Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2022

Dato: 22.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 46 S (2022–2023), jf. Dokument 8:36 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 4 [13:11:41]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Sivert Bjørnstad, Alfred Jens Bjørlo og Rasmus Hansson om å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens (ESA) frivillige programmer på dagens nivå (Innst. 46 S (2022–2023), jf. Dokument 8:36 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Næringskomiteen har hurtigbehandlet et Dokument 8-forslag fra noen av stortingsrepresentantene om de forpliktelsene som Norge i dag skal inngå knyttet til Den europeiske romorganisasjonen, ESA. Vi snakker altså om et annet ESA enn det man ofte diskuterer i denne salen.

Det er mange grunner til at dette er viktig. Dette er en sak som engasjerer Stortinget, og som har gjort det i lang tid, både i denne perioden, i forrige periode, i perioden før det og i perioden før det igjen. Det er dessverre sånn at den omfattende norske romfartsvirksomheten med underliggende bedrifter er for dårlig kjent. Jeg husker ennå diskusjonen da Stortinget ga sin tilslutning til kapitalforhøyelse knyttet til Andøya Space og satellittoppskytinger, hvor det i mange av kommentarfeltene i sosiale medier dreide seg om Norge nå skulle begynne å skyte opp raketter. Ja, det har vi gjort siden 1962. Det er ikke noe nytt at Norge har store eierinteresser i dette.

Saken dreier seg om hvordan Norges tilslutning skal finansieres i Den europeiske romorganisasjonenes frivillige industrirettede programmer, der Norge og norske næringslivsaktører har erfaring med at man får godt betalt tilbake. Dette har bidratt til viktig teknologisk utvikling og har vært nyttig for Norge som nasjon. Det har vært nyttig for forsknings- og utviklingsmiljøer, og det har ikke minst en viktig beredskaps-, kontroll- og oversiktsfunksjon. Det er nå engang sånn at Norge er et vidstrakt land, og vi er avhengig av den aktiviteten som foregår i rommet for å holde oversikten – om det dreier seg om fiskeri, ulike sikkerhetstrusler eller det som skjer knyttet til klima og natur, som kanskje er vel så viktig.

Norge har brukt dette medlemskapet til å utvikle og skaffe viktige tjenester med tanke på både kommunikasjon og navigasjon. Det har også gitt oss en av verdens fremste jordobservasjonsmiljøer. Vi har 50–60 norske bedrifter som er tilknyttet denne næringen, og som omsetter for milliardbeløp. Det er som sagt dessverre for lite kjent. Det er over 1 000 stykker som er tilknyttet disse virksomhetene. Norge har ambisjoner om å øke denne andelen. Det vil være et viktig grep for å sikre og øke eksporten.

Jeg vil avslutningsvis takke komiteen for hurtig behandling og også bemerke at dette ikke dreier seg om at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen til romfartsprogrammer, men at man foreslo en lavere ny bevilgningsforpliktelse kontra det man lovet i 2019. De som har lest svaret som følger saken, vil se at det blir litt lave summer i slutten av perioden. Det må nødvendigvis Stortinget og regjeringen komme tilbake til, med nye lovnader i 2025 og videre utover.

Sverre Myrli (A) []: I likhet med komitélederen kan det kanskje være på sin plass å oppklare den godt brukte forkortelsen i denne saken. Det er ikke sikkert alle, i den grad noen følger med på Stortingets debatter, kjenner til alle forkortelser som brukes fra denne talerstolen. Vanligvis når vi prater om ESA, prater vi om EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority. Nå prater vi altså om et annet ESA, European Space Agency, eller Den europeiske romorganisasjonen, som vi gjerne sier på norsk.

Den europeiske romorganisasjonen finansieres med bidrag fra de 22 medlemslandene. Det er to typer finansiering. Det er en generell finansiering, og så er det ulike programmer der landene selv bestemmer hvilke programmer de vil være med i, i hvilken grad de vil være med, og hvor mye de vil være med på å finansiere.

Jeg har tenkt mye over begrepet «romfart» på norsk. Antakeligvis kommer det fra det tyske «raumfahrt». Det er egentlig litt misvisende, for det høres ut som om vi skal ut og farte, ut i rommet, til andre planeter osv. Det dreier seg litt om det også, men egentlig veldig lite om det. Romfart, romvirksomhet, «space» – en får kalle det som en vil – dreier seg om veldig mange hverdagslige ting. Det dreier seg om satellittjenester, det dreier seg om karttjenester, det dreier seg om havovervåkning, det dreier seg om nordområdene, det dreier seg om miljøovervåkning, og det dreier seg ikke minst om forsvar. NATO har definert rommet som det femte såkalte operasjonsdomenet, som de kaller det. Så dette er veldig viktig, og her ligger det store muligheter. Derfor har også regjeringen en svært offensiv satsing på romvirksomhet, noe som er slått fast i Hurdalsplattformen.

Deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen gir store oppdrag i retur til norsk romnæring, og norsk romnæring er betydelig, som også komitélederen sa. Nylig ble Spaceport Norway gjennomført her i Oslo. Kjeller Innovasjon jobber f.eks. med å etablere det de kaller en romfartsklynge. Vi har Andøya Spaceport, som også ble nevnt, og vi snakker om at vi skal gjennomføre en oppskyting av den første satellitten på det europeiske kontinentet, fra Andøya i 2023.

Jeg er glad for at vi nå har funnet en løsning, kanskje til og med enstemmig, og at regjeringen gir beskjed på ESAs ministerrådsmøte, som finner sted i dag og i morgen, og der statssekretær Anne Marit Bjørnflaten deltar fra Norge. Så vidt jeg vet, har hun holdt innlegget fra Norges side og gitt beskjed om hva stortingsflertallet mener.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Minus hyllesten av Hurdal er jeg veldig enig i mange av de kloke ordene representanten Myrli kom med før meg. Han og jeg er så heldige at vi får lov til å representere Stortinget inn i alt vi driver med av romvirksomhet, så det er et godt og nyttig samarbeid på tvers av partilinjene.

Men til denne saken: Hvis du fikk 4 kr igjen for en investering du gjorde, ville du da latt være? Svaret på det er åpenbart nei, men det var nettopp det regjeringen foreslo å gjøre i denne saken. Det europeiske samarbeidet om romfartssatellitter er svært lønnsomt for Norge. Å strupe det vil sette mange norske arbeidsplasser i fare. Det lærte vi i Høyre i 2016. Nå håper jeg både posisjonen og opposisjonen har vært gjennom dette mange nok runder til at vi kan frede ESA-bidraget i lang tid framover.

Hovedformålet med norsk offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det er ikke fordi vi skal reise til månen, det er det andre som driver med. Så sier saksordføreren at regjeringen ikke foreslo å kutte. Vel, regjeringen foreslo i statsbudsjettet å kutte med om lag 70 pst. i støtten til de frivillige romfartsprogrammene, så det er egentlig ikke et definisjonsspørsmål.

Deltakelse i disse programmene er veldig viktig for norsk industri, for innovasjon og næringsutvikling og for arbeidsplasser over hele landet. Det var også bakgrunnen for at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne la fram dette representantforslaget, og det er grunnen til at vi er så klare på at vi vil videreføre satsingen, som regjeringen i utgangspunktet ville kutte. Heldigvis ser det nå ut til at alle partier vil støtte forslaget, og det er bra.

Vår politikk for romindustrien har fremmet lønnsomme bedrifter, det har fremmet vekst, og det har fremmet sysselsetting. I disse dager er de fleste av oss også svært bevisst på viktigheten av å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser.

Norge har de senere årene satset på flere nasjonale prosjekter innenfor romfart, prosjekter som har blitt mulig på grunn av ESA-deltakelsen. Dette har vi holdt på med i mer enn 30 år. Andøya Spaceport, som blir Europas første oppskytingsbase for småsatellitter, er et av dem, og kanskje det mest kjente. I tillegg til dette finner vi de mellom 50 og 60 bedriftene som driver med romfartsteknologi, spredt utover hele landet. Deltakelsen i ESA er viktig for å opprettholde arbeidsplasser i en rekke av disse bedriftene, og romvirksomhet er en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi.

Skal Norge videreutvikle den muliggjørende teknologien som romvirksomhet faktisk er, i tillegg til å være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester som utvikles i Europa, må det skje gjennom aktiv deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer. Det er bakgrunnen for at vi foreslår å videreføre satsingen, og jeg er glad for at alle i denne salen – så vidt jeg kan se – stiller seg bak det.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Romindustri betyr mye mer enn hva mange tror. Ofte er det ikke nødvendigvis det som får mest oppmerksomhet rundt middagsbordet, i media eller her i stortingssalen, som er det viktigste. Slik tror jeg det er med romfarten også.

Selv om det finnes en rekke bedrifter som arbeider med dette, er det lite oppmerksomhet rundt temaet. Kanskje er det vi politikere som bør ta på oss ansvaret og forklare viktigheten og betydningen av denne næringen – betydningen for norsk utenrikspolitikk, sikkerhets- og forsvarspolitikken, maritim sektor, offshorenæringen, luftfart og landbasert transport. Ikke minst er romfartens og romindustriens betydning for samfunnssikkerhet, beredskap og suverenitetshevdelse særdeles viktig i dagens geopolitiske landskap.

Den jobben blir heller ikke enklere for oss politikere når regjeringen foreslår kutt for de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen. Det er i veldig stor grad det samarbeidet som har gitt norske forskningsmiljøer innpass i store flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen vi har på dette feltet i dag.

Jeg er veldig glad for at store deler av opposisjonen samler seg om framleggelsen av dette representantforslaget. Konstellasjonen Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er kanskje ikke helt vanlig. Sannsynligvis blir det også i framtiden lang tid mellom hvert framlegg fra de fire partiene, men denne gangen var det til gjengjeld veldig kraftfullt, for nå står en samlet komité sammen om ikke å akseptere regjeringens kuttforslag. Det tror jeg ikke hadde skjedd uten dette forslaget.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil på vegner av Venstre også seie meg særs glad for at denne saka fann si løysing så å seie på overtid, faktisk så mykje på overtid at eg ikkje skal dra ut debatten veldig mykje, og slik at vi rekk å votere over saka i dag, for det er akkurat no i desse dagar dei viktige ministermøta i ESA føregår. Uansett har vi klart å rydde opp i denne saka, ei sak som gjorde at heile det norske rommiljøet, som mange her har omtalt på ein god måte, fekk hakeslepp då forslaget til statsbudsjett blei lagt fram. Det trur eg det er lov til å seie, på grunn av dei kutta det låg inne framlegg om i dei frivillige avtalane med Den europeiske romorganisasjonen. No er det historie, no er det ein samla komité som stiller seg bak at her skal Noreg vere med for fullt. Det betyr enormt mykje for små og store bedrifter over heile landet og for Noreg som nasjon.

Eg hadde gleda av på fredag i førre veke, dagen etter innstillinga frå næringskomiteen, å vere på besøk på Andøya: besøkje Andøya Space og sjå det heilt fantastisk unike miljøet som er der. Vi sit altså på Europas einaste eigna oppskytingsområde for satellittar, på grunn av dei heilt spesielle geografiske forholda der. Då eg var der oppe, var NASA og eit amerikansk universitet på besøk og planla ei oppskyting av to satellittar for overvaking av nordlys, som blei skotne opp søndag kveld. Det nye oppskytingsfeltet for småsatellittar, Andøya Spaceport, er under bygging. Tyske Isar har no inngått ein 20-årsavtale for å utvikle dette, har oppretta eit norsk dotterselskap og tilsett folk – det veks på Andøya. Dette er berre det som skjer på Andøya, og så har ein heile det store miljøet av industribedrifter landet rundt: Kongsberg, Nammo og mange andre. Dette er eit næringsområde som eg iallfall er glad for at vi no får løfta fram, at det er eit tverrpolitisk engasjement for det, og at vi no faktisk får fram betydinga dette kan ha både for samfunnet vårt, for utvikling av nordområda og for nyskapande norsk næringsverksemd. Eg skal ikkje trekkje denne debatten ut meir enn det. Eg seier meg veldig glad for at denne saka har funne si løysing.

Så vart det sagt – eg lurer på om det var av representanten Myrli – at dette romfartseventyret i Noreg har vart sidan 1962, då den første satellitten blei skoten opp. Då vil eg i ei undersetning seie at det faktisk har vart heilt sidan 1941, for då kom det første juleheftet med ingeniør Knut Berg ut på klingande nynorsk, den første norske romfarar. Dei julehefta blir endå utgjevne og er vel verde å lese. Det er norsk romfartshistorie på nynorsk frå Fonna forlag, som heile komiteen bør skaffe seg i år.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi kan fortsette litt til med norsk romfartshistorie. Da vi hadde satt de første satellittsenderne på bjørner på Svalbard, måtte vi vente i ukevis på tjukke konvolutter med timeters utskrifter fra Argos-senteret i Toulouse for å få vite hvor de bjørnene hadde gått. Det var gøy, men ingen i Norge kunne hjelpe oss med å lese ned Argos-satellitter da. Nå er det gøy å være i næringskomiteen og se hvor enormt norsk romteknologi har utviklet seg siden da. Nå har Norge et stort fagmiljø og industrimiljø, og vi har bedrifter i verdensklasse som henter data fra alle slags satellitter, og som pakker og formidler det til alle slags brukere. Det utvikles ekstremt avanserte sensorer og annen teknologi til alle disse greiene som flyr flittig rundt jorda vår, og som vi blir stadig mer avhengige av at fungerer godt. Det er planer om en norsk satellittfabrikk, og vi skyter opp forsknings- og kommunikasjonssatellitter mer effektivt og fra en bedre posisjon enn de aller fleste.

Dette skaper stadig flere spennende jobber, en utrolig kompetanseutvikling og betydelige inntekter – på Kongsberg, i Tromsø, på Eidsvoll, i Longyearbyen, på Andøya og mange flere steder. Dette gir oss kommunikasjon, data om solsystemet, om avskoging, om havets tilstand, om klima, om fiskerikriminalitet, om nordlys, om romsøppel osv.

Få ting er det mer innlysende at er avhengig av internasjonalt samarbeid enn romteknologi. En viktig grunn til at Norge får til så mye, er samarbeid med European Space Agency. Som representanten Westgaard-Halle fra Høyre påpekte, får vi for hver krone vi putter inn i det samarbeidet – angivelig, i hvert fall – minst 4 kr tilbake til aktivitet og jobber i Norge.

I forslaget til statsbudsjett for 2023 ville altså regjeringen kutte sterkt i det norske bidraget til ESA fram mot 2030. Det fikk vi klar beskjed om fra hele det norske romfartsmiljøet at ville vært en norsk romkatastrofe. Denne gangen kan komiteen altså klaske seg selv og hverandre på skuldrene for å ha funnet en løsning sammen. Kuttet er kuttet. Norsk romindustri kan fly videre.

Takk til representantene Westgaard-Halle, Bjørnstad og Bjørlo og takk til regjeringspartiene for et astronomisk nyttig samarbeid.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg først få understreke at regjeringen har ambisiøse mål for norsk romvirksomhet. Romvirksomheten har stor betydning for nasjonal sikkerhet, for klimaovervåking, sikker ferdsel på havene våre og for næringsutvikling. Norsk romindustri omsetter for om lag 8 mrd. kr i året, og hele 70 pst. er eksport. La det være klart: Mer skal det bli.

Regjeringen ser at mange av målene våre når det gjelder vekst, verdiskaping, bærekraft, utslippskutt og det grønne skiftet kan hjelpes av den type data som infrastrukturen i verdensrommet kan gi oss. I Hurdalsplattformen har regjeringen definert våre romambisjoner. Vi skal satse på romindustrien, bl.a. gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi skal legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter, og vi slår fast at europeisk samarbeid om romvirksomheten er helt sentralt for Norge og for regjeringen.

I regjeringens forslag til budsjett, som alle vet er stramt, har vi – av hensyn til hvordan det påvirker helheten i økonomien og kostnadsveksten – måttet prioritere hardt mellom gode saker. Innen romvirksomhet prioriterte vi satellittbasert havovervåking og videre deltakelse i ESAs industrirettede programmer, dog på et lavere nivå. Dette er prosjekter som bidrar til å løse viktige nasjonale behov, inkludert å ha en nasjonal egenevne innenfor teknologiutvikling og industrialisering, og sågar kanskje bygging av småsatellitter, og derfor la vi opp til å styrke norsk industri og kompetanse med flere ulike virkemidler.

Når det er sagt, er jeg veldig glad for at næringskomiteen også er opptatt av det internasjonale samarbeidet innen romvirksomhet. Betydningen av internasjonalt samarbeid og strategisk uavhengighet for Europa har kommet enda tydeligere fram som følge av utviklingen i krigen i Ukraina. Vi har derfor også tatt konsekvensen av den utviklingen vi har sett, og de innspillene vi har mottatt. Det har vært en klar og tydelig tilbakemelding, for å si det forsiktig, særlig fra industrien vår. Som alle derfor er kjent med, har altså regjeringspartiene, sammen med vår gode budsjettpartner, SV, allerede kommet til en enighet om å videreføre nivået på deltakelsen i de industrirettede ESA-programmene på 161 mill. euro også for perioden 2023–2030. Det har gjort denne romsatsingen enda bedre.

Jeg kan forsikre Stortinget om at regjeringen vil følge opp denne enigheten på ESAs ministerrådsmøte, som pågår akkurat nå, og så ser jeg fram til et fortsatt godt, bredt tverrpolitisk samarbeid for å bygge en enda sterkere norsk romindustri i Norge.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Statsråden sier at vi allerede har kommet til enighet om dette. Det synes jeg er interessant, for den enigheten kom vel strengt tatt regjeringen og SV til etter at dette representantforslaget ble lagt fram av opposisjonen. Jeg skjønner spillet mellom posisjon og opposisjon, men jeg synes kanskje statsråden skal være litt mer redelig når det kommer til det.

Så må jeg innrømme at jeg synes dialogen med regjeringen i denne saken har vært utfordrende. Jeg er veldig glad for resultatet; jeg er veldig glad for at vi er enige i dag. Det er det viktigste. Når det er sagt, har f.eks. jeg som representant stilt et skriftlig spørsmål til statsråden om budsjettrelevans. Det fikk jeg ikke svar på. Under en uke senere stiller en representant fra posisjonen samme spørsmål. Han får svar. Hva er grunnen til at statsråden holdt den informasjonen tilbake fra Stortinget?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg og departementet holder ingen informasjon tilbake for Stortinget. Vi fikk en rekke spørsmål om ESA-bevilgningene og hvilke konsekvenser det ville ha for norsk industri. Det er krevende spørsmål å svare på. Noen av spørsmålene er det sågar kanskje ikke mulig å svare på med det presisjonsnivået som Stortinget ønsker, men vi har svart på de spørsmålene som har kommet fra Stortinget. Hvis det skulle være flere spørsmål Stortinget har i sakens anledning, vil vi selvfølgelig også svare på dem.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er ikke helt riktig, for det spørsmålet jeg stilte, fikk jeg ikke svar på. Jeg fikk en klipp og lim fra Hurdalsplattformen. Det var det svaret jeg fikk. Jeg skjønner at det kanskje er et interessant svar for statsråden, men det var ikke helt det jeg spurte om, for å si det på den måten. Da synes jeg det er veldig rart at en representant fra et regjeringsparti får akkurat det svaret jeg ba om, bare en uke senere. Er det ny informasjon som har kommet inn i bildet? Gjorde man ikke denne vurderingen før man la fram budsjettforslaget? Jeg regner med at man har hatt en runde på dette i regjeringen før man faktisk foreslår sånne voldsomme kutt. Så jeg spør igjen: Hva er grunnen til at Stortinget ikke fikk den informasjonen da opposisjonen spurte, men kun da posisjonen spurte?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå har vel representanten selv poengtert to ganger at det gikk en uke mellom at disse spørsmålene ble stilt, og som jeg understreket i det første svaret, fikk vi en rekke spørsmål som det tar litt tid å forberede svar på, også fordi det bes om informasjon som innebærer at vi involverer Norsk Romsenter, at vi involverer industrien, og at vi har dialog med ESA om det er behov for det. Når en representant da stiller spørsmål en uke senere, vil det kanskje være mer informasjon å dele. Jeg har veldig stor respekt for Stortinget, og jeg understreker at dersom representanten eller andre representanter har flere spørsmål i sakens anledning, svarer jeg selvfølgelig på det, uansett hva det måtte være.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Takk for det. Det er jo litt interessant, for regjeringen har jobbet med dette statsbudsjettet i et år. Det er ikke så lenge siden vi andre satt i regjering, så vi vet hvordan prosessen fungerer. Jeg synes det er litt skremmende å høre, hvis det er sånn at statsråden faktisk ikke hadde oversikt over budsjettkonsekvensene av dette kuttet før han la fram statsbudsjettet. Det ble lagt fram i starten av oktober, og nå er vi langt ute i november. Spørsmålet jeg stilte, var også i starten av november, så jeg synes det er litt rart. Det jeg lurer på da, er: Hva var det som skjedde den uken, som gjør at dette svaret ble annerledes enn da dere faktisk utformet statsbudsjettet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen legger selvfølgelig fram et statsbudsjett vi kan stå inne for, hvor de ulike delene av det statsbudsjettet er vurdert. Vi foreslo en lavere bevilgning til ESAs romprogrammer i neste periode. Det henger også sammen med at vi reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr.

Da Høyre hadde næringsministeren, foreslo de enda større nedtrekk til ESA. I det budsjettet økte de oljepengebruken med over det vi reduserer den med, og da regner jeg også med at de ulike sidene av dette ble vurdert. Likevel valgte altså et annet flertall i Stortinget å endre bevilgningene. Nå er det et bredt flertall i Stortinget, forhåpentligvis hele salen, som er enige om at disse bevilgningene skal videreføres. Det er et viktig signal til romindustrien. Jeg takket sågar hele Stortinget for at det er utvist stor tverrpolitisk enighet.

Dersom representanten føler at representanten ikke har fått svar på enkelte spørsmål, er det bare å stille spørsmålene, så skal selvfølgelig Nærings- og fiskeridepartementet svare på dem i tur og orden, som vi alltid gjør.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Statsråden satt her også under den forrige debatten, som vi også kan si går inn i skismaet om aktiv næringspolitikk, og statsråden har selv snakket om aktiv næringspolitikk en og annen gang det siste drøye året – og det er jo grunn til å snakke om det når vi snakker om romfart og bevilgningene vi gir til ESA, som har svært stor relevans for norske FoU-miljøer, men også for norske bedrifter. Som flere har vært inne på, gir én krone investert her fire tilbake, så det er en svært god investering.

Mitt spørsmål er på hvilken måte kuttet i ESAs frivillige programmer var et uttrykk for en aktiv næringspolitikk.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Hele næringsbudsjettet er uttrykk for en aktiv næringspolitikk som skal få opp investeringene og øke eksporten, kutte utslippene og få flere i arbeid, og de resultatene ser vi allerede uttrykk for.

Vi satser på romindustrien med en lang rekke ulike formål: Vi støtter aktivt opp under det som nå skjer på Andøya. Det er industrihistorie som skrives der. Der har vi sågar utfordret Andøya-miljøet på om vi kan tenke enda større og ikke bare bli ledende innenfor oppskyting av satellitter, men også innenfor produksjon av satellitter. Vi styrker havbasert overvåking, og vi skal være med videre i ESAs programmer. Vi sier ikke frivillige programmer – av en grunn, som er at dette strengt tatt er ting vi bør være med på. Vi bør kalle det for industrirettede programmer, og det håper jeg også Stortinget vil være med på.

Jeg er glad for at Stortinget nå har sluttet opp om at vi kan videreføre bevilgningen på samme nivå som sist. Det vil være bra for norsk romindustri, men det er ikke tilstrekkelig for at vi skal bli den stormakten vi ønsker å være innenfor denne verdikjeden.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er i og for seg ikke vanskelig å være enig med statsråden når han sier at vi skal føre en politikk som bidrar til mer sysselsetting, økt vekst og mer eksport, men det er vel vanskelig å se at det kuttet i ESA-bevilgningen fører til nettopp de målsettingene som statsråden målbærer, både her i Stortinget og ellers. Det kuttet i disse programmene – kall det hva man vil; Stortinget kan sikkert være med på å kalle det industrirettede programmer i stedet for frivillige programmer – vil altså ikke føre til mer eksport, det ville ikke ført til høyere sysselsetting, ville ikke ført til mer verdiskaping rundt omkring i det ganske land.

Spørsmålet til slutt blir vel kanskje da: Er statsråden tilfreds med at Stortinget kom inn og gjorde endringer i hans budsjett her, eller skulle han helst ha sett at hans og hans regjerings forslag ble med videre?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror jeg er like tilfreds med den endringen som næringsminister Monica Mæland fra Høyre og finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet var i 2016 da HøyreFremskrittsparti-regjeringen foreslo et enda større nedtrekk i ESA, i et budsjett som økte oljepengebruken med 21 mrd. kr. Vi har lagt fram et budsjett som reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr, og har derfor måttet prioritere hardere.

Vi kan gjerne lage mye partipolemikk omkring dette, men jeg er mest opptatt av at vi nå sender et kraftfullt signal til industrien vår, til våre samarbeidspartnere i Europa, til omverdenen, om at Norge har store ambisjoner, at hovedlinjene i norsk romfartspolitikk ligger fast, at vi ikke bare ser for oss å bli ledende innenfor deler av denne verdikjeden, men at vi kan tenke enda mye større, skape jobber, få opp industrialisering, utvikle teknologi og eksport. Det er det regjeringen jobber med hver eneste dag, og vi vil gjerne gjøre det sammen med Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er da over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) []: Jeg trodde jeg skulle være siste inntegnede taler, så vi kunne få dette vedtatt i dag, men dette engasjerer Stortinget. Det er ikke unaturlig, for Stortinget er kjent med den norske historien og vet hva slags betydning de industrirettede programmene til ESA, og øvrige typer aktiviteter som vil bidra til å bygge opp Norge som romfartsnasjon, har. De har stor betydning for verdiskaping, vekst, arbeidsplasser og eksport, som statsråden for øvrig var inne på, og som jeg var inne på i min innledning.

Det er over 1 000 ansatte i disse bedriftene. Det er mellom 50 og 60 bedrifter som er direkte knyttet til norsk romvirksomhet, og det er klart at det har stor betydning for en rekke av de nasjonale verdiene som regjeringspartiene mener er viktige, og som også hele opposisjonen er enig i.

Jeg tar ordet igjen fordi jeg mener at man er nødt til å rydde opp i begrepsbruken. Det er altså en tilsagnsfullmakt vi snakker om her, på en rammebevilgning for en periode hvor periodene ikke er i overensstemmelse med de nye tilsagnene som ble gitt, noe som også framkommer av svaret statsråden ga på mitt spørsmål knyttet til saksbehandling som følger saken. Det er derfor jeg også innledningsvis sa at det ser ut som man nå egentlig reduserer og kutter i slutten av programperioden. Mitt poeng med hovedinnlegget var at dette vet vi ingenting om for de nye lovnadene for neste programperiode, fordi disse ikke kommer lineært. Dem vil vi komme tilbake til når regjering og storting skal vedta nye bevilgningsoverslag knyttet til lovnader i 2025, 2028 og 2031, så dette vil løpe.

Det er jo et poeng her at regjeringen ikke foreslo noe kutt som sådan. Man foreslo å videreføre allerede inngåtte forpliktelser. Man foreslo å legge nye 45 mill. euro på bordet. Stortinget sier at vi ønsker å forsterke det ytterligere, med de konsekvenser det vil ha for handlingsrommet framover, som statsråden nå var inne på. Det må også alle partiene i fellesskap ta ansvar for når vi skal finansiere alt dette, når det etter hvert kommer til utbetaling.

Sverre Myrli (A) []: Til dem som sier at vi diskuterer romvirksomhet for lite: Vi har i hvert fall fått en anledning nå til å diskutere det ganske grundig i Stortinget, og det var egentlig det som fikk meg til å ta ordet. Vi skal være litt forsiktig med å si at norsk romvirksomhet er lite kjent, i den grad noen sier det, for det vil jeg påstå ikke er en sannhet en gang. Hvis det skulle være en sannhet, er det med veldig mange modifikasjoner, for norsk romvirksomhet er betydelig, også internasjonalt sett. Vi har veldig mange store, solide norske bedrifter og mange nye, mindre og veldig spennende bedrifter som opererer innenfor områder som har med romvirksomhet å gjøre. Vi kan nevne store flaggskip som Kongsberg, KSAT, Nammo og EIDEL, altså Eidsvoll Electronics, som representanten Hansson og jeg har hatt gleden av å besøke sammen. Telenor og Andøya Space er nevnt, Indra Navia – det er mange veldig viktige bedrifter og som sagt mange små selskaper som startes opp innenfor romvirksomhet og tilknyttede næringer.

I tillegg: Like viktig er alle universitetene og forskningsmiljøene i Norge som jobber med romvirksomhet, «space», på en eller annen måte, det er veldig, veldig interessant – Forsvarets forskningsinstitutt, IFE, Institutt for energiteknikk, SINTEF, universitetet i Trondheim, som jeg har hatt gleden av å besøke, Universitetet i Tromsø – vi kan fortsette. Det er veldig mye, og det er et betydelig kompetansemiljø i Norge. Vi deltar i det internasjonale samarbeidet. Nå slår vi fast at det skal vi fortsette med, i den grad det var noen tvil om det. Det var det jo ikke, men nå skal vi i hvert fall understreke at vi skal delta for fullt fra Norges side, og vi deltar på veldig mange områder.

Representanten Lene Westgaard-Halle nevnte f.eks. at Stortinget har to representanter i det som heter European Interparliamentary Space Conference, EISC – det blir fryktelig mange forkortelser når vi diskuterer romfart. Der sitter Lene Westgaard-Halle og jeg som representanter fra Stortinget, så Norge er med. Vi er store innen romfart, og vi kan og bør bli enda større hvis vi spiller kortene våre riktig framover, og der har vi et ansvar alle sammen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel