Stortinget - Møte tirsdag den 17. januar 2023 *

Dato: 17.01.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 77 S (2022–2023), jf. Dokument 8:262 S (2021–2022))

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [10:06:54]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om skjerpa klimakrav til bygg (Innst. 77 S (2022–2023), jf. Dokument 8:262 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å takke komiteen og komitésekretæren for samarbeidet under behandlingen av den saken vi har til behandling i dag.

Vi skal debattere forslag fra Venstre om skjerpede klimakrav til bygg. Representantforslaget til Venstre har tre konkrete forslag:

  • De ber regjeringen sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som stiller krav om klimagassregnskap for bygg, med virkning senest fra 1. januar 2024, og at dette skal omfatte hele livsløpet for byggeprosessen og gjelde hele bygget.

  • Forslagsstillerne ber regjeringen om å sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som stiller maksimalkrav til klimagassutslipp for alle nybygg, med virkning senest fra 1. januar 2024, med gradvis skjerpede krav fram mot 2030.

  • Og til slutt ber forslagsstillerne om at regjeringen skal sende på høring forslag om endringer i byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften som øker kravet til sortering av avfall på byggeplass fra 70 pst. til minst 80 pst. fra 1. januar 2024, og varsle om gradvis ytterligere økninger av prosentkrav i årene framover.

Forslagsstillerne i representantforslaget viser til at det i endringen av energi-, klima- miljøkravene i byggteknisk forskrift og tilhørende endringer i byggesaksforskriften som regjeringen la fram 29. mai 2022, ikke er lagt inn klimakrav til nye bygninger og heller ikke krav om klimaregnskap for alle typer bygg, eller for hele byggeprosessen. Videre vil jeg vise til svarbrevet fra statsråden.

Komiteens tilrådning fremmes av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Komiteens mindretall, bestående av SV og Rødt, fremmet ytterligere tre forslag under behandlingen av dette forslaget.

Jeg vil med det jeg legge til grunn at de forskjellige partiene vil redegjøre mer for sine syn i debatten, og jeg vil nå ta for meg hva Rødt mener om saken.

Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for det jeg mener er veldig viktige forslag. I 2020 var utslippene fra anleggsbransjen på om lag 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. De største utslippene i sektoren er ikke knyttet til selve anleggsplassen, men derimot knyttet til produksjon av materialer og transport av disse materialene. I både offentlig og privat sektor rives eksisterende bygninger altfor ofte. De erstattes av nye – ofte med samme funksjon. Når sykehjem eller skoler må totalrehabiliteres, har det dessverre blitt altfor vanlig isteden å bygge nytt over hele landet. Slik trenger det ikke å være, og istedenfor bør vi bygge mindre og gjenbruke mer. For staten og offentlig sektor er det enklest, og det må derfor innføres en hovedregel om at bygninger ikke skal rives hvis de kan rehabiliteres.

Derfor foreslår Rødt, sammen med SV, at Stortinget ber regjeringen utrede mulige krav til fylker og kommuner om at arealplaner og utbyggingsplaner på ulike nivåer inneholder et mål om utslippsreduksjon gjennom mindre utbygging og mer gjenbruk.

Med det ønsker jeg en god debatt, og jeg tar opp de forslagene Rødt er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Tobias Drevland Lund tatt opp de forslagene han refererte til.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Regjeringen har høye ambisjoner for klimapolitikken, og vi jobber videre med å forsterke og videreutvikle omstillingen av den norske økonomien for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Vi varslet i regjeringens klimastatus- og plan at det er satt i gang flere prosesser for å redusere utslippene fra bygg- og anleggssektoren. Jeg er ikke minst stolt av å representere Oslo Arbeiderparti på Stortinget. Vi vedtok allerede i 2014 å innføre klimabudsjett i Oslo kommune dersom vi vant valget i 2015. Klimabudsjett er et avgjørende styringsverktøy om vi skal få til det grønne skiftet.

I vår tid må ansvarlige partier kunne vise hvordan Norge skal kutte nok utslipp til å nå klimamålene våre, som Arbeiderpartiet gjør det i Oslo – på samme måte som partiene viser hvordan de vil hente inn og fordele inntekter til fellesskapet. Derfor er det så viktig at regjeringen sammen med statsbudsjettet for 2023 også la fram nyvinningen den grønne boken, et detaljert regnskap over hvor mye klimagasser Norge slipper ut. Klima- og naturkrisen kan ikke settes på vent, og vi er i gang med å lage verktøy som lar oss telle utslipp slik vi teller penger.

Framover må vi jobbe for at ikke bare Oslo og regjeringen lager klimabudsjett, men at også flere kommuner gjør nettopp dette. Regjeringen har allerede innført krav om at nybygg skal være tilrettelagt for senere demontering, og at materialet skal kartlegges for ombruk ved endring i eksisterende bygg. Dette er med på å legge til rette for at et nytt marked skal vokse fram.

Vi ble i Stortinget enige, for bare noen uker siden, om å be regjeringen legge til rette for etablering av materialbanker for ombruk av byggevarer i samarbeid med aktører i bransjen og øvrige nordiske land. Videre ble vi enige om å be regjeringen effektivisere og digitalisere innrapporteringen av avfallsmengden fra bygg- og anleggsbransjen, og vi vedtok å be regjeringen gjennomgå relevant regelverk og utarbeide en tverrsektiorell strategi for massehåndtering, i samarbeid med bygg- og anleggsnæringen.

Vedtakene vi fattet viser at det er vilje til å komme videre i arbeidet med å finne verktøy for å få ned klimautslippene, og byggenæringen er en næring som kan – og må –bidra til å få ned utslippene. Det er for eksempel gode grunner til å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til byggeplasser, og Miljødirektoratet har utredet en lovhjemmel for klimakrav til bygg- og anleggsplasser. Regjeringen har begynt arbeidet med en forskrift, og utreder også muligheten for et forbud.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i problematikken som representantene fra Venstre tar opp, men vi viser allikevel til Dokument 8: 254 S for 2021–2022, som ble fremmet av representantene Nikolai Astrup og Mathilde Tybring-Gjedde, og behandlet i denne sal 5. januar 2023. I det forslaget står det bl.a.:

«8. Stortinget ber regjeringen innføre krav om klimagassregnskap for næringsbygg og boligbygg og fase inn krav om reduserte klimagassutslipp fra materialbruk i næringsbygg og boligbygg fra 2024.»

Videre:

«10. Stortinget ber regjeringen fase inn krav om andel ombrukte, gjenvunne og fornybare materialer ved nybygg og ombygging fra 2025. Regjeringen bes vurdere graden av, og områder for, innfasing og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen revidert nasjonalbudsjett i 2023.

11. Stortinget ber regjeringen støtte etablering av digitale materialbanker for ombrukte byggematerialer.

12. Stortinget ber regjeringen effektivisere og digitalisere innrapportering av avfallsmengdene fra bygge- og anleggsbransjen.»

På denne bakgrunn stemmer vi med flertallet og mot Venstres forslag.

Haakon Skramstad (Sp) []: Den globale klimakrisen er vår tids største utfordring. Hele det globale fellesskapet må finne gode løsninger som kutter klimagassutslipp. Klimatiltakene drar oss i riktig retning mot vårt felles globale mål. Vi må jobbe sammen for å nå temperaturmålene i Parisavtalen.

Regjeringen vedtok flere endringer i byggteknisk forskrift 1. juli i fjor og jobber alt med flere tiltak som gjør byggene våre mer miljøvennlige. Blant annet har kravet til sortering av avfall ved tiltak på nye og eksisterende bygg gått fra 60 til 70 pst. Det har også kommet krav om at nye bygg skal forberedes på et nytt liv etter sin estimerte levetid, og at det skal tilrettelegges for demontering, slik at materialer kan gjenbrukes. Dette er viktige tiltak som tar ned ressursbehovet og kan gi materialer nytt liv.

Videre er det mye som kan gjøres uten at det nødvendigvis trenger presisering i byggteknisk forskrift. Her har det offentlige et særlig ansvar når det skal bygges nytt eller rehabiliteres. Offentlig sektor må bruke offentlige innkjøp til å stille miljøkrav. Verktøykassen i anskaffelsesregimet må brukes på en slik måte at vi gjør tiltak som kan gi klimaeffekt i dag og ikke i morgen.

Kommuner, fylker og stat må jobbe for mer energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av byggematerialer i byggeprosesser, og det må gjøres nødvendige grep, slik at norsk tre som byggemateriale blir prioritert i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig. Norge har lange tradisjoner som skogland, og derfor er det å bygge i tre veldig god klimapolitikk.

Norge er variert, og klimapolitikken må tilpasses lokale forhold. Det er viktig at det iverksettes tiltak som er forståelige og gjennomførbare for folk, næringsliv og offentlige aktører. Veien fram mot 2030, hvor vi skal kutte 55 pst. av klimagassutslippene, må basere seg på at vi har tiltak som har bred oppslutning og gir effekt. Vi trenger ikke mer byråkrati og offentlige føringer. Vi må ha klimatiltak som gir effekt nå, som miljøkrav i offentlige anbud, gjenbruk og gjenvinning og bruk av norsk tre som det foretrukne byggematerialet.

Grete Wold (SV) []: Først vil jeg takke forslagsstillerne for et viktig og riktig initiativ. Det er ingen tvil om at vi må møte økende klimakrise med ulike tiltak, og ingen steiner kan sånn sett få ligge urørt. Klimaendringene ser vi de alvorlige konsekvensene av verden over, og de rammer også oss, men allikevel er det som så ofte ellers de som har minst, som rammes hardest. Naturkatastrofer som flom og tørke utfordrer mange land i en sånn grad at det også griper inn i det globale bildet. Det er derfor helt nødvendig med kraftige tiltak for å nå klimamålene og med tiltak som må kvalitetssikres og følges opp, også for å ha en ønsket effekt.

Dette forslaget handler om bygg, både mens det bygges, men også hvordan vi sikrer reduserte utslipp på en mest mulig effektiv måte i hele bygge-livsløpet. På en byggeplass er det naturlig nok mye avfall, avfall som på travle hverdager lett havner i samme container, men det er en økende bevissthet rundt sortering av avfallet, og kravet om 80 pst. er tøft, men vi kan ikke la være å møte disse utfordringene uten at det også legges kraftig press.

SV støtter Norske Boligbyggelags Landsforbund når de påpeker at det er mye å hente på å ikke produsere mer avfall, altså å begrense mengden, men det understreker jo nettopp at vi må møte disse utfordringene i hele prosessen, slik dette forslaget tar høyde for. Vi må se helheten, hele livsløpsprosessene.

SV og Rødt fremmer i denne saken fem forslag, og jeg tenkte bare kort å kommentere dem som ikke ligger fra opprinnelige forslagsstillere, som jeg regner med utdyper det selv.

Det er ingen tvil om at kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle når det gjelder utslippsreduksjon, og det ansvaret må gjenspeiles allerede i utformingen av arealplaner og utbyggingsplaner. Det er derfor på tide at man ser på mulige krav til disse nivåene, slik at målene om utslippsreduksjon kan nås gjennom bl.a. mindre utbygging og mer gjenbruk. Det er ofte ikke økonomisk lønnsomt å rehabilitere eldre og slitte bygninger, så derfor velger man ofte å rive, og da må man jo også bygge helt nytt. Det er derfor behov for økte krav og forventninger om at man må ta vare på bygninger, ikke rive, der det er mulig å rehabilitere. Her må det ta offentlige ta et ansvar og gå foran. Det vil også stimulere til prioritering av vedlikehold, og med SV – med sine økte kommunerammer – ville den muligheten også vært noe bedre enn den kanskje oppleves i dag.

Så er det garantert mye å hente på gjenbruk. Her har vi hatt en rivende utvikling på de fleste felt de siste årene, og det er mye bra på gang også i byggebransjen. Jeg vil berømme alle som tenker nytt, alle som innhenter erfaringer fra andre, og som prioriterer nettopp gjenbruk i større og større grad. Det er mange gode eksempler på dette rundt i Kommune-Norge, og vi mener det er lurt å innhente de erfaringene, som da kan legges til grunn for å styrke dette arbeidet i hele landet.

Da har vel Rødt tatt opp de forslagene som jeg er en del av?

Presidenten []: Det er riktig, og da er det presisert.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Når Venstre har fremja dette representantframlegget, er det kort fortalt av tre grunnar. Dette er altså eit representantframlegg om skjerpa klimakrav i bygg.

Grunn nummer éin er at år for år, månad for månad, veit vi meir om dramatikken i klimaendringane og behovet for å gjere noko med det på absolutt alle område av samfunnet. Klimapolitikken vil vere den største og viktigaste saka for vår generasjon politikarar. Då må vi gjere meir på alle område.

Grunn nummer to er at nettopp bygg og anlegg er ein av dei sektorane der det i dag er store klimautslepp. Det er ein av sektorane der det verkeleg kan monne å få gjort noko, og der det er mogleg å få tatt ned utslepp raskt.

Grunn nummer tre til at vi har fremja dette forslaget, er at vi er så heldige å ha ein bygg- og anleggsbransje i Noreg med veldig mange aktørar som er på hogget, som ønsker å gjere meir, som har kompetanse og kunnskap til å gjere meir, og der vi som politikarar faktisk er i den situasjonen at mange bedrifter i desse bransjane kjem til oss og seier at vi no må stramme inn krava slik at ein faktisk får eit skubb for å kunne gjere alt det ein har moglegheit til å gjere. Det er det dei bedriftene som er lengst framme i skoa, ønskjer å gjere.

Dette er bakgrunnen for at vi har fremja desse forslaga, sjølvsagt då sett opp mot eit bakteppe der regjeringa etter Venstres syn gjer for lite for seint med å skjerpe inn klimakrava til byggjenæringa, og då spesifikt i den nye byggtekniske forskrifta som regjeringa la fram våren 2022. Dei krava som blir stilte der, er etter Venstres syn allereie gått ut på dato, dei må skjerpast, det er bakgrunnen for framlegga våre.

Eg er glad for at vi i komiteen har fått støtte for alle framlegga våre frå SV og Raudt. Eg merkar meg at Høgre røystar imot framlegga våre, men skal samtidig bli rosa for å ha tatt gode initiativ på sirkulærøkonomi i ei anna sak som var oppe i denne salen førre veke. Eg merka meg då med stor interesse at det einaste partiet som verkeleg heilhjarta støttar kommunalministeren frå Senterpartiet, er Framstegspartiet. Alliansen mellom Senterpartiet og Framstegspartiet i ei sak som har med klima og miljø å gjere, bør få alle alarmknappar til å lyse. Då er det ikkje akkurat framtidsretta politikk som blir vedtatt i denne salen.

Eg trur dette er viktig at vi no får på plass. Det blir ikkje fleirtal for framlegga i dag, men denne kampen vil fortsetje. Krava må skjerpast om vi så må slepe eit gjenstridig senterparti etter oss i nye rundar i Stortinget.

Eg kan òg varsle at Venstre sjølvsagt støttar framlegga som er fremja av saksordføraren, og som delvis er identiske med Venstres representantframlegg. Vi stemmer for alle framlegga frå SV og Raudt.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Byggenæringen er en stor og viktig næring som gir grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping i hele Norge, i bygd og by. Enda viktigere enn det er det likevel at byggenæringen er de som bidrar til å bygge husene vi skal bo i, rehabilitere hus som vi skal bo i, bygge skolene som ungene våre skal gå på, og bygge sykehjemmene som mange av oss sikkert kommer til å tilbringe siste del av livet på. Det er utrolig viktig at vi legger til rette for gode løsninger, også løsninger som bidrar til å redusere utslipp fra byggenæringen, og for at en i større grad kan ombruke og gjenbruke materiale, og at vi kan gi gamle bygninger nytt liv.

Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak som peker i den retningen. Vi har innført krav om klimagassregnskap ved bygging av større bygg som boligblokker og næringsbygg. Vi har innført krav om at nye bygg skal være tilrettelagt for senere demontering, og at materialet skal kartlegges for ombruk ved endringer i eksisterende bygg. Vi har økt minstekravet til sortering av byggeavfall fra 60 pst. til 70 pst. Vi har endret regelverket om dokumentasjon av byggevarer, slik at det blir enklere å bruke byggevarer som skal brukes på nytt, i andre bygg. Vi innhenter også kunnskap om klimagassutslippene fra bygging i dag, hvor det er mulig å redusere dem, og hvordan byggekostnadene blir påvirket. Det vil også være et viktig grunnlag for å vurdere nye klimakrav.

Det er også viktig å balansere ulike hensyn. Kravene i byggteknisk forskrift skal fungere i hele landet og være med på å holde byggekostnadene så lave som mulig. Noe av det jeg tror bekymrer mange i dag, er nettopp at det er økende byggekostnader. Det merker mange aktører i næringen, og det merker ikke minst mange av dem som skal kjøpe bygg og leie bygg. Derfor må vi også se på at de tiltakene vi gjennomfører, er de riktige – at de blir innført på riktig tidspunkt, at de er godt utredet – slik at vi ikke bare bidrar til å øke kostnadene uten at vi kjenner klimagevinsten.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Det er ikke noe tvil om at vi har et krevende bakteppe også i dette arbeidet, med situasjonen rundt i verden og for så vidt også rundt i Kommune-Norge. Kommunene melder om en krevende kommuneøkonomi, og investeringer er også en krevende oppgave. Det gjøres veldig mye bra, som også statsråden redegjorde for i innlegget.

Jeg kunne godt tenke meg å høre litt mer om hvordan det jobbes med å innhente konkrete erfaringer og gode eksempler, og om hvordan man kan jobbe med det for kanskje å dele det ut til kommuner som ikke nødvendigvis har ressurser og kapasitet til å utvikle nye ting. Kanskje andre har gjort det, og man kan dele erfaringer og jobbe med det. Kunne statsråden sagt litt mer om hvordan man jobber med dette?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det vert jobba med dette på fleire plan. Ein av dei tinga som vi er opptekne av, er å vise til gode eksempel på korleis ein byggjer for framtida, òg gjennom prisar på det området. Vi er òg opptekne av – som det er vorte vist til tidlegare i debatten – korleis kommunen som innkjøpar og som byggherre kan bidra til å stille krav og drive med utvikling framover. Der er det òg eksempel på kommunar som har inngått innkjøpssamarbeid for å byggje større fagmiljø, for å kunne ha dedikerte ressursar til å jobbe med det. Sjølv har eg besøkt Ål kommune som saman med Hol har inngått eit slikt samarbeid. Eg tenkjer at det er viktig at ein lærer av kvarandre for å finne gode, tilpassa løysingar, for å få utsleppa ned samtidig som ein held kostnadene nede.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vi var inne på eksempler på kommuner som går foran på dette området, så jeg tenkte jeg skulle nevne noen av dem. Ifølge rapporten Circularity Gap Report Norway føres kun 2,4 pst. av materialene som forbrukes i Norge, tilbake til kretsløpet. Rapporten viser at Norge har potensial for å heve dette nivået helt opp til 45,8 pst. På at.no den 30. september i fjor kunne vi lese at Asker kommune hadde spart oppimot 20 mill. kr i kommunale bygningsprosjekter gjennom å benytte brukt byggemateriale. I Trondheim prøver de nå ut deling av byggematerialer med en eiendomsaktør. Tenker statsråden å se til slike kommuner og slike eksempler når man videre skal utvikle politikken på dette området?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Ja, Asker kommune har gjort mykje godt arbeid. Asker kommune var ein av dei vi inviterte til – og som òg heldt innlegg der – det siste møtet i berekraftsforumet som regjeringa oppretta, og som underskrivne leia. Det er utruleg viktig at vi kan hente gode erfaringar frå arbeid som vert gjort i både store og små kommunar rundt i Noreg. Å leggje til rette for meir ombruk er kjempeviktig. Nettopp difor har vi òg endra forskrifta, for å endra dokumentasjonskravet når det gjeld når i prosessen ein skal dokumentera kvaliteten på ombrukt materiale, frå rivingsprosessen til det skal takast inn igjen. Vi har òg stilt krav om at nye bygg skal tilretteleggjast for seinare demontering, nettopp for å leggje til rette for større grad av ombruk. Eg er oppteken av at den einskilde kommunen legg til rette for at mange av dei bygga me har, vert gjeve nytt liv, og dei endringane som vi no har innført frå 1. januar, vil gje meir rettleiing til både kommunar og private aktørar for å leggje til rette for dette.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg merkar meg at eit viktig argument for statsråden og regjeringspartia for å røyste imot dette framlegget, er at ein er uroleg over kostnadane, og at tida ikkje er moden for å innføre så strenge krav som vi foreslår når det gjeld krav til klimagassrekneskap, makskrav til utslepp og sortering av avfall.

For det første meiner eg at sjølve påstanden om at det er dyrare i eit livsløpsperspektiv å byggje meir miljøvenleg, mildt sagt er diskutabel. Men det eg har lyst til å utfordre statsråden på, er: Dersom statsråden meiner at tida ikkje er inne no for å innføre desse konkrete krava vi foreslår – krav om 80 pst. sortering av avfall, makskrav til klimagassutslepp for alle nybygg, osv. – i kva tidsperspektiv ser statsråden for seg at dette er rett, om motargumentet berre er at tida ikkje er moden no, eller rett og slett i 2024?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg er opptatt av at ein gradvis innfører strengare krav. Då Venstre sat i regjering – som ikkje er så forferdeleg lenge sida – var kravet 60 pst. Under dagens regjering er det økt til 70 pst. Eg er opptatt av at vi gradvis ser på korleis vi skjerpar krava på ulike område.

Når det gjeld krav til klimagassrekneskap, som representanten Bjørlo viser til, har vi innført krav om det knytt til større bygg, som bustadblokker og næringsbygg. Vi har altså starta der fordi der er det eit stort potensial, og så får vi sjå etter kvart om det òg er grunnlag for, basert på utgreiinga, at ein går vidare. Det er nettopp sånn ein går fram basert på kunnskap: ein hentar inn erfaringar. Vi baserer oss på ein god del utgreiingar som vart gjort medan Venstre sat i regjering, men som ein ikkje gjennomførte fordi ein utreda først. Vi har gjennomført ein del tiltak, og så ser vi, i godt samarbeid med næringa, på kva slags ytterlegare krav som bør stillast framover.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er rett, som statsråden seier, at mange av desse krava blir innført på bakgrunn av utgreiingar og grundige prosessar. Etter mitt og Venstre sitt syn, er konklusjonen på det grundige arbeidet som er gjort at det definitivt hadde vore mogleg å stramme desse krava ytterlegare til på ein del område. Der ser eg vi er ueinige, og det er nok eit tema vi kjem tilbake til seinare.

Eg har lyst til å utfordre statsråden på eit tema andre replikantar også har tatt opp, nemleg kommunesektoren og det svære potensialet der for å byggje meir miljøvenleg. Eg trur vi einige om at det er der, og einige om at kommunane er svært ulike i korleis ein byggjer og tenkjer meir sirkulært og heilskapleg. No har denne regjeringa fjerna og bygd ned eit av dei viktigaste verkemidla for å løne kommunar som vil byggje og satse meir miljøvenleg, nemleg Klimasatsordninga. Korleis ser statsråden for seg ein alternativ strategi til å styrkje Klimasatsordninga? Eller: Vil dei gjennomføre Klimasatsordninga for å løne kommunar som faktisk vil investere meir i å byggje meir miljøvenleg?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg meiner det vert gjort veldig mykje bra arbeid rundt i kommunane. Eit poeng eg synest representanten Bjørlo har heilt rett i, er at i veldig mange høve vil det vere ein nær samanheng mellom det å redusere ressursbruk, tenkje ombruk og tenkje sirkulære løysingar og det å halde kostnadane nede. Det er òg nettopp derfor ein ser at mange kommunar utnyttar det potensialet ein har innanfor eksisterande bygg, tenkjer løysingar i livsløpsperspektiv for å halde kostnadane nede og stiller miljøkrav i forbindelse med anbod. Eg er opptatt av at ein her må ha god erfaringsutveksling mellom kommunane. Her må ein dokumentere det som vert gjort. Eg meiner òg at det er potensial for at kommunar kan samarbeide endå tettare enn det dei gjer i dag, eksempelvis på innkjøpssida, noko ein har fleire eksempel på at kommunar i Noreg gjer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel