Til Stortinget
Værradar er et viktig hjelpemiddel i moderne overvåking.
Værradar gir større sikkerhet for skipsfart, fly,
oljeinstallasjoner og vegtrafikk. Norges eneste radar i drift ligger
i Asker før høsten 1999, da ble en værradar
bygd i Hægebostad i Vest-Agder.
Til sammenligning har Sverige 11 radarer, Finland 6 og Danmark
4. Det finnes ingen dekning fra Lindesnes til Kirkenes.
Sett i forhold til disse land har Norge den mest dramatiske kystlinje
som er meget lang.
En investering i sikkerhet vil samfunnet tjene på og
det fordres et fullt utbygget værradarnett.
Et nasjonalt utbyggingsprogram med full dekning av det norske
fastlandet krever 9 nye værradarer i tillegg til de to
som allerede er installert.
EN værradar koster 10 mill. kroner (1998) og har en
avskrivingstid på 15 år, deretter koster fornying
7 mill. kroner, ifølge Det Norske Meteorologiske Institutt.
Etter hvert som nettet eventuelt bygges ut, vil de årlige
driftskostnadene beløpe seg til 12 mill. kroner. Det er
således et behov for finansiering over statsbudsjettet,
men det forutsettes også medvirkning fra andre offentlige
og private interesser gjennom direkte finansiering.
Ved utbygging av et komplett norsk værradarnett vil
kortidsvarsler frem til 6 timer bli vesentlig forbedret, og man
vil kunne beregne med mye større nøyaktighet den
nedbøren som faller over et gitt område.
En radar er et unikt hjelpemiddel til å kunne observere
nedbør opp til 25 mils avstand, samt vind i nedbørområdene.
Det er lett å følge og varsle for eksempel kraftige
byger eller fronter med mye nedbør og sterk vind. En værradar
gir kontinuerlig og detaljert informasjon for sitt dekningsområde.
Ved utbygging av et norsk værradarnett vil viktige samfunnssektorer
oppnå en betydelig økonomisk fordel. Sivil og
militær luftfart får betydelig sikrere to timers
varsler som gir tryggere planlegging.
Vegkontorene får tilgang på nedbørsdata
som setter dem i stand til å planlegge innsatsen langt
bedre.
Flomberedskapen styrkes gjennom sikrere informasjon om nedbør.
Kraftverkbransjen får bedre grunnlag for å forutsi magasinsituasjonen.
Landbruket får bedre beslutningsstøtte. Fiske
og annen maritim virksomhet får bedre kortidsvarsling av
kraftige værsystemer med sterk vind i kystnære
områder. Andre sektorer som bygg/anlegg eller
sport/fritid vil ha interesser av værradardata.
Nasjonal sivil beredskap styrkes ved at det blir langt lettere å følge
bevegelsen og nedfallet av farlige utslipp til luft, eksempelvis
radioaktive utslipp.
Værinformasjon som kan hindre forlis har en uvurderlig
betydning. Selv relativt mindre delkostnader knyttet til forlis
eller andre ulykker har betydelige økonomiske konsekvenser.
Kostnader ved strandsanering etter oljesøl beløper
seg til 200-400 000 kroner per kilometer strand, (SFT-rapport
92:05). Gjennomsnittlige kostnader ved skade på et skip
forårsaket av dårlig vær er 340 000
kroner (Internasjonal statistikk fra Sjøassurandørenes
Centralforening 1996).
Avanserte numeriske atmosfæremodeller er nødvendige
i den moderne værvarslingstjenesten.
Derfor deltar mange europeiske land, deriblant Norge, i et europeisk
samarbeid om utvikling av værradarprodukter. Dette prosjektsamarbeidet
har pågått lenge, men et spesifikt utviklingsarbeid
for norske forhold er ennå ikke igangsatt i Norge, idet
vi i dag har for få områder som dekkes av værradar.
Et norsk utbyggingsprogram for værradarer vil gi et
helt nytt datagrunnlag som vil medføre utvikling av tilsvarende
metoder for norske forhold.
På tross av det som allerede er utviklet i andre land
vil dette kreve en forsknings- og utviklingsinnsats på DNMI.
Det vil skje når et norsk utbyggingsprogram for værradarer
er etablert.
Det finnes langt over 100 værradarer i Europa. Over
halvparten av disse er moderne Dopplerradarer som kan måle
vind i tillegg til nedbør. Noen land har bygget ut en imponerende
kjede av moderne værradarer, for eksempel Sverige, Spania,
Tyskland og Italia.
Land | Antallradarer | Dopplerradarer | Land | Antallradarer | Dopplerradarer |
Belgia | 1 | 1 | Polen | 2 | 1 |
Danmark*) | 4 | 3 | Portugal | 2 | 0 |
Estland*) | 1 | 0 | Romania | 1 | 0 |
Finland*) | 6 | 4 | Russland | - | - |
Frankrike*) | 12 | 0 | Slovakia*) | 2 | 0 |
Hellas | - | - | Slovenia*) | 2 | 1 |
Island | 1 | 0 | Sverige*) | 11 | 11 |
Irland | 2 | 1 | Spania*) | 15 | 15 |
Italia | 10 | 7 | Sveits*) | 3 | 3 |
Latvia*) | 1 | 0 | Storbritannia*) | 13 | 2 |
Lithauen*) | 1 | 0 | Tsjekkia*) | 2 | 1 |
Nederland*) | 3 | 1 | Tyskland*) | 15 | 5 |
Norge | 1 | 1 | Ungarn*) | 3 | 0 |
*) Tilnærmet landsdekkende værradarnett
Det er internasjonalt anerkjent at radarne bør ligge
ca. 250 kilometer fra hverandre.
Topografien i Norge er likevel slik at det mange steder kan være
vanskelig å oppnå helt god sammenhengende dekning
med en fastsatt avstand på 250 kilometer. Avstanden mellom
værradarene blir nødvendigvis variabel med henblikk
på topografien i landet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen vurdere et utbyggingsprogram av værradarnett
i Norge, og legge sine synspunkter frem for Stortinget på egnet
måte.
16. juni 2000