Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 *

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 279 S (2024–2025), jf. Dokument 8:126 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [17:53:31]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om et krafttak for kraft (Innst. 279 S (2024–2025), jf. Dokument 8:126 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Stein Erik Lauvås (A) []: Energi- og miljøkomiteen har behandlet representantforslaget om et krafttak for kraft. Det er fremmet ti forslag knyttet til organisering og regulering av kraftforsyningen. Vi har fått tre høringsinnspill og mottatt svar fra energiministeren.

Komiteen viser til at uroligheter og krig i Europa over tid har påvirket kraftmarkedet. Dette har bidratt til betydelige prisvariasjoner. Høye og ustabile strømpriser har hatt konsekvenser for både husholdninger og næringsliv og har medført behov for omfattende tiltak. De vedvarende svingningene i prisnivået har – for å si det mildt – bidratt til økt politisk og offentlig oppmerksomhet og har reist spørsmål om hvordan kraftforsyningen bør organiseres og reguleres i møte med nasjonale behov og internasjonale rammebetingelser.

Komiteen viser til at regjeringen Støre, som en del av arbeidet med å belyse disse utfordringene, har nedsatt energikommisjonen og strømprisutvalget. Statsråden opplyser også i sitt svarbrev at flere av de foreslåtte tiltakene enten allerede er under behandling i andre prosesser, er vedtatt eller er til vurdering.

Arbeiderpartiet støtter en energipolitikk som bygger på sektorregulering og et betydelig offentlig eierskap. Det gir forutsigbarhet, energisikkerhet og tilgang på ren og rimelig kraft. Vi mener dette er avgjørende for at norsk industri og næringsliv fortsatt skal ha en trygg tilgang på energi. Vi støtter tiltak som fremmer mer kraftproduksjon, bedre nettkapasitet og økt energieffektivisering. Regjeringens arbeid med bedre fastprisavtaler, styrket fjernvarmestøtte og større åpenhet i kraftsystemet er viktige bidrag til dette krafttaket. Senest i dag ble norgespris foreslått av regjeringen.

Jeg må få lov å si jeg ble gledelig overrasket da jeg så forslaget om et krafttak for kraft fra SV. Jeg ble likevel skuffet, for ingen av disse ti forslagene sier noe om hvordan man skal skaffe mer kraft i Norge. Er det noe vi kommer til å trenge i dette landet i årene som kommer, er det å produsere mer kraft og ikke bare omfordele den kraften vi har.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Senterpartiet meiner det er avgjerande å ta vare på norsk politisk styring i forvaltninga av våre naturressursar, for det er ikkje tilgangen på naturressursar i seg sjølv som skaper verdiar for fellesskapet, men måten me forvaltar dei på. Historisk har forvaltninga av norske naturressursar sørgt for at kraftforedlinga har skapt store verdiar som samfunnet har hatt nytte av. I åra framover vil dette vera eit viktig grunnlag for å sikra arbeidsplassar og industriar og at dei held seg lønsame og kan vidareutviklast. Råvarene Europa er avhengig av, kan ikkje berre koma frå Kina. Det er difor avgjerande å sikra ei langsiktig verdiskapande forvaltning i tråd med norske og europeiske interesser.

Nokre vil hevda at kraftutveksling er nødvendig for stabilitet, men stabilitet finst knapt i dagens europeiske kraftmarknad. Logikken om at utanlandskablane er eit slags straumberedskapstiltak, sviktar totalt når land som Tyskland ikkje har orden på sin eigen straummarknad. Me kan ikkje sitja stille og sjå på at straumprisane i Noreg stadig blir styrte av forhold i den europeiske kraftmarknaden. Det var aldri meininga at norske hushaldningar og bedrifter skulle betala tysk pris for norsk kraft.

Fastlandsindustrien vår er bygd på krafta me har. Risikoen me står overfor med svekt konkurransekraft og tapte arbeidsplassar, må me ta på alvor. Difor meiner me i Senterpartiet at me må seia nei til nye danmarkskablar, slå fast at det ikkje skal byggjast ut nye utanlandskablar, starta forhandlingar med Tyskland og Storbritannia for å få betre kontroll med eksporten gjennom utanlandskablane, gjera fastpriskontraktar tilgjengelege òg for små og mellomstore bedrifter og omklassifisera nødvendig straumforbruk til eit nødvendigheitsgode til liks med vatn og avløp.

Dette har Senterpartiet meint heile vegen. Me har tidlegare i inneverande sesjon fremja liknande forslag som har blitt røysta over i Stortinget, m.a. Innst. 196 S for 2024–2025 og Innst. 198 S for 2024–2025. Senterpartiet meiner framleis dette, og difor støttar me desse forslaga.

Dette er problem som statsråden for lengst burde ha teke tak i. Ta f.eks. danmarkskablane, som Arbeidarpartiet har vedteke at ikkje skal realiserast. Dei eldste kablane til Danmark blei bygde i ei heilt anna tid og har no spelt ut si rolle. No kan me la dei fasast ut og på den måten redusera prissmitten til Europa og få meir kontroll over straumprisane her heime. Då er det synd at statsråden lar Statnett og NVE halda fram med å bruka ressursar på å utgreia utbygging av nye danmarkskablar.

Med det tek eg opp dei forslaga Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Lisa Marie Ness Klungland tatt opp de forslagene hun refererte til.

L ars Haltbrekken (SV) []: Vi registrerer at solen fortsatt skinner på utsiden.

Vannkraften har vært viktig for bygging av den norske velferdsstaten. Det å sikre industri og forbrukere stabile strømpriser til produksjon og forbruk har vært helt avgjørende. Spørsmålet er om det kommer til å være sånn også framover. Vi har bak oss noen år med et svært urolig strømmarked hvor prisene har gått opp og ned som en god, gammeldags jojo. Nå har regjeringen lansert sitt forslag om en norgespris på strømmen. Det er for forbrukerne, husholdningene, men hva med næringslivet?

I dette representantforslaget fra SV kommer vi med flere forslag som kunne ha gitt oss bedre kontroll på kraften og på prisen på strøm. Ett av de forslagene er å ta nødvendig strømforbruk av børs gjennom å opprette et statlig strømselskap som kan tilby nødvendig kraft direkte til forbrukere, industri og næringsliv, og gjennom det utstede langsiktige priskontrakter til utbyggere av ny kraft samt eksisterende kraftproduksjon. Dette er altså et strømselskap som både vil kjøpe kraft og vil kunne selge kraft.

Dette er også et selskap som LO-kongressen nylig gikk inn for. Jeg håper at statsråden og regjeringen vil lytte til LO-kongressen, som ønsker større kontroll over kraftsituasjonen, og at regjeringen kan være med på å bidra til at også næringsliv og industri får stabile rammevilkår i årene framover. Det er avgjørende for å bevare norsk industri og arbeidsplasser i Norge, og det er avgjørende for at vi fortsatt skal bidra til å kutte utslipp av klimagasser.

Jeg tar med det opp de resterende forslag som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre støtter komiteens tilråding og ingen av mindretallsforslagene i denne saken. Vi mener at det i Norge er nasjonal styring over kraftpolitikken. Problemet er heller den politikken som føres – ikke at man ikke har kontroll på den, eller ikke kan ha kontroll på den.

Fra vårt perspektiv er et av problemene at vi stiller oss mer og mer på siden av den utviklingen som er i resten av Europa. Resten av Europa kjører nå fram Ren energi-pakken. Vi får nå endelig innlemmet tre direktiver derfra – fornybardirektivet og to andre direktiver – men vi trenger å få hele pakken. Vi trenger også klimapakken Klar for 55, og vi trenger REPowerEU.

Det er riktig, som har blitt sagt, at prisene har vært høye de siste årene, men det er forunderlig at ingen så langt har nevnt bakgrunnen for at prisene er høye. Prisene er ikke høye fordi det er utvekslingskabler; prisene er høye fordi det var et russisk angrep på Ukraina, og fordi Europa ikke lenger skal bruke billig russisk gass. Vi skal vekk fra den, og dermed er man avhengig av dyrere LNG. Det er hovedproblemet. Vi, som resten av Europa, burde være med på den omstillingen som det krever.

Veldig ofte drar man fram Draghi-rapporten, som handler nettopp om hvordan konkurranseforholdene er for europeisk industri. Draghi-rapporten legger vekt på at man skal ha et enda større tempo i omstillingen til fornybar energi. Fornybar energi kommer over tid til å produseres like billig i Europa som her. Det vil være svingninger, og det vil fortsatt være dyrt, men over tid vil de svingningene komme med lavere priser også, og det vil komme oftere.

Problemet er egentlig at parti etter parti ikke bare skal en strømstøtte for de høyeste prisene – det kan vi også være med på, særlig når det er på sitt verste – men at det kommer stadig nye forslag om priskontroll, sist med norgespris. Vi bruker altså store summer samtidig som det undergraver det markedet som skal gjøre at vi får mer fornybar energi. Sannheten er at det utvikles nesten ingenting, mens resten av Europa bygger så det synger etter.

Det er ingen grunn til å stoppe utvekslingskablene. De ble heldigvis bygget tidsnok, som jeg har sagt før, så vi er en del av dette. Danmarkskablene bør selvfølgelig fornyes. Akkurat på samme måte som at vi er del av et nordisk samarbeid, bør vi være en del av det samarbeidet også framover.

Problemet er at man setter seg for mange vekslende mål. Derfor går omstillingen til mer fornybar energi ikke raskt nok. Det er det vi bør konsentrere oss om også i Norge. Det er ingen av disse forslagene som bedrer på det.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har som mål å sikre rimelig og rikelig tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger. Vi har siden vi tiltrådte, tatt flere grep for å sørge for mer kraft, økt energieffektivisering og økt kapasitet i strømnettet. Regjeringen fikk også raskt på plass en strømstønadsordning i desember 2021. Ordningen gir forutsigbarhet og bidrar til å holde husholdningenes strømutgifter nede. En familie i Sør-Vest Norge, prisområde NO2, med en vanlig enebolig på 180 m2, kan per desember 2024 ha fått redusert sine totale strømutgifter med rundt 42 000 kr siden strømstønadsordningen ble innført.

For å gi husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet har regjeringen nå foreslått å innføre norgespris på strøm, som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Vi har også foreslått å innføre norgespris og strømstønad for fjernvarme. Norgespris vil gi husholdningene større sikkerhet om den faktiske strømprisen de skal betale over timer, uker og sesonger. Et forslag til ny lov om norgespris og strømstønad til husholdninger har vært på høring og vil bli fremmet neste fredag.

For bedriftene etablerte regjeringen i 2023 et rammeverk som gir næringslivet bedre muligheter til å tegne gode fastprisavtaler for strøm gjennom kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler. Det rammeverket bør det være mer konkurranse om, både fra kraftprodusenter, strømsalgsselskaper og næringslivet selv.

I Norge har vi full kontroll over kraftressursene. Det er også vi som nyter fordelene av å ha et kraftoverskudd, effektoverskudd, ren produksjon og høy andel offentlig eierskap. Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland. Det har vært til gjensidig nytte, og vi har kunnet utnytte de ulike egenskapene i våre lands kraftsystemer. Dette styrker forsyningssikkerheten. Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.

Siden 2021 har vi sett en helt spesiell situasjon i det europeiske energi- og kraftmarkedet, en situasjon som gradvis og heldigvis har endret seg til det bedre gjennom 2023 og 2024. Samtidig har kraftsystemene i Europa gjennomgått store endringer. Nedlegging av regulerbar kraftproduksjon og økt utbygging av væravhengig produksjon har gjort det europeiske kraftsystemet mer sårbart for endringer i værforhold og uforutsette hendelser som kan gi knapphet på kraft.

Som en del av strømpakken regjeringen la fram i slutten av januar, slo vi på den bakgrunn fast at Statnett ikke skal starte planlegging av flere undersjøiske utenlandsforbindelser fram til 2029. Dette gir forutsigbarhet i regjeringens politikk, samtidig som vi må være åpne for at situasjonen i kraftsystemet i Norge og landene omkring oss kan se annerledes ut om noen år.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Dette er litt deprimerande. Det er knapt ei sjel igjen i salen og forslag etter forslag som er fremja, vil bli nedstemt. Eg har reist rundt ein del i Rogaland, og det er spesielt mange små og mellomstore bedrifter som gjev tilbakemeldingar om at det er tøft. Det er bedrifter som ofte har små marginar, som ofte ikkje har svære organisasjonar i ryggen eller investorar som kan skyte inn middel. Det er bedrifter der kanskje kvar krone tel.

Privatpersonar har hatt straumstønad i fleire år. Regjeringa vil no leggja fram, i neste veke, eit forslag om noregspris. Dei største industribedriftene har ofte langsiktige fastprisavtalar. Kva vil statsråden gjera for å sikra låge og stabile straumprisar spesielt for små og mellomstore bedrifter?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa, hadde vi for det første gleden av å etablere energitilskuddsordningen da Senterpartiet også var i regjering. Det var en ordning som ble godt mottatt av næringslivet. Veldig mange gjorde energieffektiviseringstiltak, men veldig få har levert tilbake igjen på kravet om utbetalinger. Det kan vise at de kanskje har gjort dette på egen hånd. Det var en veldig god ordning som fikk ned strømforbruket, og veldig mange har posisjonert seg helt annerledes på den bakgrunnen.

Så er det dette med kontraktsunntaket og muligheten for fastprisavtale, som jeg mener er en god mulighet for næringslivet og sikrer næringslivet, men både næringslivet, kraftprodusenter og strømsalgsselskaper må vise iver for å få til disse kontraktene og få dem bedre enn det de er i dag. Prisene har gått betydelig ned i løpet av de siste tre årene. Vi er nå mer på en normalsituasjon, og det bør være mulig å etablere fastpriskontrakter som er gunstige for næringslivet. Det betyr at næringslivet også må velge en fastprisavtale hvis de ønsker å sikre seg. Det kan ikke være sånn at staten til enhver tid skal sikre privat næringsliv.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Tilbakemeldingane frå mange av bedriftene, spesielt retta mot dei bedriftene som har variabelt og sesongavhengig straumforbruk, som ikkje bruker straum heile året, eller som ikkje kan garantera for eit visst volum, er tilbakemeldingar om at den uføreseielege marknaden er vanskeleg, og at det er vanskeleg å rekna på kor mykje dei kjem til å bruka på straum det neste året.

Me skal diskutera noregspris i vekene framover, men tilbakemeldingane frå fleire er at bedriftsmarknaden vil vera meir krevjande og det vil vera meir ustabilitet. Vil statsråden innføra nokon grep som kan sikra at bedriftene har meir stabilitet med omsyn til straumrekningane sine, så dei kan veta kva dei skal betala i framtida?

Statsråd Terje Aasland []: Det å være bedriftsleder gjør at du må ta noen valg. Du må velge om du vil sikre deg for én pris på strøm, og det kan du gjøre gjennom fastprisavtalene som nå er mulig å oppnå.

Siden det henvises til Rogaland: Lyse er en av dem som virkelig har tilbudt fastpriskontrakter til næringslivet og konkurrert om dette. Jeg mener at den iveren også næringslivet velger for å benytte seg av fastprisavtalene, er med på å øke konkurransen og senke prisene. Jeg vil oppfordre næringslivet til å søke løsninger med fastprisavtaler som er i dag.

Så kan det hende at vi bør videreutvikle fastprisavtalene. Det var ikke så mye gehør for det tidligere, spesielt opp mot finanssystemet, men det å se på mulighetene for at man kan få mer stabilitet og forutsigbarhet rundt det, er interessant, og det har vi sagt at vi kommer til å gjøre.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Den tilbakemeldinga eg får, er ofte at bedriftene tek kontakt med dei lokale kraftselskapa og spør om kva moglegheiter dei har for å teikna fastprisavtalar. Tilbakemeldingane er då ofte at dei ikkje får bruka straum gjennom heile året, eller at dei ikkje kan garantera for ein viss mengde straum. Det betyr både at kraftselskapet står i ein skvis, og at bedriftene står i ein skvis. Ut ifrå dei tilbakemeldingane eg får, er det teikn på at ein må gjera noko frå vår side og frå statsråden si side for å kunna tilpassa fastprisavtalane til det behovet som er blant dei bedriftene som står utanfor. Er statsråden positiv til å sjå på nokon av dei løysingane?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa, kan det med variabelt forbruk være en utfordring å få dekket på fastprisavtalene på en trygg måte for næringsdrivende. Vi har vurdert fleksibiliteten i det rammeverket som er nå for fastprisavtalene. Vi har ment at det var tilstrekkelig, men vi har også sagt at vi ønsker å se på mulighetene for å fange opp flere med variabelt forbruk i fastpriskontraktsystemet. Det er det jeg forstår at representanten etterspør.

Det å sikre næringslivet fastpriskontrakter er viktig, men det er også viktig at næringslivet faktisk velger å bruke det. Noen ganger har de ikke lyst til å binde seg fordi de mener at prisen ut fra nåsituasjonen er akkurat litt for høy, og så velger en å ikke gjøre det. Jeg har snakket med flere bedriftseiere som har inngått fastpriskontrakter, som er særdeles godt fornøyd med det, og de har fått en forutsigbarhet i næringsdriften basert på at de har tegnet fastpriskontrakter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Forrige kapittel
Neste kapittel