Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 386 L (2021–2022), jf. Prop. 81 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [15:17:20]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i forvaltningsloven (skyldkrav ved administrativ foretakssanksjon og habilitetsreglenes anvendelse for statsråder) (Innst. 386 L (2021–2022), jf. Prop. 81 L (2021–2022))

Talere

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): Prop. 81 L for 2021–2022, som vi behandler nå, foreslår endringer i forvaltningsloven og følger opp enkelte av forslagene i advokat Knut Høiviks enpersonsutredning om foretaksstraff og korrupsjon avgitt 26. mai 2021 samt forslag fra Forvaltningslovutvalget i NOU 2019: 5 og en anbefaling fra Europarådets ekspertgruppe mot korrupsjon.

Regjeringen følger her opp forslaget om å endre forvaltningsloven § 46 slik at det innføres en hovedregel om at det gjelder et krav om uaktsomhet for å ilegge administrativ foretakssanksjon. Hovedregelen vil gjelde med mindre noe annet følger av bestemmelser i særlovgivningen. Regjeringen foreslår også å utvide virkeområdet til forvaltningslovens habilitetsregler slik at reglene også kommer til anvendelse for statsråder i egenskap av regjeringsmedlemmer, dvs. når de opptrer i statsråd, forberedende statsråd og regjeringskonferanser. Regjeringen foreslår å gjennomføre endringen ved å oppheve unntaket i forvaltningsloven § 10 annet punktum.

Komiteen støtter forslagene til endringer i forvaltningsloven. Endringen i § 46 vil redusere risikoen for at ordningen med administrativ foretakssanksjon blir i strid med EMK, jf. Høyesteretts dom av 15. april 2021. Den praktiske betydningen vil være liten, ettersom det i dag også er unntak fra det objektive ansvaret ved hendelige uhell og ekstraordinære hendelser. I tillegg vil også anonyme og kumulative feil være omfattet etter endringen.

Komiteen støtter også forslaget til endringer i forvaltningsloven § 10 om at habilitetsreglene også skal gjelde statsråder i egenskap av å være regjeringsmedlemmer. Komiteen viser til at etter gjeldende rett gjelder ulovfestede habilitetsprinsipper også for statsråder i egenskap av å være regjeringsmedlemmer, og at endringen derfor vil ha begrenset praktisk betydning.

Komiteen vil imidlertid understreke at habilitetsreglene ikke bør anvendes så strengt at de lammer eller vesentlig fordreier beslutningssystemet i forvaltningen, og at hensynet til at regjeringen forblir et effektivt beslutningsorgan, bør vektlegges i habilitetsvurderingen etter § 6 andre avsnitt.

Klare og tydelige habilitetsregler for statsråder er viktig for tilliten til det politiske systemet. Administrative foretakssanksjoner har en viktig preventiv effekt for å sikre at foretak tar nødvendige forholdsregler og setter i gang forebyggende tiltak. Det er en forutsetning at reglene må praktiseres i tråd med EMK.

Michael Tetzschner (H) []: Det er vanligvis slik at når Stortinget diskuterer sanksjoner – selv om de også kalles administrative, noe som jo har en side mot resten av straffesystemet – skal man foreta en ekstra nøye vurdering. Jeg har lest innstillingen, selvfølgelig, og deler siktemålet med slike bestemmelser, slik jeg også synes at vi har et utmerket habilitetslovverk som har tjent oss godt.

Det er imidlertid noen spørsmål som jeg lurer på om saksordføreren kan redegjøre for den nærmere diskusjonen bak. Det er at når det gjelder vernet mot korrupsjon, som jo er en veldig alvorlig forgåelse som er omtalt med egne bestemmelser i straffelovens kapittel om økonomiske forbrytelser, vil man imidlertid se at habilitetsreglene grunnleggende sett ikke er selve den økonomiske forbrytelse man mer effektivt vil verne seg mot i kapittelet om økonomiske forbrytelser. Det er grunnleggende sett en saksbehandlingsregel, der man da altså nå oppstiller en lavere terskel for å pådra seg et administrativt straffeansvar.

Det interessante er at når man kobler dette med det faktum at det i tvilstilfeller vil være tjenestemannen selv – eller tjenestepersonen, som det heter i vår tid – som trekker de nærmere grenser for sin egen habilitet, og når dette er et område som ikke er krystallklart avgrenset, vil man i kombinasjonen med såpass lav skyldgrad kunne komme opp i situasjoner også for dem som vanligvis har tilgang på landets fremste ekspertise: de som deltar i regjeringen.

Jeg kommer ikke til å anmelde noe annet syn enn det som er konklusjonen i innstillingen, men jeg vil gjerne høre om man har gjort seg overveielser om hvorvidt en statsråd som da, med det lave skyldkravet – altså alminnelig uaktsomhet – overtrer noe som grunnleggende sett er en saksbehandlingsregel, kan fortsette i embetet hvis man blir domfelt etter denne bestemmelsen. Det synes jeg i hvert fall er en tanke man skal tenke gjennom, for hvis det er slik at man da har satt seg utover en vernebestemmelse mot korrupsjon, er det ingen tvil om at selve korrupsjonsbestemmelsen ikke er noe å diskutere hvis en statsråd eller en annen tjenestemann forbryter seg mot den. Men dette er grunnleggende sett en saksbehandlingsregel, og da vil jeg altså spørre om man med det lavere skyldkravet rett og slett vil ramme personer som ikke har vært aktpågivende nok – det er det som ligger i manglende oppmerksomhet rundt problemstillingene.

Da ikke alle statsråder vil være jurister til enhver tid – og det skal vi være glade for – er jeg av den oppfatning at man i hvert fall burde kunne si noe om hvorvidt man har sett for seg at en statsråd som på denne måten pådrar seg et administrativt straffeansvar, ikke kan fortsette.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at en samlet komité støtter forslagene i proposisjonen.

Forslaget om å innføre et generelt skyldkrav i forvaltningslovens fellesregler om administrativ foretakssanksjon vil bidra til klargjøring på et praktisk viktig område. For overtredelsesgebyr, som er den klart vanligste formen for administrative sanksjoner, finnes det i dag opp mot hundre ulike hjemler, og flertallet av disse åpner for å sanksjonere foretak. På flere områder benyttes overtredelsesgebyr i økende grad som et alternativ til strafferettslig bøtestraff.

Håndhevingen av disse sanksjonshjemlene er spredt på ulike forvaltningsområder. Det er derfor særlig viktig å sørge for at vi har et rettslig rammeverk som legger til rette for en enhetlig behandling innenfor de rettslige rammene som gjelder til enhver tid. Et utgangspunkt om krav til skyld vil også være bedre i tråd med de preventive hensyn som begrunner bruken av slike sanksjoner enn dagens hovedregel om objektivt ansvar. Samtidig åpner lovforslaget for at det fortsatt skal kunne fastsettes regler om objektivt ansvar i særlovgivningen dersom det vurderes å være et reelt behov for dette.

Forslaget om å gi forvaltningslovens habilitetsregler direkte anvendelse for statsråders virksomhet som regjeringsmedlemmer vil tydeliggjøre regelverket på et praktisk viktig område. Det er viktig med klare og tydelige habilitetskrav til statsråder, også når de opptrer i egenskap av regjeringsmedlemmer. Dette er først og fremst viktig for å sikre korrekte avgjørelser, men også for å sikre at vi har tillit i det politiske systemet. Selv om det allerede gjelder habilitetsregler for regjeringsmedlemmene på ulovfestet grunnlag, er det viktig at dette også framgår direkte av lovverket.

Det at det i dag er gjort et uttrykkelig unntak for forvaltningslovens habilitetsregler for statsråder i egenskap av regjeringsmedlemmer, gir et misvisende bilde av realiteten. Unntaket kan også sende et uheldig signal om at de grunnleggende kravene til habilitet ikke gjelder for regjeringsmedlemmer. Forslaget innebærer i stor grad en lovfesting av gjeldende rett og vil dermed ha liten praktisk betydning.

Når det gjelder habilitetsspørsmål som berører et større antall statsråder, er det lagt til grunn i proposisjonen at hensynet til regjeringens beslutningsdyktighet vil kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte innenfor forvaltningslovens regler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se fredag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel