Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2022

Dato: 12.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 100 S (2022–2023), jf. Dokument 8:167 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [14:03:37]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om bedre personvern på sosiale medier (Innst. 100 S (2022–2023), jf. Dokument 8:167 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Dette forslaget omhandler behovet for bedre personvern på sosiale medier, og, for å si det kort, det trengs. Komiteen er i stor grad enig om at en må jobbe mer med det. Det finnes knapt grenser for hva enkelte er villig til å utlevere på sosiale medier, og det finnes knapt grenser for hva enkelte aktører innen denne industrien er villig til å ta vare på for framtiden.

Representantene fra Venstre har fremmet sju forslag. I tillegg har det dukket opp et par forslag underveis i behandlingen, men det gir meg stor glede at vi klarte å samle oss om to flertallsvedtak, og enda mer gleder det meg at kommunalministeren var så tydelig på at her trenger vi hjelp utenfra, og at vi skal samarbeide med EU for å komme i mål.

Jeg vil gjerne lese fra statsrådens svarbrev:

«Forslaga omhandlar problemstillingar som konsekvens av at personopplysningar blir transporterte over landegrenser og blir behandla av selskap som ikkje har kontor i Noreg. Fleire av desse problemstillingane må derfor også takast tak i gjennom europeisk og internasjonalt samarbeid. Vidare vil eg peike på at konsekvensar for personvernet ved bruk av sosiale medium, ligg inne i Personvernkommisjonen sitt mandat. Eg meiner derfor at vi bør vente på rapporten frå kommisjonen før vi tek stilling til vidare personvernarbeid på dei områda forslagsstillarane omtaler, inkludert moglege tiltak eller ytterlegare utgreiingar.»

Det oppsummerer på mange måter det som det er flertall for. Det er to forslag utenom dette der vi ber om å se på hvor mye Norge kan gjøre, ved siden av det som ligger i Digital Services Act, DSA, og Digital Markets Act, DMA, med tanke på å vurdere konsekvensene av et eventuelt norsk forbud mot reklame basert på masseinnsamling av personopplysninger. Jeg regner med at de andre partiene gjør rede for sine standpunkt.

Dette er et godt forslag. Her trenger vi å jobbe sammen med resten av EU for å få gode løsninger som står seg. Jeg tror Norge er for lite til å håndtere dette fullt ut på egen hånd.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Samfunnet har blitt stadig mer digitalisert, og som enkeltmennesker er bruk av digitale verktøy og sosiale medier en stor og viktig del av hverdagen vår. Digitalisering av samfunnet og bruk av sosiale medier har selvfølgelig mye positivt i seg og gir oss både som samfunn og enkeltmennesker flere muligheter. Verden blir mindre, oppgaver kan løses enklere, og hver og en av oss kan oppleve det som positivt.

Det er imidlertid liten tvil om at deling av informasjon om oss selv og det vi gjør, byr på utfordringer, spesielt knyttet til personvern, som representantforslaget tar opp. Hensynet til personvernet er grunnleggende i et liberalt demokrati som vårt, og viktigheten av å legge til rette for at godt personvern kan ivaretas for hver enkelt av oss i ulike sammenhenger, også på sosiale medier, kan ikke understrekes sterkt nok. Det innebærer nødvendigheten av å stille strengere krav til store teknologiplattformer og til personvern på sosiale medier.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har i Hurdalsplattformen slått fast at man vil vurdere krav om datadeling fra private selskaper og beskytte innbyggere mot digital overvåkning og påvirkning. I forlengelsen av det vil man utarbeide en nasjonal strategi og rettledning for personvern og digitalt privatliv.

Personvernkommisjonen har hatt i sitt mandat bl.a. at man skal se på konsekvensene for personvernet ved bruk av sosiale medier. Personvernkommisjonens rapport ble nylig lagt fram. Regjeringen har sendt rapporten på høring og varslet at man vil utarbeide en nasjonal strategi basert på rapporten og høringsinnspillene. Det er viktig.

Personvernkommisjonen redegjør i sin rapport for flere interessante og viktige problemstillinger, med anbefalinger som det vil være viktig å ta tak i, i lys av høringen. Noen av dem berøres av representantforslaget, men det vil ikke være naturlig å foregripe høringsprosessen ved å gjøre konkrete vedtak i forbindelse med behandlingen av representantforslaget.

I behandlingen er det imidlertid naturlig å be regjeringen utrede omfanget av og utfordringer rundt lagring av biometriske data fra norske forbrukere på sosiale medieplattformer. Vi bruker til daglig biometriske data, som øyeskannere, ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykk, til bl.a. å låse opp digitale enheter. Dersom biometriske data kommer på avveier eller blir utsatt for misbruk, ser de fleste at det vil kunne ha alvorlige konsekvenser på mange vis. Håndteringen av biometriske data er derfor en helt sentral del av personvernarbeidet vårt.

Implementering av DMA og DSA er viktig, men det vil òg være viktig å se på hvilke grep Norge kan ta på egen kjøl, og slik sett bidra til å styrke kravene til personvernet for norske forbrukere av medieplattformer. DSA regulerer forbud mot markedsføring målrettet mot barn samt markedsføring basert på profilering ut fra særlige kategorier, som etnisitet, politisk standpunkt eller seksuell orientering. En vurdering av handlingsrommet for å innføre reguleringer utover forordninger fra EU kan gjøres i forbindelse med regjeringens arbeid med nasjonal personvernstrategi og bør omfatte både bruk, innhenting og eventuelt salg eller utlevering av personopplysninger.

Et enkelt land kan på egen hånd heve standarden for personvernet. Norge kan være et slikt land gjennom å stå opp for personvernet og stille strengere krav enn andre. Det vil kle oss godt. Derfor er Senterpartiet og Arbeiderpartiet glad for at det blir flertall for forslaget om å be regjeringen vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringer i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvensene ved norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger og sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer. Utredningen bør også omfatte innhenting, bruk og som sagt salg eller utlevering.

Hver enkelt av oss har rett til å kontrollere informasjon om vår egen person. Stortinget gjør i dag noen viktige vedtak for å styrke den retten, og det gleder meg at regjeringen, med statsråden i spissen, har en offensiv holdning til det videre arbeidet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Store deler av livet vårt skjer på digitale plattformer. Vi bruker de digitale plattformene til å diskutere, kommunisere, bestille mat, finne kjæreste og dele fra livet vårt med venner og kjente.

Samtidig er det blitt tydelig for flere og flere at det ikke er kun vi som bruker de sosiale mediene. De sosiale mediene bruker også oss. Din atferd blir til en salgsvare for sosiale medier. Dataene om deg blir kjøpt og solgt, og desto mer data sosiale plattformer kan generere om deg, jo mer er de dataene verdt. Derfor utvikles algoritmer som skal få deg til å tilbringe mest mulig tid på plattformen. Frances Haugens avsløringer viste hvordan Facebooks algoritmer forsterket negative og polariserende budskap fordi de skapte engasjement, som igjen var viktig for å sikre sponsorinntekter for selskapet.

Heldigvis har politikerne begynt å regulere de digitale plattformene bedre. GDPR, EUs personvernforordning, var et paradigmeskifte. Men vi ser fremdeles at forordningen ikke blir fulgt i tilstrekkelig grad, og European Data Protection Board kom nylig fram til at Meta ikke kan tvinge brukere til å akseptere personifisert markedsføring. Her er det viktig å si at ett av problemene er at brukervilkårene til aktører ofte er så omfattende og med et så komplisert språk at det er så å si umulig for vanlige folk å forstå hva de egentlig sier ja til. Det er et problem, og det bør stilles krav til standardisering, kortfattethet og klarspråk i personvernerklæringer på sosiale medieplattformer som skal operere i Norge.

Jeg er glad for at vi får et flertall for å vurdere handlingsrommet Norge har til å regulere digitale tjenester, og SV kommer til å stemme for alle forslagene som ligger på bordet, men vi burde ha gått lenger. Personvernkommisjonen anbefaler at det utredes hvorvidt et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere. Flere aktører i høringsrunden ga støtte til utredning av et generelt forbud, slik som Teknologirådet, Amnesty International, Attac Norge og Datatilsynet. Nobels Fredssenter viser også til fredsprisvinnerne Maria Ressa og Dmitrij Muratovs indirekte støtte til et slikt forslag.

Vi burde i dag si klart at det er behov for et algoritmetilsyn som er underlagt Datatilsynet. Vi burde bruke statens muskler når det gjelder innkjøp, til å stille krav om at personvern og prinsipper for beskyttelse av data blir fulgt, og at de skal være strenge. I tillegg er det en rekke prosesser som skjer internasjonalt, som kan gjøre det forbudt for myndigheter å kreve innsyn i kildekoder, slik forslaget legger opp til. Dette gjelder pågående forhandlinger om frihandelsavtaler under såkalte e-handelskapitler samt Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om en e-handelsavtale. Skal vi ha en helhetlig politikk for mer kontroll over kildekoder, er det mangelfullt om frihandelsavtaler skal kunne hindre dette.

Det er blitt pekt på av tidligere talere at vi er nødt til å jobbe sammen med EU for å få til gode reguleringer på dette feltet. Det er jeg helt enig i, men det er ingenting i veien for at Norge kan gå i front og vise EU-landene og andre land hvordan man kan regulere disse aktørene på en god måte. Vi kan være pionerene og gjøre det nybrottsarbeidet som viser hvordan man kan tøyle disse aktørene. Her er jeg glad for at representanten fra Senterpartiet er tydelig på at Norge skal gå i front og gå lenger enn EU på dette området, og det er noe vi i SV også støtter.

Jeg tar med dette opp de forslagene i saken SV har alene eller sammen med Venstre, og orienterer igjen om at SV støtter alle forslagene det vil bli votert over.

Presidenten []: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vi lever i en tid da noen veldig få, store kommersielle aktører, IT-giganter, vet nærmest alt om oss: hvor du var i går, og når du var der, hvem du var med, og hva du gjorde. Noe av den informasjonen har vi jo «valgt» å gi fra oss, men noe blir også innhentet mot vår vilje og deretter solgt videre.

I en digital tid, som vi alle lever i, trengs det mye strengere regulering av IT-gigantene og økt beskyttelse mot misbruk av informasjon. Vi i Rødt aksepterer ikke at noen få, store kommersielle amerikanske eller kinesiske selskaper i praksis skal ha full kontroll med livet vårt eller den digitale infrastrukturen i samfunnet vårt. Vi må sikre personvernet til den enkelte i en verden som stadig blir mer digitalisert.

Rødt støtter derfor alle forslag som ligger på bordet her i dag, og vi støtter tilrådingen. Vi skulle helst sett at forslagene til Venstre og SV ble vedtatt, men likevel er tilrådingen her i dag et steg i riktig retning. Framover har vi i Rødt store forventinger til at vi får på plass en mye strengere regulering, at vi beskytter privatpersoner enda bedre, og at vi på sikt kanskje kan få på plass en statlig skytjeneste, bl.a.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Norske borgere bruker mye tid på internett. 76 pst. av internettbrukere er også på sosiale medier. Det gir folk mulighet til å kommunisere med hverandre og holde kontakt med folk i hele verden.

Ettersom mer av samhandlingen i den private sfæren i stor grad flyttes over på elektroniske møteplasser, er det viktig å verne om privatlivet i slike sammenhenger. Deler av internett vil derfor kunne defineres som en mellomting mellom offentlige og private rom.

Dette gir helt fantastiske muligheter, men det har også en del baksider. Feltet preges av en rekke store, multinasjonale selskaper som har hatt en stor grad av frihet til å utforme den reklamebaserte forretningsmodellen som er drevet av brukerdata som omsettes. Dialog mellom myndigheter og de store aktørene har bedret seg, men avsløringene til bl.a. Facebook-varsler Frances Haugen viser at det fremdeles er utfordringer knyttet til algoritmene som legger til rette for deltakelse på sosiale medier. Venstre mener derfor at det er et sterkt behov for å gi brukerne av plattformene flere muligheter til å avgrense måten vi deler våre data på.

Som det ble nevnt, viste bl.a. Frances Haugens avsløringer hvordan Facebooks algoritmer forsterket negative og polariserende budskap fordi det skapte engasjement.

Personvernkommisjonens rapport har kommet, og kommisjonens flertall peker nettopp på behovet for å utrede regulering av atferdsbasert markedsføring, nettopp fordi vi kjenner skadevirkningene som forretningsmodellene innebærer, bl.a. filterbobler, kaninhull, muligheten for å diskriminere, muligheten til å manipulere valg, osv.

I dag foreligger det sterke økonomiske insentiver for aggressiv sporing og overvåking av nettbrukere, gjerne i det skjulte, for å tilpasse markedsføring til dem. Slik inngripende praksis undergraver personvernet og bryter med grunnleggende prinsipper i personvernretten, som rettferdighet, åpenhet og proporsjonalitet. Vi har ikke kontroll over hva personopplysningene våre brukes til, eller om de brukes mot oss eller på manipulerende måte. Vi har heller ikke oversikt over hvem opplysningene deles med. Et forbud av denne typen, mot overvåkningsbasert markedsføring, vil ikke fjerne alle muligheter for målrettet reklame, men det vil legge til rette for en forretningsmodell der brukerne har større eierskap til egne data.

Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å styrke personvernet for norske brukere av sosiale medier. Jeg er derfor veldig glad for at et flertall nå vil vurdere hvilket handlingsrom Norge har for å utrede mulighetene for et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring, men jeg skulle selvfølgelig gjerne ha sett at flertallet i denne salen ville støttet resten av Venstres forslag, for i større grad å sikre norske borgeres personvern, og til slutt også demokrati.

Jeg er også veldig glad for at det blir flertall for å utrede omfanget av, og utfordringene rundt, lagring av biometriske data fra norske forbrukere på sosiale medieplattformer. Vi vet at innsamling av den type data, som lyd og videoopptak, har blitt en viktig del av nordmenns tilstedeværelse på sosiale medier. Omfanget av denne innsamlingen er heller ikke kjent: hvordan det lagres, og hva det brukes til. Alt dette forblir uklart. Samtidig vet vi at denne typen informasjon blir stadig mer verdifull i en virkelighet som er preget av bl.a. «the internet of things».

Vi har med dette muligheten til å beskytte norske borgere mot store aktører som til tider er mer opptatt av penger enn av personvern. Jeg synes det er fryktelig synd at vi lar denne sjansen til å beskytte norske borgeres personvern gå fra oss. Det skulle bare mangle at offentlige myndigheter ikke bidrar til å styrke norske borgeres personvern i møte med store teknologiselskaper i bruk av sosiale medieplattformer.

Derfor er det synd at man ikke støtter dette, og at man heller ikke støtter forslaget om et algoritmetilsyn under Datatilsynet og krav til standardisering og klarspråk i personvernerklæringer.

Det er faktisk bare «the bare minimum» at norske myndigheter gjør det de kan for å beskytte sine borgeres personvern, og i den sammenheng også vårt demokrati.

Jeg varsler at Venstre støtter forslaget som SV står alene om i innstillingen.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Av og til kan utviklinga gå raskare enn ein kan følgje med på, inklusive debattane i stortingssalen, men det er eit viktig tema som er til debatt.

Personvern er ein menneskerett og ein grunnleggjande verdi. Eg er difor glad for representantforslaget, som set kåra personvernet har i vårt digitale samfunn, i fokus. På vegner av departementet tok eg imot rapporten frå personvernkommisjonen den 26. desember i år. No arbeider vi med oppfølginga og har sendt rapporten på høyring.

Personvernkommisjonen peiker på fleire av problemstillingane representantane tek opp i forslaget sitt. Blant anna skriv kommisjonen om den digitale forvaltninga, personvernet til forbrukarane og behovet for internasjonalt samarbeid.

Kommisjonen peiker på behovet for ein nasjonal personvernpolitikk. Det samsvarer med punktet i Hurdalsplattforma og Senterpartiet og Arbeidarpartiets ambisjon om å utarbeide ein nasjonal strategi og retningslinjer for personvern. Dette er eit arbeid regjeringa og departementet allereie har starta oppfølginga av.

Eg er einig i at det bør greiast ut om vi skal stille strengare krav til teknologiselskapa i Noreg. Vi må sikre at norske innbyggjarar kan nytte digitale tenester utan å uroe seg for personvernkrenkingar. Vi støttar difor òg forslaget om å greie ut konsekvensane av eit norsk forbod mot åtferdsbasert reklame. Dette vil regjeringa sjå nærmare på i arbeidet med ein nasjonal personvernstrategi.

Komiteen peiker på utfordringane knytte til lagring av biometriske data frå norske forbrukarar. Biometri er eit sterkt identifiserande kjenneteikn som det som regel er umogleg å endre. Det kan difor vere grunn til å vere særleg varsam ved registrering av biometriske data. Regjeringa støttar såleis forslaget om å greie ut omfanget av og utfordringar ved lagring av biometriske data frå norske forbrukarar på sosiale medieplattformer. Temaet høyrer naturleg heime i ein nasjonal personvernstrategi og bør greiast ut som ledd i arbeidet med ein slik strategi.

Ei stor utfordring for personvernet er mangelen på samordning på tvers av sektorar. Vi må sjå heilskapleg på personvernet og vareta det på tvers av ulike tenester og tenesteområde. Regjeringa vil bruke den tida som er naudsynt for å vurdere rapporten frå personvernkommisjonen og høyringsinnspela, med tanke på å skape ein god og heilskapleg personvernpolitikk for framtida – ein politikk som òg tek vare på personvernet som ein verdi i seg sjølv. Regjeringa vil difor ta med seg alle representantforslaga inn i det vidare arbeidet med ein nasjonal personvernstrategi – òg forslaga frå mindretalet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden peker i sitt innlegg og brev på tilsynsmyndighetene. For å håndheve både DSA, DMA og GDPR er man avhengig av at aktørene kan ettergås, og derfor er det viktig at man har et tilsyn med tilstrekkelig mandat og ressurser.

Datatilsynet sier åpent at de ikke har nok ressurser til å håndheve de reglene vi har i dag. Hvordan vil statsråden sikre at man har et effektivt tilsyn, bl.a. for å kunne etterkomme reglene med det som bakgrunn?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar representanten for eit godt og viktig spørsmål. Det er heilt riktig at skal reglane ha ein effekt, er det til sjuande og sist viktig at dei vert etterlevde, og at ein òg har kontrollmyndigheiter som har tilstrekkelege ressursar til å følgje opp.

Eg har merka meg det representanten viser til, og det er sjølvsagt av dei tinga vi vil sjå nærmare på når vi skal lage ein strategi og følgje opp dei ulike anbefalingane til personvernkommisjonen. Då må vi både sjå på kva det kan vere behov for av endra regelverk, sjå på kva det kan vere behov for av auka innsats frå offentlege myndigheiter på ulike område for å vareta personvernomsynet betre, og sjå på kapasiteten til kontrollorgana.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: DSA og DMA har allerede blitt vedtatt. Vi ser at disse lovverkene til dels har blitt utvannet, bl.a. på grunn av påvirkning fra lobbyister i EU, og ikke vil gi et så godt vern som mange legger til grunn. Eksempelvis gjelder DMA kun for de største plattformene. DSA gjelder heller ikke for alle aktørene i markedet, sånn at mange av selskapene som faktisk selger våre data, ikke vil rammes. DMA forbyr noe datadeling internt i de største plattformene, men ikke alt. DSA forbyr bare profilering av barn der det er rimelig sikkerhet for at vedkommende er mindreårig.

Er statsråden enig i at dette er uheldig, og hvordan vil statsråden arbeide opp mot EU for å styrke reglene på dette området?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg takkar igjen for eit veldig viktig spørsmål. Frå norsk side er vi opptekne av å påverke regelverksutviklinga i EU på dette området for å finne reglar som varetek norske synspunkt godt. I den samanhengen vil eg seie at det å vareta personvernomsynet er eit viktig nasjonalt omsyn. Representanten peikte på ei rekkje utfordringar med regelverket slik det er i dag. Samtidig vil eg òg seie at vi heile tida utforskar kva slags nasjonalt handlingsrom som er, eksempelvis i spørsmålet eg tok opp i mitt innlegg, knytt til åtferdsbasert marknadsføring. Vi ser òg på korleis vi kan bidra til å vidareutvikle regelverket og gje innspel til det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Grunde Almeland (V) []: Det er hyggelig å få stå på talerstolen i dag og starte med å si at jeg er glad for at det i dag ligger an til flertall for to viktige vedtak. Å vurdere konsekvensene av et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer, vil gi et svært viktig grunnlag for å kunne utforme et lovforbud her i Norge. Det gir også et viktig signal internasjonalt og er et viktig bidrag til å presse fram viktig internasjonal lovgivning som tar personvernet til alle innbyggere, både i Norge og i Europa, på alvor.

Vi vet at personopplysningene våre blir stadig mer verdifulle i den digitale verdenen vi lever i. Derfor trenger vi effektiv regulering, og dette er et felt som krever internasjonal lovgivning dersom reguleringen skal være effektiv nok. Det betyr ikke at vi skal sitte her hjemme og vente på at eksempelvis EU bare skal fikse alt for oss. Vi trenger å være offensive nettopp for å vise at dette er mulig å regulere, og vi trenger ikke å akseptere at personvernet ofres på alteret til de internasjonale teknologigigantene.

Samtidig som regjeringen, bl.a. i sitt innlegg her i dag og i uttalelsen til komiteen, viser til at det er noen begrensninger for hva man kan gjøre nasjonalt, og at man må vente noe på det internasjonale, er det én ting vi må gjøre her hjemme for at reglene skal fungere – rett og slett at man ikke bare skal ha rett, men også få rett – og det er å sørge for et effektivt tilsyn. Derfor er jeg skuffet over at flertallet i dag ikke stemmer over Venstres forslag om å opprette et eget algoritmetilsyn. Nettopp det å styrke tilsynsmyndigheten er med på å sørge for at dette ikke bare er rettigheter på papiret, men også rettigheter i virkeligheten.

Det er en rekke forslag jeg mener vi ikke hadde trengt å vente på personvernkommisjonens oppfølging av, men rett og slett kunne startet med å gjøre her i dag. Eksempler på det er standardisering og klarspråk i personvernerklæringer, noe som er helt mulig å gjøre nasjonalt. Vi hadde ikke trengt å vente på å vurdere hvordan man skal følge opp det.

Jeg er likevel glad for at statsråden i dag er ganske offensiv. Jeg håper han er like offensiv i dette spørsmålet også internt i regjeringen, for det kommer til stadighet forslag til Stortinget der det er tydelig at personvernet ikke har stått høyest i kurs når man har utformet ulike forslag. Når statsråden viser til at man trenger bedre samordning, håper jeg han tar seg selv på ordet og sørger for det framover. Så forventer jeg at det er en like offensiv statsråd som leverer forslag til oppfølging fra personvernkommisjonen.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel