Stortinget - Møte torsdag den 9. juni 2022

Dato: 09.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 371 S (2021–2022), jf. Dokument 8:212 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [19:09:04]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Anna Molberg, Sveinung Rotevatn, Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Margret Hagerup og Aleksander Stokkebø om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb (Innst. 371 S (2021–2022), jf. Dokument 8:212 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Torbjørn Vereide (A) [] (ordførar for saka): Som saksordførar ønskjer eg å begynne med å takke komiteen for eit godt og grundig arbeid med denne saka. Det er ei sak som har fleire spennande aksar i seg, og eg vil melde frå om at sjølv om komiteen ikkje har gått inn for å vedta forslaget, ønskjer eg likevel å anerkjenne at mange av dei ambisjonane som blir trekte opp i forslaget, er verdt å ha med seg i det vidare arbeidet.

Som saksordførar har eg valt å dele dette opp i dei fem forslaga som er, for å systematisere det. Eg ønskjer berre å ta oss raskt inn i det:

  • Det første er ønsket om å utforme ein plan om korleis offentlege anskaffingar og anbod kan prioritere sosial berekraft og inkludering.

  • Nummer to er korleis ein kan auke bruken av innovative anskaffingar som metode.

  • Nummer tre gjeld utprøving av nye finansieringsmetodar for samarbeid med sosiale entreprenørar.

  • Nummer fire handlar om å auke kommunane og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale entreprenørar.

  • Punkt nummer fem gjeld ønsket om å utarbeide ein strategi for å styrkje rolla til ideell sektor og deira tilbod i arbeidet med å inkludere endå fleire i arbeidslivet.

Til dette – og no tek eg på meg «partyhatten», som det heiter på engelsk, altså partihatten – ønskjer eg å trekkje fram nokre av dei haldningane vi tek med oss inn i dette, sjølv om vi no stemmer mot forslaget.

Eg vil nemleg understreke at i tida som kjem, kjem regjeringa vår til å bruke innkjøpsmakta i det offentlege i langt større grad enn det som har vore gjort tidlegare, til å nå dei målsettingane vi har sett oss. Då er òg det med å tenkje på måla om sosial berekraft eit heilt grunnleggjande prinsipp å ta med inn i det arbeidet.

Og til tillitsreforma: Når vi i dag snakkar om moglegheita til å kunne jobbe på nye måtar, bruke faglegheita på nye måtar og gje slingringsmon i staden for å ha målstyring som av og til er avgrensa, er det å innføre ein tillitsreform vår måte å sikre balansegangen mellom den politiske styringa og den faglege handlingsfridomen på.

I dette arbeidet skal vi sørgje for at det får kome eit mangfald, men at grobotnen ikkje er eit «anbodsrace», men eit gjennomarbeidd og gjennomtenkt politisk handverk.

Aleksander Stokkebø (H) []: Arbeid til flere er vår viktigste jobb, og da må vi ta i bruk alle gode krefter. Mennesker som trenger bistand fra Nav, har hver sin unike historie. For å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet, må vi i mye større grad skreddersy tilbud som er tilpasset den enkelte, istedenfor A4-løsninger og ensporede systemer. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører er her avgjørende samarbeidspartnere, og vi trenger at flere velger å satse og starte bedrift, for å skape jobber og bidra til et bedre samfunn. Derfor har vi fremmet dette representantforslaget – for å mobilisere alle gode krefter og få folk i jobb.

Det offentlige har en enorm innkjøpsmakt som i mye større grad bør brukes. Det må bli enklere å vektlegge og prioritere sosial bærekraft i offentlige anbud, slik man også vektlegger klima i mange sammenhenger i dag. Her bør vi også vurdere en statlig prekvalifiseringsordning for sosiale entreprenører, for det kan gjøre det enklere for både Nav og andre offentlige instanser lokalt og nasjonalt å identifisere og velge virksomheter som bidrar til å redusere utenforskapet. At statsråden ikke engang vil vurdere dette, synes vi er forbausende passivt. Heldigvis er det ikke for sent å snu.

Skal vi få folk i jobb, må vi identifisere tiltakene som har best effekt for å få folk i jobb og utdanning. Derfor foreslår vi å øke bruken av innovative anskaffelser som metode, slik at det innen 2024 er implementert i alle landets Nav-fylker. Og derfor foreslår vi flere forsøk med nye finansieringsmodeller for sosial innovasjon. Et eksempel kan være økt bruk av effektkontrakter, der det offentlige betaler den sosiale entreprenøren basert på resultatoppnåelse. For dem som står utenfor, er det nemlig kun én ting som teller, og det er at tiltaket har effekt og hjelper en i jobb.

Ideelle aktører gjør en uvurderlig innsats for å hjelpe folk til aktiv deltakelse i jobb, utdanning og samfunnsliv som et viktig supplement til det offentlige. Derfor satte vi på Høyres vakt i gang arbeidet med å mobilisere de ideelle kreftene, og derfor foreslår vi en egen strategi, som burde få bred støtte.

Det er vår viktigste jobb framover å få flere i arbeid, og da må alle gode krefter tas i bruk. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten: Då har representanten Aleksander Stokkebø teke opp dei forslaga han refererte til.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Utenforskap blant unge er en alvorlig utvikling som vi i Senterpartiet tar på alvor. Derfor er jeg spesielt glad for at Arbeids- og velferdsdirektoratet høsten 2021 startet opp en utprøving av mer innovative anskaffelsesmetoder, og at statsråden er tydelig når det gjelder å se på andre grep som vil legge bedre til rette for også mindre aktører.

Vi har eksisterende muligheter for Arbeids- og velferdsetaten til å vurdere prekvalifisering innenfor rammene av anskaffelsesreglementet. Det er samtidig usikkert om en egen ordning for sosiale entreprenører vil gi et bedre tilbud. En særskilt ordning for sosiale entreprenører kan føre til at andre typer leverandører stenges ute, og dermed utfordre prinsippet om likebehandling.

Regjeringen har startet arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor fordi vi ser at vi trenger mer tillit og mindre byråkrati. Et sentralt formål for tillitsreformen i Nav er å finne en bedre balanse mellom den politiske styringen og den faglige handlingsfriheten i metode og ressursbruk. Senterpartiet mener at lokal handlingsfrihet i nettopp metodebruk og ressursdisponering vil være viktig framover. Senterpartiet kan derfor ikke stemme for forslagene i dette representantforslaget, men vi er helt enig i at noe av det viktigste arbeidet vi kan gjøre framover, er å få flere folk i jobb.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Det er lett å ønske intensjonen i representantforslaget velkommen: å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb. Det er særlig forståelig at nettopp høyresiden fremmer denne typen forslag. Det er fordi det er helt nødvendig for å demme opp for konsekvensene av den politikken som de selv har ført.

Jeg har lyst til å minne om en rapport som kom i 2017, som heter «Milliarder – ikke mennesker – en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet», som er utarbeidet av daglig leder i For Velferdsstaten Linn Herning og Johan Martin Leikvoll fra LO-forbundet FLT. De gikk gjennom regjeringens målsettinger og konklusjoner knyttet til konkurranseutsettingen på attføringsområdet. Det er verdt å nevne i dag fordi det ikke har blitt mer mangfold i sektoren selv om målet var at de tusen blomster skulle blomstre. Det har ikke kommet til noen nye ideelle leverandører eller sosiale entreprenører. Valgfriheten har ikke blitt større. Det er fordi dette er et område der valgfrihet ikke har vært så veldig relevant, fordi det ikke er folk selv, men Nav, som velger tiltak. Men selv for Nav er muligheten for å velge mellom ulike leverandører dramatisk redusert som følge av nettopp konsentrasjonen av noen få leverandører.

Det er også vanskelig å se at forenklingsmål er nådd. Ja, prisene ser ut til å ha blitt lavere, men det kan likevel ha en potensielt sett høy samfunnskostnad, fordi det ikke nødvendigvis finnes økonomi og ressurser til å følge opp de mest utsatte gruppene, og det er fare for at de skyves ut.

Så er det vanskelig å måle kvalitet. Derfor er vektingen mellom pris og kvalitet litt krevende å forholde seg til, fordi pris er et objektivt kriterium, mens kvalitet veldig vanskelig lar seg måle. Derfor vil jeg trekke fram den rapporten, for nettopp å vise at det ikke er konkurranseutsetting som er veien til arbeid for alle. Det skjer gjennom økt grad av tillit, faglig frihet og et oppgjør med nettopp den markedsrettingen som høyreregjeringen førte i åtte mørkeblå år. Derfor trengs det absolutt tillit, det trengs absolutt nye grep, men det trengs framfor alt en velferd uten profitt.

Emma Watne (R) []: Begrepet «sosialt entreprenørskap» er skapt for å gjøre det lettere å privatisere velferdstjenester. Man skyver ideelle aktører foran seg og kaller det for innovasjon. Begrepet «sosiale entreprenører» blir brukt om små virksomheter drevet av personer med gode intensjoner, men også om rene kommersielle, store aktører. Det finnes flere eksempler på selskaper som startet som små ideelle, som Ungplan og Pøbelprosjektet. Disse er kjøpt opp av Stendi, tidligere kalt Aleris. På den måten har velferdsprofitøren Aleris, eller Stendi, fått enda et nytt sugerør ned i statskassen.

Offentlig sektor skal sikre gode tilbud til alle som trenger det, ikke være en markedsaktør. Tjenester skal ikke skape profitt, men dekke innbyggernes behov. Produksjon av offentlige tjenester må styres etter offentlig, helhetlig planlegging, ikke etter profittmotiver.

Tidligere ble store deler av oppfølgings- og avklaringsarbeidet utført at Aetat selv. Men etter at Nav ble etablert, har mange av etatens kjerneoppgaver blitt lagt ut på anbud og tilbudt private aktører. Nav gikk fra å være en utføreretat til å bli en bestilleretat. En slik bestiller- og utførermodell av offentlige tjenester er ikke en lønnsom måte å forvalte offentlige ressurser på. En slik modell fører til rigid målstyring med svak medbestemmelse, byråkrati og toppstyring. Resultatet er at de ansatte ikke får frigitt den kompetansen og kreativiteten som gjør at etaten selv kan utføre disse oppgavene.

Rødt vil at offentlige oppgaver skal være i offentlig regi og utføres av offentlig ansatte, framfor at de anbudsutsettes og privatiseres. Derfor støtter vi komiteens tilråding om at forslaget om å ta alle gode krefter i bruk for å få folk i jobb ikke vedtas.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er nå to år siden koronapandemien ga oss etterkrigstidens høyeste arbeidsledighet. Etter en solid utvikling er arbeidsledigheten nå lavere enn på mange år. Men samtidig er det mange som har gått lange perioder uten arbeid de siste to årene, og det er for mange i Norge i dag som står utenfor utdanning og arbeid.

Mange av de som står utenfor arbeidslivet, opplever flere ulike barrierer for å komme i jobb, slik som helseproblemer, mangel på kompetanse eller mer sammensatte utfordringer. Dette er en felles utfordring som krever at vi utvikler gode verktøy og tiltak som kan ivareta den enkeltes behov for bistand.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for at flest mulig inkluderes i arbeidslivet. Arbeids- og velferdsforvaltningen disponerer en bred og variert portefølje av arbeidsmarkedstiltak.

Dagens tiltaksarrangører dekker i stor grad tilbud til brede grupper med sammensatte behov. For noen av de som trenger bistand for å komme i arbeid, passer imidlertid ikke de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.

For å sikre varierte og individuelt tilpassede, arbeidsrettede tjenester til brukerne er jeg opptatt av at vi legger til rette for at mindre og nye aktører – det kan være private eller ideelle, og mange av dem er sosiale entreprenører – skal kunne levere ulike tiltak og tjenester til Nav.

Sosiale entreprenører kan også inngå i ulike typer samarbeid med lokale Nav-kontor om å utvikle og prøve ut nye tiltak overfor personer med mer sammensatte utfordringer som ikke fanges godt nok opp i dag.

Skal vi lykkes med å etablere større takhøyde og lavere terskel for å prøve ut gode ideer, må vi bygge styringen av Nav på tillit til de ansattes kompetanse og delegere myndighet til førstelinjen, slik at veilederne i Nav får tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester.

Arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv er en av hovedoppgavene til regjeringen. Dette gjennomsyrer alt vi gjør på arbeids- og velferdsfeltet – fra arbeidet med et mer inkluderende og ordnet arbeidsliv til utvikling av bedre tjenester for dem som trenger bistand til å komme i arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Mange i Arbeiderpartiet og i SV bruker hard retorikk mot private bidrag i både velferden og for å få folk i jobb, selv om vi vet at det utgjør en stor forskjell i manges liv, og for å supplere og hjelpe Nav nettopp med å få folk i utdanning, arbeid og aktivitet. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at en vil legge til rette for at mindre tiltaksleverandører skal få levere tilbud til Nav og bidra, så spørsmålet mitt er: Vil statsråden her sikre at både ideelle og private tiltaksarrangører får bidra?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Både jeg som statsråd og regjeringen som sådan er opptatt av at vi skal få flere i arbeid. Det er grunnlaget for det som vi driver med i denne regjeringen, og mange av tiltakene handler nettopp om det. Og Navs kompetanse og kapasitet må brukes i dette, i en tillitsreform. Vi har også videreført mange av de tiltakene som lå i strategien for økt innovasjon og bedre tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og vi kommer til å bruke dem. Vi har også videreført bl.a. bruken av effektkontrakter og en del andre ting. Mange, både ideelle og private, leverer gode tjenester, men jeg er opptatt av at vi får kvalitet, og at vi får tjenester som faktisk gir mennesker muligheten til å komme i lønnet arbeid.

Aleksander Stokkebø (H) []: Det er bra vi er enige om det viktigste, at vi må få flere i jobb, og da må vi ta i bruk alle gode krefter, enten det er kommunale, offentlige, ideelle eller private – derfor dette representantforslaget.

Så må vi diskutere denne retorikken – sist her i salen i dag – der en bruker harde ord mot seriøse private som bidrar til å få folk i jobb. Begrepet «velferdsprofitører» har blitt brukt i valgkampen av mange av statsrådens partifeller, og sist her nevnt av en samarbeidspartner. Jonas Gahr Støre har vært tydelig i sitt svar på hva han synes om en sånn retorikk. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden enig i at «velferdsprofitører» er et uklokt ord, og vil hun ta avstand fra det? Ja eller nei?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg går ut fra at representanten Stokkebø hørte mitt innlegg fra talerstolen knyttet til denne saken, og det får stå for seg selv. Den retorikken jeg har brukt, er den retorikken jeg står for.

Når det er sagt, kan jeg på sett og vis innimellom forstå at man bruker harde ord, for også innenfor dette er det jo forskjellige aktører. Men jeg er opptatt av at vi skal sørge for å styrke det seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge. Det er det viktigste grunnlaget for velferdsstaten vår og utviklingen av den norske arbeidslivsmodellen. Det står sterkt, og det er partene i arbeidslivet, sammen med regjeringen, enige om at er viktig å utvikle. Det er også et av de viktigste grunnlagene for at vi får flere i arbeid, og at vi motiverer unge mennesker til å ta utdanning innenfor mange av de fagområdene som vi sårt trenger arbeidskraft til nå.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg synes det er bra at statsråden ikke bruker denne retorikken selv, men det er synd at hun ikke tydeligere vil slå ned på denne retorikken og merkelappen på seriøse gründere som vil få folk i jobb.

Men over til et annet tema: Høyre la fram en egen strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet og å ta alle gode krefter i bruk, og i sitt brev til komiteen – og sist nå i stad – sier statsråden at man vil videreføre strategien. Samtidig argumenterer regjeringspartiene i komiteen i neste omgang mot det konkrete innholdet, de konkrete tiltakene i den samme strategien. En argumenterer mot å øke bruken av innovative anskaffelser til alle landets fylker og mot forslaget om en egen strategi for samarbeidet med ideell sektor. Dette er to forslag som står i strategien, og som er tatt opp i representantforslaget, og som ville gjort en forskjell for å få flere i jobb.

Vi trenger et klart svar: Har statsråden planer om å følge opp tiltakene i strategien, som man skriver i brevet til komiteen, eller ikke? Og det bør kunne besvares med et ja eller nei.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først: Jeg ser bare voksne mennesker i denne salen, og jeg går ut fra at alle tar ansvar for sin egen retorikk, også representanten Stokkebø.

Som jeg redegjorde for i mitt svarbrev, vil flere av tiltakene som er under planlegging eller utprøving, også bidra til å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids- og velferdsfeltet. Et viktig tiltak for å stimulere til mer sosialt entreprenørskap er at det offentlige bruker anbudsprosesser og innkjøp på en slik måte at mindre og nye aktører – det kan være private eller ideelle, og mange av dem er sosiale entreprenører – kan delta i konkurransen og får vist fram sine tilbud. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil fortsette den dialogen med ideell sektor framover. Vi vil også vurdere endringer i regelverk og forvaltning av tilskuddsordningene til sosialt entreprenørskap og aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner, og i utgangspunktet en evaluering av de to ordningene, og vi mener derfor at det ikke er behov nå for et nytt strategisk initiativ for ideell sektor på arbeids- og velferdsfeltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg synes det er betegnende at det vi så av tilløp til debatt om denne saken, var knyttet til retorikk i større grad enn politikk, til begreper i større grad enn hvilket innhold politikken fører med seg. Det er det verdt å knytte noen refleksjoner til.

I mitt innlegg trakk jeg fram helt konkrete erfaringer med konkurranseutsetting av attføring. Det er ganske nedslående, hvis målet er å få en større grad av mangfold, når vi ser at resultatet er at små, lokale ideelle aktører blir skviset ut, og at det er de store kommersielle som står igjen. Det er nettopp der vi evner å skille, mellom de ideelle og de kommersielle. Det er uhensiktsmessig å bruke begreper som private i denne sammenhengen. Vi er nødt til å ta for oss hvilken type privat virksomhet det er snakk om.

Vi ønsker alle en stor grad av mangfold for å hjelpe folk i arbeid, og det er fullt mulig. Men det er fullt mulig å gjøre det med utgangspunkt i at vi skal ha en offentlig arbeidsformidling, at vi skal ha et Nav med den nødvendige graden av faglig frihet og mulighet til å møte det enkelte mennesket, gjennom tillit til dem som møter mennesker. Det er fullt mulig å oppnå det gjennom først og fremst å tenke seriøsitet i alle ledd, for er det noe vi har sett, er det at et seriøst arbeidsliv for dem som skal lede folk ut i arbeidslivet, også er en forutsetning for å lykkes. Når det er blitt avdekket at vi har hatt aktører som har latet som om folk har vært ansatt, uten at de har hatt noen goder eller sosiale rettigheter som ansatt, men i praksis vært selvstendige, er ikke det en metode eller en type mangfold som jeg håper noen tar til orde for.

Det som er veldig merkelig, er at det aldri tas opp som et problem når høyresiden snakker om dette mangfoldet som alltid skal løses gjennom markedsmekanismer. Da er det ikke hensiktsmessig å diskutere om «velferdsprofitør» er et dekkende begrep eller ikke. Det som er hensiktsmessig å diskutere, er: Hva kunne vi gjort med alle de milliardene som forsvinner ut av fellesskapet og inn i private lommer, om de ble brukt riktig? Og hva kan vi gjøre med politisk styring? Da må vi våge å ha som mål at alle deler av velferden skal være uten profitt – fordi det er forskjell på ideelle og kommersielle.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg merket meg at representanten fra SV savner eller etterlyser mindre retorikk og mer politikk. Da er det jo veldig underlig at det SV i denne saken bedriver, nettopp er retorikk, mens en stemmer imot alt som er av politikk, uten å ha et eneste alternativt forslag.

Jeg merker meg også at SV ikke er fornøyd og nevner at det ikke er blitt nok plass til de ideelle. Da er det desto mer underlig at en i neste omgang stemmer imot en egen strategi for å gi de ideelle mer plass for å få folk i jobb.

Så etterlyser en at det må bli plass for flere av de mindre aktørene og å tenke alternativt. Da er det også veldig underlig at en stemmer imot nettopp å ta i bruk alternative finansieringsmodeller der vi ser på hvordan vi kan gjøre at også de mindre, både ideelle og andre aktører, får plass, og ikke bare de store, landsomfattende organisasjonene.

Det viktigste målet vårt må jo være ikke bare å drive retorikk, som jeg opplever at SV i denne saken har bedrevet, men faktisk politikk. Her har vi kommet med fem konkrete forslag som kunne bidratt til å få folk i jobb, og svaret fra regjeringspartiene og SV er dessverre å stemme det blankt ned uten å komme med noen alternativ. Det er fremdeles mulig å gå inn for politikken og snu i avstemningen.

Presidenten: Representanten Kirsti Bergstø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg registrerer at representanten Stokkebø fremdeles anser det som uproblematisk at milliarder av offentlige midler forsvinner i velferdsprofitørers lommer. La det være.

Det er fullt mulig å skape en større grad av mangfold, det er mulig å skape en større grad av metodebruk, og det er mulig å skape en offentlig sektor, et Nav og et tiltaksapparat som i større grad ser den enkelte. Det er nettopp der det finnes ulike veier til målet. Vår vei er tillit. Det er et Nav med faglig frihet, og det er ikke minst å ta makten over, og drive med politisk styring av, det som er det viktige, nemlig hvordan arbeid skal formidles til folk, og ikke overlate det til kommersielle aktører eller til løsarbeiderbyrå, som har vært høyresidens strategi i åtte mørkeblå år, og som jeg hører at det nå er behov for å demme opp for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se fredag 10. juni