Presidenten [16:36:11 ]: Etter ønske
fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgensen (R) [16:36:47 ] (ordfører for saken): Jeg vil
få lov til å takke komiteen for samarbeidet om dette representantforslaget
fra Miljøpartiet De Grønnes representanter Sigrid Zurbuchen Heiberg
og Rasmus Hansson, om styrket norsk og europeisk selvforsyning i et
langsiktig sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Nå klarer jeg ikke
å se forslagsstillerne i salen her, men jeg regner med at de selv
vil redegjøre for sine forslag. Fra komiteens side har vi iallfall
merket oss intensjonen om å styrke den norske og europeiske selvforsyningen, og
da spesielt på områder hvor Europa i dag produserer få varer og
tjenester selv, og hvor det er stor import fra stormakter på andre
kontinenter.
Jeg vil få lov til å knytte noen kommentarer
fra Rødt til dette forslaget. Verdens handelssystemer er grunnleggende
urettferdige. Tydeligst ser vi det i handelen mellom det globale
sør og de store handelsblokkene i nord og vest, EU og USA. Det er
vanskelig å forstå hva som skulle være hensikten med disse i alt
14 forslagene som er kommet her, når vi i dag er så altfor tett
integrert i EUs handelspolitikk som vi er. Vi skal huske at 95 pst.
av verdens befolkning bor utenfor EU, og når vi nå ser de utviklingstrekkene
og de strømningene vi ser, også i Europa, er det vanskelig å se
at det skulle finnes et stort og rettvendt Europa som så å si er
en rettferdig blokk som er noe for oss å knytte oss enda tettere
til.
Vi eksporterer til EU og europeiske land, og
det skal vi gjøre. Vi skal eksportere aluminium til bilindustrien deres,
og vi eksporterer fisk til fiskeindustrien deres. Samtidig er handelen
med de europeiske landene og den muren som disse gamle kolonimaktene
nå har satt opp rundt seg selv, også svært urettferdig for oss,
og vi har nå tall som viser at et sted mellom 20 000 og 25 000 industriarbeidsplasser
i EU er direkte avhengig av norsk fisk for å opprettholdes, og i
stor grad klarer ikke vi å opprettholde vår egen fiskeindustri så
lenge disse systemene står.
Med det vil jeg bare ønske god debatt i saken.
Tobias Hangaard Linge (A) [16:39:57 ] : Vi deler forslagsstillernes
tydelige engasjement om viktigheten av samarbeid både i og utenfor
Europa. Samarbeid utover våre egne landegrenser har vært en rød
tråd i Arbeiderpartiets politikk i årtier, og jeg kan forsikre forslagsstillerne
om at den røde tråden kun er forsterket den siste tiden.
Norge er et lite land, og vi har mye å tjene
på å ha en åpen økonomi og samhandle med andre land. Det har tjent
landet vårt godt og skapt betydelige verdier fra nord til sør. Titusener
av arbeidsplasser er skapt fordi vi handler med andre land, innen
bl.a. olje og gass, prosessindustrien og sjømatnæringen. Over 70 pst.
av norsk eksport går til Europa, og det understreker hvilket viktig marked
dette er for Norge.
Handel og samarbeid har vært høyt oppe på dagsordenen
med Arbeiderpartiet i regjering, og jeg vil framheve noe av det
vi har gjort: Hele Norge eksporterer er en ambisiøs og viktige satsing
fra tidlig i regjeringsperioden for å styrke norsk eksport og bedre
vår handelsbalanse, og det har gitt positive resultater. Gjennom
EFTA-samarbeidet har Norge vært en pådriver for å få på plass handelsavtaler
med andre land og framvoksende økonomier, bl.a. med India, Thailand
og Malaysia, og nå pågår det også forhandlinger om handelsavtaler
med Mercosur, som er et søramerikansk økonomisk fellesskap med Argentina,
Brasil, Paraguay og Uruguay som medlemmer. Dette åpner for nye markeder,
og i sum gir avtalene gode muligheter for norske eksportbedrifter
til å vokse.
Nasjonal sikkerhet har også blitt prioritert
gjennom styrking av sikkerhetslovens bestemmelser om eierskapskontroll,
og det arbeides nå med en ny lov om investeringskontroll, i tillegg
til at vi har opprettet en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner,
for å nevne noe.
Med ny administrasjon i USA og den pågående
handelskrigen har regjeringen også arbeidet ekstra tett opp mot
EU for å sikre at Norge er på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak
fra EU. I tillegg har næringsministeren ved to anledninger gitt
handelspolitisk redegjørelse til Stortinget den siste tiden, både
i november i fjor og i mars i år. Regjeringen har også varslet at
den skal legge fram en handelsmelding for Stortinget når man får
oversikt over den ganske turbulente handelspolitiske situasjonen
som nå er ute i verden.
Verden er et urolig sted, og tiden for å vende
blikket innover er ikke nå. Samarbeid på tvers av landegrenser er
viktigere enn noen gang før. Handel mellom land og multilateralt
samarbeid er noe denne regjeringen alltid har jobbet for, og det
fortsetter med uforminsket styrke i tiden vi har foran oss.
Nikolai Astrup (H) [16:42:47 ] : De siste årene har vært preget
av økende proteksjonisme, flere handelsbarrierer og mer økonomisk
nasjonalisme i verden. Dette er altså ikke noe nytt med Trump-administrasjonen,
men det har blitt forsterket med Trump ved roret i USA.
Dette utgjør en stor utfordring for et land
som har en svært åpen og internasjonal økonomi. Nesten alle varer
vi produserer, produserer vi for eksport, og nesten alt vi forbruker
på varesiden, importerer vi. Det betyr at god markedsadgang er helt
avgjørende, og i den sammenheng er det ingen tvil om at Europa,
EU, er vårt aller viktigste marked. Det er våre nærmeste venner
og vår viktigste allierte. I Europa er det tydeligere enn før at
de har gjort Benjamin Franklins ord til sine, nemlig at hvis vi
ikke henger sammen, blir vi hengt hver for oss. Derfor er det viktig
at regjeringen prioriterer å jobbe opp mot Europa for å komme på
innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak som de måtte innføre.
Men det er også viktig at regjeringen med uforminsket styrke fortsetter
arbeidet med å inngå nye handelsavtaler gjennom EFTA. I denne sal
har vi nylig stemt over flere slike handelsavtaler, det er bra.
Men vi vet også at det tar tid å forhandle frem nye handelsavtaler,
og det er viktig at dette arbeidet derfor prioriteres.
I den situasjonen vi står i internasjonalt,
med svært mye uro, er det desto viktigere at vi har ro hjemme. Vi
i Norge, men det gjelder også i Europa, må bli mer innovative, vi
må bli mer produktive, og vi må bli mindre byråkratiske og mer konkurransedyktige.
I EU skjer det mye positivt på disse områdene nå. Draghi-rapporten har
pekt på behov for økt produktivitet og færre reguleringer, og det
følges nå opp. Letta-rapporten peker på en nedbryting av gjenstående
barrierer for å få det indre markedet til å fungere enda bedre enn
i dag, og Niinistö-rapporten viser til behovet for økt satsing på
beredskap i Europa som et felles prosjekt. Alt dette følges nå opp.
Så langt ligger regjeringen i Norge bak sine
egne forenklingsmål for næringslivet. Det er viktig at vi nå får
en ny omdreining på dette, slik at vi ikke ytterligere blir hengende
bak Europa når de nå setter kraft bak egne mål. I tillegg har vi
sett at rammevilkårene for bedriftene har vært svært uforutsigbare
de siste fire årene, særlig på skatteområdet, forskningsinnsatsen
går ned, og det gis knapt konsesjoner til ny kraft.
Helt til slutt: Det må bli en mer proaktiv
europapolitikk. Vi må ha en raskere implementering av relevante EU-rettsakter,
og regjeringen å feie for egen dør i forenklingsarbeidet.
Erling Sande (Sp) [16:46:00 ] : Det er lett å vere einig i
at Noreg treng handel og treng samarbeid med andre land. Det handlar
om å sikra at vårt eksportretta næringsliv har moglegheit til å
nå marknader for dei varene dei produserer, men det handlar også
om å sikre Noreg forsyning av varer som er viktige for oss.
I tida vi no står i, er beredskap viktigare
enn det har vore på lenge. Det handlar om varer vi i stor grad bør
ha sjølvforsyning av – og vi har jo nettopp i denne salen hatt ein
debatt om matjord – men det handlar også om varer som er kritiske
for oss, og der vi er avhengige av handel for å sikre forsyning.
Dei varene må vi ha beredskaps- og sikkerheitspolitisk tenking rundt:
Kven forsyner oss med desse varene? Kor på kloden skal desse varene
leverast frå? Kva situasjonar kan oppstå som forstyrrar desse varestraumane?
EU er ein viktig marknad for norsk næringsliv,
men det er god grunn til å ha effektiv handel også med land utanfor
EU. Det er positivt å erfare at Noreg – i vår posisjon utanfor norsk
EU-medlemskap – under EFTA den seinare tida har framforhandla ei
rekkje frihandelsavtalar som gjev Noreg betre tilgang til viktige,
veksande marknader enn det EU har fått på plass for sine medlemsland.
Stortinget har nettopp behandla totalberedskapsmeldinga,
og den var Senterpartiet ein sterk pådrivar for. Den peikar nettopp
på viktig tenking, også kring sjølvforsyning og kritiske varer for
norsk beredskap og norsk tryggleik. Difor passar det fint å ha ei
tilvising til den meldinga og Stortinget si behandling av den i
denne debatten.
Rasmus Hansson (MDG) [16:48:10 ] : Jeg er glad for at flertallet
i komiteen slår fast hvor viktig handel over landegrenser er for
en åpen økonomi som den norske. Vi trenger handel for å ivareta
vår velferd og vår selvråderett. Samtidig skaper handelen avhengighet.
Vi merker at vi er avhengige av handel med USA. Vi merker framfor
alt at vi – uten å tenke oss godt nok om – har gjort oss svært avhengige
av handel på med Kina på svært mange områder, og nå tvinger disse
landene oss til å vurdere nøye hvilke handelsforbindelser som tjener
norske interesser best på sikt.
EU er selvfølgelig vår helt dominerende handelspartner.
Noen foretrekker en situasjon hvor flommen av EU-diktater gjennom
husmannskontrakten EØS pågår – uten reell medbestemmelse. Uansett
kommer vi ikke unna at EU er den eneste realistiske veien til å
frigjøre oss fra styring fra amerikanske og kinesiske statlige og private
selskaper og teknologier, som nå har fått en skremmende makt over
norsk økonomi, næringsliv og – etter hvert – over hva folk tror
er sant. Derfor trenger Norge en mer strategisk og mer planmessig
utvikling av forholdet til EU, og regjeringen skal ha ros for å
være riktig aktiv på det området. Utenriksministeren er i EU akkurat
nå og inngår avtaler på høyt og lavt nivå, og han har helt rett
i at vi må utnytte EU bedre til å frigjøre oss fra andre regimer
som vi trenger å være frigjorte fra.
Så må vi ikke bare tenke på EU som en ting
som vi kan høste kortsiktige og langsiktige nasjonale fordeler av;
vi må også være bevisste på hvem vi deler grunnleggende verdier
med. Vi kan mene ulike ting om EU-medlemskap, men EU er udiskutabelt
det mest anstendige politiske prosjektet i vår verden, og det er
et prosjekt i Norge hører hjemme i. Og ikke bare det: Det er et
prosjekt må bidra aktivt til fordi vi har mye å bidra med.
Der Kina bygger diktatur, og der USA kravler
nedover i kaninhullet sitt, må Norge bygge aktive nettverk med anstendige
enheter. Det gjelder også utenfor Europa. Liberale demokratier over
hele verden må vi styrke båndene bevisst til: New Zealand og Australia,
Brasil og Uruguay og Colombia, kanskje, og Japan og Sør-Korea. Derfor
mener Miljøpartiet De Grønne og foreslår i denne saken at vi skal
ta et skritt videre og bygge aktivt samarbeid med ytterligere ett
liberalt demokrati i Sørøst-Asia, nemlig Taiwan.
Så tar jeg opp forslagene.
Presidenten [16:51:16 ]: Da har representanten
Rasmus Hansson tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Cecilie Myrseth [16:51:33 ] : Det er fint i disse
dager å kunne diskutere handelspolitikk. Der står vi stort sett
samlet i Norge. Det er viktig.
Vår handelspolitikk og våre relasjoner til
Europa og andre strategiske partnere er viktig. Vi er nå i en veldig krevende
handelspolitisk situasjon, ikke bare for Norge, men for verden.
Regjeringen er på jobb for å beskytte norske arbeidsplasser mot
konsekvensene av den pågående handelskrigen. Eksport er grunnlaget
for om lag 600 000 arbeidsplasser over hele landet. Situasjonen
er fortsatt usikker. Uroen er ikke over.
Jeg tror derfor at mange er helt enige om at
et tett og omfattende samarbeid med Europa er helt avgjørende for
Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk. Europa er Norges klart
viktigste marked. Vi deler et verdifellesskap, og vi er tett integrert
i europeiske verdikjeder. EØS-avtalen er grunnleggende for det vi
driver med i Norge når det gjelder handel og sikring av arbeidsplasser.
Det er vårt indre marked også. Det er utrolig viktig.
Regjeringen har gjort mye for å styrke samarbeidet med
EU. Vi har bl.a. etablert en grønn allianse, et industripartnerskap.
Det har vi også gjort med flere europeiske land. Det er et viktig
og godt rammeverk for et tettere samarbeid om våre felles verdikjeder,
som den norske industrien er en del av. Vi skal nå innlemme flere
viktige rettsakter som har stor betydning også for industrien. Det
er viktig for selvforsyningen i Norge og i Europa. Vi deltar også
aktivt i prosessen i EU om de kritiske verdikjedene, som er viktig
for oss.
Norsk velferd og evne til å skape verdier er
uløselig knyttet til handel og økonomisk samarbeid med andre land,
også utenfor Europa. Selv om konfliktnivået mellom stormaktene i
verden er stigende, er det en sentral norsk interesse å arbeide
for forutsigbarhet og en mest mulig åpen norsk handel.
Så må jeg si at jeg selvfølgelig deler forslagsstillernes bekymring
for at handelspolitikken og økonomiske bånd i økende grad også brukes
som politisk pressmiddel, men regjeringen la nylig fram Norges første
nasjonale sikkerhetsstrategi. En av tre hovedprioriteringer er å
styrke Norges økonomiske sikkerhet. Det innebærer at vi skal styrke
det økonomiske samarbeidet med EU og andre strategiske partnere,
arbeide for å styrke konkurranseevnen i norsk økonomi og redusere
sårbarheter med tanke på avhengighet av andre land som vi ikke har sikkerhetspolitisk
samarbeid med, da det kan utgjøre en risiko.
Samarbeid med Europa er viktigere enn noen
gang. Det er viktig for å ivareta norske interesser og ikke minst norske
arbeidsplasser. Vi skal stå opp for de handelspolitiske prinsippene
som vi har vært med på å utvikle over tid.
Presidenten [16:54:35 ]: Det blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [16:54:51 ] : Takk for et godt og betryggende
innlegg fra statsråden, som bekrefter at regjeringen har økt innsatsen
for å bygge samarbeid med Europa og EU på en rekke plan, og på den
måten knytter seg og Norge tettere til det europeiske samarbeidet
og det europeiske prosjektet.
Samtidig har vi det faktum at vi som nasjon
har valgt ikke å ha medbestemmelse i det prosjektet vi knytter oss
stadig tettere til. Er statsråden enig i at paradokset mellom tettere
og tettere integrasjon på flere og flere områder, og det faktum
at vi ikke har medbestemmelse i EU som medlem, faktisk vokser som
følge av regjeringens aktive EU-politikk?
Statsråd Cecilie Myrseth [16:55:43 ] : Jeg skjønner at representanten
her prøver å dra i gang en EU-debatt, men det kommer jeg ikke til
å være med på. Det som er viktig for meg å si, er at det særlig
den tiden vi er i nå, er viktig for oss som nasjon at vi er med
på de viktige prosessene som nå skjer i Europa. Der er regjeringen
på ballen. Det handler om å tette igjen det etterslepet vi har,
det handler om å være med på de prosjektene og arbeidene som nå
starter i Europa. Der er vi med. Vi knytter oss også tettere sammen
når det gjelder forsvarsindustrien, og når det gjelder Space, romarbeidet
– det er svært viktig, og det er også dratt fram i Draghis rapport.
På en rekke områder knytter vi oss nå tettere sammen. Det er viktig
for arbeidsplassene våre, det er viktig for å utvikle de helhetlige
verdikjedene våre, og der er Norge med.
Rasmus Hansson (MDG) [16:56:31 ] : Det er fascinerende og illustrerende,
vil jeg tro, at i en debatt hvor alle på innpust og utpust sier
EU i nesten hver eneste setning, forslaget handler om EU, og regjeringen
gjør rede for sin tilknytning til EU, så slår statsråden kontant
fast at hun ikke vil være med på å reise en EU-debatt. Er det noe
vi driver med akkurat nå, er det en EU-debatt. Spørsmålet er bare
om vi fortsatt skal ha berøringsangst overfor den siste lille biten
i den EU-debatten, som jeg tok opp, nemlig det faktum at vi ikke
har medbestemmelsesrett, men for øvrig blir knyttet til EU på alle
mulige områder og alle mulige plan.
Regjeringen har utstedt en slags garanti. Jeg
klarer ikke å sitere den helt ordrett, men det etterlatte inntrykket
er i hvert fall at regjeringen garanterer at vi heller ikke skal
ha en EU-debatt i den kommende perioden på Stortinget, etter valget
i september. Står regjeringen ved at vi i fire år til ikke skal
diskutere EU-medlemskap i Norge, hvis det er opp til Arbeiderpartiet?
Statsråd Cecilie Myrseth [16:57:40 ] : Det er vel verken opp
til meg som minister eller regjeringen å bestemme om vi skal ha
eller ikke ha en EU-debatt i Norge. Folk i Norge debatterer akkurat
det de vil, når de vil. Heldigvis er det sånn i et fritt land hvor
vi har demokrati.
Det jeg svarer på når jeg står her i denne
salen, er denne saken, og den handler ikke om vi skal løfte en EU-debatt
eller ikke. Representanten vet også veldig godt hva som er Arbeiderpartiets
politikk når det gjelder det.
Rasmus Hansson (MDG) [16:58:05 ] : Nei, representanten vet
ikke godt hva som er Arbeiderpartiets politikk. Det er det jeg prøver
å finne ut av. Det er altså på den ene siden en veldig sterk EU-integrasjonspolitikk, og
på den andre siden en berøringsangst overfor spørsmålet om medlemskap.
Det som i hvert fall er sikkert, er at vi kommer
i en mer og mer underlig situasjon hvis det er slik at regjeringen
holder fast ved at Arbeiderpartiet skal hindre at Norge, det norske
folk, får diskutere dette spørsmålet i de fire neste årene. Det
er slett ikke sånn statsråden sier, at det ikke er opp til henne
hvorvidt vi skal diskutere EU i Norge eller ikke. Det er tvert imot
opp til ledende politikere og Norges regjerende parti å ta initiativer
overfor dette. Hvis initiativet er at vi ikke skal snakke om det,
er det fint – det jeg ber om, er bekreftelse på eller avkreftelse
av det.
Statsråd Cecilie Myrseth [16:59:07 ] : Igjen: Denne saken handler
ikke om EU-medlemskap eller ikke. Det tror jeg representanten vet
veldig godt, siden han har vært med og løfte denne saken. Det er
valg i Norge om et par måneder, og da får velgerne i Norge si om
de ønsker det eller ikke.
Presidenten [16:59:21 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.