan på Stortinget for å svekke makten de har over samfunnet. Det samme gjelder lobbyister som prøver å overstyre de folkelige interessene som vi er valgt inn på Stortinget for å representere, på oppdrag fra sterke kapitalkrefter. Løsningen er å sørge for å få mer åpenhet rundt hvordan de prøver å påvirke politikken, og også å svekke disse kreftenes samfunnsmakt.

Det har den siste tiden blitt dokumentert at tidligere stortingsinnvalgte har brukt adgangskortet sitt til påvirkning på vegne av oppdragsgivere. Siden vi behandler spørsmålet om lobbyvirksomhet i dagens møte, fremmer Rødt et forslag om at presidentskapet skal ta grep mot skjult lobbyvirksomhet ved hjelp av Stortingets adgangskort, med begrensninger eller en registreringsordning. Bakgrunnen er at folkestyret svekkes når tidligere folkevalgte er til salgs, og det må Stortinget stå opp imot, ikke tilrettelegge for. Vi kan ikke ha det sånn at Stortingets adgangskort kan bli et gullkort for lobbyister. GRECO, som er Europarådets organ mot korrupsjon, peker i sin siste rapport på at Norge har korrupsjonsrelaterte utfordringer, med tette nettverk og interessekonflikter, og dette må Stortinget ta på alvor.

Så er det varslet en gjennomgang fra presidentskapet. Det skal presidenten ha, det å starte gjennomganger har presidentskapet blitt veldig gode på, men nå er det tid for å ta konkrete grep. Ved siden av Rødt har Arbeiderpartiet, SV og Venstre åpnet for endringer i ordningen med adgangskort for tidligere representanter. Gharahkhani har uttalt at det er forskjell på å komme hit som tidligere stortingsrepresentant og å komme hit som lobbyist med agenda om å påvirke. Derfor håper jeg på at vi kan få støtte til forslaget fra Rødt. Jeg vil særlig be Senterpartiet, som har vært voldsomt høye og mørke i opposisjon, før de fikk makt, om å støtte Rødts forslag og få ryddet opp i det samrøret som er mellom lobbyister og folkevalgte, og få tydeligere linjer og klare ansvarsforhold. Det bør et samlet storting kunne gå inn for, ved siden av forslagene som er fremmet fra SV og Venstre.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Torleik Svelle (Sp) []: Stortinget både er og skal være åpent, og vi som er så heldige å være valgt til å være her for å representere folket, skal også snakke til og lytte til folk.

Så opplever jeg denne debatten som litt merkelig. Man ønsker å skrape litt i overflaten, men jeg opplever ikke at noen ønsker å gå virkelig i dybden om hva som faktisk er problemet – heller ikke Rødt. Det er nemlig slik at den nye regjeringen faktisk har lukket svingdøren mellom lobby- og PR-bransjen og politiske posisjoner. Jeg undrer meg litt over at Venstre fremmer forslaget, for de begynner i totalt feil ende. Venstre er et parti som har hatt personer i lobbybransjen, så tilbake i regjering, og så tilbake i lobbybransjen. Dette er ugress i demokratiets blomstereng.

Jeg registrerer også at flere lobbybyråer nå, nettopp for å holde sin businessmodell gående, ønsker å skape et inntrykk av at for å snakke med folk på Stortinget trenger man deres hjelp. Jeg opplever at en del lobbybyråer ønsker å skape en idé om at avstanden til de folkevalgte her på huset er så lang at for å snakke med politikere, trenger man deres hjelp. Det er alvorlig, for det setter hele den norske modellen i spill.

Jeg tror velgerne merker seg hvilke partier som stenger svingdøra mellom lobby og politikk. Jeg tror velgerne merker seg hvilke partier som ønsker å representere folks interesser, og hvilke partier som legger opp til at man kan kjøpe seg en «fast track»-modell for politisk påvirkning.

Fjerde visepresident Kari Henriksen []: Jeg har bare lyst til å knytte noen kommentarer til dette med tillit. Det er helt riktig, som alle er enige om, at et register over påvirkning er viktig for tilliten i et samfunn. Skal den tilliten bli reell, holder det ikke å opprette et register. Registeret må ha en base som gjør at det er minst mulighet for å gjøre feil. Innvendingene flertallet i presidentskapet har, er at det vil være så mange usikre faktorer knyttet til et sånt register at det kanskje i større grad vil bidra til å fremme mistillit framfor tillit. En vil kanskje få kontroll, og det vil bli mye å skrive om, men det er ikke sikkert at det bidrar til å styrke tilliten. Åpenhet legger presidentskapet vekt på, og derfor har vi sagt at vi skal ha et åpent storting, vi skal ha tilgjengelige arenaer for å møte folk, og det skal være på like vilkår. Det skal ikke være noe en kan kjøpe seg til.

Vi har også sagt at det med adgangskort skal vi se på. I hvert fall for Arbeiderpartiets del – og jeg tror jeg kan ta med resten av flertallet i presidentskapet – vil det være viktig å få gjort en grundig gjennomgang av de ordningene som faktisk eksisterer når det gjelder adgangskort. Det har vi sagt at vi skal gjøre, og derfor kommer vi tilbake til det til høsten.

Guri Melby (V) []: Først til representanten Svelle fra Senterpartiet: Jeg må si at jeg synes kritikken mot Venstre blir ganske hul all den tid partilederen for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, selv har en statssekretær med bakgrunn fra PR-bransjen, og som har vært ansatt som lobbyist for et oljeselskap. Det er ikke sånn at Senterpartiet har stengt svingdøren, som de kaller det, for PR-bransjen. Nei, selv har de ansatt folk, både i regjeringsapparatet og i stortingsgruppen, med bakgrunn i PR-bransjen.

Jeg synes det grunnleggende spørsmålet, som Senterpartiet heller ikke reflekterer noe over, er: Hva er en lobbyist? Det virker som at Senterpartiet mener at folk ansatt i PR-byråer, er lobbyister og «that’s it». Hvis det hadde vært så enkelt, kunne vi for så vidt ha tenkt at forslaget til Senterpartiet er det som er mest effektivt. Utfordringen er at lobbyisme kommer i veldig mange former. Veldig mange av de store selskapene har jo ansatt egne folk som jobber med påvirkning opp mot politikere. Er det uproblematisk? Er det sånn at man bare skal la være å ta telefonen hvis de ringer fra Geelmuyden Kiese, men hvis Equinor har ansatt en med myndighetskontakt, er det helt uproblematisk? Hvor går grensen mellom PR-byråer, interesseorganisasjoner og andre som jobber for å løfte fram sine interesser?

Det er klart Svelle peker på en utfordring – PR-bransjen og deres voksende innflytelse – men han har ingen tiltak som treffer den utfordringen. Jeg synes heller ikke representanten greier å redegjøre for eller gi noen argumenter for hvorfor man er imot et lobbyregister. Og ikke minst: Vi har ikke foreslått å gjennomføre det straks. Vi har foreslått at vi skal vurdere å utrede det. Det sier heller ikke representanten Henriksen fra Arbeiderpartiet noe om. Selv om et sånt system selvsagt også vil ha sine svakheter, vil det kunne bidra til mer åpenhet. Så må vi heller se på hvordan vi kan lappe på de svakhetene.

Når det gjelder forslaget fra Rødt angående dette med gullkort, har jeg sagt at Venstre er åpen for å vurdere den ordningen. Det er en type forslag jeg ikke ønsker at vi skal vedta over bordet her i dag, men som jeg håper at man kan vurdere seriøst og finne en veldig god ordning for. Når det er sagt, er det heller ikke et forslag jeg mener er målrettet nok når det gjelder å få bukt med det vi mener er uproblematisk påvirkning, for det gullkortet gir bare adgang til det fysiske bygget Stortinget. Vi som er stortingspolitikere, ferdes jo veldig mange steder i samfunnet, så det å nekte noen adgang hit mener jeg egentlig ikke har noe med saken å gjøre, og det kan også ha andre negative konsekvenser. La oss få en ordentlig og grundig vurdering av det, sammen med en lang rekke andre tiltak. Jeg synes det er trist at de store partiene i denne salen, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, ikke engang vil vurdere om et lobbyregister kan gi oss mer åpenhet i en tid da vi som er politikere, sårt trenger mer tillit fra folk.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Aller først til det lause forslaget som er fremja her i dag frå Raudt: Det er for så vidt allereie varsla at presidentskapen skal ta ein slik gjennomgang. Eg støttar intensjonen i det som er forslaget frå Raudt her, og me i SV har ingen problem med òg å støtta det her i dag.

Så til det som debatten i grunnen handlar om, og det er lobbyregister. Eg vil då, til liks med den føregåande talaren – og eg må òg hugsa å gje honnør til Venstre for forslaget som er opphavet til denne innstillinga og saka – seia at eg stussar over framstillinga frå Senterpartiets representant, som om lobbyisme berre handlar om dei profesjonelle PR-byråa. Eg er einig med Senterpartiet i at det er eit demokratisk problem at ein har profesjonelle PR-byrå der dei som har mest pengar, kan kjøpa seg politisk påverknad. Det må me sjølvsagt finna ulike måtar for å prøva å motarbeida, men det denne saka handlar om, er lobbyisme i ein mykje breiare forstand. Lobbyisme blir òg utført av andre enn dei profesjonelle PR-byråa. Til og med frivillige organisasjonar driv lobbyisme, og det er bra.

Det dette forslaget om eit lobbyregister handlar om, er å få mest mogleg openheit om kven det er som tek kontakt med stortingsrepresentantar, og som er på Stortinget og møter stortingsrepresentantar. Meir openheit om dette kan ikkje vera eit problem, sjølv om det ikkje vil gjera at me oppdagar eller registrerer alt. Andre land har fått det til, og eg ser ingen grunn til at ikkje òg Noreg kan få dette til på ein praktisk måte.

Det er ikkje dermed sagt at me løyser alle dei demokratiske problema som òg finst i lobbyverksemda, men det vil vera eit positivt bidrag i rett retning.

Torleik Svelle (Sp) []: I VG den 19. oktober 2020 kunne vi lese en artikkel med overskriften «Slik fikset Venstre-toppen ministermøter for First House-kunder», hvor Anne Solsvik, som jobbet i et PR-byrå, er omtalt. Man klarte altså å få næringsministeren på tråden om kvelden fordi Hurtigruten brukte penger – de betalte First House, som hadde gode kontakter inn i den daværende blå-blå regjeringen, som gjorde at man kunne få «fast track» forbi andre interesser og andre i næringslivet som også var i krise. Dette skjedde under koronakrisen, da det var et mylder av bedrifter som helt sikkert hadde stor interesse av å få litt av næringsministerens tid til å legge fram sin sak om hvorfor deres bedrift holdt på å gå konkurs. Men fordi Hurtigruten hadde mye penger og gode kontakter, kunne de kjøpe seg en «fast track»-kontakt inn i regjeringen og få lagt fram sin sak.

Det er dette problemet egentlig handler om. Det handler om en kultur i en del partier hvor det er en åpen svingdør mellom lobby- og påvirkningsbransje og politikk, hvor noen få, store interesser kan bruke penger til å kjøpe seg forbi køen med vanlige folk for å påvirke politikken. Det er kjernen i dette problemet, og problemet er stort, og det er ikke bra.

Jo lenger jeg har jobbet med politikk, jo mer skremmer denne utviklingen meg. Vi har store pengeinteresser og store selskaper som både kan konstruere en medievirkelighet gjennom sitt kontaktnett i norsk media og samtidig kan være med og påvirke hvordan politikken her på huset drives. Det skaper en utrolig stor avstand mellom vanlige folk og de som har penger nok til å kjøpe det.

Jeg tror ikke at et lobbyregister kommer til å løse dette problemet, for det vil bare skrape i overflaten. Dette handler om en grunnleggende ukultur i mange partier som har pågått i mange år, og jeg er utrolig glad for at Senterpartiet nå slår igjen døren og sier at det ikke skal være noen svingdør mellom dem som sitter i regjering fra Senterpartiet, og de som jobber i lobby- og PR-bransjen og har hemmelige kundelister og hemmelige interesser, for vi er valgt for å ivareta våre velgeres interesser.

Presidenten: Representanten Guri Melby har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Guri Melby (V) []: Midt i en pandemi er jeg ganske stolt over at Venstre hadde en næringsminister som tok opp telefonen når viktige aktører i næringslivet ringte og sa at det var krise. Det hadde vært interessant om representanten hadde sett litt på hvilke andre bedrifter som også fikk møter med næringsministeren på kort varsel. Jeg tør å påstå i denne salen at det ikke er noen forskjell mellom dem som har en bakgrunn fra partiet tidligere, de som jobber i PR-byrå, og de som tok direkte kontakt med næringsministeren. Næringsministeren hadde utrolig mange møter – helt sikkert daglig – med bedrifter som opplevde store utfordringer knyttet til pandemien, og det mener jeg er helt riktig.

Eksempelet illustrerer et annet veldig kunstig skille som Senterpartiet trekker opp mellom PR-bransjen og resten. Om vedkommende som ringer og påvirker, er ansatt i Hurtigruten, er det helt greit, men hvis de er ansatt i et PR-byrå, er det fy-fy. Hva er egentlig forskjellen?

Med åpenhet ville vi visst dette. Da ville vi visst at møtet fant sted, og at det handlet om påvirkning. Statssekretæren til Trygve Slagsvold Vedum har selv bakgrunn fra Geelmuyden Kiese og som lobbyist for oljeselskap (presidenten klubber), så det at svingdøren er lukket, er bare tøys.

Presidenten: Taletiden er inntil ett minutt.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel