Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2022

Dato: 22.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 47 S (2022–2023), jf. Prop. 6 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 3 [11:44:57]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF) (Innst. 47 S (2022–2023), jf. Prop. 6 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Solveig Vitanza (A) [] (ordfører for saken): Det er med stor glede jeg i dag kan legge fram innstillingen fra næringskomiteen om endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet.

Regjeringens proposisjon foreslår at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av aksjene i Meraker Brug. Kjøpet foreslås finansiert gjennom egenkapitalforhøyelse på 2,35 mrd. kr og 300 mill. kr finansiert ved et lån fra staten.

Statskog har gjennomført en vurdering av verdiene som ligger i AS Meraker Brug, herunder mulig forretningsmessig betydning for foretaket, og i hvilken grad kjøp av eiendommen kan styrke foretakets sektorpolitiske mål. Styret mener etter en samlet vurdering at et kjøp på forretningsmessige vilkår underbygger selskapets mål og strategier.

Departementet har også brukt Pareto Securities som finansiell rådgiver i saken. De har uttalt at det er blitt gjennomført en grundig og faglig god vurdering av inntektsprognoser og merverdier. De har også uttalt at prisen er innenfor den rammen andre budgivere ville kunne verdsette aksjene til.

AS Meraker Brug er en unik eiendom, og det er sjelden slike eiendommer blir lagt ut for salg. Med sitt areal på 1,2 millioner dekar er Meraker Brug en av landets største privateide eiendommer. Den utgjør nesten hele Meråker kommune, i tillegg til områder i kommunene Stjørdal, Malvik og Steinkjer. Eiendommens aksjer er ikke underlagt noen form for konsesjonsbehandling eller annen kontroll av eierskap. Det er derfor en reell mulighet for at eiendommen ville kunne gå til utenlandske oppkjøpere hvis ikke staten hadde gått inn. For flertallet i komiteen er det viktig at eiendommen forblir på norske hender – at våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode.

Jeg vil takke komiteen for en effektiv og grundig behandling av denne saken, og jeg ser fram til en god debatt her i dag. En sak av denne størrelsesorden fortjener en saklig debatt. Jeg vil legge vekt på at denne saken handler om en investering, dvs. at vi flytter en del av fellesskapets formue til den eiendommen vi nå skal eie sammen – en formuesomplassering som ikke kan bli brukt til andre poster, som helse, veier eller skole i statsbudsjettet.

Spørsmålet om tilgang på fri natur og eierskap av noen av våre største naturområder er politisk og ideologisk. Ut fra innstillingen kan man se at vi har ulike standpunkter her. Arbeiderpartiet og et stort flertall i denne salen mener at muligheten til å kjøpe Meraker Brug er helt enestående og en god anledning til å utvide fellesskapets eie av viktige naturområder. Dette er til det beste for befolkningen. For oss er det en viktig verdi at skog, fjell og fiskevann skal være tilgjengelig for alle. Vårt felles eierskap i Statskog sikrer at det fortsatt kan være slik. Statskog er garantist for allmennhetens tilgang til friluftsopplevelser i norsk natur.

Tidligere i denne sesjonen har vi fått overlevert den nye eierskapsmeldingen. Enn så lenge styrer statsrådene etter den gjeldende eierskapsmeldingen, lagt fram av Solberg-regjeringen. Felles for dem begge er målet om profesjonalitet og å ha en statlig eierskapsstyring som holder internasjonalt toppnivå. Det er en målsetting regjeringen vil fortsette å legge til grunn for sitt arbeid, selv om jeg registrerer at andre partier i denne sal har forslag som går på tvers av dette. I henhold til gjeldende eierskapsmelding driver Statskog kommersiell virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning og annen areal- og eiendomsforvaltning. Dersom dette selskapet skal kunne drive kommersielt og innta en likeverdig forhandlingsposisjon ved framtidige investeringer, må vi vise respekt for at de har behov for å unnta forretningssensitiv informasjon fra offentligheten.

Som folkevalgte i Stortinget må vi ha tillit til at Statskogs styre er i stand til å foreta forretningsmessige, grundige vurderinger, vurderinger som også har blitt kontrollert av statens uavhengige finansielle rådgiver.

I dag er en gledens dag. I dag får fellesskapet tilbake en av landets største eiendommer. I dag skal vi sikre viktige skog-, fjell- og fiskeområder, slik at de blir tilgjengelig for alle. I dag skal vi sikre at staten stiller opp og sikrer at Statskog på forretningsmessige vilkår får kjøpt Meraker Brug.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg skjønner at vi gleder oss over ulike ting.

Dette er en ganske spesiell sak. Det er en spesiell sak ikke bare fordi det er voldsomme summer og en sjelden eiendom det er snakk om, men også fordi Stortinget i dag inviteres til å vedta noe i blinde – og på toppen av det skal det skje gjennom en hastebehandling.

Det er sjelden at eiendommer som Meraker Brug kommer for salg, og jeg noterer meg at statsråden vurderer salget av Meraker Brug som en unik mulighet til «å sikre denne store eiendommen på norske hender nå og i framtiden». Regjeringen har understreket at dette hindrer at eiendommen blir kjøpt av noen som ikke er norske. Så har det kommet fram i Dagens Næringsliv at det har vært norske budgivere med i prosessen. Det er interessant. Det stiller jo saken i et enda merkeligere lys. Det kan være fordi regjeringen definerer Kjell Inge Røkke som utlending – hva vet jeg?

Videre påpeker regjeringen at kjøpet vil bidra til å realisere både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske verdier gjennom transaksjonen. Ja vel. Om det stemmer, er det selvfølgelig kjempeflott. Proposisjonen vi har fått oss forelagt, er et notat på fem sider, så den forteller oss ingenting om det, og når vi forsøker å bore mer i saken og spør om regnestykkene som ligger til grunn for uttalelsen, møter vi en mur av intetsigende svar igjen og igjen. Det gjør denne saken utfordrende.

I forbindelse med kjøpet har det vært påpekt at kjøpesummen er betydelig høyere enn hva private investorer ville ha betalt, så om investeringen faktisk vil gi så høy avkastning som en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon, får vi ikke vite. Flere aktører har vært ute og stilt spørsmål ved nettopp det. Prisen er for høy til å kunne tjene pengene inn igjen, sier de. Akkurat dette ser det også ut til at regjeringen sliter veldig med å forklare. For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning, må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Akkurat det er viktig. Det er viktig fordi lov om Statens pensjonsfond innebærer at det er ulovlig for staten å lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i SPU, Statens pensjonsfond utland – og det er litt midler i SPU. I denne saken foreslår regjeringen at om lag 2,6 mrd. kr til kjøp av Meraker Brug skal lånefinansieres. Det vil si at det bevilges av Stortinget som en lånetransaksjon under streken.

Det er normalt to vilkår som må være oppfylt for å kunne budsjettere under streken: 1) Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Det vet ikke Stortinget om det kommer til å gjøre. 2) Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked. Ja vel.

Statsråden begrunner at kjøpet er markedsmessig ved å vise til analyser statsråden ikke vil dele med Stortinget. Utfordringen blir da at når statsråden tilbakeholder den informasjonen, er det ikke mulig for Stortinget å gjøre en selvstendig vurdering av om avkastningen er markedsmessig, og om forslaget til bevilgningen i det hele tatt er lovlig. Det gjør denne behandlingen vanskelig. Når regjeringen inviterer Stortinget til å fatte et vedtak eller drøfte en sak gjennom å fremme en proposisjon eller en stortingsmelding, skal den gi Stortinget et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det får vi ikke i denne saken.

Statsråden skriver at det er nødvendig å tilbakeholde informasjonen fordi den er forretningssensitiv, og at hun ikke ønsker at informasjonen skal offentliggjøres. Det skal vi respektere, men som statsråden vet, er det at en opplysning er underlagt lovbestemt taushetsplikt, ikke til hinder for at man kan ha plikt til å gi Stortinget opplysningen. Vi som jobber her, vet alle at Stortinget har rutiner for å behandle opplysninger som er unntatt offentlighet.

Videre hevder statsråden at verdiskapingspotensialet er stort, at her kan det virkelig bygges kraftproduksjon, og at vi kan se fram til både vindkraft og vannkraft, men når statsråden spørres direkte om akkurat det, svarer hun at dette har regjeringen tidligere avvist. Hvordan man da skal skape alle disse verdiene, framstår som en gåte. Det er altså det saksordføreren kaller «grundig behandling».

Det er veldig utfordrende at statsråden ikke ønsker å bidra til at Stortinget får tilstrekkelig informasjon. Så lenge det ikke skjer, vil ikke Stortinget kunne vurdere innholdet og virkningen av kjøpet av Meraker Brug. Det blir synsing og gjetting i blinde i en sak hvor vi skal bruke over 2,6 mrd. kr. Derfor mener Høyre at det vil være uforsvarlig av Stortinget å støtte forslaget.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Det norske fellesskapet gjennom Statskog ønsker å kjøpe AS Meraker Brug. Selskapet er en av de største private eiendommene i Norge med arealer som omfatter 1,2 millioner dekar, inklusiv 229 000 dekar produktivt skogareal. Eiendommen ligger i hovedsak i Meråker kommune, men også i Stjørdal, Malvik og Steinkjer.

I Meråker dekker selskapet opp mot 94 pst. av kommunens totale areal. Da er det ikke rart at sommerens store tema i Trøndelag, og spesielt blant Meråkers befolkning, har dreid seg om hvem som vil få tilslaget på kjøp av kommunens rike utmarksarealer.

Styret i Statskog har bedt om fullmakt fra eieren til å kjøpe AS Meraker Brug på forretningsmessig grunnlag. Statsforetaket har foretatt grundige verdi- og markedsvurderinger som grunnlag for kjøpet. I tillegg har statens finansielle rådgiver Pareto Securities vurdert prisen Statskog har avtalt å betale, til å være innenfor den rammen andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til.

Jeg registrerer at en samlet komité har samme virkelighetsoppfattelse av at det finnes betydelige jakt- og fiskeressurser på arealene, og vektlegger at kjøpet styrker mulighetene for å tilrettelegge for allmennhetens adgang til jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv. Det forventes at råderetten over noen av de beste naturressursene vi har i landet, benyttes til fellesskapets beste.

Kjøpet av AS Meraker Brug er helt i tråd med regjeringens eierskapspolitikk. Senterpartiet ønsker å sikre nasjonalt og lokalt eierskap til våre jord- og skogeiendommer og støtter naturligvis at den store og viktige eiendommen kjøpes. Statlig kjøp er spesielt viktig i saker som dette, der eiendommen ikke er underlagt konsesjonskontroll, og der den er av en størrelse som vil være svært attraktiv, spesielt for utenlandske, kapitalsterke investorer.

Fremskrittspartiet viser i kjent stil hvor forferdelig det er at norske myndigheter vil kjøpe Meraker Brug. Partiet vil ikke løfte en finger for at viktige naturressurser sikres og fortsatt holdes på norske hender, men heller akseptere at en stor bit av Norge kan selges ut av landet. Fremskrittspartiet er ikke alene om denne strategien. Høyre deler samme holdning til norsk eierskap av norske ressurser som sin tidligere regjeringsmakker. Det skjedde i Namdalen i 2020, da det tyske land- og skogbruksselskapet LAM kjøpte 600 000 dekar med skog og utmark. Høyres parlamentariske leder uttalte den gangen at et norsk eierskap ikke var nødvendig fordi skogen «blir i Trøndelag, den blir der den er».

Norsk vann, skog og jord på utenlandske hender er uproblematisk for Høyre og Fremskrittspartiet. Det er vi i Senterpartiet grunnleggende uenige i. Dagens regjering aksepterer ikke salg av Norge. Strømkrise, knapphet på råvarer og økt etterretningstrussel mot Norge understreker nettopp et tydelig behov for norsk kontroll.

Når 94 pst. av Meråker kommunes arealer blir lagt ut for salg, er jeg ekstra glad for at det nettopp er statsråd Sandra Borch som er landbruks- og matminister og eier av Statskog. Hun støttes godt opp av både finansminister og regjeringssjef. Neste steg i regjeringens jobb for mer nasjonal kontroll er å endre loven, slik at det ikke blir mulig å selge store eiendommer som Meraker Brug til utenlandske eiere. Det må en lovendring sørge for.

Med Senterpartiet i regjering blir det mer, ikke mindre nasjonal kontroll. Vi må sørge for nasjonal kontroll over våre rike naturressurser.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: La meg få begynne med noe av det prosessuelle med denne saken, uten foreløpig å ta stilling til om det er klokt eller fornuftig at staten gjennom Statskog kjøper denne eiendommen. Det skal jeg komme tilbake til.

Det er noe veldig merkelig med den saken vi nå behandler. Regjeringen inviterer Stortinget, på vanlig måte, til å ta stilling til om man er for eller imot noe, men i de aller, aller fleste andre saker som ligner på denne, opplyser regjeringen om bakgrunnen for og fakta om saken. I denne saken har det imidlertid vært helt umulig for Stortinget å få tilstrekkelig informasjon til å kunne gjøre et opplyst valg. I brev etter brev etter brev har vi i opposisjonen etterspurt informasjon, som regjeringen og statsråd Borch ikke har ønsket å gi Stortinget, under dekke av at det er forretningssensitiv informasjon.

Om man skulle være enig i at det foreligger svært fortrolig, forretningssensitiv informasjon som komiteen eller Stortinget i plenum ikke under noen omstendighet kan vurdere, finnes det, som representanten Westgaard-Halle sa, mekanismer for slik informasjonsutveksling på en sikker, fortrolig måte. Det har regjeringen valgt ikke å benytte seg av. Regjeringen har tvert imot på en ganske nonchalant måte valgt å holde denne informasjonen, som er helt avgjørende for oss som ikke stoler blindt på regjeringen, skjult, slik at det ikke er mulig for oss å ta et opplyst valg her i dag.

Denne informasjonen handler om hvorvidt dette er en investering som er forventet å ha en avkastning som svarer seg utover risikofri rente, og med et akseptabelt avkastningskrav. De beste kildene Stortinget kan legge til grunn ved behandlingen i dag, er egentlig det arbeidet som DN har gjort i denne saken. De har bl.a. snakket med Jon-Aksel Torgersen, som var styremedlem i Meraker Brug i 20 år, fra 2000 til 2020, som uttaler:

«Det er helt klart at prisen som er oppnådd, den er ikke mulig å forsvare fra et rent avkastningsmål. Prisen er for høy til å kunne tjene de pengene inn igjen.»

Det er ingenting fra regnskapene de siste 10–20 årene som tilsier at dette kan regnes hjem, gitt den prisen som er betalt. Avkastningen de siste årene kunne sannsynligvis ikke engang forsvart den anslåtte taksten på halvannen milliard fra i sommer, enda mindre en kjøpesum på nesten 3 mrd. kr.

Det burde ringt en og annen bjelle både her i huset og i statsrådet da minoritetsaksjonær Nils Herman Kiær uttalte følgende like etter at salget til Statskog var annonsert:

«Jeg er overrasket over at prisen kom så høyt. Dette er som å vinne jackpot i Vikinglotto.»

At staten på vegne av skattebetalerne aksepterte at denne salgsprosessen skulle gjennomføres som en lukket budprosess, er et annet punkt som gjør at det skurrer. Hvordan i alle dager skal vi kunne vite at skattebetalerne har betalt den korrekte og markedsmessige summen, når vi ikke aner hva nest høyeste bud var? Det kan ikke være slik at det en svært kapitalsterk stat til enhver tid er villig til å by for noe, automatisk er det som tilsvarer markedspris. Sannsynligvis er det langt mer hensiktsmessig å se på det nest høyeste budet, som ikke kommer fra en svært rik stat, som den reelle markedsprisen. Hva det nest høyeste budet var i denne saken, aner vi imidlertid ikke. Det vet ikke engang regjeringen. Det vet bare de som omtalte salget som å vinne jackpot i Vikinglotto.

Staten kan godt bli en god eier av Meraker Brug, men det er ingen automatikk i at det skjer. Det framstilles ofte fra venstresiden som at bare staten kommer inn på eiersiden, forsvinner alle problemer, og sameksistensen mellom lokalbefolkning og grunneier kommer til å gå knirkefritt. Slik er det sjelden. Slik vil det ikke alltid være – heller ikke i dette tilfellet. Man kan jo se for seg at lokalbefolkningen i Meråker snart finner ut at en av forutsetningene fra statens side for å regne hjem dette, er å etablere vindparker på eiendommen. Det spørs om ikke begeistringen fra meråkerbyggen blir litt mer begrenset da.

Retorikken som har blitt brukt, har vært hard, om norsk eierskap mot utenlandsk, men ifølge DN var det ingen skumle russere eller kinesere som sto fremst mot staten i budkampen – det var visstnok en fisker fra Molde. Jeg tror nok det også hadde gått bra, akkurat som det går bra for Værdalsbruket noen mil lenger nord, også med en romsdaling som eier.

Til slutt en stemmeforklaring: Vi kommer til å stemme for forslag nr. 2, fra Venstre.

Hege Bae Nyholt (R) []: La meg først begynne med å si at i Rødt er vi veldig fornøyd med at vi nå får en løsning for å sikre Meraker Brug som en del av vårt felles eie. I Norge har vi en tradisjon for at vi eier naturressurser og utmark i fellesskap, men det er ingen selvfølge. For 100 år siden eide utenlandske aristokrater, kapitalister og industrimagnater store deler av norske fosser. Grunnen til at Maridalsfossen i dag ikke er eid av et utenlandsk selskap, er politisk vilje til å ta nasjonal kontroll over fossene, naturen og naturressursene som utgjør vårt arvesølv. Hvis Meraker Brug, med et areal på størrelse med en norsk kommune, skulle ha blitt solgt til utenlandske eiere, til investeringsselskaper eller til skogbruksgiganter, ville det vært et tilbakesteg til den tiden hvor utenlandsk kapital reiste rundt på landsbygda og lurte fosser og daler fra vanlige folk.

I Norge står allemannsretten og fellesskapstanken sterkt. Likevel har vi en veldig høy andel privat eierskap av skogene våre, og inntil Meraker Brug er blitt en del av Statskog, eies 77 pst. av den norske skogen av privatpersoner. Ingen andre land i Europa har en så stor privat eierandel. Noe av det er lokalt eierskap og allmenninger, mens store deler er altså eid av noen av de rikeste i Norge.

Meraker Brug er den største private landeiendommen i Norge. Den er på 1,2 millioner mål og utgjør det meste av Meråker kommune. Rødt mener det ikke er bra at enkeltpersoner eller familieklaner eier områder på størrelse med norske kommuner. Et eie gjennom Statskog sikrer at det er fellesskapet og ikke svingninger i utenlandske investeringsfond eller norske storfolks interesser som styrer hva som skal skje med eiendommen.

Samtidig som mulighetene for skogbruk på eiendommen er store, har eiendommen flere verdier for oss. I tillegg til naturverdiene i seg selv og for reindriftens bruk har den stor verdi for allmennheten og for jakt, fiske og friluftsliv. Jeger- og Fiskerforbundet har fortalt hvordan det er blitt stadig flere restriksjoner for vanlige folk under det private eierskapet, og hvordan jakt- og fiskeområder har vært forbeholdt dem med tjukkest lommebok.

Nå må Statskog legge opp retten til bruk slik at det ikke bare skal være de rikeste som får oppleve indrefileten av Meråker, men at flere får muligheten til gode opplevelser i naturen. Nå må Statskog sikre at flere får ta i bruk naturen, samtidig som naturen tas vare på. Det er ikke akseptabelt om det store offentlige eiet ender opp i en oppstykking og privatisering gjennom utbygging av hyttefelt eller store energiutbygginger.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Dette er ei stor sak – ei kompleks sak – og ei sak der eg opplever at argument blir brukte meir etter innfallsmetoden enn i stringente resonnement om årsak og verknad.

Ja, det er viktig at vi sikrar folk flest tilgang til natur, fiske og friluftsopplevingar i norsk skog og utmark. Den retten er vareteken gjennom allemannsretten og friluftslova, som gjeld uavhengig av om staten eig ein eigedom eller ikkje. Når departementet argumenterer med at det er ein garanti for ålmentas tilgang til norsk natur at staten eig, insinuerer jo det at det motsette er tilfellet dersom staten ikkje eig.

Det er ikkje rett, og det er urovekkjande dersom eit slikt syn blir rådande og vinn fram i det politiske ordskiftet. Noreg er bygd på allemannsrett i utmark som gjeld uansett kven som eig, og det skal Venstre stå opp for.

Venstre har heller ingen statsskrekk. Staten er ein stor eigar i Noreg av både skog og anna, og det er ofte gode grunnar til det, men å bruke nær 2,7 mrd. kr i ei tid der regjeringa samtidig argumenterer for at det er stramme budsjett og store uløyste oppgåver, krev ei svært god grunngjeving.

At det kan finnast gode grunnar for at staten skal kjøpe ein så spesiell eigedom som AS Meraker Brug, vil eg på ingen måte avvise. Mi og vår utfordring er for det første at dei gode grunnane til å kjøpe eigedomen til ein så høg pris ikkje er å finne i denne proposisjonen. Saka er så dårleg opplyst at det er umogleg å få tak i vurderingane som ligg bak salsprisen. Uansett kor mykje Stortinget spør, får vi ikkje meiningsfulle svar. Vi kunne like godt ha spurt orakelet i Delfi eller spåmannen Nostradamus. Informasjonsverdien i svara ville ha vore på same nivå.

For det andre: Uansett kjøpesum er kjøpet føreslått gjort på premiss som Venstre på det sterkaste vil åtvare mot. Dette kjøpet blir ikkje gjort med ei ordinær løyving over statsbudsjettet, men med ei løyving som på stammespråket i Stortinget heiter «under streken», altså innskot til eigenkapital og lån til Statskog.

Då bør alle alarmklokker ringe – i alle fall for dei som er opptekne av «ålmentas tilgang», natur og miljø. Ein krystallklar føresetnad for å gjennomføre kjøpet på denne måten er, for å sitere den finansielle rådgjevaren til departementet, konsulentselskapet Pareto Securities – og det er elles hyggjeleg at Senterpartiet har begynt å like konsulentselskap igjen:

«Vurderingen bygger på at Statskog SF vil drive denne virksomheten i tråd med de kommersielle prinsipper de har lagt til grunn for verdivurderingen. Det er også en viktig forutsetning at selskapet må utvikle merverdier som kraft og eiendom for å oppfylle verdipotensialet som ligger i AS Meraker Brug. Dette tilsier at Statskog SF skal opptre tilsvarende andre kommersielle aktører (…).»

Altså: Statskog skal opptre «tilsvarende andre kommersielle aktører» – og må utnytte hardt kommersielt meirverdiane i kraft og eigedom for å oppfylle krava stilte for den finansieringsmodellen fleirtalet her i dag ser ut til å gje sitt godkjentstempel til.

Kva er så desse kraftresursane som må utviklast? Jo, det er vatn og vind, kan departementet opplyse – vasskraft og vindkraft. Når vi frå Venstre spør departementet kva denne vindkrafta er, får vi opplyst at nei, det er ingen konkrete vindkraftprosjekt på eigedomen akkurat no. Men vi veit at vindkraftprosjekt finst, prosjekt det har vore sterk motstand mot lokalt. Statsråden skriv til Stortinget at ho ikkje vil gå inn på spekulasjonar om kor stor sjanse det er for at vindkraftprosjekt kan bli realiserte på eigedomen i framtida.

No blir det verkeleg krevjande å halde tunga beint i munnen. Går innstillinga til vedtak gjennom i dag, sit staten på både reguleringssida, vedtakssida og eigarsida i komande energiprosjekt på eigedomen, prosjekt som etter det som ser ut til å bli fleirtalsvedtaket, må gjennomførast fordi utnytting av dei kommersielle kraftresursane på eigedomen er ein føresetnad for den finansieringsmodellen fleirtalet ønskjer å bruke: kapitalplassering på reint kommersielle vilkår.

Å seie at staten gjennom kjøp av eigedomen på slike vilkår set seg sjølv i ei vanskeleg dobbeltrolle i framtida, er i alle fall ikkje å overdrive. Då er det fort ålmenta sine interesser, natur, miljø og lokalsamfunn som kjem tapande ut, for då startar ballen å rulle i retning beinhard kommersiell utnytting av eigedomen for å gjere det mogleg å rekne heim kommersielt ein kjøpesum på 2,7 mrd. kr.

Det kan ikkje Venstre vere med på. Difor vil eg fremje Venstre sitt alternative framlegg til vedtak i saka i tre punkt. Saka må sendast attende til regjeringa, og regjeringa må sørgje for å skaffe og leggje fram tilstrekkeleg informasjon til Stortinget til at det er mogleg å gjere eit opplyst vedtak.

Presidenten []: Då har representanten Alfred Jens Bjørlo teke opp dei forslaga han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: I utgangspunktet støtter Miljøpartiet De Grønne statens kjøp av Meraker Brug, men når staten skal bruke 2,65 mrd. kr på å kjøpe Norges største private skogsgods, må forutsetningen være at fellesskapets midler gir mer samfunnsnytte enn private eiere uansett ville levert.

Trusselen mot arter i Norge, pluss den samme trusselen i alle andre land, summerer seg nå opp til den sjette masseutryddelsen – et tap av arter på nivå med de aller største artskatastrofene i jordens 3,6 milliarder års livshistorie. Blant annet derfor snakker regjeringen mye om grønt skifte og sirkulær økonomi. Et grønt skifte betyr å skape velferd, rettferd og trygghet uten å utrydde arter og ødelegge klimaet, og det betyr å slutte å gjøre velferd avhengig av å spise opp resten av livsgrunnlaget.

Hurdalsplattformen slår fast at

«Regjeringen vil sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning.»

Og videre:

«(...) etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand.»

Det har skjedd mange miljøforbedringer i norsk skogbruk de siste årene, men i Norge er skog fortsatt den naturtypen som bidrar mest til den store utryddelsen av arter. Seks faktorer trekker den økologiske tilstanden i norsk skog særlig ned: grov ved, løvtrær, areal uten tekniske inngrep, osv. Disse svakhetene er ikke minst et resultat av hvordan norsk skog drives.

Vi skal drive kommersielt skogbruk i Norge – lage flere produkter og arbeidsplasser. Et mål om 10 pst. vern, som noen synes er forskrekkelig, betyr at 90 pst. av den drivverdige skogen skal drives kommersielt. Der lever altså 90 pst. av de skogsartene som nå må tas vare på. Skal norsk skognæring ha en framtid, kan den ikke fortsette å være en trussel mot artsmangfoldet i sine egne skoger. Derfor står skognæringen nå overfor de samme utfordringene som industrien gjorde på 1980-tallet, da staten tredde forurensningsloven ned over ørene på dem og sa til folk som aldri hadde gjort annet enn å forurense, at de nå måtte begynne å produsere varene sine uten å forurense. De samme utfordringene står energiprodusenter og transportører overfor nå – de som aldri har gjort annet enn å slippe ut CO2, men får beskjed om at de må begynne å lage energi og å transportere ting uten å slippe ut CO2. Det var umulig, og det har blitt mulig fordi vi måtte og ville. Nå må vi også finne driftsmetoder i norsk skog som både gir økonomi og ivaretar livsvilkår i skogen.

Vaner, priser og rammevilkår gjør det vanskelig for tusenvis av stort sett små norske skogeiere å finne disse driftsmetodene selv. Regjeringen, derimot, kjøper seg nå den enorme eiendommen Meraker Brug, og de har Norges største og mest kompetente skogbruksmiljø i Statskog. Til sammen gir dette en unik mulighet. Gjør Meraker Brug til mer enn bare en eiendom Statskog driver kommersielt, som andre skoger. Bruk Meraker Brug til å utvikle morgendagens bærekraftige driftsmetoder, som norsk skognæring er helt avhengig av for å ha en framtid. Bruk Meraker Brug til å realisere regjeringens egne hurdalsløfter, som altså er: sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god nasjonal langsiktig forvaltning, og etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer og god økologisk tilstand.

Dette innebærer selvsagt at en hard kommersiell utnytting av eiendommen Meraker Brug gjennom vindkraft- og vannkraftutbygging, og annet, slett ikke samsvarer med å bruke eiendommen til å oppfylle regjeringens egne hurdalsmål, men brukes eiendommen til det, kan den være en motor for å hjelpe norsk skognæring dit den må. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor å be regjeringen pålegge Statskog å bruke eiendommen Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder for norsk skogbruk som løfter den økologiske tilstanden i skog til god, og som dermed bidrar til et mangfold av økosystemer og god økologisk tilstand.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten []: Då har representanten Rasmus Hansson teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sandra Borch []: AS Meraker Brug er en unik eiendom, og det er sjelden at slike eiendommer legges ut for salg. Eiendommens aksjer er ikke underlagt noen form for konsesjonsbehandling eller annen kontroll av eierskapet. Utenlandsk eierskap har derfor vært en reell mulighet fram til i dag. Ved at Statskog kjøper Meraker Brug, sikres denne store eiendommen på norske hender nå, men ikke minst i framtiden.

Statskog har vurdert at eiendommen passer godt inn i deres eksisterende virksomhet, og at et kjøp vil styrke foretaket forretningsmessig og ikke minst bedre allmennhetens tilgang til jakt og fiske. Et kjøp av Meraker Brug utvider foretakets skogressursbase. Dette gir grunnlag for kostnadseffektiv avvirking av skog og ikke minst fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av et bærekraftig skogbruk over tid. Et kjøp gir også grunnlag for at Statskog kan bidra til fortsatt stabil råstofftilførsel til skogindustrien og til skogindustrielle synergier i form av industribygging, næringsutvikling og ikke minst sysselsetting. Kjøpet gir samtidig et bredere grunnlag for effektiv ressursforvaltning til det beste for samfunnet, i tråd med de målene som staten har for eierskap.

Meraker Brug omfatter store deler av Meråker kommune. Departementet legger til grunn at Statskog viderefører og ivaretar dialogen med kommunen om forvaltning og ikke minst utviklingstiltak. Det er betydelige jakt- og fiskeressurser på den aktuelle eiendommen. Gjennom videre utvikling av disse verdiene vil foretaket kunne styrke allmennhetens tilgang til jakt og fiske.

Departementet legger til grunn at Statskog gjennom overtakelsen kan realisere både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske verdier gjennom transaksjonen.

I innstillingen har komiteen trukket fram de betydelige jakt- og fiskeressursene på arealene og har vektlagt at kjøpet styrker muligheten for å tilrettelegge for nettopp folks adgang til jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv. Videre legger komiteen til grunn at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste.

Flertallet i komiteen ser det som viktig at staten gjennom Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet.

Jeg deler dette synet, og jeg er glad for at komiteens flertall støtter at staten gjennom sitt eierskap i Statskog sikrer at denne eiendommen forblir på norske hender. Kjøpet går utover foretakets fullmakter, og prosessen fram til at Statskog la inn et bindende bud, har skjedd i forståelse med eier og med forbehold om at et kjøp ville trenge godkjenning fra Stortinget.

Dette er bakgrunnen for forslaget regjeringen har lagt fram i Stortinget, der vi ber om tilslutning til en kapitalforhøyelse på 2,35 mrd. kr og et statlig lån på 300 mill. kr for kjøp av aksjene i Meraker Brug.

Prisen på aksjene har vært gjenstand for debatt, og jeg registrerer at noen mener prisen er for høy, og at det ikke kan forsvares på forretningsmessig grunnlag. I et uregulert marked er det ingen fasit på hva som er riktig pris. Statskog har foretatt en grundig verdsetting av selskapets eiendeler og har lagt inn bud på aksjene i Meraker Brug ut fra forretningsmessige vurderinger.

Verdiene er bl.a. knyttet til skog, kraft, jakt og fiske. Eiendommen omfatter også store utmarksarealer der inntektsrammen kan være fraværende. Eierskap til slike arealer gir eier valgmuligheter som kan ha verdi i framtiden, såkalte realopsjoner. Verdien av å eie disse arealene må vurderes i et langsiktig perspektiv.

Vi har hentet inn en uavhengig ekspertvurdering fra Pareto for å kvalitetssikre vurderingene vi har fått fra Statskog. De konkluderer med at Statskog og deres rådgiver har gjennomført en grundig og faglig god vurdering av inntektsprognosene og merverdier for Meraker Brug. Videre viser de til at prisen Statskog har avtalt å betale for aksjene, er innenfor den rammen de og vi mener andre budgivere ville kunne verdsatt aksjene til.

Jeg viser også til komiteens flertall, som sier at Statskog og departementets rådgiver har identifisert et betydelig verdipotensial for en langsiktig eier, og at eiendommen har et betydelig verdipotensial utover verdien av skogen.

Jeg legger derfor til grunn at kjøpet gjennomføres på markedsmessige vilkår, og at vilkårene for å kunne budsjettere kapitaltilførselen som en omplassering av statens formue er oppfylt.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Debatten her i dag har for så vidt ikke gjort Stortinget spesielt mye klokere. Det gjenstår fortsatt en lang rekke spørsmål som ikke er besvart, og det framstår som om det var andre elementer enn det å sikre det statsråden selv definerer som bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske verdier, som lå til grunn for det ganske voldsomme budet.

Ordføreren i Meråker sa det egentlig ganske godt selv da hun snakket om den enorme kjøpesummen. Hun sa:

«Det var en politisk markering av regjeringen».

Tar ordføreren i Meråker feil når hun sier at dette først og fremst er en politisk markering?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ingen tvil om at dette skiller denne regjeringen fra forrige regjering. Denne regjeringen og Senterpartiet har vært veldig opptatt av norsk eierskap, og vi vet at det var utenlandske interessenter som var interessert i denne eiendommen. Da var det for regjeringens del viktig å sikre at en av Norges største skogeiendommer havnet på norske hender, slik at det skal komme allmennheten til gode.

Vi har også ambisjoner for Statskog, og vi har tillit til den vurderingen Statskog har gjort, også med sin rådgiver. Vi ønsker nå å bruke denne eiendommen, slik vi refererer til i Hurdalsplattformen, bruke Statskog aktivt i næringsutvikling. Det er et betydelig potensial på denne eiendommen for å gjøre det.

Selvfølgelig er dette også politikk. Det handler om norsk eierskap, og det er jeg stolt av å representere en regjering som ønsker å favne om.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er jo interessant, all den tid det var en lukket budrunde, så det blir vel strengt tatt bare spekulasjoner fra regjeringen.

Men til dette med betydelig potensial: Jeg er for så vidt enig med statsråden i det, og det er spennende hvis det er slik. Vi i opposisjonen har forsøkt – igjen og igjen – å få svar på akkurat det av statsråden, uten å lykkes, men jeg er optimist, så jeg forsøker igjen: Kan statsråden redegjøre for – helt kort, helt enkelt – hvordan dette kjøpet vil gi den forventede avkastningen som svarer til risikoen som tas med det kjøpet?

Statsråd Sandra Borch []: Statskog har gjort en forretningsmessig vurdering av verdiene på eiendommen, og ikke minst av det potensialet som ligger her. I sine beregninger har Statskog tatt utgangspunkt i eksisterende og ikke minst framtidige kontantstrømmer fra både skogdrift, jakt og fiske, arealutleie, eiendomsutvikling, utnyttelse av energiressurser og andre inntekter og verdier som finnes på denne eiendommen.

Men jeg vil igjen poengtere at debatten handler vel så mye om at denne regjeringen er opptatt av å sikre at arealer i Norge forblir på norske hender. Vi kunne ha risikert at en utenlandsk kjøper hadde kjøpt eiendommen. Det vi gjør nå, med at Statskog kjøper, er at vi sikrer at denne eiendommen også i framtiden er på norske hender.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg ble litt overrasket over at statsråden i sitt innlegg ikke var inne på det som de fleste av oss i opposisjonen har vært inne på i våre hovedinnlegg, nemlig dette med prosessen som har pågått, og dialogen mellom Stortinget og komiteen og statsråden. Vi har sendt brev etter brev etter brev og egentlig bare fått tilbake god dag, mann – økseskaft. Spørsmålet blir da: Hvorfor har det ikke under noen omstendigheter vært mulig for regjeringen å dele såkalt forretningssensitiv informasjon med Stortinget når man – uten å mukke, så vidt jeg forstår – har kunnet dele den samme informasjonen med konsulenter i Pareto? Hvordan henger det sammen?

Statsråd Sandra Borch []: Som jeg har vært inne på, og som jeg også var inne på i mitt hovedinnlegg, er det gjort en forretningsmessig vurdering fra Statskog, som har brukt Pareto til å kvalitetssikre det arbeidet Statskog har gjort. Det har jeg tillit til. Men dette er, som også representanten er inne på, forretningsmessig informasjon. Jeg har som statsråd selvfølgelig bidratt til å svare på de spørsmålene Stortinget har stilt gjennom denne prosessen, og det er i denne salen viktig å si at et av vilkårene for at selger skal selge denne eiendommen til Statskog, er at man har en prosess som gjør at man får en avklaring før jul.

Jeg vil igjen påpeke at for denne regjeringen er norsk eierskap viktig. Jeg merket meg at Fremskrittspartiet, da de satt i regjering, ønsket å selge både Statskog og store deler av Statkraft, så dette er også en politikk som skiller denne regjeringen fra den forrige.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det medfører ikke riktighet. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, foreslo regjeringen verken å selge Statskog eller selge deler av Statkraft. Det er direkte feil.

Men tilbake til spørsmålet: Pareto har jo vært engasjert av Landbruks- og matdepartementet, så vidt jeg forstår. Det er i hvert fall det som kommer fram av korrespondansen som Stortinget har hatt med regjeringen, og da har altså regjeringen gitt den type informasjon til Pareto som man ikke har villet gi til Stortinget og næringskomiteen. Man kunne ha gjort det på en sikker måte, det finnes mekanismer for det, så spørsmålet gjenstår: Hvorfor har det vært riktig for regjeringen å gi denne typen forretningssensitiv informasjon til Pareto, men ikke til Stortinget, under riktige omstendigheter?

Statsråd Sandra Borch []: Det er rett at departementet har engasjert Pareto. Det er et paradoks hvis Fremskrittspartiet plutselig mener at vi ikke skulle kvalitetssikret denne prosessen, men bare kjøpe det. Det var viktig for regjeringen nettopp å kvalitetssikre dette gjennom Pareto. Dette er, som jeg har svart i forbindelse med en rekke spørsmål fra representantens parti, forretningsmessig informasjon som det ikke går an å dele. Jeg har stor tillit til at Statskog og den finansielle rådgiveren, Pareto, har gjort grundige vurderinger, som gjør at vi og Statskog nå sikrer norsk eierskap og sikrer allmennheten tilgang til denne viktige, store skogeiendommen.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg òg merka meg at før valet ville leiaren i Senterpartiet kutte i konsulentbruken i departementa og sa at det opna for politisk ansvarsfråskriving ved at statsrådar kan skylde på blemmene til konsulentselskap og dermed toe sine hender – men det var då.

Eg skal spørje om noko heilt anna. Det står i proposisjonen til denne saka at det at Statskog eig, vil vere «en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur». Eg kjem frå ein del av landet der Statskog ikkje er ein stor eigar av skog og utmark. Meiner statsråden at privat eige trugar ålmentas tilgang til friluftsopplevingar i norsk natur? I så tilfelle: Kva vil statsråden og regjeringa gjere for å hjelpe dei områda i landet der staten ikkje er ein stor eigar, og der det dermed ikkje finst ein garanti for ålmentas tilgang til norsk natur?

Statsråd Sandra Borch []: Nei, statsråden mener ikke det, men her hadde vi en stor skogeiendom som ble lagt ut for salg, og her var det viktig for regjeringen å sikre norske ressurser. Vi vet at det er veldig mange private eiendommer og arealer rundt omkring i hele dette fantastiske landet som selvfølgelig også allmennheten kan bruke, men vår bekymring var at det skulle komme utenlandske aktører inn i dette området, noe som kunne lagt bånd på bruken av området, som kunne ha fått konsekvenser for allmennhetens tilgang til det. Nå skal vi bidra til at denne eiendommen kan forvaltes av vanlige folk i området og i hele landet for utøvelse av viktige friluftsaktiviteter og for å kunne bidra med jakt og fiske i det som er et fantastisk fiskeområde. Statsråden selv gleder seg til å kunne ta i bruk området når anledningen og tiden strekker til.

Rasmus Hansson (MDG) []: I salen her sitter også regjeringens ivrigste bruker av begreper som «grønt skifte» og «bærekraftig næringsvirksomhet», og jeg lurer på om det klør litt i dressen til næringsministeren når han hører sin kollega, landbruksministeren, så kontant unngå å bruke noe som helst tid på å snakke om miljømål for driften av dette gigantkjøpet på statens vegne. Jeg vil gi landbruksministeren én mulighet til: Vil regjeringen bruke Meraker Brug aktivt til å oppfylle Hurdalsplattformens målsettinger om god økologisk tilstand i skog?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg og regjeringen er opptatt av at alt norsk skogbruk skal være bærekraftig, ikke bare Meraker Brug, og her vil det også være viktig å se bærekraftsmomentet i kombinasjon med næringsutvikling, altså det grønne skiftet. Siden næringsministeren er her, kan vi snakke om den grønne satsingen som gjøres også på skogsiden. Det er klart at dette kommer til å bli et viktig område også for den satsingen, men det må ikke være noen tvil om at norsk skogbruk er bærekraftig og skal også være det i framtiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) []: Når regjeringen og Stortinget nå kjøper Meraker Brug gjennom Statskog, er det en historisk og en gledens dag, for nasjonal kontroll over naturressursene våre har vært en suksesshistorie for Norge. Norsk eierskap til jorden, skogen, fisken og kraften har hatt en enorm verdi for det samfunnet vi har i dag. Ta f.eks. mitt hjemfylke, Trøndelag. Der har det lagt grunnlaget for arbeidsplasser, industri og verdiskaping i lokalsamfunn over hele fylket i generasjoner, samtidig som det har bygget opp det sterke kompetansemiljøet vi har i byen vår.

Vi kan bare tenke oss hvordan det hadde stått til med lokalmat på Røros, oppdrettsnæring på Namdalskysten, kraftselskap i Tydal – kontrollen – eller bønder langs Gaula, om generasjonene før oss hadde gitt bort kontrollen over naturen vår til store utenlandske selskap på 1900-tallet. Da hadde vi ikke hatt grunnlaget for industrieventyr, den sterke matproduksjonen eller ringvirkningene av disse næringene i dag.

Nå sikrer vi at også arealene og eiendommene i Meraker Brug skal forvaltes i tråd med samfunnets interesser i årene framover, og til det beste for innbyggerne lokalt. Allmennheten skal få enda bedre tilgang til området, jakt og fiske og både skog, reindrifts- og landbruksareal vil bli tatt vare på.

Meraker Brug er Norges nest største private eiendom, et areal dobbelt så stort som Oslo, med store skogområder og 90 pst. av arealet i Meråker kommune. Det sto i reell fare for å bli solgt ut av landet. Nå blir det fellesskapets eie – litt mitt og litt ditt. Det er viktig. Derfor stusser jeg når Fremskrittspartiets stortingsrepresentant fra Trøndelag, Sivert Bjørnstad, omtaler kjøpet som en «vanvittig prioritering av regjeringen» til E24, eller når Høyres Tina Bru fortsetter i samme retning og omtaler det som «veldig spesielt» til TV 2. Jeg kunne ikke ha vært mer uenig.

Her går det et klart skille mellom oss. For Senterpartiet handler nasjonalt eierskap og kjøpet av Meraker Brug om å sikre grunnlaget for det vi skal leve av, og det vi skal leve med i framtiden, og at det forblir på norske hender. Vi kan ikke – og skal ikke – bli generasjonen som solgte ut naturressursene våre.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Det var en gang et land med en regjering som mente at det var best å beholde jord, skog og eiendom på egne hender og innenfor egne landegrenser.

Den unge regjeringen ville heller ikke fortsette å tillate å selge ut deler av landet til kinesere, tyskere eller folk fra andre land som ønsket biter av det værbitte, naturskjønne landet velsignet med ulike naturresurser der nord.

Et av partiene i regjeringen tillot seg endatil både å pusse støv av og stadig bruke ordene «nasjonal kontroll», og si at det å kjøpe AS Meraker Brug handlet om nasjonal kontroll.

Derfor ville regjeringen ha aktivt norsk eierskap til de 1,2 millionene mål, inkludert 229 000 mål produktivt skogsareal, med skogbruk, jakt, fiske, eiendomsutvikling, fallrettigheter, alpinsenter, gårder og hytter i fokus.

For Senterpartiet handler dette rett og slett om nasjonal kontroll og klok forvaltning videre av de naturressursene Meraker Brug representerer, akkurat på samme måte som vi i tidligere tider har forvaltet vannkraft og oljeutvinning. Men i dag handler saken først og fremst om å godkjenne kjøpet, og det ser jeg fram til å stemme for.

Per Ivar Lied (Sp) []: Meraker Brug AS er ein av de største eigedommane i Noreg. Selskapet sitt areal omfattar 1,2 millionar dekar, inkludert 229 000 dekar produktivt skogareal. Kjerneverksemda er skogbruk, jakt og fiske og eigedomsutvikling. Selskapet har fleire fallrettar, eig ein tredjedel av Meraker Kraft, nesten halvparten av eit alpinsenter og ein rekkje hytter som blir leigde ut til jakt og fiske.

Styret i Statskog har vurdert at eit kjøp av aksjar i Meraker Brug vil underbygge Statskogs vedtektsfesta føremål og overordna strategiar, styrkje føretaket forretningsmessig og betre ålmenta sin tilgang til jakt og fiske. Styret si vurdering er at salet av Meraker Brug er ein sjeldan moglegheit, at kjøpet kan styrkje Statskogs verksemd, og at arealet ligg godt til for det Statskog elles eig i området.

Kjøpet av Meraker Brug vil gi Statskog betre vilkår for skogsdrift i Trøndelag, auka fleksibilitet ved avverking og dermed betre tilpassing til skiftande behov i industrien. Dette er viktig for å sikre vidare industribygging og næringsutvikling basert på skogen, i tråd med ambisjonane i Hurdalsplattforma.

Kjøpet av Meraker Brug er heilt i tråd med regjeringas eigarskapspolitikk, og gjennom kjøpet sikrar ein moglegheitene for utnytting av ressursane til fellesskapets beste. Dette er spesielt viktig i saker som dette, der eigedommen ikkje er underlagt konsesjonskontroll og er av ein størrelse som vil vere attraktiv for kapitalsterke investorar nasjonalt og internasjonalt.

Eigedommen har eit betydeleg verdipotensial utover sjølve skogverdien, og Senterpartiet ønskjer å sikre nasjonal råderett over store og viktige naturressursar, med stor betyding for samfunnet. Hurdalsplattforma er tydelig på at salet av Statskogs eigedommar skal bli stoppa, og vi vil bruke Statskog som eit verktøy for industribygging og næringsutvikling.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det har vore mange 17.-maitalar her i debatten. Eg skal ikkje bidra til å trekkje debatten ut veldig mykje lenger – utover å minne om at premissen for det som fleirtalet her gjer, er at Statskog skal opptre og utnytte eigedomen tilsvarande andre kommersielle aktørar.

Det eg tok ordet for, var ein ting eg gløymde i stad, og det var å varsle om at dersom forslaget vårt fell, noko som ser ut til å vere svært sannsynleg, vil Venstre subsidiært støtte framlegg nr. 4, frå Miljøpartiet Dei Grøne, om at

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statskog SF å bruke eiendommen AS Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand.»

Vi kjem subsidiært til å gje vår støtte til det.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi diskuterer i dag et kjempemessig offentlig oppkjøp av en privat eiendom som skal drive en av norsk næringslivs største og viktigste framtidige bionæringer. Tross flere oppfordringer avviser landbruksministeren fullstendig å bekrefte at denne eiendommen og dette kjøpet vil bli brukt offensivt til å nå nye miljømål og til å fremme nye driftsmetoder, som norsk skognæring er helt avhengig av. Statsråden hevder til og med at norsk skognæring er bærekraftig. Det er jo positivt feil. Det er bare å lese rødlisten.

Som følge av den uvilligheten til å gjøre noe som helst for å oppfylle regjeringens egne miljømål med dette kjøpet, kommer Miljøpartiet De Grønne ikke til å stemme for kjøpet, og vi kommer subsidiært til å stemme for forslagene nr. 1–3, fra Venstre.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det har så langt i debatten vært ganske mye stråmannsargumentasjon, og det har blitt malt både én og to fandener på veggen, både i denne salen og i andre saler og i ulike leserinnlegg de siste ukene. Beskyldningene har bl.a. gått på at undertegnede og mitt parti ikke ønsker norsk eierskap i Norge. Det er direkte feil. I dag ble det også gjentatt en påstand om at jeg og mitt parti mener det vil bli helt forferdelig hvis staten overtar denne eiendommen. Det mener ikke jeg, og det mener ikke mitt parti, men jeg har tillatt meg å stille noen spørsmål ved den prisen som betales, og at den er over en milliard kroner mer enn hva man i sommer mente var en konservativ takst på eiendommen.

Jeg mener, som jeg også sa i mitt forrige innlegg, at det bør ringe en bjelle eller to når en minoritetsaksjonær uttaler at salget er som å vinne jackpot i Vikinglotto. Det kan ikke innby til tillit og rungende seier i regjeringen når noe sånt blir uttalt fra en som nettopp har solgt en eiendom. I hvert fall ville ikke jeg tenkt det hvis jeg hadde kjøpt meg en leilighet og selgeren av den leiligheten etterpå kom og sa at dette var jaggu som å vinne jackpot i Vikinglotto. Da tror jeg det er et stykke mellom det andre tilbudet som har blitt gitt, og det staten har tilbudt. Hele problemet der er at staten har akseptert at det skal være en lukket budprosess, at man spiller hasard med skattebetalernes penger i stedet for å være ute i det åpne landskapet.

Den argumentasjonen som de rød-grønne politikerne bruker her i dag, at man skal sikre norske eiendommer på norske hender, er jo en argumentasjon som kan brukes på absolutt alle eiendommer, ikke bare på skog – alle tomter og alle bygninger kan staten kjøpe fordi vi skal sikre norsk eierskap til norske tomter, norske skogarealer og norske bygninger. Staten er ikke bare rikest i Norge; staten er rikest i verden, staten kan nesten kjøpe alt i Norge. Sånn som rød-grønne politikere snakker her i dag, settes det ingen begrensninger. Hvor den grensen skal gå, hadde det vært interessant å få høre.

Så tilbake til kjepphesten om den såkalte forretningssensitive informasjonen: Statsråden svarer ikke på hvorfor det ikke er aktuelt å gi den til Stortinget, f.eks. i lukkede rom. Det er fullt mulig å gjøre det. Man har overdratt denne informasjonen til private konsulenter i Pareto Securities, men man kan ikke gjøre det til Stortinget, stortingsrepresentanter og komiteen. Det er ikke mulig å forstå.

Presidenten []: Presidenten vil bemerke at begrepet «jaggu» med fordel kunne vært byttet ut med et mer parlamentarisk uttrykk.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Vi får håpe det går bedre med den parlamentariske språkbruken med undertegnede enn med forrige taler.

Debatten forteller meg egentlig at akkurat som folk er forskjellige, er ulike partier også sannelig forskjellige. Debatten minner meg også om det gamle ordtaket om at en konservativ er en som er enig i at noe må gjøres, bare ikke i dag. Det er jo ikke måte på hvilke formalistiske argumenter som stables opp for i realiteten ikke å gjøre noe med Meraker Brug, og en kan bare spekulere i hvilken handlekraft den blå-blå regjeringen ville ha hatt, både i denne og andre saker, om valget hadde gått annerledes i fjor.

Spekulere gjør for øvrig også både Høyre og Fremskrittspartiet, og det antydes at med staten som eier vil det bli nærmest fri flyt av vindmøller – som om staten skulle være en slags rovkapitalist som bare er opptatt av mest mulig avkastning. Selvsagt er det ikke slik, i hvert fall ikke så lenge Arbeiderpartiet eller Senterpartiet sitter i regjering.

Som lovgivende forsamling må vi respektere at eierdialogen skjer mellom departementet og Statskog. Tidligere i denne sesjonen har vi fått overlevert den nye eierskapsmeldingen, og enn så lenge styrer vi etter den forrige eierskapsmeldingen, lagt fram av Solberg-regjeringen. Felles for dem begge er målet om profesjonalitet og en statlig eierskapsstyring som holder internasjonalt toppnivå. Det er en målsetting regjeringen vil fortsette å legge til grunn for sitt arbeid, selv om jeg registrerer at enkelte partier i denne salen har forslag som går litt på tvers av det. For eksempel er Venstres forslag om å kreve at Statskog inngår forhandlinger med selger, for på den måten å reforhandle prisen, et grovt brudd med den praksisen. Om Venstres representant skulle være i tvil om det, burde vedkommende ta en telefon til den forrige næringsministeren, Iselin Nybø.

Som folkevalgte i Stortinget må vi ha tillit til at Statskogs styre er i stand til å foreta forretningsmessig grundige vurderinger, vurderinger som også er kontrollert av statens uavhengige finansielle rådgivere. Stortingsregjereri egner seg dårlig, både i denne og i andre saker.

Den grunnleggende motsetningen i denne saken er nok ideologisk og politisk, snarere enn formell og økonomisk. For Høyre og Fremskrittspartiet handler dette om en tilsynelatende hvilken som helst finansiell plassering. For oss i Arbeiderpartiet og Senterpartiet handler det om noe mer. Arbeiderpartiet mener at muligheten til å kjøpe Meraker Brug er helt enestående og en fantastisk mulighet til å utvide fellesskapets eie over viktige naturområder. Jeg må minne om at samfunn der eiendom sentraliseres og privatiseres på få hender, utvikler seg helt annerledes enn samfunn der både det offentlige og helt vanlige bønder og småbrukere kan være eiendomseiere.

Slik sett er kjøpet av Meraker Brug også en investering i et samfunnssystem, ikke bare i en eiendom. Det handler om nasjonal kontroll over en viktig del av Norge. Dessuten er jeg overbevist om at dette vil bli en god investering for oss alle (presidenten klubber), eller som Mark Twain sa det: «Buy land, they ain’t making it anymore.»

Presidenten []: Der var taletiden ute.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder): Det er en god dag når det handler om å sikre det framtidige grunnlaget for videre drift av Statskog SF, og det er også en god dag for de berørte lokalsamfunnene der hvor eiendommen Meraker Brug ligger. Det er en bra dag for de av oss som mener at det er rett og rimelig at staten sikrer eierskap og nasjonal kontroll over viktige naturressurser.

Samtidig er det egentlig kjøpet vi diskuterer i denne saken i dag, ikke en masse andre spørsmål som jeg opplever at enkelte parti ønsker å dra opp. Det er nå engang sånn at god forretningsmessig drift av skogen nødvendigvis innebærer en bærekraftig og god forvaltning av de ressursene. Det innebærer også at man – i likhet med andre profesjonelle eiere – forvalter ressursene i Statskog på en god, bærekraftig og økologisk fornuftig måte og ikke på helt andre premisser. Det vil for øvrig både representanten Bjørlo og representanten Hansson få mulighet til å diskutere når vi over nyttår skal behandle den nye eierskapsmeldingen som undertegnede er saksordfører for. Da dreier diskusjonen seg om hvordan man skal utvikle de ulike statlige eierskapene for å ivareta flere ulike hensyn.

Diskusjonen knyttet til hvilken informasjon Stortinget skal motta i forbindelse med ulike kjøp – om det gjelder dette selskapet eller andre selskap – blir litt vanskelig å forholde seg til, for det bygger jo på et premiss om at man har mistillit til at man forvalter fellesskapets ressurser på en god måte, og gjør relativt konservative anslag om hva som er mulighetsrommet i sånne kjøp. Det er for øvrig helt riktig at det også kan ligge andre verdier som prisen kan reflektere, utover de enkelte forretningsmessige sidene. Det er jo derfor vi har ulike statlige foretak for eierskap av ulike deler av viktige felleseierskap i Norge.

Jeg tror det vil bli problematisk om Stortinget skal begynne å gå inn i alle typer forretningsmessige kjøp, uavhengig av transaksjonsstørrelse, for det foretas kjøp, både i denne transaksjonsstørrelsen og i andre transaksjonsstørrelser, daglig i Norge, bl.a. gjennom Statens pensjonsfond utland. Jeg tror at hvis Stortinget skal begynne å legge seg opp i det daglige virket der, vil vi få en meget krevende diskusjon, som jeg ikke tror denne salen er tjent med.

Helt til slutt må jeg bemerke at det er en grense for hva Stortinget skal gå inn i. Jeg tror den grensen passeres med det forslaget som Venstre har lagt fram, om hvordan man skal håndtere det som må anses som forretningsmessig informasjon.

Oppsummert er det egentlig det som er saken. Vi diskuterer kjøpet her i dag, og hva vi skal gjøre videre med eierskapet gjennom Statskog SF, kommer opp ved en senere anledning.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg må innrømme at jeg synes det er nesten litt parodisk å sitte i salen og høre på både hyllester og eventyrfortellinger og det ene med det andre fra stortingsrepresentanter som ikke har noen som helst innsikt i prosessen, for det er det ingen av oss som har. Innimellom alle disse eventyrfortellingene har vi ikke hørt en eneste representant fra regjeringspartiene adressere noe av det som opposisjonen er bekymret for: det at vi ikke vet det vi trenger å vite knyttet til det kjøpet, at vi ikke vet om avkastningen svarer til risikoen som vi tar. Det er et paradoks – det må jeg innrømme, og det tenker jeg egentlig ganske ofte – at tyskere, engelskmenn, svensker og dansker ikke skal kjøpe så mye som en meter i Norge, men den norske stat kan gjerne ha kjøpefest i utlandet, det er helt greit.

Representanten Kjølmoen hevder at opposisjonen urettmessig spekulerer i at det skal bygges vindkraft i Meråker. Det er vel 15 minutter siden statsråden svarte meg på spørsmålet om hvordan regjeringen skulle sikre avkastning. Svaret var skog, jakt, fiske – og energiressurser. Med andre ord: Med mindre det er noen skjulte energiformer dypt inne i skogene i Meråker, innebærer dette også vindkraft, så det er ikke noen spekulasjon.

Ja, det er forskjell på posisjonen og opposisjonen i denne saken. Noen følger blindt. Andre gjør jobben sin og stiller spørsmål når 2,65 mrd. kr skal brukes under strek på ett enkelt eiendomskjøp.

Presidenten []: Representanten Sivert Bjørnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var representanten Kjølmoen som fikk meg til å bli veldig ivrig. Det var to ting av det han sa, som jeg bet meg merke i. Det ene er å kalle det at opposisjonen er kritisk til det regjeringen gjør her, for «stortingsregjereri». Det er overhodet ikke noe stortingsregjereri all den tid regjeringen har sendt denne saken over til Stortinget for behandling her. Hadde regjeringen hatt fullmakt til å foreta dette kjøpet på egen hånd, hadde det vært noe annet, men det er altså Stortinget som skal ta stilling til disse sakene.

Representanten Kjølmoen sa også at staten ikke skal opptre som noen kapitalist som eier av Meraker Brug, men det er jo akkurat det Pareto legger til grunn – at staten skal opptre tilsvarende andre kommersielle aktører, altså at man skal opptre som om man er profittmaksimerende. Hele grunnlaget for at man kan bevilge disse pengene under streken, er jo at man skal være en kapitalist, Kjølmoen.

Solveig Vitanza (A) []: Først og fremst vil jeg si at jeg synes det er veldig fint at vi har en så stor og grundig debatt om dette. Det er store summer vi snakker om. Men jeg synes representanten Nordlund hadde et godt poeng med hensyn til hvordan vi driver med investering og forvaltning av vår formue i Norge. Vi har som kjent oljefondet, og der skjer det daglig investeringer i det store utland. Da er det litt rart, synes jeg, at det er så kontroversielt når vi skal bruke deler av Norges formue på å kjøpe norske ressurser.

Så vil jeg også si at jeg har stor respekt for norske medier. Jeg har stor respekt for at vi kan gå ut og finne informasjon på det store, verdensomspennende nettet. Men når vi behandler saker i denne salen, bruker jeg å ta utgangspunkt i det departementet har gitt oss. Jeg vet at hvis jeg bruker norske medier osv., finner jeg selvfølgelig akkurat den informasjonen jeg ønsker å bruke, men jeg synes ikke det holder når jeg skal redegjøre for mine saker her i denne salen. Derfor velger jeg å stole på det norske byråkratiet isteden.

Vi har også vært inne på dette med eierskapsmeldingen og drift av selskaper. Det synes jeg er viktig her, både med tanke på hvordan vi skal drive grønt i Norge, og med tanke på hvordan vi skal sørge for at dette er en kommersiell investering. Selvfølgelig har vi et ansvar også etter at vi gjør dette vedtaket, for å sørge for at det blir kommersielt lønnsomt. Det eierskapet skal vi bl.a. ivareta gjennom eierskapsmeldingen og gjennom den årlige oppfølgingen som generalforsamlingen har overfor sine selskaper, og hvor jeg er sikker på at styret kommer til å gjøre en utmerket jobb for å dekke de forventningene som står i eierskapsmeldingen, og gjennom den årlige oppfølgingen.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Jeg lurer nesten på om jeg har litt dårlig diksjon i dag, for både representanten Bjørnstad og representanten Westgaard-Halle har misforstått det som har blitt sagt på talerstolen fra min side. Når det gjelder vindmøller, sa jeg at

«det antydes at med staten som eier vil det bli nærmest fri flyt av vindmøller – som om staten skulle være en slags rovkapitalist som bare er opptatt av mest mulig avkastning».

Jeg mener at staten bør kjøpe denne eiendommen på forretningsmessige vilkår, men jeg mener også at staten er bedre i stand til å ta også andre hensyn enn de rent forretningsmessige – bedre i stand til det enn f.eks. tyske investorer, som kjøpte en stor skogeiendom i Namdalen da Høyre og Fremskrittspartiet satt i regjering. Det er poenget med nasjonal kontroll, at en kan ta videre samfunnshensyn.

Så videre til de formalistiske problemene som en prøver å stable opp i saken: Stortinget står helt fritt til å si ja eller nei til å kjøpe eiendommen. En kan synes prisen er høy, eller at prisen er for lav, men jeg opplever at opposisjonen vil langt inn i styrerommet til Statskog og gå inn og på en måte overta styrets rolle. Det synes jeg er feil i denne saken. Det er ikke det som er Stortingets rolle.

Som sagt, jeg tror ikke saken egentlig handler om økonomi. Jeg tror den egentlig ikke handler om formaliteter heller, men den handler om politikk og ideologi. For å gjenta mitt poeng: Samfunn der eiendom sentraliseres og privatiseres på få hender, utvikler seg helt forskjellig fra samfunn der det offentlige og helt vanlige bønder og småbrukere også kan være eiere av eiendommer. Sånn sett er kjøpet av Meraker Brug også en investering i et samfunnssystem, ikke bare i en eiendom. Det handler om nasjonal kontroll over en viktig del av Norge.

Presidenten []: Representanten Lene Westgaard-Halle har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Saksordføreren sa:

«(…) jeg synes det er veldig fint at vi har en så stor og grundig debatt om dette.»

Videre mener representanten Vitanza at man skal stole på departementet, ikke på pressen. Det er selvfølgelig en veldig fristende holdning når man sitter i regjering. Jeg tror kanskje man gjør klokt i innimellom å lese det som fjerde statsmakt sier, særlig når det gjelder denne saken, hvor vi som sitter i opposisjon, faktisk har fått mer informasjon gjennom pressen enn vi har fått av departementet.

Til det at vi skal lytte til departementet: Ja vel, men vi får jo ikke informasjon, vi får ikke svar. Hva er det vi skal lytte til? Vi vet ikke noe som helst om avkastningen. Vi har spurt og spurt og spurt, i brev etter brev etter brev og i innlegg etter innlegg i dag. Vi får jo ikke svar. Da blir det litt merkelig å oppfordre til at vi skal lytte til departementet, for det er ikke noe å lytte til.

For øvrig er jeg ikke for fri flyt av vindkraft, slik representanten Kjølmoen er.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det held fram å kome innlegg frå representantar frå regjeringspartia om at dette eigentleg handlar om eit heilt anna samfunnssyn og eit heilt anna syn på korleis desse verdiane skal utnyttast. Ein snakkar òg om at vi er opptekne av formalisme. Nei, det vi er opptekne av, iallfall frå Venstre si side – eg oppfattar at det gjeld dei andre partia i opposisjon òg – er at ein føreslår å finansiere dette kjøpet med pengar under streken, der føresetnaden for bruken av dei pengane er at utnyttinga av eigedomen skjer på reint kommersielle vilkår, at ho er finansiell og skjer på tilsvarande vilkår som for ein aktør i ein marknad. Dersom ein hadde ønskt andre føremål med det statlege eigarskapet, måtte denne finansieringa ha skjedd på ein annan måte, der eksempelvis delar av beløpet kom over streken. Det er ikkje gjort, og difor held vi oss til framlegget slik det her ligg.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Dette er en interessant debatt, og – som saksordfører Vitanza var inne på – en stor og grundig debatt. Vi må stole på det som departementet har gitt oss, som opposisjonen mener er veldig mangelfullt. Vi har spurt om informasjon uten å få det – informasjon som regjeringen velvillig deler med sine private konsulenter.

Representanten Kjølmoen har ikke utelukket at det vil etableres vindmøller på eiendommen, men en storstilt vindmølleutbygging blir det vel kanskje ikke.

Representanten Kjølmoen var inne på at denne debatten ikke handler om økonomi, men om politikk og skillelinjer. Det handler om mer enn det. Det handler også om hvorvidt Stortinget får den nødvendige informasjonen til å behandle saken på en god og grundig måte. Opposisjonen mener Stortinget ikke har fått det. Her skal man foreta et kjøp på 2,65 mrd. kr under streken – en såkalt formuesforflytting – uten at Stortinget får den nødvendige informasjon om andre budgivere. Hva var bud nummer to? Når man ser på verdien på eiendommen, har regjeringen lagt til grunn at man skal være prisdriver på sånne eiendommer.

Statsråd Sandra Borch []: Dette ble en interessant debatt, og det er bra med debatt. Det viser skillelinjene mellom de politiske partiene, og dette er vel også en sak som viser tydelige skillelinjer.

Jeg har behov for å si – og det er viktig for meg å poengtere – at Statskog har gjort grundige forretningsmessige vurderinger av verdien på den underliggende eiendomsmassen og det potensialet som ligger i denne. I sine beregninger har Statskog tatt utgangspunkt i både eksisterende og ikke minst framtidige kontantstrømmer fra både skogdrift, jakt og fiske, eiendomsutvikling, arealutleie og utnyttelse av energiressurser og i andre inntekter fra verdier på eiendommen.

Det er også viktig å poengtere at vi må ha tillit til Statskog som et statseid foretak, og at de gjør grundige vurderinger. Departementet har bidratt med å kvalitetssikre dette gjennom Pareto, og de har uttalt at de oppfatter at Statskog og deres rådgivere har gjennomført grundige og faglig gode vurderinger av inntektsprognosene og merverdier for kjøpet av denne viktige eiendommen.

Så er det igjen viktig å si at dette er en investering som innebærer omplassering av formue. Formuesplasseringer som dette lånefinansieres av staten og påvirker ikke oljepengebruken eller handlingsrommet i statsbudsjettet, slik jeg har sett enkelte representanter i ulike medieoppslag har prøvd å spre usikkerhet rundt.

For denne regjeringen er det viktig å ha en eierskapspolitikk som skal bidra til å sikre råderetten over landets store naturressurser. Statlig eierskap i bl.a. Statskog bidrar nettopp til å sikre utnyttelsen av ressursene til fellesskapets beste. Det har vært viktig for regjeringen å sikre norsk eierskap i denne saken. Det framkommer også tydelig av Hurdalsplattformen til regjeringen, som vi har lagt til grunn, at innen enkelte områder er det avgjørende at fellesskapet bruker statlig eierskap for å sikre nettopp nasjonal kontroll. Dette gjelder spesielt i områder der våre energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk næringsliv ligger. Meraker Brug er en av de største skogeiendommene i Norge, som det var viktig for regjeringen å sikre norsk eierskap til.

Så vil jeg, når vi går til avslutningen av denne debatten, invitere representantene Bjørnstad og Westgaard-Halle med på en fisketur i området når anledningen byr seg, og hvis staten kjøper dette området. Det gleder jeg meg til.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel