Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2022

Dato: 22.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 58 S (2022–2023), jf. Dokument 8:244 S (2021–2022))

Innhold

Sak nr. 6 [14:25:55]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Kathy Lie om et nasjonalt løft for kreative næringer (Innst. 58 S (2022–2023), jf. Dokument 8:244 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) [] (ordførar for saka): Eg vil som saksordførar takke forslagsstillarane, representantane Torgeir Knag Fylkesnes og Kathy Lie, for dette framlegget om eit nasjonalt løft for kreative næringar, og eg vil takke komiteen for godt samarbeid om eit undervurdert tema i næringspolitikken.

Dei kreative næringane – altså kultur- og mediesektoren, musikk, film, reklame, dataspel, design og arkitektur – er ein viktig og ikkje minst stadig større del av næringsstrukturen i Noreg. I 2019, før pandemien, hadde desse næringane ei samla verdiskaping i Noreg på over 50 mrd. kr og ein omsetnad på 140 mrd. kr, og dei sysselsette over 90 000 menneske. Dei hadde òg hatt ein vekst på over 20 pst. dei siste ti åra.

EU har anslått at kjerneaktivitetane i kulturnæringane og kreative næringar har sysselsett nær åtte millionar menneske i Europa, og at det økonomiske bidraget frå desse næringane i EU er større enn både telekommunikasjon, farmasøytisk industri og bilindustri. På verdsbasis kan vi snakke om så mykje som 50 millionar jobbar i dei kreative næringane, der halvparten av dei som arbeider i sektoren, er kvinner, og svært mange er unge.

Dei kreative næringane skapar ikkje berre sysselsetjing. Dei skapar glede og trivsel for folk elles, og dei skapar store ringverknader. Dei kan bli ei betydeleg større eksportnæring for Noreg enn i dag. For å ta eitt døme: I sommar blei det lagt fram ein ringverknadsanalyse av insentivordninga for filmproduksjon i Noreg. Han syner at kvar krone løyvd til refusjon gjev ringverknader på 4 kr proveny, for det offentlege på kring 1 kr og 90 øre. Då snakkar vi berre om ein liten flik av dei mangfaldige kreative næringane.

Det er ein samla komité som deler ønsket frå forslagsstillarane om auka verdiskaping og vekst i dei kreative næringane, og som meiner det er nødvendig å sikre betre kunnskap og anerkjenning av kultur som næring i det politiske miljøet og i det offentlege verkemiddelapparatet. Dei kreative næringane møter mange av dei same utfordringane som andre delar av næringslivet, og då må det òg vere slik at dei som driv i dei kreative næringane, har den same tilgangen til næringsretta tiltak for innovasjon og vekst som andre delar av næringslivet. Slik er det ikkje nødvendigvis i dag, og det er eit politisk ansvar å gjere noko med det.

Difor stiller ein samla komité seg bak at Stortinget i dag skal vedta å be regjeringa

«utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport».

Det er òg ein samla komité som stiller seg bak at Stortinget skal be regjeringa

«gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes».

Eg ser fram til ein god debatt og vil igjen takke for godt samarbeid.

Med det vil eg ta opp dei framlegga i saka som Venstre er med på – og det er vel ved nærare ettertanke alle mindretalsforslaga.

Presidenten []: Det er alle mindretallsforslagene, ja.

Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Forrige saksordfører var opptatt av temperaturen i salen, og før debatten startet, fikk jeg et vennlig hvisk i øret: Per Vidar, nå må du ikke bidra til å hisse på deg masse motstand i debatten, for vi har et komitémøte etterpå. Vi får se hvordan det går; jeg skal gjøre mitt aller ytterste.

La oss begynne med handelsbalansen i 2020. Da falt den til negativ verdi selv om vi regner inn omtrent 380 mrd. kr i olje- og gassinntekter. Over tid har handelsbalansen vår med utlandet sunket jevnt og trutt, og den er nå på et nivå der vi er fullstendig avhengig av olje- og gassinntekter. Det er svært viktig at vi klarer å få en bredere portefølje av varer og tjenester vi selger til utlandet.

Mye omtales som den nye oljen. McKinsey har laget en rapport om ti fremtidsnæringer. Det er interessant nok å se at hvis man lykkes 100 pst. med alle de ti framtidsnæringene McKinsey plukker fram som de mest spennende, vil det kunne erstatte kun 70 pst. av olje- og gassinntektene fram til 2030. Det er altså inntektene før den enorme prisoppgangen på energi på grunn av krigen i Ukraina.

Kreative næringer kan selvsagt også være en del av den nye oljen. Det er en næring der det er bra med aktivitet i Norge, og der vi har potensial for mer eksport. Den internasjonale eksporten er også sterk og økende, men kreative næringer har noen unike utfordringer som må løses. Produktsyklusene kan være korte, produksjonskostnadene kan være høye, og det kan gjøre det krevende å videreutvikle konkurransefortrinnene. Her er det aktuelt å bruke virkemiddelapparatet.

Det er gledelig at en samlet komité vil ha både en strategi for vekst innenfor kreativ industri og en gjennomgang av virkemiddelapparatet for å styrke arbeidet med kreative næringer. Dette er nok forslag som dels slår inn åpne dører, for ikke bare jobber denne regjeringen med dette allerede, Kulturdepartementet vil til våren også legge fram en evaluering om satsinger på kreative næringer i Norge, men alt som bidrar til å styrke kreative næringer og annen næringsutvikling, er selvsagt av det gode.

Med det håper jeg vi har passe høy temperatur i salen.

Presidenten []: Vi skal nok klare å holde varmen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det utfordrende med å ha en så kald stortingssal er at vi vil opp på talerstolen hele tiden – men «here we go».

Et viktig mål i kulturpolitikken er at kunsten skal nå ut til et større publikum, og der tror jeg vi er tverrpolitisk enig. Kunsten kan oppnå et større marked, som igjen øker inntekten til kunstnerne og bidrar til økt sysselsetting i kreative næringer. Kulturlivet og de som jobber i kulturen, skal få flere økonomiske ben å stå på, og private givere bør oppmuntres til å ta et større ansvar for finansiering av kunsten. Vi tror det vil skape et bredere engasjement og bidra til nyskaping.

Regjeringen Solberg styrket og videreutviklet kreativ næring som en viktig del av kunsten, f.eks. var etableringen av Talent Norge viktig for våre fremste talenter, sånn at de får støtte og oppfølging både forut for og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning. For denne ordningen og for en rekke andre ordninger i bransjen var gaveforsterkningsordningen svært viktig. Den økte den private givergleden og fungerte godt. Derfor må jeg innrømme at jeg synes det var ganske beklagelig at regjeringen avviklet denne ordningen i januar.

Kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og veldig mange selvstendig næringsdrivende som skaper store ringvirkninger, kanskje særlig for reiselivet. Høyre støtter forslagene om en strategi for vekst innenfor kreativ næring, og at virkemiddelapparatet som rettes mot denne næringen, gjennomgås. Virkemiddelapparatet kan ha en viktig rolle i å styrke effektene for sysselsetting og verdiskaping og kan gi ringvirkninger for andre næringer. Et godt eksempel på dette er insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge – som bedre enn noen reklamekampanje kan bidra til å markedsføre Norge som et attraktivt reisemål.

Dersom de økte ambisjonene for de kreative næringene skal bli en realitet, må virkemiddelapparatet styrkes og koordineres bedre. Ordningene i dag er for spredte, for sprikende og for svake. Flere av tiltakene som i dag ligger under Kulturdepartementet, burde f.eks. i stedet forvaltes av Innovasjon Norge, siden det er tiltak for å styrke næringer. Eksempler på det er filminsentivordningen og ordningen for kreative næringer.

Jeg opplever at veldig mange av partiene i denne salen er ganske enige om hva vi ønsker å oppnå. Vi er litt uenig om hvordan vi skal komme dit, men jeg håper vi vil komme dit til slutt, for jeg tror det kommer til å styrke en næring som det kanskje ikke har vært satset like mye på som det burde.

Per Ivar Lied (Sp) []: Kreative næringar er ein viktig del av næringsstrukturen i Noreg. Det utgjer ca. 3 pst. av Noregs BNP. Mange kreative næringar blei hardt ramma av pandemien, og besøkstall og omsetning er i mange delar av bransjen ikkje tilbake på nivået før pandemien.

Noreg bør ha ambisjonar om å auke verdiskapinga, antal berekraftige bedrifter og arbeidsplassar og ta ein større del av den internasjonale veksten innanfor kreativ industri. Kompetanse og bevisstheit om at kultur også kan vere næring er dei siste åra blitt styrkt. Det har vore ei positiv utvikling når det gjeld sysselsetjing, men verdiskaping og eksportinntekter er framleis beskjedne.

Senterpartiet støttar forslaget om å utarbeide og fremje forslag om ein strategi for vekst innan kreativ industri for å auke verdiskaping, vekst i talet på bedrifter og større eksport.

Næringsministeren la tidlegare fram eksportstrategien Heile Noreg eksporterer, som skal kome eit samla næringsliv til gode. Målet med satsinga er å styrkje arbeidet med eksport, bidra til forenkling for næringslivet og kutte administrasjonskostnadar. For å oppnå måla i næringspolitikken må det næringsretta verkemiddelapparatet vere omstillingsdyktig og tilpassa framtida, og bedriftene skal i størst mogleg grad oppleve å ha éin veg inn til verkemiddelapparatet.

Innovasjon Noreg forvaltar fleire generelle verkemiddel som er opne for alle bransjar og sektorar, også verksemder innanfor kulturell og kreativ næring, låne- og garantiordningar, tilskuddsordningar, rådgiving, kompetanse og profilering. Innovasjon Noreg har også låne- og garantiordningar som skal bidra til å fremje fleire gode gründerar og vekstkraftige verksemder.

I tillegg har Kommunal- og distriktsdepartementet ordningar i sitt budsjett til Interreg-program, for fleire prosjekt i kreativ næring, og det kommunale næringsfondet er også blitt brukt til å støtte utviklingsprosjekt innan kreativ næring.

Senterpartiet støttar derfor også ein gjennomgang av heile verkemiddelapparatet for å støtte kulturnæringane endå betre og for å sikre betre koordinering, både når det gjeld korleis fleire verkemiddel på kulturfeltet kan samlast i Innovasjon Noreg, og når det gjeld korleis ein kan styrke Innovasjon Noregs kompetanse innan kulturnæringane.

Kathy Lie (SV) []: Kreative næringer er så mangt. Det er stor variasjon innen dette feltet. Det rommer alt fra scenekunst og musikk til håndverkstradisjoner og dataspill – ja, mye mer også. I denne næringen jobber mange ildsjeler og mange selvstendige og frilansere. Kreativ næring er en stor eksportartikkel, men samtidig en viktig næring for Norge, ofte i tilknytning til turisme og reiseliv.

En utfordring for kulturnæring med kommersielt potensial i dag, er mangelen på samordnede virkemidler. De trenger at vi tar dem på alvor som næringsdrivende, og at de får tilgang til de samme virkemidlene som annen næring. Vi så tydelig utfordringene under pandemien. Da måtte hele kulturlivet stenge ned, og kulturarbeiderne sto uten inntekt over natten fordi så mange er selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Vi mener de kreative næringene trenger et løft for å bli en stabil næring med arbeid som kunst- og kulturarbeiderne kan leve av. Jeg er glad for at komiteen og næringsministeren er enig i at det er behov for en strategi for vekst innenfor kreativ industri – for økt verdiskaping, vekst i antall kreative bedrifter og bærekraftige kulturarbeidsplasser.

Organisasjonene som ivaretar de kreative næringene, har gitt oss innspill på at virkemiddelapparatet har vært fragmentert og lite koordinert. Derfor er det viktig og bra at det nå er flertall for at regjeringen skal gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer. Det er viktig å se på de delene av kulturnæringen som har reelt kommersielt potensial, men som i dag faller utenfor virkemiddelapparatet og utenfor mandatet for den varslede kunstnermeldingen.

Det er krevende å skulle drive vellykket kulturnæring samtidig som man skal holde seg oppdatert på alle mulige virkemidler og søknadsordninger. Ved å samle virkemidlene på ett sted og gjøre søknadsprosesser oversiktlige og enklere, vil de som jobber i næringen, få mer tid til å være kreative, produsere kunst og kultur og dermed ha større mulighet for å lykkes. Ved å samle virkemidlene i Innovasjon Norge og sørge for økt kulturnæringskompetanse der, vil potensialet for vekst ivaretas på en bedre måte.

Disse punktene er vi fornøyd med at det er bred enighet om. Vi ser fortsatt behov for å gjennomgå momsregelverket for kulturnæringen. Det er et ganske komplisert felt og vil nok trenge noe mer bearbeiding.

Jeg synes det er synd at komiteen ikke har støttet opp om behovet for et velfungerende vern om opphavsrettighetene. Næringsministeren argumenterer for at rettighetshavernes interesser må veies opp mot brukernes interesser i å kunne bruke åndsverk, og at det er nødvendig at opphavsrettigheter går ut av landet for videreutvikling, innovasjon og kommersialisering. Det holder ikke.

Jeg synes det er gledelig at komiteen har vist så stort engasjement for den viktige kreative næringen. Jeg ser fram til å få presentert en virkningsfull strategi for vekst og økt verdiskaping, og jeg ser fram til resultatet av gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Kunst og kultur er viktig i seg selv, men det er også arbeid for mange og en viktig næring for framtiden.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringens overordnede mål for næringsomstillingspolitikken er, ved siden av størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer, å få flere i jobb, øke eksporten, få opp investeringene i fastlandsøkonomien og kutte klimagassutslipp. Hvis vi skal få til dette store løftet, må alle næringer bidra – store som små – innenfor produksjon, innenfor tjenestesektor, innenfor et spekter av næringsliv og ikke minst over hele landet. Der spiller også kulturell og kreativ næring en viktig rolle.

Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at vi bør ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport også innenfor denne næringen. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne og komiteen for gode innspill, som regjeringen selvfølgelig skal følge opp.

Jeg vil understreke at kulturell og kreativ næring er en nyskapende, grønn næring som opplever internasjonal vekst. Næringen har allerede hatt en positiv utvikling når det gjelder sysselsetting, og vi bør ha ambisjoner om å realisere en enda større del av dette verdiskapingspotensialet som vi nå ser at etterspørselen etter norsk kunst og norske kulturelle opplevelser representerer.

Forslagsstillerne peker på utfordringer knyttet til at virkemiddelapparatet bør styrkes og koordineres bedre. Det er jeg enig i. Vi har en pågående følgeevaluering av satsingen på kulturell og kreativ næring ved Innovasjon Norge, Kulturrådet og Norwegian Arts Abroad, som gir oss en viktig indikasjon på hvordan virkemiddelapparatet treffer denne næringen. Vi er også i gang med en større gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Målet er å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene slik at de blir lettere tilgjengelig, og slik at alle bedrifter, store som små, opplever å ha én dør inn.

Regjeringen har sagt at vi skal gjenoppta arbeidet med en kunstnermelding. Der vil vi bl.a. vurdere hvordan det kan legges til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljøer over hele landet, og hvordan sikre at kunstnerne får rimelig betaling for arbeid og bruk og visning av verk. Meldingen vil også ta for seg hvordan vi kan skape et bedre sikkerhetsnett for utøvende kunstnere og kulturarbeidere. I denne meldingen vil vi legge fram et forslag til en helhetlig kunstnerpolitikk for Stortinget.

Regjeringen vil også øke satsingen på å fremme norsk kultureksport og næringsfremme på det europeiske og globale markedet i utlandet. Det er en del av kulturløftet, og det vil bli en del av Hele Norge eksporterer.

Det er satt i gang en rekke initiativ. De følger vi opp. Nå har vi fått flere initiativ. De skal vi også følge opp. Regjeringen vil, etter mitt syn, gjennom utformingen av den nye kunstnermeldingen følge opp store deler av innstillingen fra en samlet næringskomité. Arbeidsplasser, kompetansemiljøer, verdiskaping og internasjonalt samarbeid vil bli berørt. Vi vil også se på hva som kommer ut av virkemiddelgjennomgangen, og vi vil selvfølgelig følge opp arbeidet med strategien og holde Stortinget løpende informert.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Først vil jeg få lov til å rose statsråden fordi han veldig ofte bruker ordet «grønt». Jeg gleder meg veldig til å se oppfølgingen av akkurat det og til at han fyller det med innhold. Der er jeg veldig optimistisk, og jeg heier på det.

Til denne saken: I regjeringens foreslåtte eksportreform, Hele Norge eksporterer, og i Veikart for grønt industriløft legges det ikke fram noen målrettet plan for eksport av kreative næringer. Kreative næringer står i en særstilling mot øvrig industri og næringer, og mange kreative aktører er verken informert om eller opplever at de favnes av regjeringens nevnte ordninger. Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden vurdere å inkludere kreative næringer i regjeringens strategier for eksport?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg vet det er Høyres taktikk å si at næringsministeren snakker om det grønne skiftet. Faktum er at regjeringen leverer på det grønne skiftet, og det begynner det å bli en lang rekke eksempler på. Jeg gleder meg til den videre debatten og til å synliggjøre all den politikken som nå gjennomføres, som ikke er snakk, men som bidrar til reelle investeringer, reelle eksportløft, reelle arbeidsplasser og reelle nedtrekk av klimagassutslipp.

Det er næringslivet som skal bestemme eksportsatsingene. Høyre tror at en offentlig etat skal bestemme det. Jeg tror at næringslivet skal bestemme det. Det er grunnen til at vi har reformert eksportfremmearbeidet vårt. Vi har satt sammen et næringslivsråd som gir regjeringen innspill til nasjonale strategiske eksportnæringer, og det er de som vet hvor potensialet for eksport i Norge er størst. Vi har fått forslaget til de to første nasjonale eksportsatsingene, det er havvind og mer og grønnere maritim eksport. Jeg venter på flere forslag, og hvis næringene selv mener at de kan bidra for å få opp norsk eksport, vil vi selvfølgelig peke i den retning.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det var faktisk ærlig ros, det var ikke ment som at statsråden snakker veldig mye. Det var ærlig ros – det er vel litt hva man sier, og hva man hører. Det er for så vidt interessant det statsråden sier om akkurat den saken, at næringene selv må be om, for jeg opplever at næringene selv har bedt om, og jeg opplever at næringene selv sier at de favnes ikke, eller de opplever ikke selv at de favnes av disse ordningene, og de ønsker en større satsing på det. Når næringene selv, som statsråden sier, har gitt uttrykk for at de ønsker det, vil han da vurdere å inkludere dem?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for ros. Det kommer godt med i disse dager, kan jeg understreke overfor representanten, så det setter jeg pris på.

Vi lytter selvfølgelig til det næringene sier, og det er også grunnen til at det er et bredt flertall – ja, hele komiteen – som ønsker at det skal lages en strategisk tilnærming til dette, og at vi skal gjennomgå virkemiddelapparatet. Det er vi allerede i full gang med, og det kommer vi til å levere på. Vi kommer til å informere Stortinget. Finner vi der at det er rom for forbedring av ting vi ikke har identifisert, ordninger som ikke fungerer, ordninger som ikke er godt nok koordinert, og at det mangler helhet og sammenheng – kanskje det til og med er hull i virkemiddelapparatet – vel, da får vel representanten og vi sammen bidra til å fylle de hullene.

Det er også veldig viktig at vi har en nasjonal og strategisk tilnærming til eksportarbeidet fordi vi er en liten nasjon. Vi har veldig ambisiøse mål. Vi skal få opp norsk eksport utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030, og da er det veldig viktig at vi prioriterer de næringene som viser sterkest «commitment» fra næringslivet selv, og der vi ser at det er stort potensial. Jeg tror absolutt på kreative næringer, og så avventer jeg råd og innspill fra Nasjonalt eksportråd.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg kan, som representanten Westgaard-Halle, forsikre om at opposisjonen har berre dei beste hensiktene med vår kritikk av regjeringa – ikkje ulikt Nidaros sosialdemokratisk forum.

Det eg hadde tenkt å spørje statsråden om, og som det ikkje er fleirtal for i denne saka, går på momsproblematikk for kulturnæringa. Eg trur vi kan vere einige om at dagens momsregelverk for kulturnæringa er uoversiktleg og administrativt belastande. Tusenvis av kulturarbeidarar landet rundt bruker dags- og årsverk på å klø seg i hovudet over korleis dette regelverket skal tolkast, og veit at viss dei tolkar feil, kan det få svært uheldige konsekvensar. Det blir ikkje fleirtal her i dag for framlegget som går på momsregelverk, men kan statsråden seie noko om kva regjeringa vil gjere for å rydde opp i ein uoversiktleg momssituasjon for kulturnæringa?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg har stor forståelse for at dette regelverket kan være krevende og by på utfordringer for både den ene og den andre. Det er også verdt å si at det regelverket vi har i dag, også for denne næringen, og ikke minst fritakene for merverdiavgift og ulike merverdikomponenter, er et resultat av en ganske omfattende og grundig prosess som næringen selv har vært med på.

De unntakene som finnes i dag, er ment å ivareta ulike hensyn og er gjerne et utslag av ulike avveininger mellom disse og andre hensyn som gjør seg gjeldende. Jeg er helt sikker på at Finansdepartementet, som dette sorterer inn under, vil lytte til rådene som kommer både i denne behandlingen og kanskje spesielt fra næringen selv.

Så har vi et skatteutvalg som jobber, og der er også merverdiavgift en del av mandatet. De legger fram en spennende utredning, og eventuelle anbefalinger i lys av det utvalget vil selvfølgelig også bli nøye vurdert, herunder det vi snakker om nå, hvis det er en del av utvalgets anbefalinger.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I stad gjorde eg som saksordførar greie for komiteen si tilråding til Stortinget, men eg vil på vegner av Venstre få kome med nokre utfyllande kommentarar, også om dei framlegga vi stiller oss bak og er medforslagsstillar på, som det diverre ikkje er fleirtal for i komiteen.

Først av alt: Jamt over er vi i Noreg gode på å lage kreative og kulturelle produkt, men vi er dårlege til å selje dei. At vi har eit uforløyst potensial for vekst i desse næringane, er 100 pst. sikkert. Ta spelbransjen som eit døme. Sverige og Finland er stormakter på spel; Noreg er knøttlite. Sjølv Island er større enn oss på eksport av dataspel. Betyr så det noko i den store samanhengen? Vel, dataspelbransjen globalt er ti gonger større enn laksenæringa og veks tre gonger fortare. Det er kanskje ei farleg samanlikning med denne regjeringa som tilhøyrar – no blir det vel grunnskatt på dataspel også, men eg får ta den sjansen.

Uansett: Eit av dei få suksesselskapa innanfor dataspel i Noreg, Funcom, er nyleg selt til Kina. Akkurat no står mange fleire spelselskap på trappene til å bli større. Vil dei finne kapital og utviklingsrom i Noreg, eller må dei òg ut av landet? Kva kan vi gjere for å sørgje for at dei blir her – i ei næring som i prinsippet kan byggjast og utviklast kvar som helst?

Det handlar sjølvsagt om generelle rammevilkår for næringsliv i Noreg, det handlar om å ha eit verkemiddelapparat som forstår og er rigga for dei kreative næringane, og det handlar om at vi må få på plass fleire finansieringskjelder for utvikling av kreativ industri. Det er eit forslag som elles næringspositive parti som Høgre og Framstegspartiet merkeleg nok ikkje stiller seg bak i innstillinga, men som Venstre står åleine om i lag med SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt.

Eit anna tema eg var innom i replikk til statsråden, og som ikkje blir løfta skikkeleg fram av fleirtalet her i dag, er kulturmoms. Dagens momsregelverk for kulturnæringa er ikkje berekraftig. Det må ryddast opp i, og det hastar. For å ta eit par døme er regelverket i dag slik at for ei kulturbedrift/arrangørbedrift som skal gjennomføre eit arrangement med konferanse på dagtid og konsert på kveldstid, er det som skjer på dagtid, momspliktig, og det som skjer på kveldstid, unnateke moms. For ein festival som skal kjøpe inn LED-skjermar, er skjermane momspliktige brukte til reklame og momsfritekne brukte til kameraproduksjon. I praksis blir dei brukte til begge delar. Innleigd utstyr er momspliktig ved innleige frå ein annan leverandør, mens momsen blir ein kostnad ut til kunden når oppdraget er unnateke moms. I praksis motiverer det til at alle kjøper eige utstyr i staden for å leige inn frå andre ved behov – ikkje akkurat sirkulærøkonomi i praksis.

Det kan hende at det er faktafeil i det eg har sagt, men det understreker berre poenget med kor komplisert dette regelverket er.

Momsregelverket for kulturnæringa må ryddast opp i og forenklast. Det er eit tema Venstre ikkje har tenkt å sleppe, sjølv om det diverre ikkje er fleirtal her i salen for å gje ein slik marsjordre til regjeringa.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Det ringes til votering.

Votering, se torsdag 24. november