Stortinget vedtok i juni 2000 å innføre
en ny promillegrense på 0,2 promille for fører
av motorvogn. Denne lovendringen trådte i kraft 1. januar
2001. Det er allerede kommet sterke reaksjoner fra trafikkfaglige
hold, og særlig fra politiet. Politimestrene i Uttrøndelag,
Troms, Bergen, Lillehammer og Kristiansand har vært svært
kritiske til den nye lovbestemmelsen. Det samme er lederen for Politiets Fellesforbund
Arne Johannessen. De fremhever at det er usikkert om promille mellom
0,2 og 0,5 promille har innvirkning på kjøreferdighetene.
For eksempel uttaler politimesteren i Uttrøndelag politidistrikt
Kjell Waclawczyk til Nettavisen 26. februar 2001 at han
ikke selv gjennom 30 år i politiet har sett en eneste sak
der promille under 0,5 har vært årsak til en ulykke.
Videre blir det påpekt at politiet har mer enn nok oppgaver
de skal ta seg av fra før, og håndheving av den
nye promillebestemmelsen vil ta ressurser bort fra oppgaver som
burde ha vært prioritert.
I tillegg er det i dag køer både i rettsapparatet
og i fengselsvesenet, som vil bli ytterligere belastet med saker
fra personer som er dømt for forhold som det er høyst
tvilsomt er straffverdige.
Forslagsstillerne er enig i intensjonen med å begrense
ulykker som følge av bilkjøring under ruspåvirkning.
Derfor har det vært bred politisk støtte bak den
tidligere promilleloven med promillegrense på 0,5. Det
er klart dokumentert at kjøring med høy promille øker
ulykkesfrekvensen, og at dette særlig inntreffer når
promillen passerer 1,0.
Effekten på ulykkesstatistikken av å senke
promillegrensen fra 0,5 til 0,2 som ble vedtatt av Stortinget i
2000 er svært usikker. I Sverige har man fått
en noe forbedret ulykkesstatistikk etter innføring av promillegrense
på 0,2 i 1990, men det har samtidig vært en tilsvarende
og dels bedre utvikling med hensyn til promillekjøring
i andre nordiske land som ikke har hatt en tilsvarende endring i
nedre grense.
I EU ser det nå ut til at man er i ferd med å få en felles
promillegrense på 0,5, og dette kan bli en del av norsk
regelverk via Schengen/EU-tilpasning. Da kan det være
en fordel å ikke sette i gang omkalibrering av måleapparater
og innføre nye straffereaksjoner før man ser om
dette blir en realitet.
Politiet har mange viktige oppgaver i det norske samfunn. Det
er derfor viktig at deres ressurser blir prioritert til de mest
alvorlige typene kriminalitet og til kontakt med publikum. Dersom
politiet skal pålegges stadig nye oppgaver som kun har
en ren symboleffekt, undergraves både tilliten til rettsvesenet
og politiet. Forslagsstillerne mener at politiet har langt viktigere
oppgaver enn dette.
Forslagsstillerne mener at det er viktig å finne en promillegrense
som det kan dokumenteres er riktig og forstandig, slik at den strafferettslige
regulering som influerer på befolkningens alminnelige handlefrihet
og levevaner er fullgodt underbygget av solide og relevante argumenter.
Den tidligere promillegrensen på 0,5 var godt befestet
i folks bevissthet og det var allment akseptert at kjøring
i påvirket tilstand var en alvorlig kriminell handling.
Den nye regel kan dessverre undergrave folks respekt for promillelovgivningen
generelt.
Det er en fare for at den nye promillegrensen er så urimelig
lav at det vil kunne innebære at vi får et betydelig
antall promillekjørere som befolkningen ikke skjønner
hvorfor straffes, og at dette i så fall kan bidra til å ufarliggjøre
sosiale reaksjoner knyttet til straffeforfølgning for lavpromille.
Forslagsstillerne viser til at under behandlingen av Innst. O.
nr. 69 (1999-2000) fant høringsinstansene gjennomgående
at det ikke er dokumentert at forslaget vil gi trafikksikkerhetsmessig
effekt.
Riksadvokaten sa bl.a.:
«Strafferettslige reguleringer som influerer på befolkningens
alminnelige handlefrihet og levevaner må underbygges av
solide og relevante argumenter ...»
og
«Promillegrense på 0,2 kan bare underbygges
og forsvares dersom det er mulig å dokumentere at en slik
grense innebærer at risikoen for trafikkulykker reduseres.»
Etter Riksadvokatens oppfatning kan det vanskelig hevdes at det
er vitenskapelig eller empirisk belegg for at en alkoholpåvirkning
i området 0,2-0,4 influerer på evnen til å føre
motorvogn i slik grad at det representerer noen økt trafikksikkerhetsrisiko.
Riksadvokaten anførte videre:
«... innføres promillegrense på 0,2
uten at det dokumenteres at dette er riktig og forstandig, kan det
reises spørsmål om det vil redusere den avskrekkende virkning
av gjeldende promillelovgivning. Dersom lovendringen innebærer
at vi får et betydelig antall promillekjørere
som befolkningen ikke skjønner hvorfor straffes, kan dette
bidra til å ufarliggjøre sosiale relasjoner knyttet
til straffeforfølgning av det befolkningen oppfatter som
lavpromille - herunder den som befinner seg like over den gjeldende
0,5 grense. Leder senkningen av promillegrensen til slike holdningsendringer,
kan virkningen faktisk bli at trafikksikkerheten svekkes.»
Andre tunge høringsinstanser som Den Norske Advokatforening,
Politiets fellesorganisasjon, LO og Norges Automobilforbund var
kritiske.
Et annet viktig motargument er en uttalelse fra Statens Rettstoksikologiske
Institutt (SRI) knyttet til måleusikkerhet ved lavpromille,
samt forholdet til bilførere påvirket av andre
rusmidler enn alkohol:
«Målingen av luftalkoholkonsentrasjonen ved
eksempelvis 0,4 promille vil avhengig av tilfeldigheter gi et måleresultat
som kan lede til straffrihet, bot eller betinget fengsel og bot»
og
«Bruk av luftprøve som eneste bevismiddel
gir en betydelig risiko for at en stor andel av bilførere
påvirket av andre rusmidler enn alkohol ikke blir oppdaget.»
Forslagsstillerne ønsker derfor på denne bakgrunn å fremme
forslag om å gjeninnføre en promillegrense for
føring av motorvogn på 0,5 promille.