For å bli tatt inn i en videregående skole,
må en normalt ha gjennomgått tiårig grunnskole
eller tilsvarende utdanning.
Når det gjelder søkere med lovfestet rett gjelder følgende:
For å få skoleplass i videregående skole
må det sendes søknad, der tre grunnkurs settes
opp i prioritert rekkefølge. Selv om man har rett til videregående
opplæring, har man ikke rett til å komme inn på det
grunnkurset man helst ønsker å ta, men til ett
av de tre grunnkursene man har satt opp. Dersom det er flere søkere
til et kurs enn antall elevplasser i fylkeskommunen (eller den del
av fylkeskommunen man har mulighet til å søke
innenfor), vil elevplassene bli fordelt etter poengberegning av
karakterer. Etter grunnkurset har elevene rett til to års
videregående opplæring som bygger på grunnkurset.
Søkere uten lovfestet rett har ikke krav på inntak til
ett av tre valgte grunnkurs eller videre løp som bygger
på grunnkurset. Fylkeskommunen skal likevel ta hensyn til
at søkerne så langt det er mulig kan tas inn til
videregående kurs som bygger på grunnkurs eller
videregående kurs som søkeren tidligere har gjennomgått.
Dersom det er flere søkere enn elevplasser, blir inntaksrekkefølgen
regulert slik at søkere uten videregående opplæring,
og søkere som ikke har fullført videregående
opplæring, blir prioritert fremfor søkere med
tidligere fullført studie- eller yrkeskompetanse. Innenfor
begge grupper fordeles elevplassene på grunnlag av poengberegning
av karakterer.
Elevene har i utgangspunktet ikke rett til å velge hvilken
skole de vil gå på. Det er det fylkeskommunen
som bestemmer. Tidligere stod det eksplisitt uttrykt i opplæringsloven.
Det har nå kommet til uttrykk i forarbeidene til den nye
opplæringsloven, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) Om lov
om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) side 54 hvor det bl.a. heter: «Dessutan
sluttar departementet seg til framlegget frå utvalet om
skoleval i den vidaregåande opplæringa. Det vil
seie at fylkeskommunen framleis skal avgjere kva skole elevane i vidaregåande
opplæring skal knyttast til. På same måte
som utvalet ser departementet det som unødvendig å gi
særlege reglar i lova om dette.»