Internasjonalt er det foretatt mye forskning om konsekvensene
av at barna har for lite kontakt med sin far. Resultatene av undersøkelsene
er forholdsvis alarmerende. Kostnadene for barna og samfunnet er store
ved tap av fedrene. Tall fra USA viser for eksempel at barn fra
farløse hjem har :
5 ganger større risiko for selvmord ( utgjør
63 pst. av alle selvmord blant ungdom) (U.S. Department of Health
and Human services).
32 ganger større risiko for å rømme
hjemmefra (90 pst. av alle) (Bureau of the Census).
20 ganger mer atferdsproblemer (85 pst.) (center for Disease
Control).
14 ganger større risiko for å begå voldtekt
(80 pst. av voldtektsforbrytere er motivert ut fra feilplassert
raseri (på mors mishandling og av farssavn) (Criminal Justice & behavior,
Vol 14, side 403- 426, 1978).
9 ganger større risiko for å droppe ut
av skolen (National Principals Association report on the state of
High schools).
10 ganger større risiko for å misbruke
rusmidler alvorlig (Rainbows for all God`s Children).
20 ganger større risiko for å havne i
fengsel (U.S. Department of Justice, Special report, Sept. 1988. og
Fulton Co. Georgia jail populations and Texas Department of Corrections
1992).
Undersøkelser viser også om døtre
som bor i hjem med enslige foreldre:
53 pst. større risiko for
at de gifter seg som tenåringer.
111 pst. større risiko for at de blir gravide som tenåringer.
164 pst. større risiko for at de blir enslige mødre.
92 pst. større risiko for at de blir skilt.
(Fra: Barbara Whitehead : «Dan Quayle was right»,
Atlantic Monthly, Vol 271, No. 4, April 1993.)
Den svenske sosiologiprofessoren Lars Tornstam har oppsummert
forskningen rundt felles omsorg slik (Tornstam 1996):
Barnet får beholde hverdagslivet med begge foreldrene,
og barn og foreldre blir ikke fremmede for hverandre.
Barnet kjenner at fordelingen er «rettferdig»,
og at det ikke trenger å favorisere en av foreldrene.
Barnet slipper dårlig samvittighet og behøver ikke
lengte etter den ene av foreldrene.
Barnet får oppleve at det er elsket og nødvendig for
begge foreldrene og får styrket sin rettsfølelse.
Guttene får beholde faren som sin identifikasjonsfigur.
For små barn med hyppige skifter kan det oppleves
som at de fortsatt bor hos begge foreldre.
Barnet føler at det medvirker til at foreldrene
treffes for å samarbeide om det.
Det er ingen risiko for at kontakten med noen av foreldrene
stopper i tenårene.
Skilsmissen oppleves ikke som et destruktivt tap, for barna
har ikke mistet en elsket og livsviktig person i sitt hverdagsliv.